FHA112 Introduksjon til folkehelsearbeid

Ved fullført emne skal studenten ha følgende totale læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap om determinanter som påvirker folkehelsen
• har kunnskap om begreper og politiske føringer innen folkehelsearbeid
• har kunnskap om folkehelse og samfunn i fortids-, nåtids- og fremtidsrettet perspektiv
• har kunnskap om hva et systematisk, bærekraftig og kunnskapsbasert folkehelsearbeid innebærer
• har kunnskap om utfordringer i folkehelsearbeidet
• har bred kunnskap om sosial ulikhet i helse
• har kunnskap om, og forståelse for betydningen av ulike sosiale og kulturelle samfunnsforhold, og tiltak for å utjevne disse
• har kunnskap om ulike forvaltningsnivåers oppgaver i folkehelsearbeidet
• har kunnskap om helsepsykologi, inkludert helseatferd og motivasjon
• har kunnskap om lovverk og etiske utfordringer i folkehelsearbeid
• har kunnskap om relevante forskningsmetoder i folkehelsearbeidet

Ferdigheter

Studenten

• kan redegjøre for sentrale begreper og førende politiske dokumenter som er relevante for folkehelsearbeidet
• kan redegjøre for, og se sammenhengen mellom folkehelseutfordringer og strategier for folkehelsetiltak
• kan redegjøre for ulike faktorer som påvirker helseatferd og deres betydning for helse
• kan redegjøre for sammenhengen mellom samfunn, helse, fysisk aktivitet og kosthold i et historisk perspektiv
• kan planlegge helsefremmende og forebyggende tiltak for ulike målgrupper
• kan finne, kritisk vurdere, anvende og henvise til relevant fagstoff

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende grunnleggende vitenskapelige metoder og forskningsetiske prinsipper i folkehelsearbeidet
• har innsikt i betydningen av brukermedvirkning innen folkehelsearbeidet
• har grunnleggende forståelse for faktorer som påvirker folkehelsen på individ-, gruppe- og samfunnsnivå
• kan gjøre rede for etiske utfordringer, dilemmaer og vurderinger i folkehelsearbeidet
• kan gjøre rede for ulike teorier innen helsepsykologi og hvordan helseatferd og motivasjon kan påvirkes
• har kunnskap om hvordan omgivelser og sosiale og kulturelle faktorer påvirker helse

Undervisningen er knyttet til teoretisk lærestoff og praktisk utprøving. Sentrale arbeidsformer er forelesninger, plenums- og gruppediskusjoner, individuelt arbeid, gruppearbeid, ekskursjoner og refleksjon over egen læring. PP-presentasjoner el.l., fra forelesningene og annet fagstoff som legges ut i Canvas inngår i pensum. Studentaktiv undervisning som gruppediskusjoner, praktiske øvelser, framlegg, veiledning og ekskursjoner er obligatoriske. Mer detaljert oversikt over de obligatoriske læringsaktivitetene blir gitt ved semesterstart.

I forbindelse med ekskursjoner må studenter ved HVL være forberedt på å betale en egenandel.

Det kreves at studentene har klær som egner seg for fysisk aktivitet inne og ute til ulike årstider og på forskjellige arenaer.

Skoleeksamen, 6 timer

Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.

Utsatt/ny eksamen gjennomføres som ordinær eksamen.

Individuell, skriftlig hjemmeeksamen over tre dager. Eksamensperiode i slutten av høstsemesteret. Utsatt/ny eksamen gjennomføres som ordinær eksamen.

Det benyttes bokstavkarakterer fra A til F.

Emnet skal danne basis for videre emner i bachelorstudiet i folkehelsearbeid. Emnet skal gjennom forelesninger og praktisk arbeid gi en introduksjon til feltet folkehelsearbeid. Studentene skal ved avsluttet emne ha en grunnleggende kunnskap om begreper, politiske dokumenter, strategier og utfordringer innen folkehelsearbeidet. Videre skal studentene ha fått kunnskap om og innsikt i helseatferd og motivasjon som grunnlag for å kunne forstå og legge til rette for bedret folkehelse. Emnet skal danne basis for videre emner i bachelorstudiet i folkehelsearbeid.

Miljøverndepartementet 2008. Naturopplevelse, friluftsliv og vår psykiske helse. Oslo: Departementet. Lastet ned 24.04.14: http://www.regjeringen.no/upload/MD/Vedlegg/Rapporter/T-1474.pdf

Mæland, J.G. (2010). Forebyggende helsearbeid. Oslo: Universitetsforlaget

Ivarsson, B. H. (2010). Motiverende intervju. Stockholm: Gothia Förlag

Wormnes, B. & Manger, T. (2008). Motivasjon og mestring. Bergen: Fagbokforlaget

Helse- og omsorgsdepartement. (2007). Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. St.meld. nr 20 (2006-2007) Oslo: Departementet. Lastet ned 24.04.14: http://www.regjeringen.no/pages/1936477/PDFS/STM200620070020000DDDPDFS.pdf

Helse- og omsorgsdepartementet. (2013). Lov om folkehelsearbeid. Lastet ned 23.04.14: http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29

Øverby, N.C., Torstveit, M.K., Høigaard, R. (Red.), Folkehelsearbeid. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (Kap. 1-3 og 10-11)

Kumar, B. N. & Viken, B. (2010). Folkehelse i et migrasjonsperspektiv. Bergen: Fagbokforlaget (Kap. 1, 2 og 3)

Klepp, K.-I., & Aarø, L. E., (2009). Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap. 20).

Helsedirektoratet (2013). Utviklingen i norsk kosthold 2013. Oslo: departementet. Lastet ned 24.04.14: http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold-matforsyningsstatistikk-2013/Sider/default.aspx

Breivik, G. (2013). Jakten på et bedre liv. Oslo: Universitetsforlaget. (Side 35 - 98).

Verstuyf, J., Patrick, H., Vansteenkiste, M., Teixeira, P.D. (2012). Motivational dynamics of eating regulation: a self- determination theory perspective. International journal of behavioral nutrition and physical activity, 9:21. Lastet ned 24.04.14: http://www.biomedcentral.com/content/pdf/1479-5868-9-21.pdf

Teixeira, P. J., Palmeira, A. L., Vansteenkiste, M. (2012). The role of self - determination theory and motivational interviewing in behavioral nutrition, physical activity, and health: an introduction to the IJBNPA special series. International journal of behavioral nutrition and physical activity, 9:17. Lastet ned 24.04.14: http://www.biomedcentral.com/content/pdf/1479-5868-9-17.pdf

Anbefalt litteratur:

Espnes, G. A. & Smedslund, G. (2009). Helsepsykologi. Oslo: Gyldendal Akademisk

Helsedirektoratet. (2010). Folkehelsearbeidet - veien til god helse for alle. Oslo: Helsedirektoratet. (Kap. 1, 2 og 3). Lastet ned 24.04.14: http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingstrekkrapport-2010-folkehelsearbeidet--veien-til-god-helse-for-alle/Publikasjoner/utviklingstrekkrapport-2010-folkehelsearbeidet-veien-til-god-helse-for-alle.pdf

Helse - og omsorgsdepartementet (2013). Folkehelsemeldingen. St. meld. nr. 34 (2012- 2013). Oslo: Departementet. Lastet ned 24.04.14: http://www.regjeringen.no/pages/38307106/PDFS/STM201220130034000DDDPDFS.pdf

Attanapola, C. (2013). Migration and Health - A literature review of the health of immigrant populations in Norway. Trondheim: NTNU samfunnsforskning.

1. Deltakelse i studentaktiv undervisning og ekskursjoner
2. Prosjektoppgave i gruppe med muntlig presentasjon. Fokus på målgruppe og arenaperspektivet. Faglærer gir nærmere retningslinjer for oppgaven. Oppgaven knyttes opp mot følgende læringsutbytteformuleringer:
   • kan planlegge helsefremmende og forebyggende tiltak for ulike målgruppe
   • har grunnleggende forståelse for faktorer som påvirker folkehelsen på individ-, gruppe- og samfunnsnivå
3. Individuell, skriftlig oppgaveinnlevering ut fra en gitt problemstilling der regler for kildebruk og referanser skal følges. Faglærer gir nærmere retningslinjer for oppgaven. Oppgaven knyttes opp mot de fleste læringsutbytteformuleringene, men spesifikt mot følgende læringsutbytteformuleringer:
   • har kunnskap om relevante forskningsmetoder i folkehelsearbeidet
   • kan finne, kritisk vurdere, anvende og henvise til relevant fagstoff

De obligatoriske læringsaktivitetene må være godkjent av emneansvarlig senest 2 uker før studenten kan framstille seg til eksamen. Dersom en obligatorisk læringsaktivitet blir vurdert som ikke godkjent, skal det bli gitt en begrunnelse for dette. Studenter som ikke får godkjent en obligatorisk læringsaktivitet vil, så langt det lar seg gjøre innen fastsatte frister, få ett nytt forsøk i inneværende semester.