Master i didaktiske praksiser

Kunnskapar

Kandidaten:

• har avansert kunnskap om sentrale faglege og fagdidaktiske problemstillingar innan ei valt studieretning
• har spesialisert innsikt i eit avgrensa fagområde og kunnskapsgrunnlaget for masteroppgåva
• har inngåande kunnskap om vitskapelege tenkemåtar, forskingsmetodar og etikk.
• har djup innsikt i ulik didaktisk teori og tradisjonar, og korleis ulike styringsideologiar gir føringar for didaktisk praksis

Ferdigheiter

Kandidaten:

• kan analysere, vurdere, ta i bruk og etablere ny forskingsbasert kunnskap på eit avgrensa felt
• kan analysere, planlegge, implementere og gjennomføre undervisningssekvensar i arbeid med rettleiing i profesjonsfellesskap
• kan kommunisere om og rettleie kollegaer i, utvikling av læreplanar, undervisning og vurdering
• kan planlegge og gjennomføre forskingsbaserte studiar av relevante problemstillingar åleine, eller saman med andre
• kan ta aktivt del i utvikling av profesjonsfellesskapets praksis

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan formidle eigen og andre si forsking skriftleg og munnleg på ein fagleg og etisk forsvarleg måte
• kan vurdere digitale uttrykk og ressursar kritisk og bruke dei i opplæringa på måtar som styrker og utviklar fagfeltet sin didaktikk
• kan analysere og vurdere relevante faglege, didaktiske og etiske problemstillingar, og bidra med kunnskap til utvikling av fagfeltet i eit profesjonsfellesskap.
• kan analysere behov for kunnskap og bidra i innovasjonsprosessar knytt til eigen arbeidsstad.
• kan styrke internasjonale og fleirkulturelle perspektiv ved skulen sitt arbeid og stimulere til demokratisk deltaking og berekraftig utvikling

Fullført og bestått lærarutdanning eller yrkesfaglærarutdanning som kvalifiserer for undervisning i grunnopplæring og/eller vidaregåande opplæring. Søkar må i tillegg oppfylle følgande krav avhengig av studieretning:

• Matematikk og naturfag: krav om minst 60 studiepoeng i matematikk eller naturfag
• Samfunnsfag og religion: krav om minst 60 studiepoeng i eit samfunnsvitskapleg fag, historie eller religion/KRLE
• Kroppsøving og mat og helse: krav om minst 60 studiepoeng i anten kroppsøving eller mat og helse
• Andrespråksdidaktikk: krav om minst 60 studiepoeng i norsk
• Yrkesdidaktikk: Yrkesfaglærarutdanning eller PPU for yrkesfag med bakgrunn i anten fag/svennebrev eller profesjonsretta bachelorgrad"

Fordjupingskravet dannar grunnlaget for val av spesialisering i masterstudiet. Søkjarane må opplyse om kva for eit 60-poengsfag dei vil arbeide vidare med i masterstudiet.

For studentar som søkjer opptak til integrert PPU-master, fell kravet om fullført lærarutdanning bort.

Fullført og bestått lærarutdanning. Realkompetansevurdering kan skje. I utdanninga må det inngå minst 60 studiepoeng i ei av studieretningane matematikk, samfunnsfag, religion/KRLE, kroppsøving eller mat og helse. Vidareutdanningsemne på til saman 60 studiepoeng, der opptakskravet er fullført grunnutdanning, kan godskrivast.

Moglege studieretningar:

• Studieretning matematikk: krav om minst 60 studiepoeng i matematikk
• Studieretning samfunnsfag og religion: krav om minst 60 studiepoeng i anten samfunnsfag eller religion/KRLE
• Studieretning kroppsøving og kosthald: krav om minst 60 studiepoeng i anten kroppsøving eller mat og helse.

Fordjupingskravet dannar grunnlaget for val av spesialisering i masterstudiet. Søkjarane må gi opp kva for eit 60-poengsfag dei vil arbeide vidare med i masterstudiet.

Masterstudiet legg opp til varierte arbeidsformer både når studentane er samla fysisk eller på nett og når studentane arbeider på eiga hand. Studiet stiller høge krav til sjølvstende og eigenaktivitet gjennom seminar, presentasjonar, skriving av tekstar og rettleiing, samt refleksjon og dialog om praksiserfaringar og eigen yrkesutøving. Det blir lagt opp til at arbeidet med masteroppgåva skal starte tidleg i studiet, og ha kontinuerleg fokus. Presentasjon og diskusjon av eige masterprosjekt vil difor stå sentralt i studiet, samt respons til framlegg frå medstudentar.

Obligatoriske læringsaktivitetar varier mellom dei ulike emna og er gjort greie for i dei enkelte emneplanane.

Studentane får ved opptak studierett til campus Bergen. Undervisninga vil skje dels digitalt og dels som samlingar på campusane Sogndal, Stord og Bergen.

Studiet er ei vidareutdanning for lærarar og andre som arbeider med fag- eller yrkesopplæring og

kompetanseutvikling i skule, bedrift og offentleg verksemd og som ønskjer å bygge på utdanninga si med eit masterstudium.

Studiet byggjer vidare på, og styrkjer, den faglege, didaktiske og pedagogiske kompetansen til studentane. Utdanninga tar utgangspunkt i studentane sin daglege opplæringspraksis. Det vert lagt vekt på å knyte saman praksiskunnskapar og -erfaringar med teoretisk kunnskap som gir eit godt grunnlag for forskingsbasert yrkesutøving og profesjonell utvikling. Gjennom studiet vil studentane kunne kvalifisere seg til å ta på seg og utvikle fagleg leiing og rettleiing, tilrettelegging av gode læringsmiljø, evaluering og kvalitetsutvikling og tverrfagleg samarbeid og problemløysing.

Kombinasjonen av fellesemne og fordjuping i ein vald studieretning skal gi studentane både ein brei inngang til å arbeide med utviklinga av lærarprofesjonaliteten på tvers i kollegiet og meir spesifikt i faglege kontekstar. Det blir lagt vekt på at yrkeskompetansen handlar om samspelet mellom teoretiske kunnskapar, praktiske dugleikar og erfaringar i og utanfor skulen.

Master i didaktiske praksisar er samlings -og arbeidsplassbasert og tilrettelagt for studentar som er i arbeid. Studiet er i utgangspunktet eit deltidsstudium over fire år, men det kan leggast til rette for raskare progresjon etter avtale. Studiet leier fram til graden Master i didaktiske praksisar med spesialisering i eit av skulefaga matematikk, samfunnsfag, KRLE, naturfag, mat og helse eller kroppsøving, eller spesialisering i andrespråksdidaktikk eller yrkesdidaktikk. Spesialiseringa skjer ved at studentane søker seg inn på ei studieretning ved opptak. Eit normert studieløp vil innehalde to studieretningsemne på til saman 30 studiepoeng, samt ei masteroppgåve på 45 studiepoeng (ved godkjenning kan også 30 stp. Oppgåve nyttast). Dei resterande 45 studiepoenga er fordelte på tre fellesemne.

Studiet kvalifiserer til opptak til Ph.D-utdanningar.

Masterstudiet har både samlingsbasert og nettbasert undervisning. Det er lagt opp til varierte arbeidsformer både når studentane er samla fysisk eller på nett og når studentane arbeider på eiga hand. Studiet stiller høge krav til sjølvstende og eigenaktivitet gjennom seminar, presentasjonar, skriving av tekstar og rettleiing, samt refleksjon og dialog om praksiserfaringar og eigen yrkesutøving.

Det blir lagt opp til at arbeidet med masteroppgåva skal starte tidleg i studiet. Presentasjon og diskusjon av eige masterprosjekt vil difor stå sentralt i studiet, samt respons til framlegg frå medstudentar. Arbeidskrav varier mellom dei ulike emna og er gjort greie for i dei enkelte emneplanane.

Opprinneleg 15. oktober 2021, ny frist: løpande opptak ved samtlege profilar

Oppstart januar 2022.

Med det nyoppretta studietilbodet master i didaktiske praksisar kan du som lærar styrke din faglege, pedagogiske og didaktiske tryggleik i møte med framtidas skule.

Studiet er tilrettelagt for lærarar i arbeid, og kan studerast på deltid eller heiltid. Alle søkarar får tildelt studiestad Bergen, men det kan også vere samlingar på dei andre campusane i HVL i løpet av studieprogrammet.

Utdanninga er profesjonsretta og tek utgangspunkt i arbeidsfeltet ditt som lærar og dei gjeldande læreplanane for skulen. Startar du våren 2022, kan du velje spesialisering i eit av desse fagområda:

• Samfunnsfag og KRLE
• Kroppsøving og mat og helse
• Matematikk
• Yrkesdidaktikk
• Andre- og framandspråkopplæring

Her blir praksiskunnskapar og -erfaringar knytt saman med teoretisk kunnskap, noko som gir eit godt grunnlag for forskingsbasert yrkesutøving og profesjonell utvikling.

Masterstudiet har både samlingsbasert og nettbasert undervisning. Det er lagt opp til varierte arbeidsformer både når studentane er samla fysisk eller på nett og når studentane arbeider på eiga hand. Studiet stiller høge krav til sjølvstende og eigenaktivitet gjennom seminar, presentasjonar, skriving av tekstar og rettleiing, samt refleksjon og dialog om praksiserfaringar og eigen yrkesutøving.

Det blir lagt opp til at arbeidet med masteroppgåva skal starte tidleg i studiet. Presentasjon og diskusjon av eige masterprosjekt vil difor stå sentralt i studiet, samt respons til framlegg frå medstudentar. Arbeidskrav varier mellom dei ulike emna og er gjort greie for i dei enkelte emneplanane.

Masterstudiet har både samlingsbasert og nettbasert undervisning. Det er lagt opp til varierte arbeidsformer både når studentane er samla fysisk eller på nett og når studentane arbeider på eiga hand. Studiet stiller høge krav til sjølvstende og eigenaktivitet gjennom seminar, presentasjonar, skriving av tekstar og rettleiing, samt refleksjon og dialog om praksiserfaringar og eigen yrkesutøving.

Det blir lagt opp til at arbeidet med masteroppgåva skal starte tidleg i studiet. Presentasjon og diskusjon av eige masterprosjekt vil difor stå sentralt i studiet, samt respons til framlegg frå medstudentar. Arbeidskrav varier mellom dei ulike emna og er gjort greie for i dei enkelte emneplanane.