Historie, bachelorprogram

Studenten skal etter endt studium

Kunnskap

• ha oversikt over eldre og moderne norsk og internasjonal historie
• forstå sentrale begreper i historiske studier
• ha teoretisk og realhistorisk dybdekunnskap innen utvalgte tematiske felt
• være fortrolig med terminologi og sentrale temaer innen historiefagets metodologi og vitenskapsfilosofi
• bedre forstå nåtiden i lys av den historiske utvikling av politikk, religion, økonomi og kultur

Ferdigheter

• kunne anlegge ulike geografiske, kulturelle, sosiale, økonomiske og politiske perspektiv på historiske prosesser og begivenheter, globalt, i Europa, og i Norge
• kunne analysere historiske kilder og litteratur
• vurdere bruk og misbruk av historie
• kunne samle, analysere og formidle informasjon, muntlig og skriftlig

Generell kompetanse

• kunne forholde seg aktivt i samfunnsdebatten
• kunne reise problemstillinger og kritisk vurdere argumentasjon
• kunne søke opp informasjon ved bruk av relevante søkeverktøy
• ha erfaring i grunnleggende bruk av relevante dataverktøy
• ha erfaring med kollektiv oppgaveløsing

Generell studiekompetanse.

Opptakskrav for innpassing til 2. studieår:

Årsstudium i historie som inneholder

• nyere historie, både global og norsk historie
• eldre historie, både global og norsk historie

For betinget opptak kan ikke søker mangle mer enn 30 sp i nåværende studium.

I det første året vil det bli gitt undervisning i to oversiktsemner og minst ett fordypningsemne hvert semester
I andre studieår vil det blir gitt undervisning i minst tre påbyggingsemner hvert semester. Ett av emnene er HI-215 Semesteroppgave. Det anbefales å skrive semesteroppgaven innen et temaområde som er tilknyttet semesterets øvrige forelesningsemner.

Høsten 2007 tilbys følgende påbyggingsemner:
HI-211 Statens næringspolitikk og undersåttenes roller 1660-1850
HI-213 Bysants og Skandinavia (9. - 15. århundre) (undervisning på engelsk)
HI-214 Mennesker, makt og mikrober 1750-1920. Epidemier, hygiene og modernisering i Norge, Storbritannia og Europa
HI-215 Semesteroppgave
HI-900 Bysantinsk sivilisasjon 330 - 1453 (undervisning på engelsk)

Våren 2008 tilbys følgende påbyggingsemner:
HI-202 Midtøsten. Palestina-konflikten
HI-209 Europeere i asiatiske farvann, ca 1500 - 1750, kontakter og kontrakter
HI-215 Semesteroppgave

Det er lagt vekt på at studentene skal møte en variasjon av undervisnings- og vurderingsformer gjennom studiet. Undervisningen gis som forelesning og seminar og suppleres med veiledning i tilknytning til semesteroppgave, gruppearbeid, kollokvium og selvstudium. Aktuelle vurderingsformer er skriftlig eksamen, hjemmeeksamen, muntlig eksamen og semesteroppgave/mappevurdering.

Forelesninger, oppgaveskriving, individuelt eller i grupper, litteratur- og oppgaveseminarer, kollokviegrupper og selvstendige litteraturstudier.

Hvert emne utgjør en enhet for seg, med et avgrenset pensum. Studiet er i utgangspunktet et fulltidsstudium. Ved siden av undervisningsaktiviteter forutsettes det selvstendig arbeid med pensumlitteraturen og med skriftlige oppgaver som blir gitt. Det er lagt vekt på at studentene skal møte en variasjon av undervisnings- og vurderingsformer i løpet av studiet.

Studenter som velger å ta examen philosophicum og examen facultatum på Lesbos, må ta kontakt med studieveileder for å få justert utdanningsplanen.
Det arbeides med planer om et masterprogram i historie.

• Forelesninger
• Oppgaveskriving, individuelt eller i grupper
• Litteratur- og oppgaveseminarer
• Kollokviegrupper
• Selvstendige litteraturstudier

Hvert emne utgjør en enhet for seg, med et avgrenset pensum. Studiet er i utgangspunktet et fulltidsstudium. Ved siden av undervisningsaktiviteter forutsettes det selvstendig arbeid med pensumlitteraturen og med skriftlige oppgaver som blir gitt. Det er lagt vekt på at studentene skal møte en variasjon av undervisnings- og vurderingsformer i løpet av studiet.

Det stilles krav om at alle studenter ved UiA har egen bærbar datamaskin til bruk i undervisning og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d.

Hvordan kan kunnskap om fortiden hjelpe oss inn i fremtiden? På bachelorprogrammet i historie har du mange muligheter til å utforske historien og historiefaget fra forskjellige perspektiver og innenfor flere brede og smale forskningsfelt.

Om studiet

Du kan ta deler av utdanningen i utlandet eller velge blant et mangfold av ulike støttefag ved UiA. Du har også mulighet for å tilegne deg relevant arbeidserfaring gjennom praksis. Ved å sette sammen studiet utfra dine interesser og mål, former du selv retning for hva du kan arbeid med etter fullført utdanning.

Hva lærer du?

Historiefaget forsøker å finne svar på hvordan kunnskap om fortida kan hjelpe oss til å forstå nåtiden og skape retning for fremtiden. Du skal tilegne deg kompetanse på historie og historiefaget på forskjellige måter:

• Du skal få kunnskap om historiske hendelser og plassere de i epokene de hører hjemme.
• Du skal forstå hvordan historie blir til gjennom forskningsspørsmål, kildegransking, kildeutvalg og argumentasjon.
• Du skal bli bevisst på hvordan historie kan brukes og misbrukes og derigjennom ha stor innflytelse enkeltindivider, grupper og samfunn.
• Du skal utforme problemstillinger og skrive faghistoriske tekster av et visst omfang på egen hånd.

I tillegg til kunnskap om historie, hvordan den blir til og anvendes, vil du få særlig god kompetanse på å lese og skrive lengre tekster, formidle, innhente og strukturere informasjon, analysere, argumentere og reflektere kritisk.

Jobb- og karrieremuligheter

En bachelor i historie vil utvikle deg som menneske og vil komme til nytte både i arbeid og i samfunnsliv, men du må selv tenke gjennom hva du ønsker å arbeide med i fremtiden, og sy sammen dine studier.

Det er behov for historiekunnskap i både privat og offentlig sektor. Ved å planlegge ditt studieløp godt, er det mange dører som kan åpne seg for deg. Kommune og stat, museer, arkiver, frivillige organisasjoner eller stiftelser er aktuelle arbeidsplasser.

Private og offentlige virksomheter innen media og kultur trenger også ansatte med gode historiekunnskaper. Det kan være stillinger som konservator, arkivar, rådgiver, journalist eller konsulent.

Studiet i historie favner vidt. Det tar for seg kulturelle, sosiale, økonomiske, politiske og miljømessige forhold og hvordan disse er utviklet og har endret seg over tid. Kunnskap om dette er viktig i seg selv, men gir også grunnlag for utvikling av en reflektert historiebevissthet som setter individer og grupper bedre i stand til å forstå og handle reflektert i de samfunn vi lever i i dag – globalt, så vel som nasjonalt eller lokalt. Hvordan har menneskelige samfunn, fra de tidligste tider og til vår samtid utviklet seg i dynamikk mellom mennesker og deres bruk av naturressurser? Hva betyr forståelse av kjønn, generasjon, minoriteter og majoriteter i kunnskaper om og fortolkning av historiske prosesser i fortid og nåtid? Hvorfor har det oppstått konflikter og brutt ut store kriger? Hvordan har forståelsen av samfunn, individer, plikter og rettigheter utviklet seg over tid? Hvordan har kulturelle forhold fremmet eller hemmet innovasjonsprosesser? Hvorfor fikk Europa i en periode global dominans, og hva fører til at globale maktforhold endres? Hva har vært driverne i historiens ulike revolusjoner, de sosiale, kulturelle, teknologiske og politiske? Spørsmålene vi stiller og de ulike svarene som gis, kan ha stor samfunnsmessig betydning. Historieforståelse er en virksom del av alle større samfunnsprosesser og berører makt og interesser, og bekrefter eller utfordrer menneskers identitet.

Bachelorstudiet i historie ved UiA gir deg kunnskap om mennesker og samfunn i fortida og i store historiske prosesser som pågår i vår samtid. Gjennom historiske studier og innsikt i kritisk historievitenskap utvikler studenter sin historiebevissthet. Du lærer å oppdage og utforske historiske problemstillinger i fortid og nåtid, og kritisk vurdere historiske framstillinger og kilder. I historiefaget utforsker og diskuterer vi ulike forståelser, betingelser og muligheter for å søke sann kunnskap og omsetter dette i egne granskninger av ulike historiske tema. Historiestudiet vil trene deg i å forstå store sammenhenger, gjør deg bedre i stand til selv å bygge opp argumentasjon og til å reflektere kritisk omkring rimelige og urimelige påstander om historiske sammenhenger.

Studieprogrammet gir kompetanse med relevans for følgende bærekraftsmål:

• Historiefaget vil bidra til god utdanning gjennom å legge vekt på at kunnskapen om fortida skal reflektere mangfold og inkludering, gi historisk innsikt i betydningen av rettferdighet og utdanning og at historiske kunnskaper er i stadig utvikling og endring og kan søkes meningsfullt og videreutvikles i alle faser av livet.
• Fred, rettferd og velfungerende institusjoner: Fremme fredelige og inkluderende samfunn for å sikre bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle, og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer.
• Bærekraftsmålene som omhandler forholdet mellom mennesker, ressursbruk og livsmiljø, og her særlig målene om bærekraftig forbruk og produksjon, bærekraftige byer og lokalsamfunn, utrydde sult, livet på land og stanse klimaendringene.
• Likestilling: Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet.

Innsikt i fortidige samfunn på disse områdene gir grunnlag for å ta gode valg for nåtidens og fremtidens samfunn.

Progresjonen i studiet er til dels forhåndsbestemt, men du må også ta egne valg. I det første året skal du gjennomføre fire obligatoriske innføringsemner og to valgemner. HI-136 Historisk tenkning og historie som vitenskap må gjennomføres i løpet av studiet, og anbefales i andre semester. Hvilke valgemner som ellers tilbys, kan variere noe år for år.

I andre studieår kan du velge mellom flere ulike årsstudier eller emnegrupper. Dette året eller deler av det kan du også velge å tilbringe ved et lærested i utlandet. Du har også anledning til å bytte om på andre og tredje studieår.

I tredje studieår gjennomføres Ex Phil og Ex Fac og to påbyggingsemner, hvorav ett er bacheloroppgaven. I tillegg skal du velge et fritt valgt emne.

Studiet i historie fanger opp i seg teoretisk og empirisk kunnskap som er grenseoverskridende. Historie om norsk, nasjonal samfunnsutvikling settes inn i et videre, internasjonalt, europeisk og globalt perspektiv.

Studiet forutsetter engelskkunnskaper, og studentene får videreutviklet disse kunnskapene gjennom arbeid med pensum, siden betydelige deler av dette er engelskspråklig. I flere av fordypningsemnene er også undervisningsspråket engelsk. Det er et mål at disse skal rekruttere tilreisende utenlandske studenter og at studiemiljøet også på den måten får et internasjonalt preg.

Vi oppfordrer studentene våre til å ta sitt breddefag med valgemner (2. studieår) som utvekslingsstudent i utlandet. Ett semesters utveksling i utlandet kan også kombineres med ett semester på UiA. UiA har en rekke samarbeidsavtaler med universiteter og høgskoler i utlandet og legger til rette for dette gjennom sine etablerte mobilitetsprogrammer. Det er også mulig å få godkjent påbyggingsemner i historie (200-nivå) på utveksling. Du må ha avlagt minimum 40 studiepoeng innen høyere utdanning for å kunne dra på utveksling.

Merk at

• HI-136 Historisk tenkning og historie som vitenskap er et obligatorisk emne, men kan velges i 2. eller 4. semester
• Humanister i praksis har et begrenset antall plasser
• du kan velge et annet fritt valgt emne enn de som ligger i studieplanen (dersom du har fullført HI-136)
• du kan søke om utveksling i breddeåret, ett eller to semester
• du kan bytte om på 2. og 3. år i studieplanen

Ta kontakt med studieveileder om du har spørsmål om ditt studieløp.

Studiet i historie er nyttig bakgrunn innen undervisning, samfunnsanalyse og informasjons-/kommunikasjonsarbeid. I kombinasjon med andre fag kan det gi arbeid både i offentlige og private virksomheter. Det er en aktuell grunnutdanning for studenter som ønsker å bli lærere, forskere, journalister eller ønsker arbeid i forlag, i kultursektoren eller i nasjonale og internasjonale organisasjoner. Med tanke på undervisning vil det være viktig å ta et sentralt skolefag i tillegg.

Studiet kan inngå som en del av et studieløp som kvalifiserer for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU-A) ved UiA, og gi mulighet for tilsetting i videregående skole og i 5.-10. klassetrinn i grunnskolen. Opptak til PPU forutsetter fullført mastergrad. Se egen nettside for PPU.