HI-110 Introduksjon til europeisk og norsk historie i middelalder og tidlig-moderne tid

Dette emnet tar for seg europeisk og norsk historie i middelalder og tidlig-moderne tid, det vil si perioden fra ca. 500 til ca. 1750 e.kr. Middelalderen betegner årtusenet mellom ca. 500 og 1500 e. kr, mens tidlig-moderne tid strekker seg fra ca. 1500 til slutten av 1700-tallet.

Historie er et fag som studerer kontinuitet og endring over tid. I løpet av middelalderen skjedde det viktige utviklingstrekk som vil stå sentralt i emnet. Europa fikk stater som utøvde betydelig grad av fysisk voldsmonopol, og en kirkeorganisasjon og en kristendom som legitimerte makt ut fra Gud og en ny forestillingsverden om synd og frelse. I middelalderen skjedde det også en utvikling mot handelskapitalisme med bruk av penger og mål om profitt. Dette er prosesser med store konsekvenser for videre historisk utvikling. Den mest dramatiske krisen i hele perioden var antagelig svartedauden midt på 1300-tallet, da pestpandemier førte til kraftig befolkningsnedgang i de fleste deler av kontinentet, Norge inkludert.

Hvorfor snakker historikere om en overgang fra middelalder til tidlig-moderne tid rundt år 1500? Tre utviklingstrekk står sentralt: For det første førte reformasjonene tidlig på 1500-tallet til religiøst oppbrudd og politiske konflikter i Europa med vidtrekkende konsekvenser. Reformasjonene markerer slutten på ideen om Europa som en felles kristenhet. For det andre markerer de oversjøiske oppdagelsene i Columbus’ kjølvann starten på en utvikling mot sterkere europeisk dominans også i andre deler av verden. For det tredje bidro trykkekunsten til en kunnskaps- og kommunikasjonsrevolusjon med store konsekvenser både på kort og lang sikt.

Men den lange perioden mellom 500 og 1750 kjennetegnes også av varige samfunnstrekk som grunnleggende skiller den fra den moderne verden. I forhold til vår tid var endringer sjeldne og langsomme. Dette var først og fremst en før-moderne verden, og det er et mål i dette emnet å prøve å forstå den på dens egne premisser. Vi vil legge vekt på tre aspekter ved det før-moderne:

1. Økonomisk sett var det en før-industriell verden. Vi må derfor forsøke å forstå hvordan økonomi og samfunn fungerte i en tid da det store flertallet jobbet som jordbrukere og vareknapphet var en normaltilstand.
2. Politisk sett var det en før-demokratisk verden. Vi må derfor forsøke å forstå hvordan politikk ble utøvd og legitimert i en tid da makt ikke var forankret i folkesuverenitet og demokratiske institusjoner.
3. Kulturelt sett var det en før-sekulær verden. Vi må derfor forsøke å forstå hvordan normer og adferd ble formet i en tid da religiøsitet og tro var allestedsnærværende for de aller fleste.

Hva betydde disse før-moderne trekkene for kjønnsroller, maktutøvelse, autoritet og livsutfoldelse? Og hvilke utviklingstrekk finner vi i perioden som peker ut av den og fram mot vår egen moderne samtid?

Etter fullført emne skal studenten

Kunnskaper

• ha kunnskaper om hva som ligger i periodebetegnelsene «middelalder» og «tidlig-moderne tid»
• kunne reflektere over særtrekk ved den før-moderne verden
• ha oversikt over føydalismen som system og utviklingen av middelalderkongedømmene i Europa
• ha kunnskap om spredningen av kristendommen og utviklingen av kirkeorganisasjon i middelalderen
• forstå særtrekk ved agrarøkonomi, byøkonomi og kapitalisme
• ha kunnskap om sentrale politiske, økonomiske og kulturelle utviklingstrekk i tidlig-moderne tid
• forstå sentrale begreper, sentrale teorier, ulike perspektiv og metodiske tilnærminger innen forskningsfeltet

Ferdigheter

• kunne drøfte problemstillinger og vurdere ulike faglige syn innenfor tematikken i emnet
• kunne anvende grunnleggende kildekritiske begreper
• kunne skrive egne framstillinger på grunnlag av tilrettelagt faglitteratur

Generell kompetanse

• ha evne til å sette seg inn i kilder og en omfattende faglitteratur, og på dette grunnlaget kunne utarbeide selvstendige framstillinger
• være i stand til å utforme skriftlige framstillinger med forsvarlig vitenskapelig dokumentasjon
• kunne bruke bibliotekressurser og søkeverktøy til informasjonsinnhenting, oppgaveskriving og eksamensinnleveringer

Forelesninger, skrivekurs knyttet til obligatorisk oppgave, selvstendige litteraturstudier.

Forventet arbeidsomfang er 270 timer.

5 timers skriftlig eksamen. Gradert karakter.

The syllabus (pensumliste) will be published on the faculty's web site when it is finalized.

Coordinator: Øyvind Tønnesson

For disiplinstudenter: Godkjente arbeidskrav. Se nærmere informasjon i Canvas.

For studenter i lektorutdanningen gjelder følgende eksamenskrav: Bestått praksis.

For studenter på bachelorprogrammet kreves det minst 70 % oppmøte i førstesemesterprogrammet God start.