Nordisk språk og litteratur, masterprogram

Kandidaten skal ha følgjande totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Kandidaten:

• har avansert kunnskap innafor delar av fagområdet nordisk gjennom temastudium i språk- og litteraturvitskap og spesialisert kunnskap i eit avgrensa område
• har inngåande kunnskap om grunnleggjande fagspesifikke, vitskaplege teoriar, metodar og problemstillingar
• har generell kunnskap om vitskapleg teori og metode
• har generell kunnskap om fagområdets historie, tradisjonar, eigenart og posisjon i samfunnet

Ferdigheiter

Kandidaten:

• beherskar begge offisielle målformer i norsk
• kan uttrykkje seg klart og formålstenleg i tale og skrift i ulike kommunikasjonssituasjonar
• kan forklare, analysere og bruke sentrale omgrep, metodar og teoriar innafor litteratur- og språkvitskap for å beskrive og vurdere skjønnlitterære tekstar, sakprosatekstar og samansette tekstar ut frå relevante tekstlege, grammatiske, retoriske og litterære normer og kriterium
• kan gjennomføre eit sjølvstendig, avgrensa forskings- og utviklingsarbeid under rettleiing og i tråd med gjeldande forskingsetiske normer
• kan gi råd om god og formålstenleg språkføring i ulike kommunikasjonssituasjonar

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan analysere relevante fag- og forskingsetiske problemstillingar
• kan bruke kunnskapane og ferdigheitene sine for å møte utfordringar og endringsprosessar i norsk og nordisk tekstkultur
• kan kommunisere om faglege problemstillingar, analysar og konklusjonar innafor fagområdet, både med spesialistar og til allmenta
• kan bidra til fagleg nytenking om tekstkulturen

Generelt opptakskrav er bachelorgrad eller tilsvarende utdanning av minimum tre års omfang (180 studiepoeng).

I opptaksgrunnlaget skal det inngå bestått fordypningsenhet i nordisk språk og litteratur på minst 80 studiepoeng. I fordypningsenheten skal det inngå minimum 30 studiepoeng i språklige emner og minimum 30 studiepoeng i litterære emner. Minst 20 studiepoeng av fordypningsenheten må være på 200-nivå. Du skal være prøvd i og beherske begge de norske målformene.

Søkere som ikke har minst 80 studiepoeng i nordisk språk og litteratur, kan tas opp dersom deres bakgrunn anses som faglig relevant og har tilstrekkelig bredde og fordypning.

Det stilles krav om vektet gjennomsnittskarakter på C eller bedre, beregnet på grunnlag av fordypningsenhet.

Rangering skjer på grunnlag av vektet gjennomsnittskarakter for fordypningsenhet.

• Bachelor- eller cand.mag.-grad
• 80 studiepoeng nordisk språk og litteratur. Av desse skal minimum 30 poeng vere avlagde i språklege emne og minimum 30 poeng i litterære emne. Minst 20 studiepoeng skal vere på påbyggingsnivå.
• Gjennomsnittskarakteren i nordisk-emna skal vere C eller betre.

Forelesingar, skrivekurs, skrivesamlingar, rettleiingsmøte og praksis.

På masterstudiet får du ei aktiv rolle som student. Forelesingane er seminarprega – her diskuterer du tekstar og teoriar med forelesarar og medstudentar. Masteroppgåva er eit sjølvstendig vitskapleg arbeid under rettleiing. I løpet av skrivekursa utarbeider du ei prosjektbeskriving for oppgåva, og i skrivesamlingane møtast studentane for å jobbe med kvar si oppgåve. Møta med rettleiaren tar utgangspunkt i tekstutkasta dine.

Det inngår to veker praksis i fordjupingsemnet i 2. semester (vår), kor du arbeider med formidling av språk og/eller litteratur. Praksisen kan gå føre seg på forlag, bibliotek, informasjonsavdelingar eller andre stader, men ikkje på skolar eller eigen arbeidsplass.

Vurderingsformene er varierte og omfattar heimeeksamen, skriftleg eksamen, munnleg eksamen, eksamensforelesing og masteroppgåve.

Masteroppgåva og heimeeksamenen i NO-400 Fellesemne skal vere skrivne på ulike målformer.

Studentar som tar studiet som deltidsstudium, må ta kontakt med studierettleiar for å få justert utdanningsplanen.

Emne tatt i masterstudiet i nordisk språk og litteratur for utanlandske studentar (NOU-emne) blir ikkje godtatte som emne i masterstudiet i nordisk språk og litteratur.

Samfunnet trenger folk som er gode til å lese, tolke og skrive.

Om studiet

Tar du masterstudiet i nordisk språk og litteratur, blir du god til å lese, tolke og skrive. Du får kunnskap om sentrale spørsmål i språk- og litteraturteori, du fordyper deg i nordiske språk eller nordisk litteratur, du diskuterer med forelesere og medstudenter, og du skriver en masteroppgave under veiledning – ditt første større forskningsarbeid.

Når du har fullført dette, har du mange yrkesmuligheter. Du kan bli norsklærer, forlagsredaktør, informasjonsarbeider, kulturjournalist eller jobbe innen reklame, bibliotek eller andre institusjoner. Samfunnet trenger folk som er gode til å lese, tolke og skrive.

Du velger selv om du vil fordype deg i språk eller litteratur. Kursene du tar, er nært knyttet til forskningen som foregår på instituttet. Du får en to-ukers praksisperiode i første vårsemester, og har mulighet til å studere et semester i utlandet. Nordiskmiljøet ved UiA har stor faglig tyngde og bredde, og gir studentene tett oppfølging gjennom hele studiet.

Hva lærer du?

I løpet av masterstudiet tar du ett teorikurs og tre fordypningsemner, og skriver en masteroppgave. Dette gir såkalt «avansert innsikt» i de spørsmålene du fordyper deg i:

• Litteraturteorikurset tar opp spørsmål som: Hva er de viktigste teoriene om diktekunst? Hva skiller klassisk og ny retorikk? Hva vil det si å tolke litteratur kritisk? Hvordan kan vi vurdere litterær kvalitet?
• Språkteorikurset tar opp spørsmål som: Hva er de viktigste teoriene om språk? På hvilken måte har strukturalisme, generativ grammatikk, kognitiv grammatikk og sosiolingvistikk bidratt til å forme moderne lingvistikk? Hvordan har språkfaget utviklet seg historisk?
• Fordypningsemnene går i dybden av utvalgte tema. I språk er det to faste emner: «Tekst- og diskursanalyse» og «Skrift og tale, språkleg mangfald i skolen». Det tredje varierer fra år til år, og kan dreie seg om alt frå språkkontakt til språk og makt. I litteratur er det ett fast emne: «Ungdomslitteratur». De to andre varierer fra år til år, og kan dreie seg om alt frå sanglyrikk til litteratur og helse.
• Gjennom arbeidet med masteroppgaven lærer du å bli en forsker i ditt fag.

Jobb- og karrieremuligheter

En mastergrad i nordisk språk og litteratur kan føre til jobber innenfor en rekke bransjer.

Kombinert med PPU gir studiet undervisningskompetanse i norsk i de øverste trinnene i grunnskolen, i videregående skole og i voksenopplæring. Norsk er skolens største og viktigste fag, og med en mastergrad er jobbmulighetene bedre. Du vil stille med større faglig ballast enn om du hadde tatt lektorstudiet.

I tillegg vil du ha flere yrkesmuligheter. Mange av våre tidligere studenter jobber i

• forlag
• bibliotek
• kulturredaksjoner
• medier
• reklame
• private og offentlige virksomheter
• språkvask-byråer
• informasjonsavdelinger

Din faglige spesialisering vil være avgjørende for etterspørselen fra ulike deler av arbeidslivet.

Etter fullført masterstudium kan du også kvalifisere deg til et doktorgradsstudium, som gir mulighet for forsknings- og undervisningsstillinger ved universiteter og høyskoler.

Mastergradsstudiet er på 120 sp, sett saman slik:

• eitt fellesemne (15 sp)
• tre fordjupingsemne (à 15 sp, i alt 45 sp)
• masteroppgåva (60 sp)

Fellesemnet inneheld:

• faghistorie
• vitskapsteori
• språkvitskapleg og litteraturvitskapleg basisteori
• fagleg teori i bruk

Fordjupingsemne
Dei tre fordjupingsemna skal representere klart åtskilde disiplinar i faget. Dei kan veljast fritt innafor nordisk litteratur eller språk. Det blir tilbode undervisning både i språklege og litterære emne kvart semester. Eventuelle individuelle fordjupingsemne skal godkjennast av oppnemnd faglærar. Fordjupingsemna har ulike eksamensformer, og eksamensforma avgjer om dei blir kalla fordjupingsemne 1, 2 eller 3.

Masteroppgåve
Masteroppgåva er eit sjølvstendig arbeid, utført i samråd med ein oppnemnd rettleiar. Studentane får tildelt rettleiar på grunnlag av ei prosjektbeskriving. Omfanget av masteroppgåva er normalt 80-120 maskinskrivne sider.

Nordisk språk og litteratur er pr. definisjon internasjonalt, dvs. orientert mot norsk, dansk, svensk og islandsk språk og litteratur. Dette kjem til syne både i undervisninga og i pensumlitteraturen.

Det blir gitt høve til studieopphald i både nordiske land og andre land med skandinaviske studiar, jfr. universitetets nettsider om utvekslingsmoglegheiter. Utvekslingsopphold i utlandet kan du ta i andre og tredje semester.

Masterprogrammet er tilrettelagt for utanlandske studentar (definert som studentar som har eit annet morsmål enn norsk og ei anna vidaregåande opplæring enn norsk vidaregåande opplæring). Utanlandske studentar kan ta alle emne med ein NOU-kode, som mellom anna gir fritak frå målformkravet.

Kombinert med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) vil studiet gi undervisningskompetanse i norsk i dei øvste trinna i grunnskulen, i vidaregåande skule og i vaksenopplæring. Studiet kan også gi grunnlag for å arbeide innan offentleg administrasjon, i bibliotek, på kulturinstitusjonar eller innan forlagsverksemd, media og reklame. Den faglege spesialiseringa vil vere avgjerande for etterspørselen frå ulike felt, og for kva slags oppgåver ein vil kunne få i arbeidslivet.

Etter fullført masterstudium kan ein kvalifisere seg til forsking og forskarstillingar gjennom doktorgradsstudium.