Nordisk språk og litteratur, masterprogram for utenlandske studenter

Generelt opptakskrav er bachelorgrad eller tilsvarende utdanning av minimum tre års omfang (180 studiepoeng).

I opptaksgrunnlaget skal det inngå bestått fordypningsenhet i nordisk språk og litteratur på minst 80 studiepoeng. Minst 20 studiepoeng av fordypningsenheten må være på 200-nivå. For å bli tatt opp på programmet må du både ha annet morsmål enn norsk og annen videregående opplæring enn norsk videregående opplæring.

Det stilles krav om vektet gjennomsnittskarakter på C eller bedre, beregnet på grunnlag av fordypningsenhet.

Rangering skjer på grunnlag av vektet gjennomsnittskarakter for fordypningsenhet.

Generelt opptakskrav er bachelorgrad eller tilsvarende utdanning av minimum tre års omfang (180 studiepoeng).

I opptaksgrunnlaget skal det inngå bestått fordypningsenhet i nordisk språk og litteratur på minst 80 studiepoeng. Minst 20 studiepoeng av fordypningsenheten må være på 200-nivå. For å bli tatt opp på programmet må søkerne både ha annet morsmål enn norsk og annen videregående opplæring enn norsk videregående opplæring.

Det stilles krav om vektet gjennomsnittskarakter på C eller bedre, beregnet på grunnlag av fordypningsenhet.

Rangering skjer på grunnlag av vektet gjennomsnittskarakter for fordypningsenhet.

For øvrig skjer opptak etter forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Agder https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-11-24-3370?q=uia

Forelesinger, skrivekurs, skrivesamlinger, veiledningsmøter og praksis.

På masterstudiet får du en aktiv rolle som student. Forelesingene er seminarpreget – her diskuterer du tekster og teorier med forelesere og medstudenter. Masteroppgaven er et selvstendig vitenskapelig arbeid under veiledning. I løpet av skrivekursene utarbeider du en prosjektbeskrivelse for oppgaven, og i skrivesamlingene møtes studentene for å jobbe med hver sin oppgave. Møtene med veilederen tar utgangspunkt i tekstutkastene dine.

Det inngår to uker praksis i fordypningsemnet i 2. semester (vår), hvor du arbeider med formidling av språk og/eller litteratur. Praksisen kan foregå på forlag, bibliotek, informasjonsavdelinger eller andre steder, men ikke på skoler eller egen arbeidsplass.

Vurderingsformene varierer fra emne til emne, og omfatter hjemmeeksamen, muntlig eksamen og skriftlig eksamen under oppsyn.

I vurderingen vil det bli lagt vekt på faglig kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Når det gjelder vurdering av språkføring, tar en noe hensyn til studentenes språklige bakgrunn.

Studenter som tar studiet som deltidsstudium, må ta kontakt med studieveileder for å få justert utdanningsplanen.

Emne tatt i masterstudiet i nordisk språk og litteratur for utenlandske studenter (NOU-emner) blir ikke godtatte som emner i masterstudiet i nordisk språk og litteratur.

Samfunnet trenger folk som er gode til å lese, tolke og skrive.

Om studiet

Tar du masterstudiet i nordisk språk og litteratur, blir du god til å lese, tolke og skrive. Du får kunnskap om sentrale spørsmål i språk- og litteraturteori, du fordyper deg i nordiske språk eller nordisk litteratur, du diskuterer med forelesere og medstudenter, og du skriver en masteroppgave under veiledning – ditt første større forskningsarbeid.

Når du har fullført dette, har du mange yrkesmuligheter. Du kan bli norsklærer, forlagsredaktør, informasjonsarbeider, kulturjournalist eller jobbe innen reklame, bibliotek eller andre institusjoner. Samfunnet trenger folk som er gode til å lese, tolke og skrive.

Du velger selv om du vil fordype deg i språk eller litteratur. Kursene du tar, er nært knyttet til forskningen som foregår på instituttet. Du får en to-ukers praksisperiode i første vårsemester, og har mulighet til å studere et semester i utlandet. Nordiskmiljøet ved UiA har stor faglig tyngde og bredde, og gir studentene tett oppfølging gjennom hele studiet.

Hva lærer du?

I løpet av masterstudiet tar du ett teorikurs og tre fordypningsemner, og skriver en masteroppgave. Dette gir såkalt «avansert innsikt» i de spørsmålene du fordyper deg i:

• Litteraturteorikurset tar opp spørsmål som: Hva er de viktigste teoriene om diktekunst? Hva skiller klassisk og ny retorikk? Hva vil det si å tolke litteratur kritisk? Hvordan kan vi vurdere litterær kvalitet?
• Språkteorikurset tar opp spørsmål som: Hva er de viktigste teoriene om språk? På hvilken måte har strukturalisme, generativ grammatikk, kognitiv grammatikk og sosiolingvistikk bidratt til å forme moderne lingvistikk? Hvordan har språkfaget utviklet seg historisk?
• Fordypningsemnene går i dybden av utvalgte tema. I språk er det to faste emner: «Tekst- og diskursanalyse» og «Skrift og tale, språkleg mangfald i skolen». Det tredje varierer fra år til år, og kan dreie seg om alt frå språkkontakt til språk og makt. I litteratur er det ett fast emne: «Ungdomslitteratur». De to andre varierer fra år til år, og kan dreie seg om alt frå sanglyrikk til litteratur og helse.
• Gjennom arbeidet med masteroppgaven lærer du å bli en forsker i ditt fag.

Jobb- og karrieremuligheter

En mastergrad i nordisk språk og litteratur kan føre til jobber innenfor en rekke bransjer.

Mange av våre tidligere studenter jobber i

• forlag
• bibliotek
• kulturredaksjoner
• medier
• reklame
• private og offentlige virksomheter
• språkvask-byråer
• informasjonsavdelinger

Din faglige spesialisering vil være avgjørende for etterspørselen fra ulike deler av arbeidslivet. Studiet gir muligheter for ulike typer arbeid med formidling av norsk og nordisk språk og litteratur, særlig i eget hjemland.

Nordisk master for utenlandske studenter kan gi grunnlag for å arbeide med norsk og nordisk språk og litteratur i undervisning og i forskning på høgskole- og universitetsnivå, men kvalifiserer ikke for undervisning i norsk i norsk grunnskole og videregående skole. Studiet gir grunnlag for å arbeide med norsk og nordisk språk og litteratur på andre områder der en krever gode kvalifikasjoner i norsk språk, og der litteratur blir produsert og formidlet.

Etter fullført masterstudium kan du også kvalifisere deg til et doktorgradsstudium, som gir mulighet for forsknings- og undervisningsstillinger ved universiteter og høyskoler.

Masterstudiet innebærer en faglig fordypning på tre nivå. For det første skal studentene arbeide nærgående med utvalgte deler av nordisk språk og litteratur, for eksempel språkhistorie, språknormering, retorikk, romankunst eller poesi. Dette skjer både gjennom arbeidet med masteroppgaven og gjennom de tre fordypningsemnene som studenten følger de tre første semestrene. For det andre skal studentene arbeide med mer overgripende teorier om språk og litteratur. Dette skjer i et særskilt teoretisk emne i det første semesteret. Teori er per definisjon internasjonal, men her blir teoriene relatert til et nordisk språklig og litterært materiale. For det tredje skal studentene lære å forske i faget ved å skrive ei masteroppgave under veiledning.

På masterstudiet kan en spesialisere seg i enten litteratur eller språk, eller kombinere litteratur- og språkemner.

Masterstudiet er på 120 sp, satt sammen slik:

• ett teoretisk emne, enten litteraturteori eller språkteori (15 sp)
• tre fordypningsemner (à 15 sp, i alt 45 sp)
• masteroppgave (60 sp)

Det teoretiske emnet inneholder litteraturvitenskapelig eller språkvitenskapelig teori og faghistorie. I emnet Litteraturteori stilles det grunnleggende spørsmål som: Hva er de viktigste teoriene om litteratur, hvilke tolkingstradisjoner har vi, og hvordan kan vi vurdere hva som er god litteratur? I emnet Språkteori stilles det grunnleggende spørsmål som: Hva er de viktigste teoriene om språk, og hvilke lingvistiske fagtradisjoner og metoder har medvirket til å forme moderne lingvistikk?

Om du skal skrive litterær masteroppgave, bør du velge det litteraturteoretiske emnet. Skal du skrive språklig masteroppgave, bør du velg det språkteorietiske emnet.

Fordypningsemnene
De tre fordypningsemnene gjør dypdykk i ulike faglige tema. I vårsemesteret (2. semester) er fordypningsemnet felles for språk og litteratur. Det heter Tekst og teknologi, og handler om samspillet mellom tekster og teknologier i dagens samfunn, sett fra både et teknologisk, språkvitenskapelig og litteraturvitenskapelig perspektiv.

I høstsemestrene (1. og 3. semester) blir det undervisning i både språklige og litterære emner. Disse kan du vege fritt mellom. I masterprogrammet finnes det flere emner som rullerer fra år til år. Av litterære emner kan det være litteraturkritikk, økokritikk, litteratur og helse, eller verdens eldste og mest populære form for poesi: sanglyrikk. I språklige emner kan det være samtaleanalyse, språk og makt, eller lingvistiske landskap.

Masteroppgaven
Masteroppgaven er et selvstendig vitenskapelig arbeid som du utfører i samråd med en oppnevnt veileder. Du får tildelt veileder på grunnlag av en prosjektbeskrivelse.

Nordisk språk og litteratur er pr. definisjon internasjonalt, dvs. orientert mot norsk, dansk, svensk og islandsk språk og litteratur. Dette kommer til syne både i undervisningen og i pensumlitteraturen.

Det blir gitt mulighet til studieopphold i både nordiske land og andre land med skandinaviske studier, jfr. universitetets nettsider om utvekslingsmuligheter.

Emner fra utlandet kan erstatte en til to av fordypningsemnene (etter forhåndsgodkjenning). En kan søke om å få emner fra andre mastergradsstudium i nordisk innpasset i studiet.

Undervisningsspråket er norsk.