Samfunnskommunikasjon, masterprogram

Generelt opptakskrav er bachelorgrad eller tilsvarende utdanning av minimum tre års omfang (180 studiepoeng).

I opptaksgrunnlaget skal det inngå en fordypningsenhet i humanistiske eller samfunnsvitenskapelige fag på minst 80 studiepoeng. Minst 20 studiepoeng i fordypningsenheten må være nivå 2. Eksempler på relevante fagområder er kommunikasjons- og mediefag, samfunnsfag, språkfag, kulturfag og journalistikkfag.

Det stilles krav om vektet gjennomsnittskarakter på C eller bedre. Kravet beregnes på grunnlag av hele bachelorgraden.

Generelt opptakskrav er bachelorgrad eller tilsvarende utdanning av minimum tre års omfang (180 studiepoeng).

I opptaksgrunnlaget skal det inngå en fordypningsenhet i humanistiske eller samfunnsvitenskapelige fag på minst 80 studiepoeng. Minst 20 studiepoeng i fordypningsenheten må være nivå 2. Eksempler på relevante fagområder er kommunikasjons- og mediefag, samfunnsfag, språkfag, kulturfag og journalistikkfag.

Det stilles krav om vektet gjennomsnittskarakter på C eller bedre. Kravet beregnes på grunnlag av hele bachelorgraden.

For øvrig skjer opptak etter forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Agder https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-11-24-3370?q=uia.

Ønsker du å jobbe med kommunikasjon i relasjon til samfunnet rundt oss? Samfunnskommunikasjon tar for seg kommunikasjon og samspill mellom organisasjoner og bedrifter på den ene siden og samfunn og kultur på den andre.

Om studiet

I dette studiet får du en tverrfaglig og yrkesorientert utdanning som kombinerer humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver. Studiet innrettes mot kommunikasjonsrelaterte problemstillinger i samspillet mellom organisasjoner og samfunnet omkring. Studiet tar blant annet for seg temaer som retorikk og tolkning av tekster, samt planlegging av strategisk kommunikasjon innenfor offentlige, private og ideelle organisasjoner. Dette er områder som er påvirket av endringer innenfor medieteknologi, globalisering og andre kulturendringer. Slike komplekse prosesser krever kvalifisert analyse og forståelse både fra akademisk hold og fra bransjeaktører. Derfor er dette studiet aktuelt og viktig. Det inngår en seks ukers praksis i studiet.

Hva lærer du?

Studiet vil gi deg nødvendig kompetanse og ferdigheter for å jobbe med kommunikasjon i offentlige og privat virksomhet.

Du lærer

• å forstå det kommunikative samspillet mellom organisasjoner og samfunnet rundt
• å forstå organisasjoners og bedrifters bruk av kommunikasjon for å oppnå mål og resultater
• å forstå hvordan media og endringer i mediebruk påvirker meninger og sosiale prosesser
• å rette et kritisk og praktisk blikk på relevante tekst- og medietyper
• å anvendelse og praktisk bruk av så vel klassisk som moderne retorikk
• å kritisk vurdere interesser og maktprosesser bak samfunnets ytringsformer
• å kunne vurdere etiske aspekter ved kommunikasjonsprodukter og -prosesser
• å gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid i form av en masteroppgave

Jobb- og karrieremuligheter

Du får en tverrfaglig og yrkesorientert utdanning, rettet mot arbeid med kommunikasjon og kommunikasjonsledelse i næringsliv, frivillige organisasjoner og offentlig sektor. Studiet gir også relevant bakgrunn for arbeid innenfor mediesektoren, og det kan gi grunnlag for å søke opptak på doktorgradsutdanning.

Tidligere studenter jobber blant annet som

• konsulenter
• rådgivere
• prosjektledere
• undervisere

Studiet er et toårig, tverrfaglig og praksisrettet masterstudium som kombinerer humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver. Studiet er teoretisk og praktisk rettet mot kommunikasjonsrelaterte problemstillinger i samspillet mellom store og små organisasjoner (offentlige, private og ideelle) og samfunnet omkring (lokalt, nasjonalt og globalt).

Studiet omhandler ulike aspekter ved strategisk kommunikasjon i samfunnet. Studentene skal utvikle praktisk og teoretisk kompetanse innenfor tekst- og medieanvendelse og innenfor analyse av de sosiale og kulturelle rammer som omgir de aktuelle kommunikasjonspraksisene, herunder bærekraft. Studiet vil slik gi studentene arbeidslivsrelevant kompetanse innenfor kreativ, reflektert, etisk og hensiktsmessig kommunikasjon.

Programmet er bygd opp av undervisningsemner, en masteroppgave på 40 studiepoeng og et 6-ukers praksisopphold i en relevant virksomhet/organisasjon. De obligatoriske undervisningsemnene omfatter tre hovedkomponenter: tekst- og mediekompetanse; kultur- og samfunnsanalyse; kommunikasjonsstrategi og -planlegging. I tillegg vil studentene velge et emne innenfor et tilbud som blir annonsert ved semesterstart det første året. Sammen med valg av praksissted og tema for masteroppgave vil dette gi rom for en viss individuell innretning av studiet.

Masterprogrammet i samfunnskommunikasjon trekker inn globale perspektiver i undervisningen gjennom forelesninger, diskusjoner, oppgaver, pensum og gjesteforelesere.

Det legges til rette for studentutveksling, primært i tredje semester. Et utvekslingsopphold er relevant for en masterstudent i samfunnskommunikasjon ved at det gir nye perspektiver og erfaringer innen kommunikasjon internasjonalt.

For studenter som ønsker å ta tredje semester i utlandet, kan emnet ET-401 erstattes av annet relevant emne etter godkjenning, og praksisemnet (KOM402) kan tas på annet tidspunkt.

Det legges til rette for studentutveksling, primært i tredje semester. UiA har en rekke samarbeidsavtaler med universiteter og høyskoler i utlandet.

Informasjon om aktuelle utvekslingssteder finnes på våre nettsider om utveksling: https://www.uia.no/student/utveksling.

Ta gjerne kontakt med koordinator for studentutveksling, Tone Frøysnes (tone.frø[email protected]), eller studieprogramleder Kenneth Andresen ([email protected]).

Studiet er praktisk orientert og yrkesrelevant, med innretning særlig mot informasjons- og kommunikasjonsarbeid i organisasjoner av offentlig, ideell eller kommersiell karakter, med lokalt, nasjonalt eller internasjonalt virkefelt. Programmet skal også kunne kvalifisere til arbeid innenfor journalistikk, saksbehandling, undervisning med mer.

Valg av praksissted vil i mange tilfeller påvirke valg av tema for masteroppgaven, og dermed også hvilken samfunnssektor studenten i særlig grad kvalifiserer seg innenfor.

Uteksaminerte kandidater vil være aktuelle søkere for opptak til flere ph.d.-program, bl.a. ved Fakultet for humaniora og pedagogikk ved Universitetet i Agder