HI-100 Globalhistorie – rikdom og fattigdom i verdenshistorien

Emnet gir en innføring i globalhistorie med vekt på hvordan verden har blitt sammenvevd gjennom langsiktige og kortsiktige politiske, sosiale, kulturelle og økonomiske prosesser. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil studentene utforske hvordan historiske hendelser og prosesser påvirker dagens og fremtidens globale utfordringer. Et sentralt mål i emnet er å gi studentene ferdigheter til kritisk analyse av samtiden basert på en grundig forståelse av den historiske utviklingen fra landbruksrevolusjonen til i dag.

I en tid preget av globale kriser, undersøker emnet hvordan studiet av globalhistoriske mønstre kan gi oss dypere innsikt i dagens verdenstilstand og i hvordan globalhistorisk kunnskap kan forme grunnlaget for det nødvendige internasjonale samarbeidet.

Studentene skal fordype seg i temaer som: Hvilke kulturelle utviklinger og interaksjoner har formet dagens identiteter, normer og verdier? Hvilke politiske og økonomiske lange linjer har skapt de politiske og økonomiske systemer som styrer verden i dag? Hvordan påvirker naturgitte forhold den politiske og økonomiske utviklingen? Hva er grunnen til de store politiske og økonomiske ulikheter i verden i dag? Hvilke prosesser har skapt den globaliserte verden vi lever i? Basert på vår kunnskap om den globalhistoriske utviklingen, hva slags historiske fremtider er det legitimt å forvente?

Emnet tilnærmer ikke globalhistorie som «historien om alt», men som en måte å oppfatte alt fra et globalhistorisk perspektiv. I emnet betraktes globalhistorie som en måte å drive med historie på, en form for historisk analyse der fenomener, hendelser og prosesser tolkes og analyseres i en global sammenheng.

Etter fullført emne skal studenten

Kunnskap

• ha kunnskap om hva globalhistorie er og hvorfor det er viktig å se på verden og historieutviklingen fra et globalt perspektiv.
• kjenne hovedtrekk i global politisk, sosial, kulturell og økonomisk historie.
• kjenne til hvordan de lange linjene i verdenshistorien kan kobles til aktuelle temaer av global betydning, med hovedvekt på vesentlige trekk av politisk, sosial, kulturell og økonomisk globalhistorisk utvikling.
• ha kunnskap om globaliseringsprosesser og -faser og hvordan de har skapt verden vi lever i.
• ha kunnskap om hvordan et globalhistorisk perspektiv kan støtte en bedre oppfatning og analyse av fremtidsorienterte policydokumenter av global betydning, som FNs Bærekraftmål, FNs Fremtidspakten, og Verdenserklæring om menneskerettighetene.
• kjenne til ulike teoretiske tilnærminger som forklarer globalhistorisk utvikling.

Ferdigheter

• ha kompetanse til å sette seg inn i nye problemfelter og å analysere en sak fra flere sider.
• kunne reflektere kritisk rundt forholdet mellom historie, politikk, samfunn, kultur, økonomi og globale utfordringer i samtid, fortid og fremtid.
• kunne tenke kritisk, spesielt med hensyn til å bruke KI-assistenter i studiet sitt.

Generell kompetanse

• ha evne til å analysere og diskutere nåtidens politikk, økonomi, samfunn og kultur fra et globalt og globalhistorisk perspektiv.
• ha innsikt i historiens og globaliseringens rolle og betydning i moderne samfunn og i vårt dagligliv.
• ha evne til å delta i diskusjoner og debatter om historie i politikk, sosial interaksjon og det offentlige liv, og om hvordan fortiden former dagens globale institusjoner og deres løsningsforslag.
• ha erfaring i hvordan KI-assistenter kan bli brukt i historieundervisning og -læring.

Omvendt undervisning, basert på podkast, videoer, seminarer, samarbeid i grupper, bruk av KI-assistenter, obligatoriske innleveringer og selvstudium. Mer informasjon om undervisnings- og læringsformer gis i Canvas.

Forventet arbeidsomfang er 270 timer.

5 timers skriftlig individuell eksamen. Gradert karakter.

5 timers skriftlig individuell eksamen. Gradert karakter.

Coordinator: Øyvind Tønnesson

For disiplinstudenter: Ni obligatoriske innleveringer, i form av automatisk evaluerte quizer og flervalgsoppgaver.

For studenter i lektorutdanningen: Bestått praksis.