Historie, masterprogram

Generelt opptakskrav er bachelorgrad eller tilsvarende utdanning av minimum tre års omfang (180 studiepoeng). I opptaksgrunnlaget skal det inngå en fordypningsenhet i historie, kunsthistorie eller idéhistorie på minst 80 studiepoeng. Minst 20 studiepoeng i fordypningsenheten må være nivå 2. Det stilles krav om vektet gjennomsnittskarakter på C eller bedre. Kravet beregnes på grunnlag av hele bachelorgraden.

For øvrig skjer opptak etter forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Agder https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-11-24-3370?q=uia

Har du lyst til å trenge til bunns i en historisk begivenhet eller prosess? Sikter du mot en jobb der du skal bidra til forståelse av samfunnsmessige sammenhenger? På masterstudiet i historie lærer du det historiefaglige "håndverket" og får innsikt i fagets tenkemåter og teori.

Om studiet

Masterstudiet i historie gir deg innsikt i hvordan historikere arbeider med å etablere ny kunnskap om fortidige samfunn. Under veiledning får du prøve deg som historiker med ditt eget forskningsprosjekt. Undervisningen er seminarbasert og legger vekt på diskusjon og andre studentaktive læringsformer.

Hva lærer du?

På masterstudiet bygger du videre på det du har lært i bachelorutdanningen om historiske hendelser, hvordan historisk kunnskap blir til og hvordan den anvendes, men nå skal du i større grad ta rollen som historiker, og selv skape historisk kunnskap. Du får innsikt i historiefagets mest sentrale teorier, metoder, arbeidsformer, og forskningslitteratur og skal deretter selv gjennomføre et historisk forskningsprosjekt under veiledning av erfarne forskere.

Jobb- og karrieremuligheter

En mastergrad i historie kvalifiserer for en rekke ulike jobber innenfor et bredt spekter av arbeidslivet. Historikere har særlig god kompetanse på å sette seg inn i komplekse saksforhold, utøve kildekritikk og på skriftlig og muntlig framstilling.

Mange historikere jobber innenfor offentlig administrasjon og forvaltning, innen media og kommunikasjon, på museer, i arkiver, i forlag og i utdanningssektoren. Det kan være stillinger som rådgiver, konsulent, konservator, journalist eller lærer.

Historiefaget studerer politiske, økonomiske, kulturelle, sosiale og teknologiske prosesser og fenomener i fortiden. Formålet med masterstudiet i historie er å tilegne seg dybdekunnskap om relevante historiske forhold, kjennskap til hvordan historisk kunnskap blir til, og ferdigheter til å frambringe ny historisk viten. Dette gjøres gjennom studier av historiografi, teori- og metode, historiefagets samfunnsbetydning og gjennom arbeidet med en selvstendig masteroppgave.

Programmet består av fire emner og en masteroppgave. Arbeidet med emnene er stipulert til ett år og masteroppgaven til ett år. De fire emnene vil ta for seg både felles allmenne og oppgaverelaterte tilnærminger til historisk forskning, historiefagets og historiebrukens funksjon i samfunnet, teori, metode og arbeidsmåter.

Masteroppgaven skal være et selvstendig arbeid på mellom 80 og 120 sider. Dette forskningsarbeidet skal være utført i samråd med en oppnevnt veileder og jevnlig formidles i faglige seminarer. Studenten får tildelt veileder i første semester, og utarbeider problemstilling, prosjektbeskrivelse og fremdriftsplaner i samråd med denne.

Studieprogrammet gir kompetanse med relevans for følgende av FNs bærekraftsmål:

• God utdanning: Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle
• Fred, rettferd og velfungerende institusjoner: Fremme fredelige og inkluderende samfunn for å sikre bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle, og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer
• Likestilling: Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet

Masterstudiet i historie er internasjonalt orientert på mange vis. Det orienterer seg metodologisk, teoretisk og med en vektlegging av historiografiske perspektiver mot et internasjonalt forskningsfelt. Dette vises i pensumlitteraturen, som i stor utstrekning er engelskspråklig. Ved valg av tema for studentenes individuelle masteroppgaver, oppmuntres de som viser interesse for dette til å gå inn på internasjonal tematikk og problemstillinger som gjør det aktuelt å oppsøke og benytte kilder utenlands.

Etter avtale med studieprogramleder og egen veileder, er det i andre eller tredje semester for interesserte studenter, også mulig å ha opphold ved utenlandsk lærested. Studentene oppmuntres til å benytte universitetets mobilitetsprogrammer.

Studenter som ønsker å erstatte deler av studiet med emner fra andre læresteder i inn- og utland, kan søke om dette. Det er særlig lagt til rette for studier i utlandet i tredje semester av programmet. Andre faglige opphold i inn- og utland avtales med veileder.