Paramedisin - bachelor

Har du lyst på et meningsfullt, variert og krevende yrke? Er du interessert i en jobb der du gir den første behandlingen til mennesker som trenger livreddende akuttmedisinsk, psykososial hjelp og transport? Da er bachelor i paramedisin ved NTNU på Gjøvik riktig for deg!

En paramedisiner jobber med akuttmedisin i og utenfor sykehus og i ambulansetjeneste, der riktig hjelp kan avgjøre liv eller død. Du vil møte mennesker i noen av livets mest krevende situasjoner, fra nyfødte til eldre, både friske og alvorlig fysisk eller psykisk syke. Du må være i stand til å holde hodet kaldt og hjertet varmt, og bruke din kunnskap og dine ferdigheter i krevende situasjoner. Dette krever handlingskraft, god evne til kommunikasjon og til å ta beslutninger når minuttene teller.

Gjennom studiet utvikler du handlingskompetanse og får oppdatert kunnskap som er viktig i arbeidet som paramedisiner. Utrykningskjøring er en del av utdanningen og det gis opplæring i og kompetansebevis for utrykningskjøring. Yrket stiller krav til fysisk og psykisk egnethet. Som paramedisinstudent ved NTNU på Gjøvik får du tilgang på topp moderne fasiliteter for helsefaglig simulering, hvor du øver på situasjoner du vil møte i arbeidslivet. Blant annet med ambulansesimulator. Praksisstudier i ambulansetjenesten, legevakt, akuttmottak samt andre steder i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten er en viktig del av utdanningen. NTNU i Gjøvik har et nært og godt samarbeid med helsetjenestene for å kunne tilby gode praksisplasser.

Paramedisinere jobber først og fremst i ambulansetjenesten, men også legevakt, akuttmottak, AMK (113), vil være aktuelle arbeidssteder.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse.

Bachelor i paramedisin har i tillegg følgende spesielle opptakskrav:

• Søkeren må ha hatt førerkort klasse B fra senest 1. mars i opptaksåret
• Bestått fysisk test

Søkeren må dessuten selv avklare at hun/han oppfyller de medisinske kravene for førerkort klasse D (førerkortgruppe 3).

Rangering av søkere skjer i henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning.

Fysisk test

Arbeidet som paramedisiner medfører daglig gjentatte fysiske belastninger og arbeid under alle værforhold i alle former for terreng. Fysisk egnethet og styrke er en nødvendig forutsetning for yrket.

Det gjennomføres standardiserte fysiske tester ved alle læresteder som tilbyr bachelor i paramedisin i Norge. Søkeren er selv ansvarlig for å melde seg opp til testen, og kan velge hvilket av disse stedene testen tas. I tillegg til NTNU i Gjøvik arrangeres prøven i Oslo (OsloMet), Stavanger (UiS), Tromsø (UiT Norges arktiske universitet) samt Bodø og Namsos (Nord universitet). Søkeren kan bare melde seg opp til én prøve.

Vurderingsformer i bachelor i paramedisin skal sikre samsvar mellom emnets læringsutbytter og kompetansen som vurderes. Vurderingsformene er varierte gjennom studieforløpet og fremgår av studieplanens emnebeskrivelser. Både summative og formative vurderingsformer benyttes. Aktuelle vurderingsformer vil være skoleeksamen, hjemmeeksamen, praktisk prøve, praksis og muntlig eksamen.

Eksamen vurderes til bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer A-F.

EXPH0400 Eksamen philosophicum for medisin og helsefag, 7,5 studiepoeng - tas første semester

MH2000 Teknologiforståelse, 7,5 studiepoeng - tas femte semester

Kandidaten:

• kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk, faglige retningslinjer og veiledere i sin tjenesteutøvelse
• kan beherske systematisk undersøkelse, behandling og overvåkning av akutt syke og skadde pasienter og gi anbefaling om riktig omsorgsnivå
• kan anvende kunnskap for å identifisere og ivareta pasienter med psykiske helseproblemer, rus og avhengighetsproblematikk
• kan håndtere normal fødsel utenfor sykehus, herunder ivareta nyfødte
• kan beherske relevant diagnostisk og medisinsk-teknisk utstyr inkludert telemedisin
• kan anvende kunnskap om barn og unges behov for behandling og/eller tjenester og kan sikre deres medvirkning og rettigheter både som pasient, pårørende og etterlatte
• kan anvende kunnskap om hygieniske prinsipper og smitte for å gi forsvarlig helsehjelp
• kan beherske forsvarlig legemiddelhåndtering
• kan beherske dokumentasjon av egen praksis, herunder journalføring, avviksmelding, rapportering av uønskede hendelser og lovpålagt varsling til andre myndigheter
• kan anvende faglig kunnskap om folkehelse, helsefremmende og forebyggende arbeid
• kan anvende samvirkeprinsippet under løsning av oppdrag med andre helseressurser, nødetater, øvrige deler av redningstjenesten og relevante forsterkningsressurser
• kan anvende prinsipper for ledelse av helsetjenestens innsats i tidlig fase av skadestedsarbeidet
• kan bruke kommunikasjonsutstyr i samsvar med gjeldende nasjonale regelverk og prosedyrer
• kan anvende kunnskap om operative utfordringer og bruk av relevant utstyr
• kan beherske utrykningskjøring i henhold til gjeldende lovverk
• kan gjennomføre en risikovurdering og iverksette tiltak for å ivareta egen, pasientens og andres helse og sikkerhet
• kan anvende kunnskap om kommunikasjon på en trygg, effektiv og relasjonsfremmende måte i møte med pasienter, pårørende og andre, særlig barn som pårørende og pasient
• kan anvende kunnskap om kommunikasjon på en kulturell og språklig trygg måte i møte med pasienter, pårørende og andre med samisk eller annen minoritetsbakgrunn
• kan anvende ulike modeller for beslutningstaking, kommunikasjon og samhandling
• kan reflektere over egen og andres faglige utøvelse og justere denne under veiledning
• kan anvende ny kunnskap og kan foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis. Videre skal kandidaten kunne dokumentere og formidle sin faglige kunnskap
• kan vurdere risiko for uønskede hendelser og kjenner til metoder for å følge opp dette systematisk
• kan vurdere sikkerheten i pasientens helhetlige forløp, spesielt med fokus på overganger i pasientansvar mellom ulike behandlingsnivå
• kan utøve situasjonsbestemt ledelse

Kandidaten:

• kan identifisere, reflektere over og håndtere etiske og juridiske utfordringer i sin tjenesteutøvelse
• kjenner til sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin tjenesteutøvelse, både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering
• kan utveksle kompetanse med andre for å bidra til planlegging, organisering og utøvelse av helhetlige helsetjenester
• kjenner til samfunnets organisering av beredskapen i Norge og hvilken rolle ambulansetjenesten og øvrig helse- og omsorgstjeneste har
• kjenner til beredskapsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten, og kan bidra i forebyggende beredskapsarbeid, evaluering og oppfølging etter hendelser og øvelser
• kan planlegge og gjennomføre samhandling med brukere, pasienter, pårørende og samarbeidende personell ved bruk av relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse. Videre kan kandidaten veilede brukere, pasienter, pårørende og relevant personell som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser
• kan planlegge, gjennomføre og initiere samhandling både tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivåer
• kan reflektere over paramedisinerens kompetanse og faglige handlingsrom i relasjon til øvrige profesjoner
• har kunnskap om begrepet helsekompetanse og hvordan variasjoner i helsekompetanse påvirker ulike pasient- og brukergruppers sykdomshåndtering, mestring og egenomsorg
• har innsikt i eget kunnskaps- og læringsbehov, og kan tilegne seg nye kunnskaper og ferdigheter
• har digital kompetanse og kan bistå i utviklingen av og bruke egnet teknologi både på individ- og systemnivå
• kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser og kan bidra til tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser
• kan planlegge og gjennomføre sikker og trygg pasientbehandling gjennom kontinuerlig monitorering, dokumentasjon og kvalitetsforbedring
• kan planlegge, gjennomføre og følge opp systematisk kvalitetsarbeid.

Økende globalisering og utviklingen i arbeidsmarkedet gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap spesielt viktig i prehospitalt arbeid. Dette skyldes blant annet at paramedisinere møter mennesker i akutte og sårbare situasjoner med liten mulighet for tolking og forberedelse.

Studentene møter et globalt perspektiv i teoretiske og praktiske emner i studieprogrammet. Innsikt i hvilken betydning kultur- og språkbakgrunn har for sykdom og helse er et viktig læringsutbytte i studiet.

Det legges til rette for at studenter som ikke reiser på utveksling får del i de erfaringer utvekslingsstudenter bringer med seg hjem, og møter internasjonale studenter som studerer paramedisin og andre helsefag ved NTNU. Det benyttes engelsk litteratur og gjesteforelesninger på engelsk.

Se for øvrig eget punkt om utenlandsopphold.

Studenten må undertegne taushetserklæring ved studiestart.

En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde, jf. § 12-7 i lov om universiteter og høgskoler. Studenter forplikter seg til å gjøre seg kjent med de bestemmelser om taushetsplikt som gjelder for sitt fagområde, jf. lov om helsepersonell kap. 5 og 6. Taushetsplikt gjelder videre jf. §13 i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker.

Kandidaten:

• har bred kunnskap om lover, forskrifter og regelverk relevant for yrkesutøvelsen
• har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• har kunnskap om etiske perspektiver og teorier som er relevant for yrkesutøvelsen
• har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet
• har kunnskap om og forholder seg til helse- og sosialpolitikk, kjenner til samers rettigheter, og har kunnskap om og forståelse for samenes status som urfolk
• har kunnskap om sentrale betingelser for et godt arbeidsmiljø
• har bred kunnskap om menneskets grunnleggende behov, anatomi, fysiologi og biokjemi
• har bred kunnskap om de vanligste akuttmedisinske problemstillinger, herunder sykdommer, fødsel, symptomer, tegn og sykdomsforløp
• har bred kunnskap om skader og ulykker, herunder årsaker, skademekanikk, fysiologisk respons, tegn og symptomer på skader
• har bred kunnskap om aldringsprosessens betydning for respons på sykdom og skade og behandling av disse
• har bred kunnskap om psykiske tilstander og lidelser, psykisk helse og rus- og avhengighetsproblematikk
• har bred kunnskap om farmakologi og legemiddelhåndtering relatert til paramedisinerens funksjons- og ansvarsområde
• har kunnskap om barn og unges normale utvikling, særegne behov og respons på sykdom og skade og behandling av disse
• har kunnskap om de vanligste medfødte og ervervede funksjonsnedsettelser
• har kunnskap om sosiale og helsemessige utfordringer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus og sosioøkonomiske problemer og kan identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer. Videre skal kandidaten kunne sette inn nødvendige tiltak og/eller behandling, eller henvise videre ved behov
• har kunnskap om mikrobiologi, smittestoffer, smitterisiko og infeksjonsforebyggende tiltak
• har kunnskap om folkehelse, helsefremmende og forebyggende arbeid
• har kunnskap om helsearbeid i et flerkulturelt samfunn
• har bred kunnskap om å ivareta egen og andres sikkerhet under utførelse av oppdrag
• har bred kunnskap om bruk av relevante operative kommunikasjonsformer
• har kunnskap om helse- og omsorgstjenestens organisering og ledelse på skadested, samt kunnskap om samarbeidende aktørers organisering og ledelse på skadested
• har kunnskap om oppdrag med spesielle operative utfordringer
• har kunnskap om oppbygging og organisering av redningstjenesten
• kjenner til helsetjenestens rolle i totalforsvaret
• har bred kunnskap om kommunikasjon og samhandling i team, herunder relevante perspektiver, teorier og modeller
• har kunnskap om grunnleggende modeller for beslutningstaking og beslutningsfeller i medisinsk og operativt arbeid
• har kunnskap om prinsippene for kunnskapsbasert praksis
• har kunnskap om digitale løsninger for kartlegging, vurdering og beslutning i helse- og omsorgstjenesten, herunder telemedisinske løsninger
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet
• har kunnskap om ledelse i operative situasjoner
• har kunnskap om kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
• har kunnskap om hvordan ferdighetstrening og simulering, sikkerhetskultur og livslang læring kan brukes i pasientsikkerhetsarbeid

Studieprogrammet benytter varierte studentaktive læringsformer med stor grad av casebasert undervisning. Ellers vil blant annet følgende læringsformer være aktuelle:

• Forelesninger
• Dialogbasert undervisning
• Seminarer
• Simulering
• Videoleksjoner
• Omvendte klasserom
• Gruppearbeid i basisgrupper med og uten veiledning
• Teambasert læring
• Prosjektarbeid
• Ferdighetstrening
• Medstudentvurderinger og veiledning
• Ressursforelesninger. Digitale og med tilstedeværelse
• Digital storytelling

Læringsformene skal skape en helhetlig læringsarena, inkludert hele studentens læringsarbeid, også selvstudier. Det er fokus på tilrettelegging for å utnytte ny teknologi og nye pedagogiske læringsformer.

En ukes arbeidsinnsats utgjør 40-42,5 timer per uke i gjennomsnitt, og tilsvarer ca. 1,5 studiepoeng. Arbeidsinnsatsen gjelder alt som skjer av læringsaktiviteter, både timeplanlagt undervisning, ikke-timeplanlagt undervisning og selvstudier. Det forventes at studenten viser ansvar for egen personlig og faglig utvikling. Dette innebærer aktiv studiedeltakelse gjennom hele studieforløpet med drøfting underveis av både faglige og pedagogiske sider ved studiet.

Studenten skal gjennom utdanningen oppøve bevissthet på at kompetanse er et produkt av tilegnet kunnskap, egen erfaring, organisering og gjennomføring av arbeidet, rolleoppfatning og holdninger. Paramedisin bygger på forskningsbasert kunnskap, profesjonell erfaring og kunnskap fra brukeren selv.

Studentene blir organisert i basisgrupper fra oppstart av studiet. Gruppene vil ha en veileder, som er til stede i gruppen eller tilgjengelig gjennom teknologiske løsninger. Basisgruppene er formelle samarbeidsgrupper som møtes regelmessig over tid, og er en viktig arena for studentenes læring. Studentene skal i basisgruppene tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som gjennom bearbeiding og utvikling blir deres egen kunnskapsbasis og handlingsgrunnlag.

Det er forventet at studentene deltar på alt undervisningsopplegg i utdanningen. Deler av timeplanfestet arbeid er obligatorisk. Dette er når studentene ikke kan tilegne seg de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som inngår i denne undervisningen som selvstudium.

All ferdighetstrening, simulering og alle praksisstudier er obligatorisk. Den læring som forekommer på de respektive praksissteder er knyttet til selve utøvelsen av paramedisinyrket og dermed vanskelig å tilegne seg andre steder. Fravær utover 10 % gir ikke bestått praksis.

Informasjonskompetanse og kunnskapsbasert praksis er en faglig nøkkelkompetanse, og basis for livslang læring. Studentene skal utvikle kompetanse i å nyttiggjøre seg kunnskapskilder av høy kvalitet innen paramedisin. I studieprogrammet brukes derfor ressurslitteratur i stedet for pensum. Studentene gis veiledning i valg av litteratur og nødvendig trening i å søke, vurdere hva som er god og pålitelig informasjon, og å bruke informasjon på en effektiv og relevant måte. Slik vil studentene gjennom hele studiet utvikle ferdigheter i å vurdere litteratur innen fagområdet. Liste over ressurslitteratur blir utarbeidet for hvert emne.

Simulering som læringsform

Simulering er rettet mot den praktiske yrkesutøvelsen. Dette innebærer at studenten øver på ferdigheter i de ulike simuleringslaboratoriene. Simulering brukes også til trening i akutte situasjoner som en metode i pasientsikkerhetsarbeidet og fagutvikling i praksis. NTNU har et avansert simuleringssenter for ferdighetstrening og fullskalasimulering. Vi har også et prehospitalt laboratorium med ambulansesimulator som er spesielt godt egnet for denne utdanningen. Her simulerer studentene på et realistisk nivå og erfarer praksisnære situasjoner gjennom ulike scenarier og avansert simuleringsutstyr.

Ferdighetstrening er nødvendig for studentenes tilegnelse av fagets grunnleggende ferdigheter og danner grunnlag for studentenes videre dyktiggjøring i disse. Ferdighetstreningen foregår i ulike laboratorier i grupper og i samarbeid med studenter fra andre fagområder innen helse og teknologi.

MRSA

Studenten må levere en egenerklæring for MRSA-status ved studiestart.

Studenter som har vært utsatt for smitte fra meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA), må teste seg. Testing gjennomføres hos fastlegen. Kravet gjelder for de som i løpet av de siste 12 måneder har arbeidet eller vært innlagt på helseinstitusjon i utlandet utenom Norden. Se Folkehelseinstituttets nettsider (www.fhi.no) for nærmere informasjon om hvilke situasjoner dette gjelder.

Tuberkulose

Studenten må levere en egenerklæring for tuberkulosestatus ved studiestart.

Studenter som har oppholdt seg i minst tre måneder i et land med høy forekomst av tuberkulose, må gjennomgå en tuberkuloseundersøkelse jf. forskrift om tuberkulosekontroll. Oversikt over hvilke land dette gjelder, finnes på Folkeinstituttets nettsider (www.fhi.no). Kontakt Vaksinasjonskontoret i kommunen for undersøkelse.

Studenten må levere politiattest ved studiestart.

Studieprogrammet omfattes av § 6 i forskrift til universitets- og høyskoleloven. NTNU har i universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 12-2 første ledd hjemmel til å innhente barneomsorgsattest etter politiregisterloven § 39 i forbindelse med opptak. Det følger av uhl. § 12-2 at dersom det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisstudier eller klinisk undervisning. Her gjør vi spesielt oppmerksom på at NTNU vil, ved opptak til studier hvor det er mulighet for at studenter vil gjennomføre minst én praksisperiode i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, innhente politiattest som beskrevet i helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4.

Søkere som har fått tilbud om studieplass og som har merknad på politiattesten, må sende den til NTNU innen tre uker. Søkere som ikke har merknad på politiattesten skal levere denne ved studiestart. Politiattesten kan ikke være eldre enn tre måneder. Mer informasjon finnes her: www.ntnu.no/studier/opptak/politiattest

Praksisstudier har en varighet på minimum 32 uker, hvorav 20 uker er i ambulansetjenesten. De resterende 12 ukene fordeles mellom spesialist- og kommunale helse- og omsorgstjenester med et spesielt fokus på psykiatri og geriatri.

Praksisstudier skal inkludere fødeavdeling hvor studentene får erfaring med fødsel og forløsningsprosessen. Videre skal det være praksisstudier innen psykisk helse og rus. Andre relevante praksisarenaer er akuttmottak, luftambulanse, legevakt, lokalmedisinske senter, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) og andre spesialavdelinger. Praksisstudiene skal sikre erfaring med tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS).

Praksis gjennomføres i emnene PAG1000, PAG1003, PAG2201, PAG2204, PAG2302 og PAG2303. Emnene PAG1000, PAG1003 og PAG2202 inneholder elementer av praksis, mens PAG2201, PAG2204 og PAG2303 er rene praksisemner.

Deler av praksisstudiene kan erstattes med simulering og ferdighetstrening der dette gir bedre mulighet for å sikre at læringsutbyttene oppnås.

NTNU har praksisavtaler med Helse Sør-Øst/ Sykehuset Innlandet og kommunene i Innlandet. Studentene må påberegne reising og/eller opphold utenbys i forbindelse med praksis. Studenter kan søke om økonomisk tilskudd til bo- og reiseutgifter i forbindelse med praksis, se Retningslinjer for økonomisk tilskudd under praksisstudier.

Når det gjelder gjennomføring og vurdering av praksis, inkludert regler for gyldig fravær, gjelder Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH).

Utrykningskjøring

Alle studenter skal i henhold til Forskrift om nasjonal retningslinje for paramedisin (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2025-07-04-1487) beherske utrykningskjøring i løpet av studiet.

Vi gjør oppmerksom på at studenten må oppfylle kravene i utrykningsforskriften § 6 før opplæringen i utrykningskjøring kan påbegynnes i fjerde semester av studiet. Dette betyr at studenten må

1. dokumentere med helseattest at førerrett i førerkortgruppe 3 er oppfylt
2. ha fylt 20 år
3. ha hatt førerkort klasse B uavbrutt de siste to år.

For nærmere informasjon om krav til opplæring og om teoretisk og praktisk prøve i utrykningskjøring, vises det til Forskrift om krav til opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring (utrykningsforskriften): https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-06-12-637

Utrykningskjøring

Alle studenter skal i henhold til Forskrift om nasjonal retningslinje for paramedisin beherske utrykningskjøring i løpet av studiet.

Vi gjør oppmerksom på at studenten må oppfylle kravene i utrykningsforskriften § 6 før opplæringen i utrykningskjøring kan påbegynnes i sjette semester av studiet. Dette betyr at studenten må

1. dokumentere med helseattest at førerrett i førerkortgruppe 3 er oppfylt
2. ha fylt 20 år
3. ha hatt førerkort klasse B uavbrutt de siste to år.

For nærmere informasjon om krav til opplæring og om teoretisk og praktisk prøve i utrykningskjøring, vises det til Forskrift om krav til opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring (utrykningsforskriften).

MRSA

Studenten må levere en egenerklæring for MRSA-status ved studiestart.

Studenter som har vært utsatt for smitte fra meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA), må teste seg. Testing gjennomføres hos fastlegen. Kravet gjelder for de som i løpet av de siste 12 måneder har arbeidet eller vært innlagt på helseinstitusjon i utlandet utenom Norden. Se Folkehelseinstituttets nettsider (www.fhi.no) for nærmere informasjon om hvilke situasjoner dette gjelder.

Tuberkulose

Studenten må levere en egenerklæring for tuberkulosestatus ved studiestart.

Studenter som har oppholdt seg i minst tre måneder i et land med høy forekomst av tuberkulose, må gjennomgå en tuberkuloseundersøkelse jf. Forskrift om tuberkulosekontroll. Oversikt over hvilke land dette gjelder, finnes på Folkeinstituttets nettsider (www.fhi.no). Kontakt Vaksinasjonskontoret i kommunen for undersøkelse.

Taushetserklæring

Studenten må undertegne taushetserklæring ved studiestart.

En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde, jf. § 4-6 i lov om universiteter og høgskoler. Studenter forplikter seg til å gjøre seg kjent med de bestemmelser om taushetsplikt som gjelder for sitt fagområde, jf. lov om helsepersonell kap. 5 og 6.

Politiattest

Studieprogrammet omfattes av § 6-1 annet ledd i Forskrift om opptak til høyere utdanning. NTNU har i universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 4-9 første ledd hjemmel til å innhente barneomsorgsattest etter politiregisterloven § 39 i forbindelse med opptak. Det følger av uhl. § 4-9 annet ledd at dersom det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisstudier eller klinisk undervisning. Her gjør vi spesielt oppmerksom på at NTNU vil, ved opptak til studier hvor det er mulighet for at studenter vil gjennomføre minst én praksisperiode i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, innhente politiattest som beskrevet i helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4.

Søkere som har fått tilbud om studieplass og som har merknad på politiattesten, må sende den til NTNU innen tre uker. Søkere som ikke har merknad på politiattesten skal levere denne ved studiestart. Politiattesten kan ikke være eldre enn tre måneder. Mer informasjon finnes her: www.ntnu.no/studier/opptak/politiattest 

Første studieår

Første studieår gir en introduksjon til paramedisin, der studentene blir kjent med yrkets historie og egenart. Ellers fokuseres det i første studieår på basisfag som anatomi, fysiologi, farmakologi, helserett, kommunikasjon, etikk og sykdomslære. I tillegg skal studentene ta fellesemnet examen philosophicum i første studieår.

Andre studieår

I andre studieår jobber vi mer spesifikt mot paramedisin som fag og yrke. Hovedtema i høstsemesteret er akuttmedisin. I dette semesteret er studentene også ute i sin første lange praksis i ambulansetjenesten. I vårsemesteret har vi et spesielt fokus på psykisk helsearbeid både i teori og praksis. Her lærer studentene også om traumatologi.

Tredje studieår

I tredje studieår jobber vi videre med operativt ambulansearbeid. Her går vi i dybden i fagene, både gjennom teori og praksis. I den ene praksisperioden er det også kurs i utrykningskjøring.

Femte semester er spesielt tilrettelagt for internasjonalisering. I tillegg kommer det i femte semester et fellesemne i teknologiforståelse, som er felles med en rekke andre bachelorprogram i helsefag.

I sjette semester skriver studentene bacheloroppgave med fordyping i paramedisin.

Studenter som har tatt Nasjonal paramedic-utdanning for ambulansepersonell

For studenter som har fullført nasjonal paramedic-utdanning på 60 studiepoeng tidligere, og som får godskrevet innpass for allerede gjennomførte emner, legges det til rette for gjennomføring av studiet på deltid de fem første semestrene.

Autorisasjon

Vedtak om selvstendig autorisasjon for kandidater som har fullført bachelorgrad i paramedisin og mottatt vitnemål er foreslått fra Helsedirektoratet og er til vurdering i Helse- og omsorgsdepartementet.

Studentene oppmuntres til å ta et utvekslingsopphold i utlandet som en del av studiet. Gjennom utveksling er det mulig å bli kjent med et annet land, språk og kultur. NTNUs mål er at 20 % av bachelorstudentene skal ha et studieopphold i utlandet. Høstsemesteret i tredje studieår (femte semester) er tilrettelagt for studentutveksling. Fakultet for medisin og helsevitenskap har utarbeidet felles retningslinjer/krav for godkjenning av søknad om utveksling: Søknad som utveksling i utlandet.

Alle emnene i femte semester tilbys som engelskspråklige emner ved innreisende engelsktalende studenter.

Internasjonal seksjon ved NTNU og studieveileder kan gi mer informasjon om aktuelle land, læresteder, stipendmuligheter og andre nyttige opplysninger. Mer informasjon finnes også på temasiden til NTNU om utenlandsstudier: https://innsida.ntnu.no/utenlandsstudier.

Fullført bachelor i paramedisin kvalifiserer til opptak på ulike videreutdanninger samt en rekke relevante masterprogram nasjonalt og internasjonalt. Ved NTNU kan kandidater for eksempel søke opptak til:

• Master i folkehelse
• Master i global helse
• Master i helseinformatikk
• Master i medisinsk bildeteknologi
• Master i psykisk helse
• Master i språk og kommunikasjon i profesjoner
• Videreutdanning i aldring og eldres helse
• Videreutdanning i palliativ omsorg
• Videreutdanning i psykisk helsearbeid
• Videreutdanning i smerte og palliasjon

NTNU tar forbehold om endringer i tilbudet av masterprogram og videreutdanninger.