Arkitektur - master (5-årig)

Arkitektutdanningen ved NTNU har røtter tilbake til 1910, da den ble etablert som en av sju avdelinger ved daværende Norges Tekniske Høiskole (NTH). I dag er masterprogrammet i arkitektur et femårig, integrert studium og den største arkitektutdanningen i Norge.

Fakultet for arkitektur og design tilbyr i tillegg studier innen design, kunst, planlegging og eiendomsutvikling, og er en del av den internasjonale forskningsfronten innen flere fagområder.

Utdanningen legger stor vekt på prosjektarbeid under tett veiledning, der idéutvikling, estetikk, bærekraft og samfunnsnytte står sentralt. Studentene arbeider med problemstillinger som spenner fra fullskalabygging til utforming av boligområder, offentlige bygninger, nabolag og byer.

Prosjektoppgavene kombineres med undervisning i ulike kunnskaps- og ferdighetsfelt, og studiet forener kunstnerisk og vitenskapelig kompetanse. De tre første studieårene har en fastlagt emnesammensetning, mens de to siste årene – inkludert masteroppgaven – gir rom for fordypning og spesialisering. Mange studenter velger også å ta deler av studiet ved utenlandske universiteter gjennom utvekslingsopphold.

En master i arkitektur gir deg bred kompetanse – både kreativ, teknisk og analytisk – som åpner for mange karriereveier. Du kan for eksempel arbeide som praktiserende arkitekt i arkitektkontor, prosjektleder, som planlegger eller saksbehandler i kommune, fylke eller stat. Forskning, undervisning eller kunstnerisk praksis er noen av mange andre muligheter.

Utdanning fra videregående skole som gir generell studiekompetanse/realkompetanse i tillegg til spesielle opptakskrav i Matematikk (R1+R2) og Fysikk 1 (Reform 94: 3MX/2FY).

Utenlandsk utdanning som gir rett til immatrikulering ved norske universiteter i tillegg til spesielle opptakskrav i Matematikk (R1+R2) og Fysikk 1 (Reform 94: 3MX/2FY).

De ulike emnene i studiet har ulike vurderingsformer. Vurderingsformen i det enkelte emne er oppgitt emnebeskrivelsen.

I masteroppgaven, prosjektemnene og en rekke kunnskaps- og ferdighetsemner, vurderes normalt innleverte arbeider. Prosjektemnene har som regel mappevurdering med muntlig presentasjon og gjennomgang. I enkelte kunnskapsemner gjennomføres tradisjonell skriftlig eksamen.

Det benyttes bokstavkarakterer fra A til F i de fleste emner. I første årskurs praktiseres for det meste karakterregelen bestått/ikke bestått. Karakterregel fremgår av emnebeskrivelsen.

I masteroppgaven og i de fleste prosjektemnene organiseres en åpen utstilling av alle de innleverte arbeidene i emnet. Dette er et høydepunkt i semesteret som har stor pedagogisk verdi for studentene.

Sentralt i studiet står utformingen av de fysiske omgivelsene - deres kvalitet og formmessige klarhet - med tanke på identitet, praktisk brukbarhet og estetisk verdi.

De tre første studieårene i arkitektstudiet ved NTNU fokuserer på dette. Faget arkitektur har både praktiske, estetiske og kulturelle aspekter. Å tilegne seg kunnskap og oppøve innlevelse gjennom erfaring er viktig i faget. I undervisningen er det derfor viktig at studentene bygger opp et fortrolig, direkte og personlig forhold til arkitekturens komponenter og aspekter, deres egenskaper og samspill. Det er viktig at studentene tar i bruk alle sine ressurser - sanselige og intellektuelle - sin følsomhet og sin skarpsindighet. Det er gjennom praktisk formgivingsarbeid at studentene får de grunnleggende erfaringer som danner utgangspunkt for læringen. På grunnlag av disse erfaringer utvikles og befestes kompetansen. Ved å "tegne seg fram", gjennom kreativ problemløsning, lærer studentene å utvikle og rendyrke klart formede løsninger på oppgavene.

Emnesammensetningen og de pedagogiske prinsippene ved arkitektstudiet har gjennom lang tid vært harmonisert med europeiske land – og da særlig med landene i Norden og Nord-Europa.

Undervisningen er i høy grad basert på internasjonale arkitektureksempler, -teori og prosjekteringsmetodikk samtidig som lokale fagtradisjoner og særpreg naturligvis dekkes godt. I de fleste prosjektemner samt enkelte kunnskapsemner tilbys ekskursjoner for å studere arkitektur og byer i inn- og utland.

En betydelig andel av underviserne ved studiet har utdanning, erfaring eller opprinnelse fra andre land. Utenlandske arkitekter inviteres jevnlig for å gi gjesteforelesninger eller ta sensoroppdrag. Ved emner i 7.-9. semester er det ofte en andel utenlandske utvekslingsstudenter

Studieåret er fastsatt til 40 uker og en fulltids utdanning gir 60 studiepoeng pr år. Studieprogram ved NTNU bygger på at et studieår utgjør minimum 1500 timers og normalt ikke mer enn 1800 timers arbeidsinnsats for studentene, jf. krav til studietilbudet i universitets- og høyskoleforskriften § 1-11 (f). Brutt ned betyr dette følgende for studentenes forventede gjennomsnittlige arbeidsinnsats (enkelte emner og enkelte studier kan ha høyere krav til studentene):

• 40 – 42,5 timer pr uke (gjennomsnitt for studieåret).
• 26 – 29 timer pr studiepoeng (gjennomsnitt for studieåret)
• Én -1- ukes arbeid tilsvarer ca. 1,5 studiepoeng
• Et emne på 7,5 studiepoeng tilsvarer ca. 5 uker arbeid.

Dette er et fulltidsstudium som baserer seg på læring gjennom praktisering og som krever tilstedeværelse. Hovedvekten av undervisningen foregår på tegnesaler både med veiledning og som selvstendig arbeid. Hva studentene legger inn av egeninnsats vil være ulikt, men den programmerte tiden med undervisning ligger innenfor NTNUs krav til studietilbud. I perioder hvor det foregår workshops, feltarbeid, i byggeperioder eller lignende vil det være mer arbeidsintensivt.

Ekskursjoner for å studere arkitektur og byer in situ er et grunnleggende element i arkitektutdannelsen. I de fleste semestre får studentene tilbud om å delta i en større ekskursjon.

Det kan bli lagt opp til ekskursjoner som del av undervisningen i en rekke emner. Emneansvarlig skal ved semesterstart informere studentene om ekskursjonene som gjennomføres er obligatorisk eller frivillig. Obligatoriske ekskursjoner er gratis for alle studenter, mens studenter som deltar på frivillige ekskursjoner må regne med å betale en mindre egenandel. Studenter som ikke deltar på frivillige ekskursjoner, vil få tilbud om et alternativt undervisningsopplegg.

For studenter tilhørende 2021-kull og senere, gjelder et øvre tak på 4000 NOK som det maksimale beløp en student må beregne i egenandel for frivillige ekskursjoner pr. studieår.

For studenter tilhørende 2020-kull og tidligere er det ikke definert et øvre tak for studenters egenbetaling, men beløpet skal ikke være urimelig høyt sett i forhold til støttebeløpet fra Statens Lånekasse for utdanning.

Arkitektstudentene oppfordres for øvrig til å oppleve, studere og vurdere arkitektur og byer in situ også på egen hånd, både i studietiden og etterpå.

Et godt arkitekturprosjekt har alltid innslag av innovasjon og nytenkning. Det stimuleres derfor systematisk til arkitektfaglig innovasjon, nytenkning og eksperimentering ved samtlige prosjektemner i studiet. Arkitektstudenter ved NTNU er generelt dyktige til å samarbeide som følge av undervisningsformen.

Entreprenørskap stimuleres gjennom kontakt med arkitekturpraksis i undervisningen samt gjennom faglig bistand og tilrettelegging for studentdrevet prosjektering ved siden av studiene. Live Studio, Studio Beta og Arkitekthjelpen er eksempler på dette. Underviserne gir gjerne råd og tips om hvordan studenter kan arbeide med reelle prosjekter samt starte egen praksis under studiet eller kort tid etterpå.

Studieprogramrapportene baserer seg på studentenes referanserapporter, emnerapporter, innspill fra Programråd, Forum for arkitektutdanningen, ukentlige møter i koordineringskomitéen for arkitekturprogrammet samt tilgjengelig datagrunnlag som for eksempel søkertall, gjennomførings- og frafallsstatistikk, Studiebarometeret og andre undersøkelser.

Evalueringen består av tre deler: Først vurderes effekten av oppfølgingstiltakene fra forrige programevaluering. Deretter vurderes relevans, læringsmiljø, forsknings- og kompetansegrunnlag, læringsutbyttebeskrivelser, internasjonal orientering, helhet, sammenheng og resultater. Til slutt skrives det en oppfølgingsplan

På emnenivå baserer rapportene seg på en kombinasjon av referansegrupperapport, oppsummering fra evalueringsmøter med studentene og i noen tilfeller spørreundersøkelser. Det avholdes normalt tre referansegruppemøter gjennom et semester. Tidligere emne- og studieprogramrapporter danner grunnlag for emneevalueringene med forslag til tiltak i oppfølgingsplaner.

Siste periodiske evaluering ble gjennomført høsten 2025, mens neste periodiske evaluering vil bli gjennomført høsten 2031.

EXPH0100 – Examen philosophicum for humaniora og estetiske fag) er obligatorisk for alle studenter.

Teknologiledelse (områdeemne) er obligatorisk for alle studenter. Områdeemnet tilhører studieområdet Teknologi.

Eksperter i team (EiT) er et obligatorisk mastergradsemne i 8. semester der studentene utvikler sin tverrfaglige samarbeidskompetanse. Studieprogrammet har intensiv variant av EiT.

Kandidaten …

• kan gi form til arkitektur, byer og tettsteder på et internasjonalt arkitektfaglig nivå gjennom kunstnerisk og vitenskapelig undersøkelse, idéutvikling og prosjektering i ulike skalaer og format
• kan skape arkitektur som bidrar til bærekraftig samfunnsutvikling.
• behersker arkitekturfagets arbeidsmetoder, verktøy og uttrykksformer og kan anvende disse i arkitekturprosjektering og byforming på en målrettet, profesjonell og eksperimenterende måte
• kan vurdere kritisk og gjenkjenne kvalitet i arkitektur, byer og tettsteder – samt i prosjekter og planer – og kan trekke veksler på slike vurderinger i eget arkitektarbeid
• kan orientere seg i og bidra til forsknings- og utviklingsarbeid innen arkitekturfaget og kan anvende slik kunnskap i arkitekturprosjektering, byforming og akademiske tekster

Samtlige emner i 1.-3. årskurs er fastlagte og obligatoriske. I 4. og 5. årskurs velger studentene emner fra et fastsatt utvalg. Frister for valg av emner framgår på Studentweb. Legg merke til at mange av emnene som skal velges er adgangsbegrensede og at disse har tidligere søknadsfrister enn emner som ikke er adgangsbegrensede.

Se for øvrig avsnittet «Utenlandsopphold» for frister knyttet til utvekslingsopphold

Kandidaten …

• kan bruke sine kunnskaper, ferdigheter og kompetanse til å fremme bærekraftig arkitektur av høy kvalitet.
• tar selvstendig ansvar for egen læring og faglige utvikling og kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye felt
• kan reflektere kritisk og etisk over eget arkitektarbeid, skape nye forståelsesrammer og fravike konvensjoner etter kritisk overveielse
• kan formidle eget og andres arkitektarbeid – både til spesialister og til allmennheten – på et profesjonelt nivå og i en akademisk sammenheng
• er dyktig til å samarbeide og kan på en reflektert måte påta seg ulike profesjonelle roller og ansvar i arkitektfaglige og tverrfaglige samarbeid
• kan delta aktivt og kunnskapsbasert i samfunnsutviklingen nasjonalt og globalt, ut fra vår faglige egenart og i tråd med FNs bærekraftsmål.

Emnesammensetningen og de pedagogiske prinsippene ved arkitektstudiet har gjennom lang tid vært harmonisert med europeiske land – og da særlig med landene i Norden og Nord-Europa.

Undervisningen er i høy grad basert på internasjonale arkitektureksempler, -teori og prosjekteringsmetodikk samtidig som lokale fagtradisjoner og særpreg naturligvis skal dekkes godt. I de fleste prosjektemner samt enkelte kunnskapsemner tilbys frivillige ekskursjoner for å studere arkitektur og byer i inn- og utland.

En betydelig andel av underviserne ved studiet har utdanning, erfaring eller opprinnelse fra andre land. Utenlandske arkitekter inviteres jevnlig for å gi gjesteforelesninger eller ta sensoroppdrag. Ved emner i 7.-9. semester er det ofte en andel utenlandske utvekslingsstudenter.

• har inngående kunnskap om arkitekturen som kunnskapsfelt – dens teori og historie, samt dens tekniske, naturvitenskapelige, samfunnsmessige og kulturelle grunnlag – og kan anvende denne kunnskapen i eget arkitektarbeid
• har relevant kunnskap om bærekraftige løsninger og kan drøfte disse ut fra teknologisk, sosialt, økonomisk, estetisk og kulturelt perspektiv.
• har betydelig estetisk og praktisk forståelse og kan anvende denne kunnskapen i eget arkitektarbeid
• har høyt utviklet erfaringsbasert kunnskap om forholdet mellom arkitektfaglige representasjoner på ulike abstraksjonsnivå og konkret arkitektur, byer og tettsteder som er i bruk over tid

Prosjektarbeid under veiledning, enten individuelt eller samarbeid i grupper, er den meste sentrale læringsformen ved studiet. Gjennom prosjektarbeidene øver studentene på å benytte tilegnet kunnskap og ferdigheter på praksisnære problemstillinger. Det legges stor vekt på både kunstnerisk og vitenskapelig undersøkelse, ideutvikling og prosjektering som skal føre fram til et helhetlig resultat.

Veiledning og gjennomganger, individuelt eller i plenum, er den mest sentrale undervisningsformen. I tillegg gjennomføres forelesninger, workshops, seminarer, diskusjoner og kortoppgaver parallelt med prosjektarbeidene. Befaringer og ekskursjoner for å studere bygd arkitektur samt produksjon og bygging inngår også.

Studiet legger ellers opp til læringsaktiviteter hvor fullskalabygging, praksisuke og feltarbeid inngår i grunnutdanningen. I enkelte prosjektemner på høyere grads nivå (7.-9. semester) er også fullskalabygging et vesentlig aspekt i læringsprosessen. Gruppearbeid er også sentralt i studiet. Se avsnitt om "Samhandling med arbeids- og /eller samfunnsliv."

En del av kunnskapsemnene har mer tradisjonelle læringsformer med lesing, forelesninger, oppgaveskriving, øvinger med mer.

Ved siden av det ordinære studiet, oppfordres studenter til å engasjere seg i workshops eller studentdrevne prosjekteringsoppdrag

I følge Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) §2-3 skal undervisningsspråket være norsk eller samisk ved universiteter og høyskoler som omfattes av denne loven. Eventuelle unntak må være faglig begrunnet.

Ved dette studieprogrammet har fakultetet vedtatt unntak for enkelte emner. Disse emnene undervises på engelsk for å kunne tilrettelegges for internasjonale masterstudenter eller innreisende utvekslingsstudenter. Hvilke emner det gjelder framgår av emnebeskrivelsen.

De fleste studenter velger å bruke egen bærbar datamaskin i løpet av studietiden. Det blir aktuelt med bruk av programvare for grafisk arbeid, tegning og modellering.

Har man en maskin fra før vil denne sannsynligvis fungere greit de første par semestrene. Det anbefales å gjøre seg kjent med studiet før man går til innkjøp av ny PC.

En maskin som fungerer godt for prosjekteringsverktøyene Archicad/Revit vil også håndtere det meste annet studenter har behov for. Programvareleverandørene har oppdatert info om anbefalte spesifikasjoner på sine nettsider.

Programvare er tilgjengelig gjennom NTNU-lisenser eller som gratis studentlisenser direkte fra programvareleverandørene. Det eksisterer også et bredt utvalg av open source-programvarer. Krav til tekniske spesifikasjoner på hardware vil variere etter bruk og behov. De mest brukte programvarene er som regel tilgjengelige for både Windows og Mac. Utvalget av relevant programvare er også i konstant utvikling, og behovene for hardware vil derfor endre seg i takt med utviklingen.

Masteroppgaven utgjør 30 studiepoeng og utføres normalt i 10. semester. Forberedelser til masteroppgaven utføres semesteret før. Studentene må derfor melde seg til undervisning semesteret før masteroppgaven skal gjennomføres.

For å få utlevert masteroppgaven, kreves det at alle emner i emnekretsen skal være bestått og at kravene til arbeidslivserfaring er innfridd, se Spesielle krav og betingelser. Etter søknad kan fakultetet i spesielle tilfeller tillate at ett emne på 7,5 studiepoeng gjenstår.

Masteroppgaven skal være tidsbegrenset. Fakultetet fastsetter starttidspunkt og tidsramme for masteroppgaven.

Nærmere informasjon fås ved å konsultere emnebeskrivelsen for AAR4990 Masteroppgave i arkitektur.

Relevans og oppdatert kunnskap innen profesjons-, arbeids- og/eller samfunnsliv sikres eksempelvis gjennom gjesteforelesninger, eksterne sensorer samt workshops med reelle oppdragsgivere og samarbeidspartnere fra kommune og aktører i næringsliv.

Det er sterkt anbefalt å skaffe seg relevant arbeidslivserfaring underveis i studiet; eksempelvis fra arkitektkontor, offentlig forvaltning, byggeplass, deltagelse på sommerskoler og/eller workshops med fullskala bygging eller lignende. Selv om kravet om arbeidslivserfaring endres fra og med kull 2025, understrekes det at relevant arbeidslivserfaring er viktig. Innsikt i arbeidslivet vil øke læringsutbyttet i emnene og være et fortrinn som arbeidssøkende og i utøvelsen av yrket.

Deltagelse på sommerskoler og workshops, både som en del av studiet eller i regi av studentfrivilligheten, vil gi en verdifull erfaring som er viktig for forståelsen av faget. Se avsnitt om Læringsaktiviteter.

Progresjonskrav

Overgangsordninger: Kull med opptak fra 2023 og eldre kull, følger progresjonskrav fra det kullet de hører til.

Obligatorisk teori- og metodeemne i 9. semester

Studenter med opptak fra 2020 skal ha bestått et obligatorisk teori- og metodeemne i 9. semester før igangsettelse av masteroppgaven: AAR4853 Refleksjon og metode for masteroppgaven. Unntak: Dersom studenten har bestått AAR4853 tidligere, kan man velge et annet frittstående kunnskapsemne og følge tidligere praksis med forberedelser til masteroppgaven. Dersom studenten tidligere har et annet frittstående kunnskapsemne i utdanningsplanen for 9. semester, kan dette godkjennes.

For studenter i kull 2019 og eldre, vil tidligere praksis med forberedelser til masteroppgaven (forarbeid) gjelde.

For å kunne bli flyttet opp i neste årskurs, må alle obligatoriske prosjektemner være bestått og studenten kan ikke stå igjen med mer enn 15 studiepoeng fra foregående årskurs.

Høyere grads nivå:

Samtlige emner fra 1.-3.årskurs må være bestått for å fortsette på høyere grads nivå. Etter søknad kan instituttet i spesielle tilfeller tillate at ett emne på 7,5 studiepoeng gjenstår.

Arbeidslivserfaring:

Det stilles krav om 12 ukesverk relevant arbeidslivserfaring. Et ukesverk defineres som 37,5 timeverk. Den foreskrevne arbeidslivserfaringen skal være dokumentert i skjema for arbeidslivserfaring på Innsida, og denne må være godkjent før inngåelse av masteravtale.

Studentene må skaffe seg arbeid på egenhånd. Arbeidslivserfaring fra Norge og utlandet, skaffet både før og etter påbegynt studium, godkjennes på lik linje. Relevant arbeid som lærling kan godkjennes.

Minimum 6 av de 12 ukene skal være praktisk arbeid knyttet til utførelse av byggearbeider på byggeplass eller i byggehall, verksted eller produksjonsbedrift i byggebransjen. Slikt arbeid skal være utført under ledelse av en fagutdannet.

Inntil 6 av de 12 ukene kan være arbeid som arkitektpraktikant ved arkitektkontor, byggesakskontor, byplankontor og liknende.

Hensikten med arbeidslivserfaringen er å gi studentene praktisk forståelse fra håndverksmessig utførelse og erfaring fra samarbeid mellom ulike profesjonelle aktører i byggebransjen. Dette kan i neste omgang gi en økt motivasjon og kompetanse til å prosjektere løsninger som er gjennomførbare samt til å forstå fagsjargong og hva som oppleves som viktig for ulike aktører i et byggeprosjekt.

Erfaringsmessig gir arbeidslivserfaringen økt læringsutbytte særlig i prosjektemnene. Studentene oppfordres derfor til å skaffe seg mest mulig av den foreskrevne arbeidslivserfaringen tidlig i studiet.

Studiet går over 10 semestre der hvert semester utgjør 30 studiepoeng. Hvert studieår (årskurs) består av 2 semestre.

1.-6. semester utgjør grunnstudiet i masterutdanningen. Samtlige emner er obligatoriske. Hvert semester inneholder et større prosjektemne på 15 studiepoeng, Arkitektur 1-6. Øvrige emner er grunnleggende kunnskaps- og ferdighetsemner innen arkitekturfeltet samt Examen Philosophicum og et områdeemne innen teknologiledelse.

7.-9. semester tilbyr valgbarhet og fordypning. Studentene søker om opptak til emner fra en meny i Studentweb innen gjeldende frister. Hvert semester skal inneholde et prosjektemne på 15 studiepoeng med et tilhørende kunnskapsemne på 7,5 studiepoeng. I tillegg velges et frittstående emne på 7,5 studiepoeng i 7. semester. I 8. semester skal studentene velge Eksperter i team (EiT) som er et felles emne for masterstudenter ved NTNU og som utgjør 7,5 studiepoeng. I 9. semester må studentene ha bestått et obligatorisk teori- og metodeemne som forberedelse til masteroppgaven.

Det gis anledning til utvekslingsopphold i 7. og/eller 8. semester ved masterutdanninger i arkitektur ved læresteder i utlandet. Studenter som er på utveksling i 8. semester gis fritak fra Eksperter i team. Se avsnittet «Internasjonalisering».

Emner på masternivå bygger på emner på grunnleggende nivå og forutsetter at studentene har tilstrekkelig kompetanse fra de tre første årskurs i arkitekturstudier ved NTNU eller tilsvarende. Dette gjelder også for studenter som søker om utveksling i 7. og/eller 8. semester.

10. semester omfattes av masteroppgaven i arkitektur på 30 studiepoeng. Se avsnittet «Masteroppgave».

I løpet av studiet kan en ta maksimalt ett år frivillig permisjon. Noen benytter seg av denne anledningen til å skaffe seg erfaring som praktikant.

Ved siden av studiene, organiseres en rekke faglige tilbud av studentene selv med faglig bistand fra NTNU i større eller mindre grad. Se også avsnittet «Læringsformer».

Masteroppgave

Masteroppgaven utgjør 30 studiepoeng og utføres normalt i 10. semester. Forberedelser til masteroppgaven utføres semesteret før bl.a. gjennom det obligatoriske emnet AAR4853 Refleksjon og metode for masteroppgaven og utarbeidelse av forarbeidet. Det er også i dette semesteret studentene inngår avtale med veiledere for masteroppgaven. Studentene må derfor melde seg til undervisning semesteret før masteroppgaven skal gjennomføres.

For å starte på masteroppgaven, kreves det at alle emner i utdanningsplanen skal være bestått. Etter søknad kan instituttet i spesielle tilfeller tillate at ett emne på 7,5 studiepoeng gjenstår. Det anbefales at studenter skaffer seg relevant arbeidslivserfaring før uttak av diplom. Se avsnitt om Samhandling med arbeids- og /eller samfunnsliv.

Masteroppgaven skal være tidsbegrenset. Fakultetet fastsetter starttidspunkt og tidsramme for masteroppgaven. Nærmere informasjon står i emnebeskrivelsen for AAR4990 Masteroppgave i arkitektur.

NTNU har utvekslingsavtaler med en lang rekke læresteder i utlandet. Oversikt over utvekslingsavtaler og omregningstabell til norske studiepoeng for ulike læresteder ligger under Utenlandsstudier på nettsiden til NTNU.

Studentene kan søke studieopphold i utlandet i 7. og/eller 8. semester og få dette godkjent som en del av mastergraden i arkitektur. For å kunne reise på utveksling kreves det en forhåndsgodkjenning av det planlagte studieoppholdet. Se NTNUs nettsider om "Godkjenning av utdanning". Dersom studenten ønsker å endre studieplanen underveis i utenlandsoppholdet, må dette avklares med instituttet. Semesteret/årskurset vil ikke bli registrert før vitnemål fra utenlandsk lærested er mottatt og godkjent. Studenten må dokumentere de oppnådde resultatene ved å levere original karakterutskrift i papir dersom karakterutskriften ikke kan verifiseres elektronisk. Studenter som er på utveksling i 8. semester gis fritak fra emnet Eksperter i Team.

Utvekslingsoppholdet må være på masternivå ved et lærested som holder godt internasjonalt faglig nivå. Emnesammensetningen under utvekslingen skal settes sammen på tilsvarende måte som for lokale arkitektstudenter ved det valgte lærestedet. Emner godskrives ved NTNU i henhold til norske studiepoeng omregnet fra lokale credits.

Emnesammensetningen fra utvekslingsoppholdet skal inneholde et eller flere større prosjektemner per semester der studenten utfører arkitektonisk eller urbanistisk prosjektarbeid. Prosjektemnene bør utgjøre om lag halvparten av studiepoengene og minimumskravet er 10 studiepoeng per semester. Øvrige emner skal være innenfor arkitekturfagets kunnskaps- eller ferdighetsfelt for å kunne godkjennes.

Dersom undervisningen foregår på annet språk enn engelsk eller skandinavisk, kan inntil 7,5 studiepoeng nødvendig språkkurs tilbudt av lærestedet godkjennes og inngå i emnesammensetningen fra utvekslingsoppholdet som frittstående emne.

Studentene oppfordres til å sette seg grundig inn i tilbudet ved ulike læresteder på forhånd, spesielt med tanke på undervisningsspråk, og velge arkitektutdanning av høy kvalitet som komplementerer utdanningen ved NTNU. Andre studenter som nylig har vært på utveksling, er en nyttig kilde til informasjon.

Datamaskin og programvare i undervisningen:

De fleste studenter velger å bruke egen bærbar datamaskin i løpet av studietiden. Det blir aktuelt med bruk av programvare for grafisk arbeid, tegning og modellering.

Har man en maskin fra før vil denne sannsynligvis fungere greit de første par semestrene. Det anbefales å gjøre seg kjent med studiet før man går til innkjøp av ny PC.

En maskin som fungerer godt for prosjekteringsverktøyene Archicad/Revit vil også håndtere det meste annet dere har behov for. Programvareleverandørene har oppdatert info om anbefalte spesifikasjoner på sine nettsider.

Programvare er tilgjengelig gjennom NTNU-lisenser eller som gratis studentlisenser direkte fra programvareleverandørene. Det eksisterer også et bredt utvalg av open source-programvarer. Krav til tekniske spesifikasjoner på hardware vil variere etter bruk og behov. De mest brukte programvarene er som regel tilgjengelige for både Windows og Mac. Utvalget av relevant programvare er også i konstant utvikling, og behovene for hardware vil derfor endre seg i takt med utviklingen.

Studenter har tilgang til datasaler når disse ikke brukes i timeplanfestet undervisning.

IT-info og støtte til studenter finnes på NTNUs nettsider.

Anbefalt prioriterte råd til datamaskin pr 2023:

• Fersk maskin – yngre enn 3 år som minimum.
• 16Gb minne eller mer
• Prosessor med minimum 4 kjerner, Intel i5 eller bedre / AMD ryzen 5-serie eller bedre / Mac i5 eller bedre / hvilken som helst apple silicon-prosessor
• Minimum 15 tommer skjerm på bærbar (eller ekstern skjerm for mindre maskiner)
• Minimum 1Gb harddisk, supert med SSD-disk
• God ekstern mus med bra scrollehjul / 3.knapp på midten
• Backup-harddisk og/eller skylagring, helst begge deler

En betydelig andel av arkitektene i Norge arbeider i privat sektor ved arkitektkontorer. En del arkitekter arbeider dessuten i øvrige deler av bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen – eksempelvis innen eiendomsutvikling, i konsulentselskaper eller for entreprenører.

Byplankontorer og byggesakskontorer i kommunene samt offentlig forvaltning er viktige arbeidsgivere for arkitekter. Arkitekter utvikler også faget gjennom utdanning og forskning mens noen arbeider innenfor et utvidet kunstnerisk praksisfelt.

Mange arkitekter skaffer seg erfaring fra flere av de nevnte felt gjennom sine karrierer.

NTNU lyser ut stillinger som vitenskapelige assistenter som kvalifiserte, nyutdannede arkitekter kan søke på.