Bachelor i vernepleie

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i vernepleie følgjande totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap:
Studenten...

• har brei kunnskap om kommunikasjon, samhandling og samarbeid
• har brei kunnskap om miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering
• har brei kunnskap om samanhenger mellom helse, funksjonshemming, funksjonsnedsettelse og sjukdom i eit individ-, samfunns- og livsløpsperspektiv på tvers av kontekst og ulik kulturell forståing nasjonalt og globalt
• har brei kunnskap om inkludering, likestilling og ikkje-diskriminering
• har kunnskap om forskningsmetode, prinsipp og omgrep for vurdering av vitenskapelig kvalitet

Ferdighet:
Studenten...

• kan anvende faglig kunnskap for å kritisk diskutere eigen arbeidsprosess og ulike modellar i vernepleiefaglig arbeid
• kan anvende relevante metodar i kartleggings- og utgreiingsarbeid for å identifisere brukarar sine mål og behov som grunnlag for tiltak
• kan anvende fagleg kunnskap som bidreg til god folkehelse gjennom helsefremming og sjukdomsforebygging i eit livsløpsperspektiv
• kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tenesteutøving for å sikre likeverdige og faglig forsvarlige tilbud til tenestemottakarane
• kan anvende fagleg kunnskap, relevante resultat frå forskings- og utviklingsarbeid og vitenskapelige metoder som grunnlag for å belyse praktiske og teoretiske problemstillingar og treffe begrunnede valg (i yrkesutøvelsen)

Generell kompetanse:
Studenten...

• har innsikt i relevante fag- og etiske problemstillingar i vernepleiaren si yrkesutøving, og kan identifisere, reflektere over og handtere desse i tenesteutøvinga gjennom fagleg skjønn
• har innsikt i teoriar, prosessar og metodar som krevst for å tilby koordinerte, sammenhengande og kunnskapsbasert miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering
• kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere forsvarleg helsehjelp i samarbeid med brukarar og andre profesjonar med utgangspunkt i respekten for den enkelte si verdighet og behov
• kan formidle faglege synspunkt og erfaringsbasert kunnskap knyttet til funksjonshemmeda sine rettar for å bidra til selvbestemming og likeverdig samfunnsdeltaking for personer med funksjonshindringar
• kan planlegge og gjennomføre nytenkning og tenesteinnovasjon for å bidra til systematiske og kvalitetsforbedrande arbeidsprosessar i samarbeid med brukarar, pårørende, andre tenesteytarar og aktørar

Vurderingsformene skal sikre at studenten har tileigna seg nødvendige kvalifikasjonar for yrkesutøveinga, og dokumentere at studenten gjennom studiet held eit tilfredsstillande fagleg nivå. Vurderingsform er forklart i den enkelte emneplan.

Obligatoriske læringsaktivitetar må være godkjente før studenten kan framstille seg til eksamen, jamfør forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet.

Vurderingsformene som vert nytta i studiet er skriftleg skuleeksamen, heimeeksamen, mappeeksamen, munnleg eksamen, praktisk-teoretisk eksamen og praksisstudiar.

Vurderingsuttrykk som vert nytta er bestått/ikkje bestått eller gradert karakterskala A til F, der A til E er beståtte karakterar og F er ikke bestått. Praksisemner vert vurdert til bestått/ikkje bestått.

Utdanninga har som mål å tilby god variasjon i undervisningsformer. Avhengig av tema og læringsutbytte i dei ullike emna, vil det vera førelesingar, førelesingar i kombinasjon med studentaktive læringsformer som seminar, gruppearbeid, workshop, simulering og framlegg. Digitale læringsressurser som skal støtte studentane i sin læringsprosess, er gjennomgåande i studiet.

Deltaking, eigenaktivitet og samarbeid er grunnleggande i studiet, og kjem spesielt til uttrykk i problemløsning, praksisførebuingar og i praksis. Utdanninga stiller krav til sjølvstende i teoretisk og praktisk arbeid. Val av arbeidsform er tilpasset føremålet til dei ulike delane av studiet, og skal førebu studentene på krava praksisfeltet.

Studentene lærer å skrive tekstar innan ulike sjangrar. Gjennom skriftlige oppgaver og praktiske oppgåver får studentane øve seg i; teknikkar for innhenting og vurdering av kunnskap, bearbeiding av litteratur, samt strukturering og formidling av kunnskap.

Arbeidsmengde i studiet er berekna til 40 timar per veke.

• Vernepleieren er en viktig yrkesgruppe i tjenestene til mennesker med kognitive funksjonsnedsettelse. En vernepleier driver miljøarbeid og habiliterings- og rehabiliteringsarbeid med mennesker med ulike funksjonsvansker, særlig personer med utviklingshemming
• En vernepleier er både helse- og sosialarbeider. Det betyr at man er autorisert helsepersonell som kan ivareta legemiddelhåndtering. Dette gjør at du som vernepleier også kan jobbe i rusomsorgen, psykisk helsevern og eldreomsorgen.
• I tillegg kan du som vernepleier jobbe i ulike deler av barne-, skole- og undervisningssektoren og i barnevernsinstitusjoner.

Om utdanninga

Vernepleierutdanninga er ei kunnskapsbasert og praksisnær helse- og sosialfagleg profesjonsutdanning som kvalifiserer for arbeid innan helse-, omsorgs- og velferdstenester i eit livsløpsperspektiv. Utdanninga skal leggje til rette for utvikling av kompetanse og haldningar som bidreg til likeverdige tenestetilbod for alle grupper i samfunnet.

Kandidaten skal tileigne seg kunnskap om funksjonsnedsettingar og om samfunnsmessige tilhøve som kan skape eller forsterke funksjonshemming. Vidare skal kandidaten opparbeide særleg kompetanse innan miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering, helsefremjande arbeid og helsehjelp. Utdanninga gir òg kompetanse knytt til arbeid med menneske med samansette behov, inkludert personar med utviklingshemming.

Gjennom utdanninga skal kandidaten utvikle kompetanse i samarbeid med brukarar, pårørande, andre tenesteytarar og relevante aktørar. Målet er å fremje sjølvbestemming, deltaking, meistring, helse og livskvalitet på tvers av livssituasjonar, kontekstar og kulturelle bakgrunnar.

Utdanninga skal bidra til at samfunnet får vernepleiarar med nødvendig fagleg kompetanse til å støtte personar med ulike funksjonshindringar i deira rett til personleg utvikling og livsutfalding på lik linje med andre.

Etter fullført utdanning skal kandidaten ha høg etisk bevisstheit, samt gode kommunikasjons og samarbeidsferdigheiter, også i ein interkulturell samanheng. Kandidaten skal kunne arbeide målretta og systematisk, og tilby tenester prega av kritisk refleksjon og innovativ tenking.

Omfang og organisering

Bachelorprogrammet i vernepleie ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) er eit heiltidsstudium som går over tre år og omfattar 180 studiepoeng.

Autorisasjon

Etter fullført utdanning og mottatt vitnemål vil kandidatar som er omfatta av autorisasjonsordninga få tildelt autorisasjon i samsvar med § 48 i lov om helsepersonell m.v. (helsepersonellova).

Rettsleg grunnlag

Studieplanen for bachelorstudiet i vernepleie byggjer på:

• Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanningar
• Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleiarutdanning

Skikkavurdering

Utdanninga er underlagt skikkavurdering, jf.Forskrift til universitets- og høyskoleloven (universitets- og høyskoleforskriften) Kap.7. Formålet med skikkavurderinga er å vurdere om studenten er eigna til yrket og å avdekke studentar som kan utgjere ein mogleg risiko for sårbare grupper dei møter i praksis eller seinare yrkesutøving.

Løpande skikkavurdering skjer gjennom heile studieløpet og omfattar ei heilskapleg vurdering av studenten sine faglege og personlege føresetnader for å kunne utøve yrket. Dersom det oppstår grunngitt tvil om ein student er skikka, skal det gjennomførast særskild skikkavurdering. Ein student som vert funnen uskikka til yrket, kan bli utestengd frå studiet for ein avgrensa periode og vil då ikkje få vitnemål.

Politiattest

Alle studentar må leggje fram gyldig politiattest for å kunne delta i praksisopplæring, jf. Forskrift til universitets- og høyskoleloven (universitets- og høyskoleforskriften) Kap. 6 . Politiattesten må ikkje vere eldre enn tre månader.

Studentar som ikkje har levert politiattest, kan ikkje starte i praksisstudiar. Praksisfeltet eller Høgskulen på Vestlandet kan krevje ny politiattest i løpet av utdanninga.

Grip sjansen til å oppleve verda medan du studerer! Som utvekslingsstudent i utlandet får du internasjonal erfaring og møter studentar frå heile verda.

I studiet er det lagt til rette for internasjonalisering gjennom tilbud om mobilitet, praksis i utlandet, utveksling, valgfrie moduler samt moduler med internasjonalisering hjemme. 

Studentene har mulighet for utveksling i 5. og/eller 6. semester. Studentene kan velge om de vil ta et semester ved et universitet i utlandet eller og/eller om de vil ta andre internasjonale emner.

Instituttet har samarbeidsavtalar som vernepleierutdanninga kan nytte seg av ved følgjande institusjonar:

• Australia | University of the Sunshine Coast , James Cook University, Griffith University
• Belgia Odisee University of Applied Sciences
• Danmark | University College Lillebælt
• USA | Augsburg University, California State University Monterey Bay
• Finland | South-Eastern Finland University of Applied Sciences , ARCADA Polytechnic
• Nederland | INHOLLAND University of Applied Sciences og Saxion University of Applied Sciences
• Tanzania | Kiwakukki Centre Moshi, Amani Centre Morogoro, Elimu Mwangaza, Mehayo Centre, Muhimbili National Hospital,
• Tyskland | University of Applied Sciences Mittweida
• Sverige Lund University og Linnæus University
• Spania University of Girona, Salamanca University, University of Complutense
• India Tata Institute of Social Sciences
• Sør-Afrika The University of the Western Cape

Crossing Borders er eit internasjonalt samarbeid mellom HVL, Mittweida University of Applied Sciences in Germany,Inholland University of Applied Sciences in the Netherlands, University of Southern Maine in the USA, Odissee University of Applied Sciences, Brussel, Belgium og University of the West of England, Bristol, United Kingdom.

Crossing Borders består av to teoretiske emner: General part og Ways to Improve Participation.

General part vert gjennomført på campus Bergen, mens Ways to Improve Participation er studentdriven undervisning der studentar, på tvers av landegrenser, samarbeider via vekentlege videokonferansar. Studentane finn fram til felles forskningsspørsmål, for deretter å utføra et lite feltarbeid/intervju, analyserer data og sammenligner resultatene på tvers av landa. Kvar studentgruppe har lærere fra dei ulike universitetane som veiledere.

Crossing Borders emna er har engelsk som undervisningsspråk, og er eit tilbod også til innkomne studentar.

Sjå emneplaner for meir informasjon om forkunnskapskrav til det enkelte emne. Det kan og vera studieprogresjonskrav innenfor samme studieår.

Studenter som ikkje fyller krav til progresjon, blir flytt ned eit kull og får justert utdanningsplanen for å hente inn manglende progresjon. Ved overgang til nytt kull vil emneplan for det nye kullet være gjeldende.

Studiet blir gjennomført ved campus Bergen og campus Sogndal. Kvart studieprogram har ein programansvarleg, og programmet er bygd opp av 13 emner og kvart emne har ein emneansvarleg. Kven det er framgår av emneplan. Ved gjennomføring av enkelte emner må studentane pårekne mindre utgifter til ekskursjoner i nærområdet.

Praksis er ei læringsform der studenten deltek i ulike yrkessituasjonar og får innsikt i dei faglege og etiske vurderingane som ligg til grunn for profesjonsutøvinga.

• Gjennom praksisperiodane får studenten erfaring med yrket, og ferdigheiter i å samarbeide med forskjellige brukarar og yrkesutøvarar. Minst ein av praksisperiodene bør være i arbeid med mennesker med utviklingshemming.
• Gjennom veiledning av ein erfaren profesjonsutøvar skal studenten lære å sjå at teori og praksis er gjensidig avhengig av kvarandre. Gjennom refleksjon i samtale med veileder og medstudentar utviklar studenten auka merksemd om eigen væremåte, og korleis denne kan verke inn på samhandling med andre.
• Veileda praksis skal bidra til at studenten utviklar evna til sensitivitet overfor brukarar, og evne til å reflektere over verknad av eigne handlingar. Vidare skal studenten vise evna til å gjere seg nytte av veiledninga ein får i praksis.

Høgskulen innhentar praksisplassar. Vernepleieutdanninga nyttar seg av praksisplasser i heile Vestland fylke, og studentar må rekne med å måtte flytte for å gjennomføre praksis. Studentene er ansvarleg for å skaffe seg stad å bu samt dekke utgifter i praksisperioden. Deler av utgiftene blir refundert etter gjeldande reglement. Reglement og annen informasjon om praksis er tilgjengelig på praksisnettsidene til HVL.

Praksisstudiene er obligatoriske og omfattar 30 veker. Det skal søkjast ei jamn fordeling av arbeidstid gjennom heile praksisperioden. Det er krav om 90 prosent deltaking og krav til oppmøte kan ikke fråvikast på grunn av sjukdom (jf.Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet)https://fsweb.no/epn/Forskrift%2520om%2520studium%2520og%2520eksamen%2520ved%2520H%f8gskulen%2520p%e5%2520Vestlandet

Omfang av praksis i studiet er 25 prosent.

I studiet er praksis en viktig læringsarena. Hvert studieår inneholder 10 ukers brukerrettet praksis. Hver praksisperiode inkluderer praksisforberedelser og oppsummering i etterkant av praksis. Praksisstudia skal bidra til at du øker forståelsen for sammenhengen mellom forsking, teori og kunnskap.

Her finn du informasjon om praksis.

Sjå informasjon om medisinsk testing.

Studiet har krav om politiattest.

Vernepleierutdanningen er en kunnskapsbasert og praksisrettet helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning. Som vernepleier må du ha høy etisk bevissthet, kunne kommunisere og samarbeide godt, og kunne tenke både kritisk og innovativt. Utdanningen skal sikre at du får kompetanse og holdninger som gir likeverdige tjenestetilbud for alle i samfunnet.

Som vernepleier får du særlig kompetanse innen:

• miljøterapeutisk arbeid
• habilitering og rehabilitering
• helsefremming og helsehjelp

Undervisningsmåter

I undervisninga møter du varierte læringsformer gjennom forelesning, prosjektarbeid, feltarbeid, ferdighetstrening og praksis. I SimArena får du og dine medstudenter trene i trygge omgivelsene både på realistiske prosedyrer og scenario. På denne måten blir du godt forberedt når du skal ut i praksis.