Master i familieterapi og relasjonelt arbeid

Ein student med fullført kvalifikasjon skal ha følgjande totale læringsutbyte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap:
Studenten ...

• har profesjonell og sjølvrefleksiv kunnskap innan fagområdet arbeid med par, familiar og nettverk samt relasjonelt arbeid i organisasjonar
• kan analysere faglege problemstillingar med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjonar, eigeart og plass i samfunnet
• har inngåande kunnskap innanfor fagområdets vitskaplege teori og metodar
• har inngåande kunnskap om kommunikasjons- og samhandlingsprosessar og kunnskapsbasert relasjonelt arbeid med par, familiar og nettverk samt organisasjonar
• har inngåande kunnskap i vitskapsteori, forskingsmetodar og forskingsprosessar generelt og relatert til feltet arbeid med par, familiar og nettverk spesielt

Ferdigheiter:
Studenten...

• kan analysere eksisterande teoriar, metodar og tolkingar innan fagområdet og arbeide sjølvstendig med praktisk og teoretisk problemløysing
• kan analysere og halde seg kritisk til ulike informasjonskjelder og nyttiggjere seg desse for å strukturere og formulere faglege resonnement
• kan bruke relevante metodar for forsking og/eller kunstnarisk utviklingsarbeid på ein sjølvstendig måte
• kan nytte sine kunnskapar og ferdigheiter på relevante område
• har innsikt i og kan formidle eigen sjølvrefleksivitet
• kan hente relevant kunnskap om par, familiar og nettverk, og kritisk vurdere kjeldene
• kan gjennomføre eit sjølvstendig avgrensa forskingsprosjekt i tråd med grunnleggande etiske og metodologiske prinsipp for å finne svar på aktuelle problemstillingar i praksis

Generell kompetanse:
Studenten...

• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillingar
• kan formidle sjølvstendig arbeid og meistrar fagområdets uttrykksformer
• kan kommunisere om faglege problemstillingar, analysar og konklusjonar innanfor fagområdet, både med spesialistar og til allmennheita
• kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosessar
• kan formidle aktuell forsking, kritisk vurdere kjeldene og bidra til gjennomføring og bruk av forsking i praktisk verksemd
• kan reflektere kritisk over eigen profesjonell kompetanse og utvikling og nytte eige fags særlege bidrag i relasjonelt arbeid
• kan identifisere politiske føringsliner og rammeverk for fagområdet og kan analysere og formidle korleis desse påverkar praksis i fagfeltet

Krav til opptak er bachelor innen helse- og sosialfaglig, psykologiske eller pedagogiske fag, og to års relevant praksis. Annen høyere utdanning (cand.mag-grad, annen grad eller yrkesutdanning av minimum tre års omfang) kan etter individuell vurdering kvalifisere til opptak.

Kriterium for realkompetanse:
Søkeren må dekke de formelle kravene for realkompetanse, og i tillegg dokumentere kompetanse på samme nivå som det formelle opptakskravet. De må ha faglige forutsetninger for å gjennomføre det aktuelle studiet uten å ha de formelle kompetansane. Praksis som er en del av det formelle opptakskravet gjelder også for realkompetansesøkere.

De må kunne dokumentere:

Minimum 120 studiepoeng innen relevant fagområde med en faglig konsentrasjon og et visst antall emne på fordypingsnivå.

Detblir krevd lang og relevant arbeidserfaring. Arbeidserfaringen må vise at søker har vært tilsatt i en stilling som normalt krever en bachelorutdanning og at søker kan dokumentere at arbeidsoppgavene har vært komplekse. Kravet til lang og særleg relevant arbeidserfaring blir praktisert strengere jo nærmere søkeren er nedre grense for kravet til formell utdanning.

Ved opptak velger studenten en av to studieretninger:

• familieterapi og nettverksarbeid
• relasjonelt arbeid i organisasjoner

Krav for opptak for studieretning, familieterapi og nettverksarbeid:

Søker må dokumentere mulighet til å gjennomføre 320 timer terapeutisk praksis i studietida. Praksis må oppfylle kravene til innhold i den valgte studieretning. Praksis skal gjennomføres i terapi og terapeutisk arbeid med barn, unge, eldre, enkeltpersoner, par, foreldre, familier, nettverk og grupper. Studentene må oppfylle kravet om 320 timer terapeutisk praksis i løpet av studiet og før innlevering av masteroppgaven. Studentene kan gjennomføre praksis ved egen arbeidsplass eller som hospiteringspraksis ved et annet egnet sted. Det er studentenes eget ansvar å sørge for å fylle dette kravet.

Krav for opptak studieretning, relasjonelt arbeid i organisasjoner:
Studenten må dokumentere mulighet til å gjennomføre 160 timer relasjonell praksis i løpet av de fire første semestrene. Praksis kan være rådgivning og veiledning, gruppeveiledning, teamarbeid, nettverksarbeid, pedagogisk arbeid, ledelse, kompetanseutvikling og ulike former for krisehåndtering, støttesamtaler, tilrettelegging, bistand- og pårørendearbeid med barn, unge, eldre, enkeltpersoner, foreldre, familier og grupper. Studentene må oppfylle kravet om 160 timer relasjonell praksis i løpet av de to første studieårene. Studentene kan gjennomføre praksis ved egen arbeidsplass eller som hospiteringspraksis ved annet egnet sted. Det er studentene sitt ansvar å sørge for å fylle dette kravet.

Studentene kan endre valg av studieretning i løpet av studiet, men må likevel oppfylle kravet om praksis som gjelder for valgt studieretning (320/160). Det er studentens eget ansvar å sørge for å fylle kravet.

Krav for å søke opptak til masterstudiet til andre studieår
Bachelor innen helse- og sosialfaglig eller pedagogisk fag eller tilsvarende høyere utdanning, og to års relevant praksis og relevant videreutdanning av omfang 30 studiepoeng. Relevante videreutdanninger kan være relasjonelle, helse- og sosialfaglige, psykologiske eller pedagogiske videreutdanninger eller universitetsfag. En relevant terapeutisk masterutdanning kan gi fritak av praksiskrav ved opptak. Annan høyere utdanning og/eller realkompetanse kan etter individuell vurdering kvalifisere til opptak. Studenten må kunne dokumentere mulighet til 80 timer praksis i ulike typer arbeid som rådgiving og veiledning, gruppeledelse, teamarbeid, nettverksarbeid, pedagogisk arbeid, ledelse, kompetanseutvikling og ulike former for krisehåndtering, støttesamtaler, tilrettelegging, bistand- og pårørendearbeid med barn, unge, eldre, enkeltpersoner, foreldre, familier og grupper. Studentene må kunne oppfylle dette kravet om 80 timer praksis i løpet av 2. studieår. Studentene kan gjennomføre praksis ved egen arbeidsplass eller som hospiteringspraksis ved annet egnet sted. Det er studentene sitt ansvar å sørge for å fylle dette kravet.

Krav til å søke opptak til masterstudiet tredje studieår:

Søker må oppfylle opptakskravet til masterstudiet, samt ha bestått en av følgende;

A. Bestått første og andre år i master i familieterapi og relasjonelt arbeid eller
B. Bestått videreutdanning i Systemisk familieterapi og nettverksarbeid (60 sp)/ Familieterapi og systemisk praksis (60 sp) eller
C. Bestått annen relevant videreutdanning (60 sp). Relevante videreutdanninger kan være ulike relasjonelle, helse- og sosialfaglige, psykologiske eller pedagogiske videreutdanninger eller universitetsfag.

Tilleggskrav til opptak for studieretning familieterapi og nettverksarbeid fra 3. studieår: Studenten må dokumentere mulighet til 160 timer praksis i studietiden og praksis må oppfylle krav til innhold i valgte studieretning. Praksis skal gjennomføres i terapi og i terapeutisk arbeid med barn, unge, eldre, enkeltpersoner, par, foreldre, familier, nettverk og grupper. Studentene må kunne oppfylle dette kravet om 160 timer praksis i løpet av 2 studieår. Studentene kan gjennomføre praksis ved egen arbeidsplass eller som hospiteringspraksis ved et annet egnet sted. Det er studentene sitt ansvar å sørge for å fylle dette kravet.

Bachelorgrad innan helse- og sosialfagleg, psykologiske eller pedagogiske fag, eller tilsvarande.

Det er i tillegg krav om 2 års relevant praksis etter endt utdanning. Deltid omregnes til heiltid.

Krav for studieretning, familieterapi og nettverkarbeid: Søkjar må dokumentere moglegheita til å gjennomføre 320 timar terapeutisk praksis i studietida. Last ned eigenerklæring.

Krav for studieretning, relasjonelt arbeid i organisasjonar: Studenten må dokumentere moglegheita til å gjennomføre 160 timer relasjonell praksis i løpet av dei fire første semestera.

Det er mogleg å bli realkompetansevurdert.

Sjå utfyllande retningsliner for opptak

Studiet har varierte vurderingsformer. Desse blir gjengitte under beskrivinga av kvart emne. Vurderinga følgjer Høgskolens forskrift om studier og eksamen ved HVL.

Følgjande vurderingsformer blir nytta i studiet:

• Heimeeksamen, som er avgrensa i tid med ein gitt problemstilling/felles oppgåvesett.
• Oppgåver, som går over lengre tid med innleveringstidspunkt som fordjupingsoppgåve, refleksjonsnotat og kronikk.
• Munnleg eksamen
• Masteroppgåve

Vurderingsuttrykket er enten grada karakterar A-E for bestått og F for ikkje bestått, eller bestått/ikkje bestått.

Undervisninga er lagt opp med varierte og studentaktive undervisnings- og læringsformer. Det faglege stoffet vert formidla gjennom førelesingar og sjølvstudium, med belysning og bearbeiding av dei oppsette emna, analysar av praktiske demonstrasjonar, videoopptak med meir. Vidare gjennom praktiske øvingar og demonstrasjonar som rollespel og gruppearbeid. Undervisninga er lagt opp slik at den innhaldsmessig beveger seg frå overordna idear og teori til metodar, praksis og refleksjon over eigen rolle som profesjonell utøvar. Studiet har både obligatorisk og sjølvvalt litteratur.

Studenten vel litteratur knytt til eigen fordjuping og masteroppgåve. Studenten må sjølv ta ansvar for å velje litteratur som er relevant. Gjennom undervisninga vil studentane bli presentert for det som vert ansett som overordna idear og praksis knytt til litteraturen i emnet. Ein del tema vil vere gjennomgåande og bli arbeidd med på dei fleste samlingane.

I tillegg må studenten ha bestått emna MARA540 Forsking og forskingsformidling og MAMET500, Vitenskapsteori, etikk og metode.

Vitskapsteoretiske spørsmål og faglege føresetnader vil bli berørt på mange ulike måtar under presentasjon av andre tema.

Ekstern klinisk rettleiing og praksis er ein prosess der studenten skal tileigne seg forståing og djupare kunnskap og kompetanse knytt til studentane sin eigen praksis som profesjonsutøvar.

Praksis inneber at:

Studentane arbeider mellom studievekene og gjennomfører praksis i den omfanget som er presisert i studieretning eller emne. Praksisen kan gjennomførast på studenten si eiga arbeidsplass eller som hospitering på andre relevante stader. Studentane øver seg ved å trekke inn idear og metodar frå litteraturen og kursvekene.

Ekstern klinisk rettleiing som krevst i samanheng med studiet skal gjennomførast parallelt med studiet. Viktige delmål vil vere at studenten har utvikla kompetanse gjennom:

Integrering av teori, metode og praktiske ferdigheiter

Vidareutvikling av personleg stil og profesjonell posisjon

Utvikling av sjølvrefleksjon

Utvikling av kompetanse i refleksjon

Systematiske analysar av presenterte kasus

Øving på samtaleprosessar

I studieretning familieterapi og nettverksarbeid skal studentane gjennomføre til saman 320 timar rettleiing. Rettleiing er ei gjennomgåande obligatorisk læringsaktivitet i heile studieløpet og blir beskrive i dei aktuelle emna. Rettleiinga blir gjennomført mellom og på samlingane. 220 timar av rettleiinga blir teke mellom samlingane i rettleiingsgrupper som studentane sjølve organiserer. Rettleiarane må godkjennast av studieprogramansvarleg og studenten betalar for denne rettleiinga. 100 timar av rettleiinga skjer i grupper på samlingane og er inkludert i studieavgifta.

I studieretning relasjonelt arbeid i organisasjonar skal studentane gjennomføre til saman 180 timar rettleiing. Rettleiing er ei gjennomgåande obligatorisk læringsaktivitet i heile studieløpet og blir beskrive i dei aktuelle emna. Rettleiinga blir gjennomført mellom og på samlingane. 120 timar av rettleiinga blir teke mellom samlingane i rettleiingsgrupper som studentane sjølve organiserer. Rettleiarane må godkjennast av studieprogramansvarleg og studenten betalar for denne rettleiinga. 60 timar av rettleiinga skjer i grupper på samlingane og er inkludert i studieavgifta.

Rettleiing består av prosess- og direkte rettleiing. Prosessrettleiing skjer i grupper og inneber at det blir gitt rettleiing på materiale studentane bringer med seg i form av forteljingar frå praksis. Direkte rettleiing skjer individuelt eller i grupper og inneber at det blir gitt rettleiing på studenten si eiga praksis ved at rettleiar er til stades som medterapeut, i rommet eller bak ein spegel og observerer praksis. Rettleiar kan også sjå praksis på film/dvd.

Masterstudiet i familieterapi og relasjonelt arbeid er eit tverrfagleg studium der studentane skal tileigne seg inngåande kunnskap om arbeid med relasjonar i par, familie og nettverk, eller arbeid med relasjonar i organisasjonar. Studiet bygger på ein etablert vidareutdanning i systemisk familieterapi og nettverksarbeid. Studiet gir ein erfaringsbasert mastergrad med 120 studiepoeng. Fullført mastergrad gir kvalifikasjonar for å søkje opptak til doktorgradsstudium. Studiet er organisert som ein fleksibel deltidsutdanning og er tett knytt til studentane sin eigen arbeidspraksis. Det finst to studieretningar: familieterapi og nettverksarbeid, samt relasjonelt arbeid i organisasjonar.

Emna i tredje og fjerde studieår kan gjennomførast i ein fleksibel rekkefølgje. Studiet opnar òg for opptak av nye studentar i masterprogrammet frå 2. og 3. studieår for søkjarar med ulike relasjonelle, helse- og sosialfaglege vidareutdanningar på omfang 30/60 studiepoeng.

Fleire emne frå dette studiet kan også takast som sjølvstendige enkeltemne for fagpersonar som treng djupare kunnskap innan ulike tema som handlar om par, familie, nettverk og organisasjonar.

Masterstudiet har som mål å ruste studentane til å utøve kvalifisert og fagleg arbeid med relasjonar i ulike samanhengar. Studieretninga familieterapi og nettverksarbeid kvalifiserer for terapeutisk arbeid, som til dømes familieterapeut. Studieretninga relasjonelt arbeid i organisasjonar kvalifiserer for ulike typar relasjons- og kommunikasjonsarbeid, som rådgjeving, rettleiing, gruppeleiararbeid, pårørandearbeid, konflikthandtering og samarbeid på ulike nivå.

Studiet byggjer vidare på og utdjupar viktig teori og praksiskunnskap frå grunnutdanningar innan helse-, sosial- og pedagogiske fag på bachelor-nivå. Det overordna målet er å vidareutvikle studentane si evne til å forstå utfordringar i samspel mellom menneske, både i familiar og i andre sosiale system, og gi kunnskap om og ferdigheiter i ulike tilnærmingar. Masterstudiet har teoretisk tyngdepunkt i teoriar om relasjonar og kommunikasjon.

Studiet fokuserer på utfordringar i relasjonar og samhandling mellom menneske og har som mål å utruste yrkesutøvarane til å hjelpe klientar med å løyse problem. Studentane lærer ulike sentrale tilnærmingar til samtale og relasjonsarbeid. Dei lærer om individuelle samtalar, parterapi og tiltak for å styrke samlivet, rettleiing av foreldre, nettverksarbeid, relasjonsarbeid i organisasjonar og konflikthandtering.

Studiet gir ferdigheiter og kunnskap til å handtere menneske i ulike livskriser, som samlivsbrot og nye familiekonstellasjonar, sorg og sorgarbeid frå eit famileperspektiv, problematikk knytt til overgrep og vald i nære relasjonar. Studentane lærer om mobilisering av familie- og vennekretsen ved kriser og katastrofar, og får kompetanse i behandlingsmetodar med familieperspektiv når barn eller ungdom vert sjuke.

Utdanninga introduserer også det teoretiske og metodiske grunnlaget for fagfolk som ønsker å kvalifisere seg og spesialisere seg innan konsultasjonsarbeid knytt til andre sosiale system med samarbeids- og samhandlingsutfordringar, til dømes på arbeidsplassar og skular.

Opptakskrav (master og vidareutdanning, enkeltemne)
Bachelorgrad innan helse- og sosialfag, psykologi eller pedagogikk.
Minst 2 års relevant yrkeserfaring etter fullført utdanning.
Søkjarar med anna relevant utdanning kan bli vurdert for opptak.

Moglegheit for opptak på grunnlag av realkompetanse.https://www.hvl.no/studier/opptak/masterutdanningar/familieterapi-og-relasjonelt-arbeid/

Tilleggskrav for søkjarar til påbyggingsmaster
Minst 60 studiepoeng relevant vidareutdanning.
Relevante vidareutdanningar:

For studieretning familieterapi og nettverksarbeid:
Minst 60 studiepoeng vidareutdanning i familieterapi og relasjonelt arbeid, systemisk familieterapi og nettverksarbeid eller familieterapi og systemisk praksis.

For studieretning relasjonelt arbeid i organisasjonar kan kravet også dekkjast med annan relevant vidareutdanning, til dømes ulike relasjonelle, helse- og sosialfaglege, psykologiske eller pedagogiske vidareutdanningar eller universitetsfag.

Sjå liste over godkjende vidareutdanningar som vert tilbode ved HVL på utdanninga sine nettsider på hvl.no.

Praksisplass
Søkjar har ansvar for å skaffe praksisplass. Praksisen må oppfylle krava til innhald i den valde studieretninga. Studentane kan gjennomføre praksis ved eigen arbeidsplass eller som hospiteringspraksis ved eit anna eigna stad. Det er studentane si eiga oppgåve å sikre at dei oppfyller dette kravet, som er ein viktig del av utdanninga.

For studieretning familieterapi og nettverksarbeid:
Søkjaren må kunne gjennomføre terapeutisk praksis i studietida. Du må gjennomføre praksis i terapeutisk arbeid med barn, unge, eldre, enkeltpersonar, par, foreldre, familiar, nettverk og grupper i samanhengar som familiekontor, tenester for foreldrerettleiing, behandlingsstader, privat familie- og parterapipraksis eller liknande.

Timar (terapeutisk) praksis det er krav om:
Master (120sp): 320 t
Master, påbygg (60sp): 160 t
Vidareutdanning (60sp): 160 t
Frittståande emne (7,5-15sp): Ikke krav om praksisplass

For studieretning relasjonelt arbeid i organisasjonar:
Søkjar må kunne gjennomføre praksis i løpet av dei fire første semesterane innan til dømes rådgjeving og rettleiing, gruppeleiing, teamarbeid, nettverksarbeid, pedagogisk arbeid, leiing og kompetanseutvikling. Det kan og vere ulike former for krisehandtering, støttesamtalar, tilrettelegging, bistand- og pårørandearbeid.

Timar relasjonell praksis det er krav om:
Master (120sp): 160 t
Master, påbygg (60sp): ikkje krav om praksisplass
Vidareutdanning (60sp): 160t
Frittståande emne (7,5-15sp): Ikke krav om praksisplass

Sikkavurdering

Utdanninga har skikkavurdering. Formålet er å avgjere om studentar utgjer ein mogleg fare for dei sårbare gruppene dei kommer i kontakt med under utdanninga eller i framtidig yrkesutøving. Løpande skikkavurdering av alle studentar skjer gjennom heile studiet. Særskild skikkavurdering skal skje viss det er grunn til tvil om ein student er skikka. Ein student som ikkje er skikka kan bli utestengt frå utdanninga for inntil fem år, og kan ikkje få vitnemål.

Skikkavurdering er regulert av universitets- og høgskulelova § 12-3, og skikkaforskriften (forskrift om skikkethet i høyere utdanning). For meir informasjon, sjå høgskulen si nettside om skikkavurdering: Skikkavurdering.

Endring av tekst:

Før oppstart på masteroppgaven skal studenten ha bestått følgende:

A. Bestått 1. og 2. år i master i relasjonelt arbeid eller
B. Bestått videreutdanning i Systemisk familieterapi og nettverksarbeid (60 sp) eller
C. Bestått annen relevant helse- og sosialfaglig eller pedagogisk videreutdannning (60 sp)

I tillegg skal studenten ha bestått emnet MAMET500, Vitenskapsteori, etikk og metode.

Kr. 17.000 pr semester + semesteravgift.

I studieavgiften inngår:

• Undervisning på samlingar
• Tilgang til elektroniske læremiddel på internett
• Tilbakemelding og oppfølging av oppgåver og øvingar til den enkelte student 
• Sensur av eksamen og karakterutskrift

I tillegg kjem kostnadar til ei intensivsamling på Geilo, ca kr. 1400,- pr. døgn inkl. fullpensjon. Forventa timepris pr. person for ekstern grupperettleiing er ca. kr. 150–200.

Tek du studieretninga familieterapi og nettverksarbeid, blir du kvalifisert for terapeutisk arbeid, til dømes som familieterapeut.

Tek du studieretninga relasjonelt arbeid i organisasjonar, blir du kvalifisert for ulike typar relasjons- kommunikasjons- og dialogarbeid. Det kan vere rådgiving, rettleiing, gruppeleiing, arbeid med pårørande, konfliktløysing og samarbeid på ulike nivå.

Med fullført mastergrad blir du også kvalifisert for å søke opptak til ph.d.-program.

Valgemnene tilbyr vi slik:

høst:

MARV530 Relasjonelle samtaler med barn og ungdom

MARV531 Kulturell kompetanse i relasjonsarbeid

MARV533 Omsorgens kostnader

MARV550 Vold, krenkelser og konflikter i nære relasjoner

Vår:

MARV551 Relasjonelt arbeid med sorg, livskriser og traumer

MARV552 Seksualitet og seksuell helse

MARV553 Samarbeid og konflikthåndtering i organisasjoner

Du kan ha praksis ved eigen arbeidsplass eller hospiteringspraksis ved anna eigna stad.

Viss du vel studieretninga familieterapi og nettverksarbeid må du:

• gjennomføre praksis i terapeutisk arbeid med barn, unge, eldre, enkeltpersonar, par, foreldre, familiar, nettverk og grupper
• oppfylle kravet om 320 timer terapeutisk praksis i løpet av studiet og før innlevering av masteroppgåva.

Viss du vel studieretninga relasjonelt arbeid i organisasjonar må du:

• gjennomføre praksis til dømes innan rådgjeving og rettleiing, gruppeleiing, teamarbeid, nettverksarbeid, pedagogisk arbeid, leiing og kompetanseutvikling. Det kan også vere ulike former for krisehandtering, støttesamtalar, tilrettelegging, bistand- og pårørandearbeid.

Sjå informasjon om medisinsk testing.

Studiet har krav om politiattest.

• Veke 37 hausten 2021
• Veke 46 hausten 2021
• Veke 8 våren 2022
• Veke 18 våren 2022

Du får kompetanse om korleis møte menneske i livskriser, som samlivsbrot, sorg, overgrepsproblematikk og vald i nære relasjonar. Du kan også spesialisere deg i konsultasjonsarbeid knytt til samarbeid og konflikthandtering, til dømes på arbeidsplassen eller i skulen. Studiet er organisert som ei fleksibel deltidsutdanning og nær din eigen arbeidspraksis.

Du kan velje mellom to studieretningar:

• familieterapi og nettverksarbeid
• relasjonelt arbeid i organisasjonar 

Fleire emne frå dette masterprogrammet kan du også ta som frittståande enkeltemne, eller du kan ta vidareutdanning i familieterapi og relasjonelt arbeid (60 studiepoeng). Har du allereie har fullført vidareutdanning i familieterapi eller ei anna relevant relasjonell vidareutdanning, kan du søke om plass frå og med 3. studieår.

Du lærer blant anna om:

• samtaletilnærmingar og relasjonelle arbeidsmåtar
• individuelle samtaler, parterapi og samlivsstyrkende tiltak
• foreldrerettleiing og nettverksarbeid
• relasjonelt arbeid i organisasjoner og konflikthåndtering

Undervisningsmåtar

Studiet er ein kombinasjon av samlingar og sjølvstudium. Det er fire vekesamlingar i løpet av studieåret.

Du får ei variert og studentaktiv undervisning. Vi har blant anna førelesningar og seminar, og presentasjonar og diskusjonar om erfaringar frå praksis. I tillegg får du praktiske øvingar og ferdigheitstrening, og arbeid i grupper.

Mellom samlingane deltek du i grupperettleiing med ekstern rettleiar og læring ved eigen arbeidsstad eller hospiteringspraksis. For studieretninga familieterapi og nettverksarbeid er kravet 220 timar ekstern grupperettleiing og for studieretninga relasjonelt arbeid i organisasjonar er kravet 120 timer. I tillegg kjem sjølvstendig arbeid med masteroppgåva di. Gjennom heile studietida vil du ha dialog med medstudentar og undervisarar i den digitale læringsplattforma Canvas.