Finner retningen …
Finner retningen …
HVL · Master, 2-årig
Opptaksreglene endres fra 2027: tilleggspoeng for høyere utdanning, fremmedspråk, kjønn og folkehøgskole fjernes. Historiske poenggrenser er derfor ikke direkte sammenlignbare med framtidige opptak.
Noen studier — blant annet ved private høyskoler, Politihøgskolen og Forsvaret — har egen søknadsvei utenom Samordna opptak. Sjekk alltid HVL egne sider for detaljene.
Offisielle, åpne tall for Master i kunnskapsbasert praksis ved HVL: studentenes egne vurderinger fra Studiebarometeret (NOKUT) og gjennomføring og frafall fra DBH/HK-dir.
Vi har ikke nok datagrunnlag for dette studieprogrammet ennå. Studiebarometeret publiserer bare snitt når nok studenter har svart, og gjennomføringstall finnes først når et startkull har passert normert studietid.
Bli den første til å dele et bilde fra Master i kunnskapsbasert praksis.
Ingen innlegg fra studenter ennå. Bli den første til å dele erfaringene dine.
Går du – eller har du gått – Master i kunnskapsbasert praksis? Trykk «Stem» og si din mening, helt anonymt. Svarene vises i fordelingen med en gang.
4 svar totalt.
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: Svært relevant
1 svarGjennomsnittlig svar: Svært bra
1 svarGjennomsnittlig svar: Passende
1 svarGjennomsnittlig svar: Passende
1 svarLærestedets egen beskrivelse av studiet, slik den er publisert i Felles studentsystem.
Masterstudiet er et deltidsstudium over fire år. Undervisningen er hovedsakelig nettbasert, med én til to kortere samlinger på campus per semester.
Første studieår
Studenten lærer om trinnene i kunnskapsbasert praksis, herunder å etterspørre, søke etter, kritisk vurdere og bruke forskningsbasert kunnskap som en av flere kunnskapskilder for å forbedre praksis. Studenten vil anvende lærestoffet på problemstillinger fra praksis. Undervisningen er felles for alle studieretninger.
Andre studieår
Høst:
Studenten fordyper seg i vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsetiske problemstillinger i helse- og sosialfagene. Undervisningen felles for alle studieretninger.
Vår:
I alle studieretningene fordyper studenten seg i temaer rundt implementering og hvordan integrere kunnskap fra forskning, klinisk/praktisk erfaring og pasienter i forbedringsarbeid. Mye av undervisningen vil være felles for de tre studieretningene.
Tredje studieår
Høst:
I studieretning helsefag skriver studenten prosjektplan for masteroppgaven og fordyper seg i vitenskapsteori, metode og etikk relevant for eget prosjekt.
I studieretning ergoterapi opparbeider studenten en kritisk forståelse av teoretiske perspektiver rundt aktivitet og deltakelse, og hvordan bruke disse perspektivene for å vurdere praksis.
I studieretning radiografi fordyper studenten seg i temaer rundt forskning i radiografi og medisinsk bildeteknologi.
Vår:
I studieretning helsefag arbeider studenten med masteroppgaven.
I studieretningene ergoterapi og radiografi skriver studenten prosjektplan for masteroppgaven og fordyper seg i vitenskapsteori, metode og etikk relevant for eget prosjekt. Undervisningen er felles for begge retninger.
Fjerde studieår
Studenten arbeider med masteroppgaven. Studenten følger emner i den rekkefølgen de er satt opp i utdanningsplanen. Når ett emne er gjennomført forventes det at studenten bringer kunnskap og ferdigheter med seg til nye læringssituasjoner og integrerer dem i det videre studiearbeidet.
En kandidat med fullført mastergrad i kunnskapsbasert praksis skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter, og generell kompetanse:
Kunnskap:
Kandidaten...
Ferdigheter:
Kandidaten...
Generell kompetanse:
Kandidaten…
Bachelorgrad innen helse- og sosialfag eller tilsvarende. Kandidater med annen relevant utdanning (f.eks. bibliotek- og informasjonsfag) kan også søke, og vil bli vurdert individuelt.
Bachelorgrad i ergoterapi eller tilsvarende.
Bachelorgrad i radiografi eller tilsvarende.
Bachelorgrad eller tilsvarende innen helsefag. Kandidater med annen relevant utdanning kan også søke, og vil bli vurdert individuelt.
[a href="http://www.hib.no/siteassets/dokumenter-regelverk/opptakskrav-videreutdanninger-helsefag.pdf"]Mer om opptaket[/a]
Vurderingsformer er hjemmeeksamen eller skriftlige oppgaver som studenten arbeider med kontinuerlig gjennom hele semesteret. I flere oppgaver legges det vekt på at studenten velger problemstillinger fra praksis og/eller interessefelt som utgangspunkt for å løse oppgavene. På den måten får de anvendt verktøy, tenkemåter og litteratur/teori på praksisnære og relevante temaer.
Masteroppgaven er et selvstendig arbeid relatert til kunnskapsbasert praksis.
Refleksjon og livslang læring er fundamentet for masterprogrammet. Innholdet i emnene bygger på hverandre, slik at kunnskap og ferdigheter utvikles progressivt. Læring skjer gjennom diskusjoner, muntlige fremlegg, oppgaveløsing og skriftlige innleveringer. Undervisningen er hovedsakelig nettbasert. Undervisningsformer er forelesninger (digitalt og klasserom), seminarer/webinarer, gruppearbeid, veiledning på skriftlig arbeid og fremlegg, og selvstudium. Canvas brukes som studiestøttesystem. Studenten må ha egen PC med internettilgang. For å delta på webinarer trenger studenten mikrofon og høyttaler, det anbefales også å bruke webkamera og hodetelefon.
Det beregnes ca. 20 timers arbeid med studiene per uke i studieåret.
Introduction
High quality health services should be based on the optimal knowledge and evidence available. Consequently, health professionals must actively seek new knowledge within their field to remain professionally up-to-date. The essence of evidence-based practice is to use evidence from research, together with health professionals¿ experience and knowledge, and the values and preferences of users or consumers of health services.
The aim of the Master's programme is to contribute to improving health services. Students will acquire evidence-based knowledge, skills and attitudes that they can use to find, assess and apply research in clinical, scientific, administrative and educational settings. They will learn how to utilize research to improve practice, and to perform ethical practice that reduces harm and increases benefits for individual patients and organisations.
The Masters programme provides an opportunity for students to further develop their professional competence in a multidisciplinary academic context. On completion students will be qualified to work with knowledge management, to improve quality in a clinical setting, and to teach and disseminate evidence-based practice. The Programme will qualify graduates to enter a PhD-programme.
The target group is health professionals with a bachelor¿s degree or equivalent training and qualifications. Professionals with a bachelor¿s degree in other relevant disciplines, i.e. librarianship, may also apply and will be individually considered.
Learning outcomes
By the end of the Master's programme students will be expected to be able to:
Organisation
The Masters programme comprises 120 credits. It is organised as a part time study for 4 years (50% progression). The work load is approximately 20 hours per week over a total of 40 weeks for a study year.
Overview of the programme subjects:
The Master¿s thesis topic may be may be linked to ongoing research at the Centre for Evidence-based practice (Bergen University College) and partners. Students may also choose a different topic for their thesis, but this must be discussed with those responsible for the Master's programme.
Strategy for learning and teaching
The principles of reflective practice and lifelong learning lay an overall foundation for the Master¿s programme. The teaching reinforces knowledge and skills at progressively higher levels at each stage of learning (spiral curriculum). The programme¿s strategy for learning and teaching aims to create individuals who are committed to and take responsibility for independent learning. The programme emphasises learning through discussion, argumentation, oral presentation, and written assignments.
Learning methods include classroom instruction, student seminars, group work, and self-tuition. Bergen University College uses It¿s Learning® as its¿ learning support system. Students need their own PC with Internet access. Experience using the Internet and word processing is essential.
Class attendance is mandatory. Please find additional information and guidelines at http://www.hib.no/om/sentrale-dokumenter/lover-og-regler/obligatorisk_studiedeltakelse_ahs.htm.
Students are required to have efficient written and oral skills in English. Some teaching sessions can be provided by international English-speaking experts. Most of the required readings are in English.
Progression requirements
All required and elective courses must be passed in order. In addition, In order to enter the course Research proposal and to start the Master's thesis work , assignments in Evidence-based practice in the health sciences and Evidence-based practice - Implementation I, must be evaluated with a final grade of C or better.
Students who have successfully completed a 15-credit postgraduate course in Evidence-based practice may apply for exemption from class attendance and the mandatory practical exercises in MAKP102 (Evidence-based practice in the health sciences). They must, however, complete and pass the written assignment.
Students may substitute the course Scientific theory and methods if they have already taken a similar course at master¿s level for credit elsewhere. Furthermore, they may substitute the course Evidence-based practice - Implementing evidence II if they have already taken a continuing education course or a relevant course at master¿s level for credit elsewhere. Students must apply to the master¿s programme administration for accreditation of previous education or courses during the first academic year. Applications are considered individually.
International exchange
Foreign students may request further information at [email protected].
Mastergrad i kunnskapsbasert praksis gjør deg kvalifisert til å arbeide med ledelse, utviklingsarbeid, undervisning og formidling i helsesektoren.
Med denne mastergraden vil du få allsidige kunnskaper innen forskningsmetode, forskning og vitenskapelig tenkning.
Studiet tilbys normalt annethvert år, og neste opptak blir i 2017.
Dagens helsetjeneste krever at helsepersonell holder seg faglig oppdatert, bruker kunnskapsbaserte retningslinjer og forholder seg kritisk til egen praksis.
I dagens helsevesen blir det forventet at helsearbeiderens yrkesutøvelse skal basere seg på kunnskapsbasert praksis. Essensen i kunnskapsbasert praksis er å kombinere klinisk erfaring og ekspertise med beste tilgjengelig kunnskap fra forskning.
I løpet av dette studiet får du videreutvikle din fagspesifikke kompetanse i et tverrfaglig akademisk miljø. Du lærer å bruke forskningsbasert kunnskap, og å være pådriver for fagutvikling på din arbeidsplass.
Målgruppen for mastergradsstudiet er helsearbeidere med bachelorgrad eller tilsvarende. Kandidater med annen relevant utdanning kan også søke, og vil bli vurdert individuelt.
Helsetjenester av høy kvalitet skal være basert på den beste tilgjengelig kunnskapen basert på forskning. Derfor må helsepersonell aktivt søke ny kunnskap innen sitt fagområde for å holde seg faglig oppdatert. Kunnskapsbasert praksis (KBP) vil si å kombinere klinisk erfaring og ekspertise med beste tilgjengelig kunnskap fra forskning. Brukeren selv, og/eller de som står brukeren nær, skal også få medvirke i beslutninger. Slik kombineres kunnskap fra erfaring, forskning og brukere.
Hovedmålet med masterstudiet er å bidra til kvalitetsforbedring i helsetjenesten. I løpet av masterstudiet får studenten videreutviklet sin fagspesifikke kompetanse i et tverrfaglig akademisk miljø. Studenten blir kvalifisert til å arbeide med og lede kunnskapshåndtering og kvalitetsforbedring i praksis, undervisning og formidling. Studenten får allsidige kunnskaper innen forskningsmetoder og vitenskapelig tenkning.
Studenten lærer å anvende forskning for å fremme fagutvikling på sin arbeidsplass og forbedre praksis, og slik utføre faglig og etisk forsvarlig praksis for å redusere skade og øke fordeler for individuelle brukere og organisasjoner.
Studiet kvalifiserer til opptak på doktorgradsprogram.
Det tilbys tre studieretninger: helsefag, ergoterapi og radiografi. 60 studiepoeng i programmet er felles.
I alle studieretninger lærer studenten å etterspørre, søke etter, kritisk vurdere, og bruke forskning som en av flere kunnskapskilder for å fremme KBP. Implementering av forskningsbasert kunnskap i praksis er et sentralt tema i studiet. Studenten lærer å bruke teori, rammeverk, modeller og verktøy for å fremme bruk av resultater fra forskning i helsetjenesten. Studenten lærer også om strategier for sikre best mulig brukermedvirkning på ulike nivåer i tjenestene. Gjennom studiet skal studenten anvende fagstoff på praktiske problemstillinger fra eget fagfelt.
Studieretningene ergoterapi og radiografi vil ha fordypning innenfor sine respektive fagområder.
Studieretning radiografi
Studenten får kompetanse i å anvende KBP innen radiografi. Bred forståelse for bruk av forskning innen radiografi og medisinsk bildeteknologi er viktig for å videreutvikle fagfeltet, inkludert forskning og utviklingsarbeid i fagfeltet. Studenten skal forstå betydningen av KBP og kunne kommunisere med fagmiljøet om relevante problemstillinger innen radiografi og medisinsk bildeteknologi.
Studieretning ergoterapi
Studenten får kompetanse i å anvende KBP innen ergoterapi. Kritisk forståelse av teoretiske perspektiver om aktivitet og deltakelse er viktig for å utøve ergoterapi. Studenten skal vurdere praksis ut fra ulike forståelser av aktivitet og deltakelse, og om praksis er brukersentrert, aktivitetsfokusert og -basert, og gjennomføres i relevante omgivelser. Studenten skal drøfte behov for endring av praksis basert på relevant kunnskap fra forskning, erfaring og brukere.
For spørsmål om opptak, studietilbud, søknader, osv.:
Opptakskontoret
telefon: 55 58 7504
e-post: [email protected]
For spørsmål om faget:
Høgskolelektor Lena Nordheim
Telefon: 55 58 72 23
E-post: [email protected]
Utdanningen gir deg kompetanse til å videreutvikle fagfeltet ditt, og til å bidra til utviklings- og endringsprosesser i klinisk praksis. Du vil også lære å evaluere gjeldende praksis.
Studiet kvalifiserer til opptak på doktorgradsprogram.
Arbeidsformene er undervisning, seminarer, gruppearbeid på samlinger og via internett og veiledning av skriftlig arbeid.
Grunnpilarene for arbeidsformene er studiediskusjoner, fagkritisk virksomhet, utarbeiding av målsetninger, læringskontrakter, vurderingsformer og vurderingskriterier i samarbeid mellom studenter og lærere. Vi bruker It's learning som studiestøttesystem.
Høgskolen i Bergen samarbeider internasjonalt. Noe av undervisningen vil bli gitt av internasjonale kapasiteter på området, og vil derfor være på engelsk. Du må også regne med at noen av oppgavene må skrives på engelsk.
Masterstudiet utgjør totalt 120 studiepoeng. Studiet inneholder seks emner. Fem av de teoretiske emnene er på 15 studiepoeng, masteroppgaven utgjør 45 studiepoeng.
1.semester (høst) MAKP102 Kunnskapsbasert praksis i helsefag
2.semester(vår)MAKP202 Kunnskapsbasert praksis - Implementering I
3.semester (høst) MAKP302 Vitenskapsteori og metode, 15 sp
4.semester(vår) MAKP401 Kunnskapsbasert praksis - Implementering II
5.semester (høst) MAKP501 Prosjektplan og metodefordypning
6.semester(vår) - 8.semester (vår) MAKP601 Masteroppgave
Temaet for masteroppgaven kan være knyttet til pågående forskning ved Senter for kunnskapsbasert praksis og samarbeidspartnere. Studenten kan også velge andre temaer for mastergradsoppgaver, men dette må drøftes med de ansvarlige for mastergradsprogrammet.
Samlinger våren 2017
2015-kullet: uke 4, 10 og 13
Samlingar høsten 2017:
2017-kullet: fra 29. august til 1. september og fra 6. til 9. november
2015-kullet: fra 23. til 24. august og fra 23. til 25. oktober
Studiet inneholder seks emner. Alle emnene er på 15 studiepoeng, bortsett fra masteroppgaven som utgjør 45 studiepoeng.
Kunnskapsbasert praksis i helsefag
Kunnskapsbasert praksis - Implementering I
Vitenskapsteori og metode
Kunnskapsbasert praksis - Implementering II
Prosjektplan og metodefordypning
Masteroppgave
Vitenskapsteori og metode, kan erstattes med tilsvarende kurs på masternivå ved annen utdanning/ studiested.
Kunnskapsbasert praksis - Implementering II, kan erstattes med videreutdanning eller relevant emne på masternivå fra annen utdanning/ studiested. Det må søkes masterstudiets administrasjon om å få godkjent innpass av annen utdanning, og søknaden vurderes individuelt.
Temaet for mastergradsoppgaven kan være knyttet til pågående forskning ved Senter for kunnskapsbasert praksis og samarbeidspartnere. Studenten kan også velge andre temaer for mastergradsoppgaver, men dette må drøftes med de ansvarlige for mastergradsprogrammet.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Høgskulen på Vestlandet, slik den var publisert for høsten 2026. Høgskulen på Vestlandet er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Slik Master i kunnskapsbasert praksis er bygd opp for kullet som startet høsten 2026, registrert av lærestedet i FS. Semesteret er det lærestedet har satt på hvert emne; der det mangler, brukes året fra gruppenavnet og emnets eksamenstermin, og der ingen av delene finnes, står det.
1. semester
Høst · 1. studieår
1 obligatoriskt15 sp obligatorisk
2. semester
Vår · 1. studieår
1 obligatoriskt15 sp obligatorisk
3. semester
Høst · 2. studieår
1 obligatoriskt15 sp obligatorisk
4. semester
Vår · 2. studieår
3 obligatoriske45 sp obligatorisk
5. semester
Høst · 3. studieår
3 obligatoriske45 sp obligatorisk
6. semester
Vår · 3. studieår
2 obligatoriske60 sp obligatorisk
7. semester
Høst · 4. studieår
1 obligatoriskt30 sp obligatorisk
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Høgskulen på Vestlandet, slik den var publisert for høsten 2026. Høgskulen på Vestlandet er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
← Alle studier ved HVLSammenlign Master i kunnskapsbasert praksis med andre studier →