Finner retningen …
Finner retningen …
HVL · Master, 2-årig
Opptaksreglene endres fra 2027: tilleggspoeng for høyere utdanning, fremmedspråk, kjønn og folkehøgskole fjernes. Historiske poenggrenser er derfor ikke direkte sammenlignbare med framtidige opptak.
Noen studier — blant annet ved private høyskoler, Politihøgskolen og Forsvaret — har egen søknadsvei utenom Samordna opptak. Sjekk alltid HVL egne sider for detaljene.
Offisielle, åpne tall for Master i samhandling og folkehelse ved HVL: studentenes egne vurderinger fra Studiebarometeret (NOKUT) og gjennomføring og frafall fra DBH/HK-dir.
Vi har ikke nok datagrunnlag for dette studieprogrammet ennå. Studiebarometeret publiserer bare snitt når nok studenter har svart, og gjennomføringstall finnes først når et startkull har passert normert studietid.
Bli den første til å dele et bilde fra Master i samhandling og folkehelse.
Ingen innlegg fra studenter ennå. Bli den første til å dele erfaringene dine.
Går du – eller har du gått – Master i samhandling og folkehelse? Trykk «Stem» og si din mening, helt anonymt. Svarene vises i fordelingen med en gang.
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Lærestedets egen beskrivelse av studiet, slik den er publisert i Felles studentsystem.
En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende totale læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
KunnskapStudenten…
Ferdigheter
Studenten…
Studenten…
Opptakskrav Master i samhandling og folkehelse:
Søkere med annen relevant utdanning kan bli vurdert for opptak.
Søkere rangeres i tråd med § 4-3 i forskrift for opptak til Høgskulen på Vestlandet.
Alle emner har obligatoriske arbeidskrav som må være godkjent før eksamen kan gjennomføres (jf. Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet, § 8.4).
I studiet brukes ulike vurderingsformer. Hvert emne avsluttes med en sluttvurdering. Type sluttvurdering framgår av emneplanene. Studiet avsluttes med en masteroppgave skrevet enten individuelt eller i par.
Det brukes bokstavkarakterer (A–F) i alle vurderinger dersom ikke annet står i emneomtalen.
Studiet bruker undervisnings- og læringsformer som fremmer studentaktivitet, med en kombinasjon av selvstudium, dialogbasert undervisning, digitale forelesninger, individuelt skriftlig arbeid, gruppearbeid og seminar. Studiet legger vekt på samarbeid, kritisk refleksjon og aktiv deltakelse gjennom presentasjoner, diskusjon og medstudentrespons. Studentene må sette av tid til fordypning i pensumlitteratur og til skriftlige oppgaver. Studentene vil få veiledning ved skriftlige arbeid. Nærmere beskrivelser framgår av omtalen av de ulike emnene.
HVL bruker det nettbaserte læringsverktøyet Canvas aktivt til undervisning, kommunikasjon og samarbeid gjennom studiet. Informasjonskompetanse er nødvendig. Registrerte studenter får tilgang til bibliotekressurser, som ulike databaser for nasjonale, nordiske og internasjonale tidsskrifter, samt elektroniske databehandlingsverktøy.
Folkehelse handler om befolkningens helsetilstand og hvordan helsen er fordelt i befolkningen. Folkehelsearbeidet skal bidra til å redusere sosiale forskjeller i helse, og sikre deltakelse og inkludering for alle, uavhengig av kulturell og sosioøkonomisk bakgrunn. Masterprogrammet i Samhandling og folkehelse er et tverrfaglig masterprogram som gir avansert kompetanse i å analysere, utvikle og lede folkehelsearbeid og samhandling i helse- og velferdstjenesten. Programmet har en tydelig progresjon: fra grunnleggende kunnskap om folkehelse og samhandling, via utvikling og innovasjon i tjenestene, til gjennomføring av et selvstendig masterprosjekt.
Samfunnet får færre yngre og flere eldre. Dette gir økt behov for tjenester samtidig som tilgangen på arbeidskraft reduseres. Vi har også flere med sammensatte og langvarige helseproblemer, flere med rusvansker og psykiske lidelser, og antallet barn og unge med ulike typer utfordringer øker. Mange av disse gruppene har komplekse behov som krever at tjenestene samhandler for å oppnå helhetlige forløp med brukerne i sentrum. Voksende behov og mangel på arbeidskraft krever mer innovasjon og utviklingsarbeid i tjenestene.
Gode fellesskapsløsninger med en inkluderende og helsefremmende innretning skal prege alle sektorer og tjenester. Masterprogrammet legger vekt på hvordan man kan organisere og iverksette tiltak for å bevare og fremme helsen i befolkningen på strukturelt nivå, og hvordan man kan forbedre samhandlingen for dem som har behov for helse- og velferdstjenester.
Solid kunnskap og kompetanse er nødvendig i offentlige tjenester som skal håndtere komplekse sammenhenger og møte høye krav til kvalitet og innovasjon. Master i samhandling og folkehelse tar for seg helsefremmende og folkehelsefaglige problemstillinger basert på profesjonskunnskap og samfunnsvitenskapelige og helsevitenskapelige perspektiver.
Studiet gir kompetanse til å:
Studiet er rettet mot personer som på ulike nivå arbeider med, eller samarbeider om, helsefremmende og folkehelsefaglige problemstillinger, for eksempel sykepleiere, sosionomer, vernepleiere, barnevernspedagoger, pedagoger, ergoterapeuter, fysioterapeuter og andre med relevant samfunns- eller idrettsfaglig utdanning.
Studiet kvalifiserer til brukerrettet arbeid, faglig ledelse og til ledelse av innovasjons- og utviklingsarbeid i kommune- og spesialisthelsetjenesten, samt til arbeid i offentlig forvaltning og i rådgivningstjenester, for eksempel sosialtjenesten, barnevern, NAV, utdanning og ulike aktivitets- og treningstilbud.
Studiet er bygd opp av obligatoriske og valgfrie emner. De valgfrie emnene gir fordypning og mulighet til å spisse kompetansen innen tjenester til barn og unge, eldre, ulike somatiske tilstander, psykisk helse- og rusarbeid, e-helse og velferdsteknologi og veiledning.
Du får ei variert og studentaktiv undervisning med førelesingar og dialog, fleirfaglege refleksjonsgrupper og gruppearbeid, caser, seminar og skriftlege oppgåver med krav til refleksjon og analyse. I tillegg til planlagde læringsaktivitetar må du sette av tid til fordjuping i pensumlitteratur og til skriftlege oppgåver.
Du vil få rettleiing ved skriftlege arbeid. Nærare beskriving går fram av dei ulike emna.
Vi vektlegg arbeid med skriveprosessar, analytiske ferdigheiter og munnleg og skriftleg argumentasjon.
Studiet er samlingsbasert med tre ulike klassar:
Det blir tre samlingar over tre-fire dagar kvart semester.
Det er mogleg å søkje innpass for andre emne på masternivå. Maksimalt kan du få innpass for 30 studiepoeng.
Masterprogrammet er nettbasert, organisert som heltidsstudium eller deltidsstudium over fire år. Undervisningen i de obligatoriske emnene er samlingsbasert og digital. Studenten kan ta 15 eller 30 studiepoeng valgfrie emner som er tverrfaglige eller mer spesifikt rettet mot en sektor. Det er mulig å søke om fritak fra obligatoriske eller valgfrie emner på bakgrunn av tidligere gjennomførte faglig relevante emner på masternivå.
Studenter med valgfrie emner på 15 studiepoeng skriver masteroppgave på 45 studiepoeng, og de med valgfri emneportefølje på 30 studiepoeng skriver masteroppgave på 30 studiepoeng. Masteroppgaven kan skrives individuelt eller i par. Målet er at studenten skal kunne planlegge og gjennomføre et forskningsprosjekt innen et avgrenset fagområde. Arbeidet skal gi erfaring med innhenting, håndtering, analyse og formidling av data. Gjennom dette skal studentene utvikle forståelse for hvordan kunnskap skapes gjennom refleksjon og fortolkning. De skal vise bevissthet om forskningsetiske spørsmål og får veiledning i planlegging og gjennomføring av prosjektet. Gjennom emnet MAMET1SF får studentene inngående innsikt i vitenskapsteori, metode og forskningsetikk som grunnlag for arbeidet. De deltar også på obligatoriske masterseminarer med presentasjoner, opponering og veiledning under skriveprosessen.
Samlingar hausten 2021 (MS1-320 Folkehelse og helsefremming):
24. august blir det fysisk oppmøte på den av campusane du har fått opptak til. Resten av samlingane blir digitale. Vi tek forbehald om at det kan bli endringar.
Du kan til dømes jobbe med personar som har muskel- og skjelettlidingar, psykiske lidingar, rusproblematikk, langvarige somatiske sjukdomar, som til dømes KOLS, diabetes II, demens og overvekt, og eldre med helse- og funksjonssvikt. Andre grupper kan vere barn og unge med ulike typar vanskar og menneske med utviklingshemming
Gjennom eit brukarsentrert utviklings- og livsfaseperspektiv fokuserer dette masterstudiet på møte med brukarar som har behov for koordinerte helse- og sosialtenester med vekt på helsefremmende og førebyggande tilnærming.
Du lærer å:
Du får ei variert og studentaktiv undervisning med førelesingar og dialog, fleirfaglege refleksjonsgrupper og gruppearbeid, caser, seminar og skriftlege oppgåver med krav til refleksjon og analyse. I tillegg til planlagde læringsaktivitetar må du sette av tid til fordjuping i pensumlitteratur og til skriftlege oppgåver.
Du vil få rettleiing ved skriftlege arbeid. Nærare beskriving går fram av dei ulike emna.
Vi vektlegg arbeid med skriveprosessar, analytiske ferdigheiter og munnleg og skriftleg argumentasjon.
Studiet er samlingsbasert med tre ulike klassar:
Det blir tre samlingar over tre-fire dagar kvart semester.
Det er mogleg å søkje innpass for andre emne på masternivå. Maksimalt kan du få innpass for 30 studiepoeng.
Føljande emne kan tas som valemne i masterstudiet (med atterhald):
<a href="//www.hvl.no/studier/studieprogram/emne/37/mt500">MT500 Fysisk aktivitet og naturopplevingar som omsorg</a>, Sogndal
<a href="//www.hvl.no/studier/studieprogram/emne/37/mt501">MT501 Fysisk aktivie deltakarar</a>, Sogndal
<a href="//www.hvl.no/studier/studieprogram/emne/37/rp5-400">RP5-400 Rusproblematikk - ulike perspektiv i forståinga av rus</a>, Sogndal
<a href="//www.hvl.no/studier/studieprogram/emne/37/rp5-401">RP5-401 Rusproblematikk - samansette utfordringar</a>, Sogndal
<a href="//www.hvl.no/studier/studieprogram/emne/37/rp5-402">RP5-402 Rusproblematikk - rusarbeid og behandling</a>, Sogndal
<a href="//www.hvl.no/studier/studieprogram/emne/37/tho801">THO801 E-helse og velferdsteknologi</a>
<a href="//www.hvl.no/studier/studieprogram/emne/37/tho802">THO802 Implementering av e-helse</a>
<a href="//www.hvl.no/studier/studieprogram/emne/37/sår1101">SÅR1101 Generelle prinsipper for behandling av ikke-helende sår</a>, Haugesund
<a href="//www.hvl.no/studier/studieprogram/emne/37/sår1102">SÅR1102 Behandling av sår forårsaka av systemiske sjukdommar</a> (forutsetter bestått SÅR1101), Haugesund
<a href="//www.hvl.no/studier/studieprogram/emne/37/eldhels1004">ELDHELS1004 Eldre og palliasjon</a>, Haugesund
Andre emne tatt ved HVL eller andre utdanningsinstitusjonar kan innpassast etter søknad. Dersom du ønskjer å ta emne ved andre utdanningsinstitusjonar, bør du fyrst søke om førehandsgodkjenning av emna hos programansvarleg.
Du er sjølv ansvarleg for å sjekke at du oppfyller forkunnskapskravet til desse emna.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Høgskulen på Vestlandet, slik den var publisert for høsten 2026. Høgskulen på Vestlandet er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Slik Master i samhandling og folkehelse er bygd opp for kullet som startet høsten 2026, registrert av lærestedet i FS. Semesteret er det lærestedet har satt på hvert emne; der det mangler, brukes året fra gruppenavnet og emnets eksamenstermin, og der ingen av delene finnes, står det.
1. semester
Høst · 1. studieår
1 obligatoriskt15 sp obligatorisk
2. semester
Vår · 1. studieår
1 obligatoriskt15 sp obligatorisk
3. semester
Høst · 2. studieår
1 obligatoriskt · 2 å velge blant15 sp obligatorisk
Masteroppgavevelg blant 2 emner
4. semester
Vår · 2. studieår
1 obligatoriskt15 sp obligatorisk
5. semester
Høst · 3. studieår
0 obligatoriske · 8 å velge blant
Valgemnervelg blant 8 emner
6. semester
Vår · 3. studieår
0 obligatoriske · 9 å velge blant
Valgemnervelg blant 9 emner
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Høgskulen på Vestlandet, slik den var publisert for høsten 2026. Høgskulen på Vestlandet er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
← Alle studier ved HVLSammenlign Master i samhandling og folkehelse med andre studier →