Master i klinisk sykepleie - Kardiologisk sykepleie

Ut fra forventet læringsutbytte, faglig innhold, pedagogisk metode og undervisningsformer vil studentene møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere at studenten har oppnådd læringsutbyttet.

Arbeidskrav

Arbeidskrav er alle former for obligatoriske arbeider og aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. I dette studiet består arbeidskravene av:

• Skriftlige oppgaver
• Kliniske studier
• Presentasjon av eget arbeid i plenum
• Deltakelse i nettbaserte læringsformer og tester
• Deltagelse i ferdighetstrening og simulering
• Obligatorisk veiledning på oppgaver, og deltagelse på oppgaveseminar
• Obligatorisk veiledning på masteroppgaven, og deltagelse på masteroppgaveseminar.

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra faglærer og/eller medstudent på de skriftlige besvarelsene på form og innhold. Alle arbeidskravene må være godkjent før studenten får fremstille seg til eksamen i emnet.

Eksamen

Studentene vurderes med utgangspunkt i emnets læringsutbytte. Eksamensformer som benyttes på studiet er:

• Gruppeeksamen
• Muntlig gruppeeksamen
• Skriftlig eksamen under tilsyn
• Individuell hjemmeeksamen
• Praksisvurdering
• Masteroppgave

Arbeidsformer i studiet gjenspeiler læringsutbyttebeskrivelsene og hvilke vurderingsformer som benyttes i de enkelte emnene. Studentene skal gjennom ulike arbeidsformer tilegne seg læringsutbyttene.

Arbeidsformer som benyttes er forelesninger, ferdighetstrening, simulering, seminarer, gruppearbeid, kliniske studier/praksisstudier, nettbaserte arbeidsformer og selvstudium. Gjennom studentaktive læringsformer forventes det at studentene tar medansvar både for egen og medstudenters faglige utvikling og læring for å oppnå læringsutbyttene. I undervisningen blir diskusjoner, argumentasjoner og muntlige fremlegg vektlagt. Kritisk refleksjon over sammenhenger mellom teoretiske perspektiv og fagutøvelse legges vekt på og det forventes at studentene anvender erfaringer og refleksjoner fra praksisstudiene. Studiet er derfor lagt opp til at studentene skal arbeide både individuelt og i gruppe. Itslearning brukes som studiestøttesystem.

Deler av undervisningen er felles for flere studieretninger og fremgår av timeplanene. Timeplanlagt fellesundervisning organiseres i samlinger som i stor grad kombinerer ressursforelesninger med studentaktive læringsformer.

Faglig profil for Mastergradsstudiet i klinisk sykepleie er klinisk fagledelse. Det innebærer at utdanningen har som mål å utdanne sykepleiere som kombinerer klinisk spesialkompetanse og analytisk kompetanse, og som kan foreta selvstendig, forskningsbasert vurdering og beslutning i komplekse situasjoner. Studiet fokuserer på forbedring av faglig standard i klinisk praksis og omfatter tilrettelegging av pasientomsorgen for å ivareta pasientens behov. Satsningsområdene er: sykepleiekompetanse, kunnskapsbasert praksis og pasientnær klinisk forskning og fagutvikling. Forskningsaktivitet kombinert med klinisk kompetanse er vesentlig for å kunne tilby en sykepleietjeneste av god kvalitet.

Utdanningens mål er å tilføre helsetjenesten kompetente spesialsykepleiere som kan initiere og aktivt delta i faglig utviklingsarbeid og forskning slik helsetjenesten etterspør.

Mastergradsstudiet er utformet for å imøtekomme utfordringene i helsetjenesten og tilbyr en kombinasjon av klinisk spesialistkompetanse og evne til klinisk fagledelse basert på forskningsbasert kunnskapstilegnelse og problemløsning. Forskning er en av helsetjenestens fire oppgaver, og det er nødvendig at sykepleiere tar aktivt del også i dette fagarbeidet. En mastergrad er et nødvendig skritt på veien til utvikling av forskningskompetanse.

Mastergradsstudiet i klinisk sykepleie utdanner sykepleiere med spesialkompetanse primært til direkte klinisk arbeid men også til undervisning, helseledelse, fagutvikling og forskning. Sykepleiere er den største av alle profesjonene i spesialisthelsetjenesten og nøkkelpersoner innen helsetjenesten generelt. Med økt kompetanse til systematisk å kunne dokumentere hvilke faktorer som gir den beste oppfølging og behandling eller effekt av forebyggende tiltak, og å utvikle ny kunnskap innen studieretning, vil de kunne bidra til å heve kvaliteten på helsetjenester i samfunnet.

Master i klinisk sykepleie kvalifiserer til opptak på doktorgradsprogram. Studiet kvalifiserer videre til å arbeide som spesialsykepleier med særskilt ansvar for avansert klinisk sykepleie og klinisk fagledelse, Kandidatene vil være spesielt godt kvalifisert for kombinerte stillinger som omfatter både klinisk arbeid og praksisnært forsknings- og utviklingsarbeid. Under kommer en mer spesifikk beskrivelse av de ulike spesialiseringene og hva de kvalifiserer til.

Studiet oppfyller rammeplanens krav og forskrift til helsesøsterutdanning, videreutdanning i barnesykepleie, anestesisykepleie, intensivsykepleie eller operasjonssykepleie fastsatt i rammeplan og forskrift av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005, samt forskrift om krav til mastergrad § 3, Kunnskapsdepartementet, 1. desember 2005. Forskrift om opptak, studier og eksamen reguleres av "Lov om universiteter og høyskoler" av 1. april 2005. Andre sentrale dokumenter som ligger til grunn for studieplanen er St. meld. Nr. 27 (2000-2001) "Gjør din plikt - krev din rett" - Kvalitetsreform av høyere utdanning, St. meld. nr. 47 (2008-09) Samhandlingsreformen. . St. meld. Nr. 10 (2012-13), God kvalitet-trygge tjenester.

Kardiologisk sykepleie:

Mer enn 60 % av befolkningen blir i løpet av livet rammet av hjertesykdom. Hjerte-kar lidelser er dermed dominerende i sykdomsbildet i befolkningen. Fagfeltet er bredt, pasientgruppen stor, og kompleks helsesvikt i flere aldersgrupper gjenspeiler behov for kvalifisert sykepleie. Det er en rivende utvikling innen det kardiologiske fagfeltet. Teknologiske nyvinninger gir grunnlag for nye behandlingstilbud til store pasientgrupper. Behandlingsmulighetene utfordrer helsepersonell innen ulike spesialfelt til samarbeid og koordinering for å oppnå helhet og kontinuitet i møtet med pasientens behov. Dette krever høy kompetanse hos sykepleierne.

Kandidater med fullført mastergradsutdanning i klinisk sykepleie med spesialisering i kardiologisk sykepleie oppnår kompetanse til å kombinere klinisk erfaring og ekspertise med beste tilgjengelig kunnskap fra forskning, for å kunne gi oppfølging og behandling av høy faglig kvalitet. Refleksjon og erfaringsutveksling knyttet til praksisutøvelsen bidrar til at teoretisk kunnskap omsettes i praktisk handling.

Spesialsykepleiere i kardiologi arbeider med alle typer hjertepasienter i sykehus på medisinske og kirurgiske avdelinger, i primærhelsetjenesten og innenfor andre relevante helsetjenestetilbud.

Skikkethetsvurdering
Utdanninga har skikkethetsvurdering. Formålet er å avgjøre om studenter utgjør en mulig fare for de sårbare gruppene de kommer i kontakt med under utdanningen eller i framtidig yrkesutøving. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skjer gjennom hele studiet. Særskilt skikkethetsvurdering skal skje hvis det er grunn til tvil om en student er skikket. En student som ikke er skikket kan bli utestengt fra utdanninga for inntil fem år, og kan ikke få vitnemål.

Skikkethetsvurdering er regulert av universitets- og høgskuleloven § 12-3, og skikkethetsforskriften (forskrift om skikkethet i høyere utdanning). For mer informasjon, se høgskulen sin nettside om skikkethetsvurdering: Skikkavurdering.

Grip sjansen til å oppleve verden mens du studerer! Som utvekslingsstudent i utlandet får du internasjonal erfaring og møter studenter fra hele verden.

Vi har utvekslingsavtaler knyttet til ulike Nordplus-nettverk, og har samarbeidsavtaler med institusjoner i Sverige, Danmark, Island, Færøyene og Litauen. Det er også utvekslingsavtaler med institusjoner i Etiopia, Canada, Belgia.

Høgskolen har bred satsing på internasjonalisering med student- og lærerutveksling og forskningssamarbeid. I forbindelse med masteroppgaven kan studentene inkluderes i de ansattes forskningsprosjekt og internasjonale samarbeidsrelasjoner. Dersom studenten er tilknyttet et internasjonalt forskningssamarbeid, kan det være aktuelt med en bi-veileder fra aktuell samarbeidspartner i arbeidet med masteroppgaven.

Studiet har utvekslingsavtaler knyttet til Nordplus og Erasmus, og har samarbeidsavtaler med institusjoner i Sverige, Danmark, Island og Litauen, Belgia, Canada.

Informasjon om utveksling knyttet til den enkelte studieretning fremgår av høgskolens nettsider.

Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før studentene får fremstille seg til eksamen i emnet. Innhold og omfang av obligatorisk undervisning fremgår av emnebeskrivelsen. Enkelte emner har forkunnskapskrav.

Kliniske studier/praksisstudier er obligatorisk og hver praksis periode må være bestått før studentene kan starte neste praksis periode.

For å levere masteroppgaven må alle forutgående emner være bestått. Se ellers emnebeskrivelsene for mer konkret informasjon.

Du kan jobbe i kommune- og spesialisthelsetjenesten, og som spesialsykepleier med særskilt fagansvar. Du blir også kvalifisert til å veilede og undervise helsepersonell, og får kompetanse til å være en pådriver for kunnskapsbasert fagutvikling.

Som kardiologisk sykepleier er du kvalifisert til å arbeide som spesialsykepleier i sykehus på medisinske og kirurgiske avdelinger, ved rehabiliteringsenheter, i primærhelsetjenesten og innenfor andre relevante helsetjenestetilbud. Etter fullført klinisk mastergrad kan du i tillegg bidra til forbedring og utvikling av helsetjenestetilbudet til hjertepasienter, og delta i forskning.

Mastergradsstudiet i klinisk sykepleie med studieretninger kardiologisk sykepleie tilbys på Campus Bergen.

Studenter gjennomfører som hovedregel studiene i Bergen. Praksis, simuleringstrening og masteroppgaveseminarer kan finne sted utenfor studentens nærregion.

Studieretning kardiologisk sykepleie gjennomføres i sin helhet på deltid over totalt 6 semester. Studenter som velger å avslutte studiet etter 60 studiepoeng (2 eller 3 semestre), oppnår kvalifikasjon som spesialsykepleie i kardiologisk sykepleie.

Et fulltidsstudium tilsvarer et arbeidsomfang på 40 studentarbeidstimer per uke og 1600 timer per år eller 27 timer pr. studiepoeng.

Du bør være vaksinert mot tuberkulose (BCG) før du starter på studiet. Se informasjon om medisinsk testing.

Studiet har krav om politiattest.

Ukesamlinger for kull 20:

2020:
Uke 36 og 37
Uke 47 og 48

2021:
Uke 3 og 4
Uke 15 og 16
Uke 22 og 37
Timeplan med forbehold om endring.

Vi tar ikke opp nye studenter på dette studieprogrammet i 2021. Neste planlagte opptak er i 2022.

Helsetjenesten trenger flere sykepleiere med spesialkompetanse innen klinisk arbeid, og som kan ta initiativ og delta aktivt i faglig utviklingsarbeid, undervisning, forskning og helseledelse.

Kardiologisk sykepleie er en del av masterprogrammet innen klinisk sykepleie som har klinisk fagledelse som felles, overordnet perspektiv. Utdanningen har som mål å utdanne sykepleiere som kombinerer klinisk spesialkompetanse og analytisk kompetanse, og som kan gjøre selvstendige, forskningsbaserte vurderinger og avgjørelser i komplekse situasjoner

Studiet passer for deg som vil ta en mastergrad i klinisk sykepleie med spesialitet innen kardiologisk sykepleie.

Arbeidsformene veksler mellom forelesinger, seminar, gruppeaktivitet og problemløsning relatert til praksisnære problemstillinger. Vi legger vekt på å øve opp evnen til kritisk refleksjon over sammenhenger mellom teoretiske perspektiv og utøving av faget. Du vil også få trening i å formidle kunnskap, både skriftlig og muntlig.