Master i klinisk sykepleie - Helsesykepleier

Ut fra forventet læringsutbytte, faglig innhold, pedagogisk metode og undervisningsformer vil studentene møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere at studenten har oppnådd læringsutbyttet.

Arbeidskrav

Arbeidskrav er alle former for obligatoriske arbeider og aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. I dette studiet består arbeidskravene av:

• Skriftlige oppgaver
• Presentasjon av eget arbeid i plenum
• Deltakelse i nettbaserte læringsformer og tester
• Deltagelse i ferdighetstrening og simulering
• Obligatorisk veiledning på oppgaver, og deltagelse på oppgaveseminar
• Obligatorisk veiledning på masteroppgaven, og deltagelse på masteroppgaveseminar.

 Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra faglærer og/eller medstudent på de skriftlige besvarelsene på form og innhold. Alle arbeidskravene må være godkjent før studenten får fremstille seg til eksamen i emnet.

Eksamen

Studentene vurderes med utgangspunkt i emnets læringsutbytte. Eksamensformer som benyttes på studiet er:

• Gruppeeksamen
• Skriftlig eksamen under tilsyn
• Individuell hjemmeeksamen 
• Praksisvurdering
• Masteroppgave

Arbeidsformer i studiet gjenspeiler læringsutbyttebeskrivelsene og hvilke vurderingsformer som benyttes i de enkelte emnene. Studentene skal gjennom ulike arbeidsformer tilegne seg læringsutbyttene.

Arbeidsformer som benyttes er forelesninger, ferdighetstrening, simulering, seminarer, gruppearbeid, kliniske studier/praksisstudier, nettbaserte arbeidsformer og selvstudium. Gjennom studentaktive læringsformer forventes det at studentene tar medansvar både for egen og medstudenters faglige utvikling og læring for å oppnå læringsutbyttene. I undervisningen blir diskusjoner, argumentasjoner og muntlige fremlegg vektlagt. Kritisk refleksjon over sammenhenger mellom teoretiske perspektiv og fagutøvelse legges vekt på og det forventes at studentene anvender erfaringer og refleksjoner fra praksisstudiene. Studiet er derfor lagt opp til at studentene skal arbeide både individuelt og i gruppe. Canvas brukes som studiestøttesystem.

Deler av undervisningen er felles for flere studieretninger og dette fremgår av timeplanene. Timeplanlagt fellesundervisning organiseres i samlinger som i stor grad kombinerer ressursforelesninger med studentaktive læringsformer.

Du blir kvalifisert for å arbeide som helsesykepleier i kommunehelsetjenesten, hovedsakelig innen helsestasjon og skolehelsetjenesten i kommunen. Helsesykepleier sine oppgaver er i vesentlig grad knytt til helsestasjon for barn i alderen 0 til 5 år, skolehelsetjeneste i grunnskole og videregående skole og helsestasjon for ungdom.

Du kan også arbeide med helsetjenester for innvandrere og flyktninger, miljørettet helsevern og med smittevernarbeid. Du blir også kvalifisert til å veilede og undervise helsepersonell, og får kompetanse til å være en pådriver for kunnskapsbasert fagutvikling.

Faglig profil for Mastergradsstudiet i klinisk sykepleie er klinisk fagledelse. Det innebærer at utdanningen har som mål å utdanne sykepleiere som kombinerer klinisk spesialkompetanse og analytisk kompetanse, og som kan foreta selvstendig, forskningsbasert vurdering og beslutning i komplekse situasjoner. Studiet fokuserer på forbedring av faglig standard i klinisk praksis og omfatter tilrettelegging av pasientomsorgen for å ivareta pasientens behov. Satsningsområdene er: sykepleiekompetanse, kunnskapsbasert praksis og pasientnær klinisk forskning og fagutvikling. Forskningsaktivitet kombinert med klinisk kompetanse er vesentlig for å kunne tilby en sykepleietjeneste av god kvalitet. 

Utdanningens mål er å tilføre helsetjenesten kompetente spesialsykepleiere som kan initiere og aktivt delta i faglig utviklingsarbeid og forskning slik helsetjenesten etterspør.

Mastergradsstudiet er utformet for å imøtekomme utfordringene i helsetjenesten og tilbyr en kombinasjon av klinisk spesialistkompetanse og evne til klinisk fagledelse basert på forskningsbasert kunnskapstilegnelse og problemløsning. Forskning er en av helsetjenestens fire oppgaver, og det er nødvendig at sykepleiere tar aktivt del også i dette fagarbeidet. En mastergrad er et nødvendig skritt på veien til utvikling av forskningskompetanse.

Mastergradsstudiet i klinisk sykepleie utdanner sykepleiere med spesialkompetanse primært til direkte klinisk arbeid men også til undervisning, helseledelse, fagutvikling og forskning. Sykepleiere er den største av alle profesjonene i spesialisthelsetjenesten og nøkkelpersoner innen helsetjenesten generelt. Med økt kompetanse til systematisk å kunne dokumentere hvilke faktorer som gir den beste oppfølging og behandling eller effekt av forebyggende tiltak, og å utvikle ny kunnskap innen studieretning, vil de kunne bidra til å heve kvaliteten på helsetjenester i samfunnet.

Master i klinisk sykepleie kvalifiserer til opptak på doktorgradsprogram. Studiet kvalifiserer videre til å arbeide som spesialsykepleier med særskilt ansvar for avansert klinisk sykepleie og klinisk fagledelse, Kandidatene vil være spesielt godt kvalifisert for kombinerte stillinger som omfatter både klinisk arbeid og praksisnært forsknings- og utviklingsarbeid. Under kommer en mer spesifikk beskrivelse av de ulike spesialiseringene og hva de kvalifiserer til.

Studiet oppfyller rammeplanens krav og forskrift til  rammeplan for helsesykepleierutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet (nå Kunnskapsdepartementet) 1.des. 2005, endret ved forskrift 12, feb, 2019 nr, 82,videreutdanning i barnesykepleie, anestesisykepleie, intensivsykepleie eller operasjonssykepleie fastsatt i rammeplan og forskrift av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005, samt forskrift om krav til mastergrad § 3, Kunnskapsdepartementet, 1. desember 2005. Forskrift om opptak, studier og eksamen reguleres av "Lov om universiteter og høyskoler" av 1. april 2005. Andre sentrale dokumenter som ligger til grunn for studieplanen er St. meld. Nr. 27 (2000-2001) "Gjør din plikt - krev din rett" - Kvalitetsreform av høyere utdanning, St. meld. nr. 47 (2008-09) Samhandlingsreformen. . St. meld. Nr. 10 (2012-13), God kvalitet-trygge tjenester.

Helsesykepleier:

Kandidater med fullført mastergradsutdanning i klinisk sykepleie med spesialisering helsesykepleier, oppnår spesifikk kompetanse til å utøve helsefremmende og forebyggende arbeid for og med barn, unge og deres familier. De vil også være en talsperson for disse gruppene. Helsesykepleiers hovedansvarsområde er knyttet til kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Helsesykepleier når via disse tjenestene alle barn, unge og deres familier.

Helsesykepleierutdanningen er i tråd med og tilpasset sentrale og lokale helsepolitiske prioriteringer. Forebygging er et viktig element i Samhandlingsreformen. Spesialisering som helsesykepleier gir også en generell kompetanse innen helsefremmende og forebyggende arbeid og tverrprofesjonelt samarbeid.

Hovedarbeidsområdet til helsesykepleiere er innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten i en kommune. Andre arbeidsområder er helsetjenester for innvandrere og flyktninger, miljørettet helsevern og smittevernarbeid.

Grip sjansen til å oppleve verden mens du studerer! Som utvekslingsstudent i utlandet får du internasjonal erfaring og møter studenter fra hele verden.

Vi har utvekslingsavtaler knyttet til ulike Nordplus-nettverk, og har samarbeidsavtaler med institusjoner i Sverige, Island og Latvia.

Høgskolen har bred satsing på internasjonalisering med student- og lærerutveksling og forskningssamarbeid. I forbindelse med masteroppgaven kan studentene inkluderes i de ansattes forskningsprosjekt og internasjonale samarbeidsrelasjoner. Dersom studenten er tilknyttet et internasjonalt forskningssamarbeid, kan det være aktuelt med en bi-veileder fra aktuell samarbeidspartner i arbeidet med masteroppgaven.

Studiet har utvekslingsavtaler knyttet til Nordplus og Erasmus, og har samarbeidsavtaler med institusjoner i Sverige, Danmark, Island og Latvia, Litauen, Belgia, Canada.

Informasjon om utveksling knyttet til den enkelte studieretning fremgår av høgskolens nettsider.

Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før studentene får fremstille seg til eksamen i emnet. Innhold og omfang av obligatorisk undervisning fremgår av emnebeskrivelsen. Enkelte emner har forkunnskapskrav.

Emnet kliniske studier/praksisstudier må være bestått før studentene kan ta eksamen i neste emne.

For å levere masteroppgaven må alle forutgående emner være bestått. Se ellers emnebeskrivelsene for mer konkret informasjon.

Du blir kvalifisert til å ha stillingar i kommunehelsetenesta, og du vil kunne arbeide som helsesøster. Du blir også betre kvalifisert til å rettleie og undervise helsepersonell, og du får kompetanse til å vere ein pådrivar for kunnskapsbasert fagutvikling.

Helsesøster sitt arbeid er hovudsakleg innan helsestasjon- og skolehelsetenesta i kommunen, og fagområdet er først og fremst knytt til helsefremmande og førebyggjande arbeid for og med barn, unge og deira familiar. Helsesøster sine oppgåver er i vesentleg grad knytt til helsestasjon for barn i alderen 0 til 5 år, skolehelseteneste i grunnskolar og vidaregåande skolar og helsestasjonar for ungdom. Som helsesøster kan du også arbeide innan helsetenester for innvandrarar og flyktningar, miljøretta helsevern og med smittevernarbeid.

Mastergradsstudiet i klinisk sykepleie med spesialisering helsesykepleier tilbys på Campus Bergen.

Studenter gjennomfører som hovedregel studiene i Bergen. Praksis, simuleringstrening og masteroppgaveseminarer kan finne sted utenfor studentens nærregion.

For spesialisering helsesykepleier, gjennomføres første studieåret på heltid, mens resterende 60 studiepoeng gjennomføres på deltid over 3 semester. Studenter som velger å avslutte studiet etter 60 studiepoeng (2 semestre), oppnår kvalifikasjon som helsesykepleier i henhold til rammeplanen.

Et fulltidsstudium tilsvarer et arbeidsomfang på 40 studentarbeidstimer per uke og 1600 timer per år eller 27 timer pr. studiepoeng.

Se informasjon om medisinsk testing.

Studiet har krav om politiattest.

Oppstart 15. august kl 10.15. Til timeplanen.

Merk at timeplanen kan bli endra. Sjekk difor timeplanen din igjen rett før studiestart.

Helsetjenesten trenger flere sykepleiere med spesialkompetanse innen klinisk arbeid, og som kan ta initiativ og delta aktivt i faglig utviklingsarbeid, undervisning, forskning og helseledelse.

Helsesykepleie er en del av masterprogrammet i klinisk sykepleie som har klinisk fagledelse som felles, overordnet perspektiv. Utdanningen har som mål å utdanne sykepleiere som kombinerer klinisk spesialkompetanse og analytisk kompetanse, og som kan gjøre selvstendige, forskningsbaserte vurderinger og avgjørelser i komplekse situasjoner

Studiet passer for deg som vil ta en mastergrad i klinisk sykepleie med spesialitet innen helsesykepleie.

Inntil 5 studieplasser er reserverte for søkere som dokumenterer behov for helsesykepleier i egen bostedskommune. Dette gjelder primært søkere fra Vestland fylke og deler av Rogaland.  

Du lærer:

• om helsefremmende og forebyggende arbeid for og med barn, unge og familiene deres
• å veilede og undervise helsepersonell
• å gjøre selvstendige, forskningsbaserte vurderinger i komplekse situasjoner
• hvordan du kan være en pådriver for kunnskapsbasert fagutvikling

De første 60 studiepoengene av mastergraden er på heltid over to semester. De avsluttende 60 studiepoengene er på deltid (67 %) over 1,5 år. Etter fullført 1. år og før oppstart av siste 1,5 studieår må du regne med noe ventetid.

Arbeidsformene veksler mellom forelesinger, seminar, gruppeaktivitet og problemløsning relatert til praksisnære problemstillinger. Vi legger vekt på å øve opp evnen til kritisk refleksjon over sammenhenger mellom teoretiske perspektiv og utøving av faget. Du vil også få trening i å formidle kunnskap, både skriftlig og muntlig.