Finner retningen …
Finner retningen …
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · H 2025
69 kandidater
Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
NTNU sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Innovasjon fremstilles som nødvendig for å løse de store samfunnsutfordringene vi står overfor. Norge satser derfor tungt på innovasjoner som skal bringe oss til mer bærekraftige løsninger f.eks. i miljø- og klimaspørsmål. Også eldrebølgen i helsevesenet er en utfordring som skal løses via innovasjoner. Er det mulig å løse slike samfunnsutfordringene med innovasjon og ny teknologi?
I de fleste innovasjonsprosesser er en rekke ulike aktører involvert. Innovatørene er naturligvis viktige, men også aktører knyttet til forskning, forvaltning og bruk har ofte kunnskap det er verdt å ta hensyn til for å sikre en "god" samfunnsutvikling. Samtidig må innovasjonen også tilpasses eksisterende materielle infrastrukturer for å bli virkeliggjort. Vi trenger altså en tilnærming som både ivaretar sosiale og tekniske perspektiv når vi skal forstå innovasjoners rolle i samfunnet. I dette emnet skal studentene utvikle en sosioteknisk innovasjonskompetanse som er viktig for å forstå og håndtere omstilling og utvikling i så vel offentlig som privat sektor. Emnet utforsker altså innovasjon som fenomen i skjæringspunktet mellom kultur og sosiotekniske endringsprosesser, og vi spør om hvorfor og hvordan innovasjon har fått en så sentral plass i vår samtid.
Emnet er åpent for alle studenter, og inngår i årsstudiet i STS (kunnskap, teknologi og samfunn). Årsstudiet kan brukes som fag 2 i mange bachelorgrader, og kvalifiserer også for opptak til PPU i samfunnsfag.
Studenter som har gjennomført dette emnet har kunnskaper om:
Studenter som har fullført dette emnet har ferdigheter i å:
Emnet består av to delvurderinger: en skriftlig oppgave som teller 20% og en avsluttende oppgave som teller 80%. For at emnet skal være bestått må begge delvurderingene være bestått.
Ved sykdom eller karakter F på deleksamen organiseres det utsatt deleksamen før den avsluttende eksamenen.
Studenten kan ikke klage på karakteren før det samlede resultatet for emnet er kunngjort.
Det arrangeres utsatt eksamen for studenter med stryk eller gyldig forfall i semester uten undervisning. Studenter som ønsker å forbedre karakteren må ta eksamen i semester med undervisning. I semester der emnet undervises må begge eksamensdelene være bestått. Eksamensformen i semester uten undervisning er én skriftlig oppgave som teller 100 % av karakteren.
Emnet undervises i tre deler: 1) innledende forelesninger, 2) kombinert forelesning og seminar over 2-3 ulike tema (f.eks. omstillingsprosesser, offentlige innovasjoner og byutvikling), og 3) seminar med prosjektarbeid.
Ett obligatorisk arbeidskrav, som må være godkjent før første deleksamen. Vurderingsform er oppgave: En mindre oppgave (utgjør 20% av total karakter) og en større oppgave mot semesterslutt (utgjør 80% av total karakter). Begge eksamener må være bestått for å få endelig karakter.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som KULT2205.
| Semester | Kandidater | Snitt | Stryk |
|---|---|---|---|
| Høst 2025 | 69 | C (3.07) | 8,7 % |
| Høst 2024 | 79 | B (3.51) | 0 % |
| Vår 2024 | 3 | C (3.00) | 0 % |
| Høst 2023 | 45 | C (3.18) | 0 % |
| Høst 2022 | 53 | C (3.47) | 0 % |
| Høst 2021 | 53 | C (3.15) | 0 % |
| Høst 2020 | 56 | B (3.55) | 0 % |
| Høst 2019 | 89 | C (3.29) | 3,4 % |
| Høst 2018 | 75 | B (3.57) | 0 % |
| Høst 2017 | 53 | C (3.40) | 0 % |
| Høst 2016 | 52 | C (3.10) | 0 % |
| Høst 2015 | 50 | C (3.36) | 0 % |
| Høst 2014 | 50 | C (3.28) | 0 % |
| Høst 2013 | 58 | C (3.29) | 0 % |
| Høst 2012 | 43 | C (2.93) | 0 % |
| Høst 2011 | 22 | C (2.77) | 0 % |
| Vår 2011 | 14 | C (2.86) | 0 % |