Skolebibliotekkunnskap, bachelorprogram

Generell studiekompetanse.

Anbefalte forkunnskaper

Skolefag eller undervisningserfaring fra grunnskole eller videregående skole, eventuelt erfaring fra arbeid i skole- eller folkebibliotek.

Fordjupingseininga (90 sp) er lagt opp som eit nettbasert deltidsstudium. I tillegg vil det bli arrangert samlingar. Det er lagt vekt på at studentane skal møte varierte undervisnings- og rettleiingsformer gjennom bachelorprogrammet, slik som skriftleg førelesing og rettleiing, skjermopptak i undervisning og rettleiing, videoførelesingar, webinar, og anna.

Eit praksisarbeid inngår i SK-100. Det har omfang tilsvarande ei arbeidsveke.

Fordjupingseininga (90 sp) er lagt opp som eit nettbasert deltidsstudium. I tillegg vil det bli arrangert samlingar. Det er lagt vekt på at studentane skal møte ein variasjon av undervisnings- og rettleiingsformer i løpet av bachelorprogrammet.

Det vert stilt krav om at alle studentar ved UiA har eigen berbar datamaskin til bruk i undervising og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d.

Kunne du tenke deg å arbeide som skolebibliotekar? Har du ansvar for et skolebibliotek og trenger mer kompetanse for å utvikle deg i jobben? Er du opptatt av hvordan skolebiblioteket kan utnyttes best mulig i elevenes læringsarbeid?

Om studiet

Studiet egner seg særlig godt som videreutdanning for lærere. Programmet kan også være relevant for formidlingsarbeid og pedagogisk tilrettelegging i folkebibliotek.

Fordypningsdelen av studiet (90 sp) er et nettbasert deltidsstudium med samlinger. De resterende 90 sp tas som ordinære emner ved UiA eller ved andre læresteder (forutsetter godkjenning).

Hva lærer du?

I studiet får du kunnskap om skolebiblioteket som ressurs i elevenes fag- og allmenndanning. Du får innsikt i kunnskapsorganisering og om det å drive et skolebibliotek, om barne- og ungdomslitteratur, om informasjonssøk, kildevurdering og informasjonsbruk, og om utvikling av elevenes lesestrategier i arbeid med fag- og fiksjonstekster.

Jobb- og karrieremuligheter

Bachelorstudiet i skolebibliotekkunnskap gir god faglig kompetanse for arbeid i skolebibliotek, folkebibliotek og med litteraturformidling for barn og unge.

Mange av våre tidligere studenter jobber som skolebibliotekar eller i stillinger der det å være skolebibliotekar kombineres med det å ha andre pedagogiske oppgaver ved skolen. Det kan også være relevant for arbeid med formidling og pedagogisk tilrettelegging for barn og unge i folkebibliotek.

Bachelorprogrammet i skolebibliotekkunnskap gir kunnskapar om skolebiblioteket som ressurs i elevane si fag- og allmenndanning, om informasjonskompetanse og om utvikling av elevane sine lesestrategiar i arbeid med fagtekster og fiksjonstekster.

Studiet er et bachelorprogram med fordjupningseining på 90 sp. Fordjupingsdelen i programmet er eit nettbasert deltidsstudium med samlingar. Ex.phil., ex.fac., fritt vald emne og breddeeininga tar ein som ordinære studium ved UiA eller ved ein annan lærestad (krav om godkjenning).

Følgjande emne inngår i ei fordjuping på nivå 1:

SK-100 Skolebibliotekkunnskap 1 (30 sp)

SK-101 Skolebibliotekkunnskap 2 Barne- og ungdomslitteratur (30 sp)

Følgjande emne inngår i ei fordjuping på nivå 2:

SK-200 Informasjonskompetanse og leseutvikling (15 sp)

SK-201 Fordjupningsoppgåve (15 sp)

Breddeeining/val:

Som breddeeining vel studentane mellom ei rekke relevante årsstudium og emnegrupper. Ein vel anten årsstudium (60 sp), 2 breddeeiningar à 30 sp, eller éi breddeeining på 30 sp og 30 sp fritt valde emne. For studentar som ønskjer å arbeide i skolen, kan det vere nyttig å ta eit skolefag (60 sp) som breddeeining.

I bachelorprogrammet kan det leggjast til rette for å studere ved ein av universitetet sine samarbeidsinstitusjonar i utlandet, jf. universitetet sine nettsider om moglegheiter for utveksling. Utanlandsopphaldet bør ein ta i tilknyting til dei valfrie emna.

I alle emna er det innslag av internasjonal pensumlitteratur, mest nordisk i SK-100 og SK-101 og mest amerikansk i SK-200. Særleg Sverige og USA er føregangsland på dette fagfeltet, og blir trekte inn også i eksempelstoff i undervisninga.

Undervisningsspråket er norsk.