Sykepleie - bachelor (fleksibel)

Fleksibel sykepleierutdanning er en fulltids utdanning basert på nasjonale retningslinjer. Faglig innhold og eksamen er lik som ved NTNU sin ordinære bachelorgrad i sykepleie, men læringsmetoder og organisering er ulik.

Mye av undervisningen er digital og asynkron. Det vil si at den er tilgjengelig når det passer for deg. Du kan i stor grad selv styre når du studerer. Samtidig er det nødvendig at noe læring foregår i samarbeid med lærere og/eller medstudenter. Det vil derfor være:

• En fast dag hver uke med felles, digital undervisning.
• 1-4 samlinger på campus hvert semester. Samlingene inneholder obligatoriske aktiviteter, og hver samling er på mellom 1-3 dager.
• Noen digitale samarbeidsmøter i mindre grupper som deltakerne selv avtaler.

Halvparten av studiet foregår i praksis, og i løpet av de tre årene vil du gjennomføre fem spennende og lærerike perioder med klinisk praksis. Hvis du bor i Innlandet, vil vi legge til rette for praksisplass i kommune i nærheten av der du bor, for tre av de fem praksisperiodene. Dette betyr at praksisstudier kan være i en nabokommune, men ikke lenger unna enn at du kan bo hjemme. To praksisperioder gjennomføres ved sykehus i Innlandet.

• EXPH0400 Examen philosophicum for medisin og helsefag - gjennomføres i 1. semester.
• MH2000 Teknologiforståelse (Områdeemne ) - gjennomføres i 5. semester

Kandidaten

• kan anvende faglig kunnskap om helse og sykdom for å systematisk observere, vurdere, beslutte, iverksette og dokumentere hensiktsmessige sykepleietiltak, samt evaluere effekten av disse og justere ved behov
• kan beherske kartleggings-, vurderings-, dokumentasjons- og kommunikasjonsverktøy i sykepleieutøvelsen
• kan beherske relevant medisinsk teknisk utstyr
• kan beherske smittevernstiltak for å forhindre spredning av uønskede mikrober
• kan anvende relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse i møte med brukere, pasienter og pårørende
• kan anvende kunnskap om helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende tiltak i utøvelsen av sykepleie
• kan anvende kunnskap for å iverksette tiltak som fremmer god psykisk helse
• kan anvende faglig kunnskap for å initiere og bidra til tverrfaglig, tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling for å sikre et koordinert, helhetlig og sammenhengende behandlingsforløp
• kan anvende kunnskap om kulturkompetanse og kulturforståelse i utøvelsen av sykepleie
• kan anvende kunnskap for å iverksette tiltak ved subakutte og akutte hendelser, samt utøve hjerte- og lungeredning med hjertestarter
• kan anvende kunnskap om barn og unges behov for behandling og/eller tjenester og kan sikre deres medvirkning og rettigheter
• kan reflektere over og håndtere etiske problemstillinger, samt justere egen praksis i sin tjenesteutøvelse
• kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse
• kan identifisere og vurdere risikofaktorer knyttet til individ, system og miljø, og reflektere over relevante tiltak
• kan reflektere og kritisk vurdere etiske og juridiske utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger
• kan anvende teknologi og digitale løsninger i den hensikt å understøtte pasienters og pårørendes ressurser, mestringsmuligheter og medvirkning
• kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i teoretiske og praktiske problemstillinger, og kan treffe begrunnede valg i tråd med kunnskapsbasert praksis

Kandidaten

• kan planlegge og gjennomføre sykepleie til akutt og kritisk syke, kronisk syke og mennesker med sammensatte og komplekse behov i primær- og spesialisthelsetjenesten
• kan utøve helhetlig sykepleie til mennesker i palliativ situasjon
• har innsikt i sykepleiens yrkesetiske retningslinjer
• kan planlegge og gjennomføre kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende basert på respekt, medbestemmelse og integritet
• kan planlegge og gjennomføre forsvarlig legemiddelhåndtering, herunder legemiddelregning, og kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbruk
• kan planlegge og gjennomføre sykepleie til pre- og postoperative pasienter
• har innsikt i oppfølging av mennesker med sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep og rus- og sosioøkonomiske problemer
• har innsikt i prinsipper for samtaler med barn om tema som omsorgssvikt, vold og overgrep
• kan planlegge og gjennomføre selvstendige vurderinger av sykepleiebehovet til mennesker med urfolks- og minoritetsbakgrunn
• kjenner til tiltak for å bevare liv og helse i krise- og katastrofesituasjoner
• kjenner til globale helseutfordringer og sykepleieutøvelse i et internasjonalt perspektiv
• kan planlegge og gjennomføre prosjekter
• kan lede og prioritere oppgaver i sykepleietjenesten
• har innsikt i kvaliteten på sykepleie og de tjenestene brukerne mottar, og kan justere egen profesjonsutøvelse
• kan planlegge og gjennomføre målrettede tiltak for å redusere uønskede hendelser og variasjon i helsetjenesten
• kan vurdere kvaliteten på sykepleie og tjenestetilbudet, og kan justere egen profesjonsutøvelse
• kan planlegge og gjennomføre tiltak som sikrer trygg overføring av pasienter mellom ulike enheter og nivåer i helsetjenesten
• har innsikt i hvordan pasienters språklige og kulturelle bakgrunn utfordrer ivaretakelse av kvalitet og pasientsikkerhet
• kjenner til kvalitetsutfordringer på system- og/eller oppgavenivå som krever innovasjon
• har innsikt i utvikling og bruk av teknologi og digitale løsninger på individ- og systemnivå
• har innsikt i teknologi og digitale løsningers påvirkning på tjenesteutøvelsen
• kan formidle synspunkter, erfaringer og kunnskapsbaserte vurderinger med andre innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis

For dette studieprogrammet stilles det krav til skikkethet for yrket jf. § 7 i Forskrift til universitets- og høyskoleloven. Formålet med skikkethetsvurdering er å avgjøre om en student utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, dyr, klienter, dyreeiere eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse.

Skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet, og inngå i en helhetsvurdering av studentenes forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Mer informasjon om skikkethetsvurdering ved NTNU er tilgjengelig på: https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Skikkethetsvurdering

Studenten må undertegne taushetserklæring ved studiestart.

En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde, jf. § 12-7 i lov om universiteter og høgskoler. Studenter forplikter seg til å gjøre seg kjent med de bestemmelser om taushetsplikt som gjelder for sitt fagområde, jf. lov om helsepersonell kap. 5 og 6. Taushetsplikt gjelder videre jf. §13 i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker.

Kandidaten

• har bred kunnskap om sentrale verdier og begreper i sykepleie
• har bred kunnskap om personsentrert sykepleie
• har bred kunnskap om menneskets grunnleggende behov
• har bred kunnskap om menneskekroppens anatomi og fysiologi
• har bred kunnskap om kommunikasjon
• har kunnskap om relevante undervisnings- og veiledningsmetoder
• kjenner til sykepleiens historiske utvikling og dens betydning for profesjons- og tjenesteutøvelse
• har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet
• har bred kunnskap om sykepleierens helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende funksjon, inkludert kunnskap om palliasjon
• har bred kunnskap om de vanligste symptomer, sykdommer, sykdomsforløp og behandling
• har bred kunnskap om smittestoffer, smitterisiko og infeksjonsforebyggende tiltak
• har bred kunnskap om farmakologi relatert til sykepleierens funksjons- og ansvarsområde
• har kunnskap om biokjemi, mikrobiologi, antibiotikabruk og resistensutvikling
• har bred kunnskap om aldringsprosessen og eldres særegne behov
• har bred kunnskap om psykisk helse og de vanligste psykiske lidelsene og sykdommene
• har kunnskap om rus og avhengighet
• har kunnskap om metoder for brukermedvirkning på individ- og systemnivå
• har kunnskap om barn og unges normale utvikling og særegne behov, inkludert kunnskap om medvirkning og rettigheter
• har kunnskap om samenes status som urfolk og om samenes rettigheter, særlig innenfor helse- og sosialfeltet
• har kunnskap om hvilken betydning kultur- og språkbakgrunn har for sykdomsforståelse og likeverdige tjenester
• har kunnskap om ledelse og organisering av helsetjenesten
• har kunnskap om kvalitet og pasientsikkerhet innenfor nivåene i helsetjenesten
• kjenner til risikofaktorer i helsetjenesten og prinsipper og tiltak for å redusere pasientskader
• har kunnskap om helse- og sosialpolitikk, inkludert gjeldende myndighetskrav og tvangsbestemmelser
• kjenner til verktøy og metoder for å drive innovasjonsprosesser, implementering og kontinuerlig forbedringsarbeid
• har kunnskap om teknologi og digitale løsninger i helsetjenesten
• har kunnskap om informasjonssikkerhet i sykepleieutøvelsen
• har kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode
• har kunnskap om hvordan man kan oppdatere sin fagkunnskap

Bachelor i sykepleie fleksibel har varierte læringsformer. Mye av undervisningen i teoriemner er digital og asynkron. Samtidig er det nødvendig at noen læringsaktiviteter foregår synkront i samarbeid med faglærere og/eller medstudenter. Dette er organisert som samlinger på campus eller gjennom digitale samarbeidsmøter i grupper.

Læringsmiljøet legger til rette for aktiv studentdeltakelse som er avgjørende for faglig utvikling, mestring og trivsel.

Læringsformene er varierte og består av digitale læringsressurser og fysiske læringsformer. Dette kan være seminarer, simulering/ferdighetstrening, refleksjon, gruppearbeid, teambasert- og problembasert læring, prosjektarbeid og forelesninger. I simulering kan videoopptak anvendes som støtte for læringsutbytteoppnåelse.

Ekskursjoner

Praksis

Praksisstudier, ferdighetstrening og simulering utgjør om lag halvparten av studiet. Praksisstudiene er organisert som egne emner og bygger på kunnskap fra teoretiske emner med en tydelig forventet progresjon i studieløpet.

• I første studieår er fokus på sykepleierens observasjoner og vurdering av pasientens helse og sykdom.
• I andre studieår er fokuset sykepleie ved sykdom og behandling, og helsefremmende og rehabiliterende sykepleie.
• Tredje studieår omhandler klinisk sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte behov, innovasjon, ledelse og fagutvikling, og sykepleie i et internasjonalt perspektiv.

Studenter tildeles praksissted av studiestedet de er tatt opp ved. For studenter i Innlandet tilstrebes og tilrettelegges det for praksis i nærheten av hjemstedsområdet for fire av fem praksisperioder. For å oppnå læringsutbyttene, må studenter påregne å gjennomføre praksisstudier etter fastsatt turnus.

MRSA

Studenten må levere en egenerklæring for MRSA-status ved studiestart.

Studenter som har vært utsatt for smitte fra meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA), må teste seg. Testing gjennomføres hos fastlegen. Kravet gjelder for de som i løpet av de siste 12 måneder har arbeidet eller vært innlagt på helseinstitusjon i utlandet utenom Norden. Se Folkehelseinstituttets nettsider (www.fhi.no) for nærmere informasjon om hvilke situasjoner dette gjelder.

Tuberkulose

Studenten må levere en egenerklæring for tuberkulosestatus ved studiestart.

Studenter som har oppholdt seg i minst tre måneder i et land med høy forekomst av tuberkulose, må gjennomgå en tuberkuloseundersøkelse jf. forskrift om tuberkulosekontroll. Oversikt over hvilke land dette gjelder, finnes på Folkeinstituttets nettsider (www.fhi.no). Kontakt Vaksinasjonskontoret i kommunen for undersøkelse.

Studenten må levere politiattest ved studiestart.

Studieprogrammet omfattes av § 6 i forskrift til universitets- og høyskoleloven. NTNU har i universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 12-2 første ledd hjemmel til å innhente barneomsorgsattest etter politiregisterloven § 39 i forbindelse med opptak. Det følger av uhl. § 12-2 at dersom det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisstudier eller klinisk undervisning. Her gjør vi spesielt oppmerksom på at NTNU vil, ved opptak til studier hvor det er mulighet for at studenter vil gjennomføre minst én praksisperiode i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, innhente politiattest som beskrevet i helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4.

Søkere som har fått tilbud om studieplass og som har merknad på politiattesten, må sende den til NTNU innen tre uker. Søkere som ikke har merknad på politiattesten skal levere denne ved studiestart. Politiattesten kan ikke være eldre enn tre måneder. Mer informasjon finnes her: www.ntnu.no/studier/opptak/politiattest

Praksisstudier, ferdighetstrening og simulering utgjør halvparten av studiet (90 studiepoeng av totalt 180 studiepoeng). Praksisstudiene er organisert som egne emner.

• I første studieår er fokus på sykepleierens observasjoner og vurdering av pasientens helse og sykdom.
• I andre studieår er fokuset sykepleie ved sykdom og behandling, og helsefremmende og rehabiliterende sykepleie.
• Tredje studieår omhandler klinisk sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte behov, innovasjon, ledelse og fagutvikling, og sykepleie i et internasjonalt perspektiv.

Studenter tildeles praksissted i det geografiske området tilknyttet det studiestedet de er tatt opp ved. Studenter må påregne å gå i turnus for å få oppfylt læringsutbytte. Studentene må påregne å reise bort fra studiestedet for å gjennomføre praksisstudier.

Studieprogrammet er bygd opp med en progresjon fra kompetanse i grunnleggende sykepleie til kompetanse innen sammensatte og komplekse tilstander. Progresjonen synliggjøres også gjennom emnenavnene i studieplanen.

Flere av emnene har forkunnskapskrav hvor forutgående emner må være bestått for å kunne gå videre i studiet. Et praksisemne må for eksempel være bestått for å gå videre med nye praksisemner. Forkunnskapsstrukturen er etablert for å sikre utdanningskvalitet, pasientsikkerhet og faglig og sammenhengende progresjon gjennom studieforløpet. For informasjon om forkunnskapskrav, se den enkelte emnebeskrivelse.

Studiet består av følgende emner:

Første studieår:

• Grunnleggende sykepleie (10,5 studiepoeng)
• Anatomi, fysiologi og biokjemi (12 studiepoeng)
• Examen philosophicum for medisin og helsefag (7,5 studiepoeng)
• Sykepleierens observasjon og vurdering av pasientens helse og sykdom (15 studiepoeng)
• Sykepleierens observasjon og vurdering av pasientens helse og sykdom - praksisstudier (15 studiepoeng)

Andre studieår:

• Kliniske vurderinger i sykepleie ved sykdom og behandling (15 studiepoeng)
• Kliniske vurderinger i sykepleie ved sykdom og behandling - praksisstudier (15 studiepoeng)
• Kliniske vurderinger i sykepleie ved sykdom og behandling - helsefremming og rehabilitering (15 studiepoeng)
• Kliniske vurderinger i sykepleie ved sykdom og behandling - helsefremming og rehabilitering - praksisstudier (15 studiepoeng)

Tredje studieår:

• Faglig ledelse og tjenesteutvikling (7,5 studiepoeng)
• Faglig ledelse og tjenesteutvikling - praksisstudier (15 studiepoeng)
• Teknologiforståelse (7,5 studiepoeng)
• Komplekse vurderinger og beslutninger i sykepleie - praksisstudier (15 studiepoeng)
• Bacheloroppgave i sykepleie (15 studiepoeng)

Studieprogrammet har samarbeidsavtaler med universiteter og høgskoler i flere deler av verden, og studentene har mulighet for å søke om utveksling i 4., 5. og 6. semester. Forhåndsgodkjente emner tatt i utlandet ved våre avtaleinstitusjoner, innpasses direkte i Bachelor i sykepleie. Internasjonale perspektiver på helseutfordringer og global helse inngår som læringsutbytte i flere emner. Internasjonale koordinatorer og studieadminstrasjonen tilknyttet bachelor i sykepleie kan gi informasjon om utveksling, søknadsprosess og stipendmuligheter. Mer informasjon finner du på NTNUs temaside for utveksling, eller på siden for "Studentutveksling i Bachelor i sykepleie".

Fullført bachelor i sykepleie kan kvalifiserer for opptak til en rekke masterprogram og videreutdanninger. Noen av masterprogrammene har krav om ett års yrkeserfaring som sykepleier før opptak.

NTNU tilbyr masterutdanning i spesialsykepleie med fire studieretninger: anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie og operasjonssykepleie. Videre tilbys master i kreftsykepleie, helsesykepleie, master i jordmorfag og videreutdanning i avansert klinisk sykepleie.

Kandidater som fullfører bachelor i sykepleie kan kvalifiseres til opptak på andre relevante masterprogram slik som master i folkehelse, master i helseledelse, master i psykisk helse, master i funksjonshemming og samfunn, master i treningsfysiologi og bevegelsesvitenskap og master i helseinformatikk.

Vi tar forbehold om endringer i tilbudet av masterprogram og videreutdanninger.