Interaksjonsdesign - bachelor

Er du interessert i hvordan mennesker bruker digitale produkter og tjenester? Bachelor i interaksjonsdesign gir deg en praktisk og faglig solid utdanning der du jobber med brukeropplevelse, teknologi og design.

Studiet kombinerer kreative designprosesser med innsiktsarbeid og teknologiforståelse. Du jobber med reelle problemstillinger og utvikler brukervennlige løsninger for nettsider, mobile tjenester, digitale systemer og fysiske interaktive flater.

Brukersentrering, tilgjengelighet, bærekraft og samfunnsnytte står sentralt i studiet.

Undervisning

Du lærer å analysere brukerbehov og utvikle intuitive, brukervennlige og engasjerende løsninger. Du arbeider med designmetoder, prototyping og evaluering, og lærer å forme digitale opplevelser som fungerer godt for både mennesker og samfunn.

Du får undervisning i:

• metoder for brukersentrert design og evaluering
• informasjonsarkitektur, navigasjon og designsystemer
• prototyping og brukertesting
• universell utforming og tilgjengelighet
• visuell kommunikasjon, fargebruk og typografi
• samspillet mellom form, funksjon og teknologi
• webkoding og responsivt design
• bærekraft, etikk og samfunnsansvar i designprosesser

Karrieremuligheter

Med en bachelorgrad i interaksjonsdesign kan du jobbe som

• interaksjonsdesigner
• UX-designer
• tjenestedesigner

Du kan blant annet jobbe i design- og kommunikasjonsbyråer, teknologibedrifter, mediehus og andre miljøer som utvikler digitale produkter og tjenester.

Studieåret er fastsatt til 40 uker og en fulltids utdanning gir 60 studiepoeng pr år. Studieprogram ved NTNU bygger på at et studieår utgjør minimum 1500 timers og normalt ikke mer enn 1800 timers arbeidsinnsats for studentene, jf. krav til studietilbudet i studietilsynsforskriften § 2-2 (3). Brutt ned betyr dette følgende for studentenes forventede gjennomsnittlige arbeidsinnsats (enkelte emner og enkelte studier kan ha høyere krav til studentene):

Gjennomsnitt for studieåret: 40–42,5 timer pr uke (gjennomsnitt for studieåret.)

Studieprogramevaluering:

Studieprogramleder skal hvert år gjennomføre en studieprogramevaluering der studieprogrammets helhetlige kvalitet er hovedfokus. Studieprogramleder skal planlegge, gjennomføre og følge opp studieprogramevalueringen.

Grunnleggende forutsetninger for utvikling av høy kvalitet i studieprogram er at studietilbudene har relevans for fremtidens arbeidsliv og bidrar til å skape bærekraftig samfunn, tilbyr et godt læringsmiljø, forankres i gode fagmiljøer av tilstrekkelig størrelse, er internasjonalt orientert og stimulerer til tverrfaglig samhandling. Fagmiljøene skal ha høy vitenskapelig kompetanse, god utdanningsfaglig kompetanse og relevant arbeidslivserfaring, jamfør NTNUs porteføljepolitikk.

Studieprogramevalueringen dokumenteres med en rapport med forslag til oppfølgingsplan.

Studieprogrammenes årlige rapporter er grunnlaget for den årlige studieplanrevisjonen. De inngår også som en av flere kunnskapskilder for periodiske evalueringer og for fakultetenes kvalitetsmeldinger til rektor.

Emneevaluering:

Ved hver gjennomføring av alle emner, skal emneansvarlig gjennomføre en emneevaluering. Alle emneevalueringer inneholder en studentevaluering og emneansvarlig kan velge ulike metoder; for eksempel referansegrupperapport, spørreundersøkelse, oppsummering fra evalueringsmøter med studentene, eller en kombinasjon av disse.

Av fellesemner inneholder studieprogrammet:

• EXPH0100 – Examen philosophicum for humaniora og estetiske fag

• Områdeemne i studieprogrammet:

  • TIØ4253 – Teknologiledelse for arkitektur- og designfag fra vår 2024
  • IØ2000 - Hvordan bli en endringsagent? Innovasjon og entreprenørskap i praksis fra vår 2027

Kandidaten …

F1: kan gjennomføre brukersentrerte designprosesser, velge passende metoder og ta beslutninger basert på innhentet data

F2: kan anvende ulike designmetodikker og evalueringsmetoder for digitale systemer

F3: kan lage skisser, modeller og prototyper tilpasset ulike behov for både fysiske og digitale omgivelser, basert på prinsipper for menneskesentrert og inkluderende design.

F4: kan utvikle front-end markup og kode for responsive nettsider, mobile webapplikasjoner for nettbrett og mobil, og enkle interaktive systemer

F5: kan visualisere informasjon og utforme presentasjonsmateriell ved hjelp av grafiske verktøy, prinsipper og metoder for formidling og historiefortelling

F6: kan bruke verktøy for kreativ ideutvikling og innovative prosesser

Kandidaten …

G1: kan arbeide reflektert og ansvarlig i egen yrkesutøvelse, både selvstendig og i interdisiplinære team, med hensyn til juridiske og etiske problemstillinger

G2: kan presentere faglige teorier, problemstillinger og løsninger muntlig, skriftlig og visuelt innen eget fagområde

Etter endt utdanning har kandidaten tilegnet seg en bred og anvendelig designfaglig kompetanse innen interaksjonsdesign. Dette inkluderer teoretisk fagkunnskap, praktiske og tekniske ferdigheter innen design- og evalueringsmetodikk, evne til å kunne arbeide analytisk, kritisk og konseptuelt, både i tverrfaglig samarbeid og innen eget fagfelt.

Kandidaten …

K1: har forståelse og kunnskap om brukersentrert design og evalueringsmetodikk

K2: har forståelse for prinsipper innenfor informasjonsarkitektur, designsystemer og design av navigasjonsløsninger for ulike digitale medier

K3: har kunnskap om hva det innebærer å utforme og evaluere universelt utformede løsninger

K4: har kunnskap om kommunikasjonsutfordringer og løsninger, og evnen til å ta hensyn til ulike menneskers og kulturers perspektiver og behov

K5: har kunnskap om hvordan form, typografi, komposisjon og farge samspiller i et brukergrensesnitt, og hvordan disse elementene brukes på en hensiktsmessig måte i visuell kommunikasjon

K6: har kunnskap om prinsipper for webkoding, inkludert responsivt design og skillet mellom koding av struktur og utseende

K7: har forståelse for teori og prosesser innenfor entreprenørskap

K8: har kunnskap om etiske teorier, samfunnsansvar og bærekraft, samt innsikt i aktuelle etiske utfordringer knyttet til rettferdighet, miljø og teknologi

K9: har kunnskap til forsknings- og utviklingsarbeid, samt innovasjon i kreative designprosesser

Studiet baserer seg på en kombinasjon av ulike læringsformer med en vekt på studentaktive læringsformer som praktiske designprosjekter og presentasjoner. Undervisningsformene spenner fra vanlig klasseromsundervisning, forelesninger og seminarer til individuelle og gruppebaserte praktiske designprosjekter. De praktiske designprosjektene med formativ/iterativ underveisveiledning vil i stor grad prege læringsformene i utdanningen. Skriving av rapporter i forbindelse med de praktiske designprosjektene vil også bli vektlagt i stor grad og for å utvikle studentenes kommunikasjonsferdigheter, samt motivere til refleksjon rundt egne valg.

I følge Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) §2-3 skal undervisningsspråket være norsk eller samisk ved universiteter og høyskoler som omfattes av denne loven. Eventuelle unntak må være faglig begrunnet. 

Ved dette studieprogrammet har fakultetet vedtatt unntak for enkelte emner. Disse emnene undervises på engelsk for å kunne tilrettelegges for internasjonale masterstudenter eller innreisende utvekslingsstudenter. Hvilke emner det gjelder framgår av emnebeskrivelsen. 

Studieprogrammet vektlegger systematisk samhandling med arbeidsliv og samfunn, med mål om å fremme arbeidsrelevans. Dette sikres gjennom ordninger for samhandling med arbeids- og/eller samfunnsliv gjennom representanter fra arbeidslivet som gjesteforelesere og designpraksis i bedrift, samt at studentene har både fordypningsprosjekt og bacheloroppgave der de har en reell oppdragsgiver i tillegg til en rekke mindre oppgaver gjennom studieløpet der studentene jobber reelle prosjekter for lokalt næringsliv.

Relevant samhandling består også av interaksjon med representanter fra profesjons-, arbeids- og samfunnsliv i studieprogramrådet for å sikre relevans og oppdatert kunnskap i studieprogrammet.

Utdanningen er preget av praktiske designprosjekter som studentene må bestå for å fullføre bachelorgraden. Studentene blir i enkelte emner veiledet enkeltvis og i grupper og veiledningen vil i mange tilfeller være obligatorisk da det ikke vil være mulig å gjennomføre dette arbeidet individuelt. I flere av studieprogrammets emner vil det dermed være krav til en viss grad av oppmøte/deltakelse for å kunne bestå emnet.

Studiet tilbyr også et eget praksis og entreprenørskapsemne, Studentene vil i tilfelle de velger praksis være utplassert i bedrift, og skal allsidig benytte og videreutvikle teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter fra studiet. De skal sette seg inn i bedriftens produksjonssystemer, delta i produksjon og lære om og forstå bedriftens arbeidsflyt og rutiner.

Studenten må ha bestått minimum 100 studiepoeng i forhold til normert studieprogresjon for å bli oppmeldt i emnet som omhandler bacheloroppgaven.

Gjenstående emner kan ikke være vesentlige for gjennomføringen.

Studiet består av følgende emner som i stor grad har et omfang på 7,5 studiepoeng.

Første semester har studentene et grunnleggende emne i grafiske verktøy, metoder og prinsipper sammen med emner i webkoding i CSS og HTML, brukersentrert design, og prototyping. I det påfølgende semesteret til studenten møte emner i vitenskapsfilosofi og -historie, teknologiledelse, bruk av farge i grensesnittdesign og grunnleggende psykologi.

I andre studieår vil studenten forme sin egen retning via valgemne, i tillegg til et mer generelt emne innen kommunikasjon, spesielt utviklet for designstudenter. Mer spesifikke emner inkluderer temaene informasjonsarkitektur og sensorisk og berøringsvennlig interaksjonsdesign. I andre semester i andre studieår vil studentene møte emner med mer fokus på design av digitale prototyper og designsystemer, tjenestedesign og gå dypere ned i temaet etikk, bærekraft og samfunnsansvar, samt designhistorie og designteori.

I det siste og avsluttende studieåret vil studentene gjennomføre to tverrfaglige prosjektbaserte emner med fokus på innsiktsarbeid, innovasjon og bærekraft. Ett der de jobber med et reellt prosjekt for en reell arbeidsgiver, samt WoT, der de utforsker konseptualisering og teknologiske løsninger. Halvparten av semesteret vil studentene være ute i praksis i bedrift. Våren som avslutter studiene består av et større gruppebasert bachelorprosjekt i samarbeid med en ekstern arbeidsgiver, samt portefølje og avgangsutstilling.

Alle emner er å betrakte som obligatoriske, men studenten velger selv mellom valgemner definert inn i studieplanen i 3. semester. Emner i 5. semester kan byttes ut med andre relevante emner som må forhåndsgodkjennes av studieprogramleder, dersom studenten velger å studere ved en annen utdanningsinstitusjon i dette semesteret. Flere av prosjektene opp gjennom studieløpet retter seg mot eksterne oppdragsgivere og studentene jobber med reelle prosjekter som retter seg mot å løse samfunnsnyttige problemstillinger.

Studentene må ha gjennomført minst 100 studiepoeng i første og andre studieår for å kunne bli oppmeldt til bachelorprosjektet.

Emnene undervises normalt på norsk, men det må påregnes enkelte engelskspråklige forelesninger og emner. Det vil være utstrakt bruk av engelskspråklig utenlandsk pensum i form av bøker og vitenskapelige artikler.

5. semester vil være tilrettelagt slik at studentene kan reise på utveksling som en del av sin utdanning. Internasjonal enhet ved NTNU i Gjøvik kan kontaktes for mer informasjon.

Interaksjonsdesignere er i dag etterspurt i arbeidsmarkedet i både offentlig og privat sektor, og deres kompetanse bidrar til utformingen av brukervennlige, inkluderende, sosiale, innovative, bærekraftige og etisk ansvarlige digitale løsninger og systemer.

En interaksjonsdesigner vil typisk ha arbeidsoppgaver som:

• kommunikasjonsledd mellom forretning og utvikling
• pådriver for brukersentrerte designprosesser
• definere brukerbehov og forbedre kundereiser
• jobbe med alle trinn av prosessen fra idé til konsept og implementering
• planlegge og gjennomføre evalueringer, brukertester og tilgjengelighetstester
• utarbeide skisser, wireframes/prototypes
• utarbeide informasjonsarkitektur
• jobbe med designsystemer