Design av tjenester, teknologi og samhandling - master

Ønsker du å ta tak i komplekse samfunnsutfordringer og samskape gode og helhetlige tjenester og systemer? Master i design av tjenester, teknologi og samhandling gir deg kunnskapen, verktøyene og metodene du trenger for å arbeide med endring i skjæringspunktet mellom mennesker, teknologi og samfunn.

Designrollen har forandret seg de siste årene. Der design tidligere i stor grad handlet om utforming av fysiske eller digitale produkter og tjenester, har det vokst frem en rolle som arbeider med samfunnsutvikling, digitalisering og komplekse endringsprosesser.

I dette studiet lærer du å bruke design som metodikk for å forstå og håndtere sammensatte problemstillinger, ofte omtalt som umedgjørlige problemer (wicked problems).

Studiet har en tverrfaglig profil og er rettet mot studenter fra design, teknologi, digitalisering og samfunnsvitenskap. Det kan også være relevant for studenter med bakgrunn fra samfunnskunnskap, mediefag og markedsføring.

Undervisning

Studiet tilbys på fulltid over 2 år og på deltid over 4 år. Det er nettbasert og samlingsbasert med fysiske samlinger ved NTNU i Gjøvik.

Faglig innhold og oppgaver gjennom studiet speiler den virkelige verden der designere ofte jobber i tverrfaglige team med komplekse utfordringer.

Studiet gir innføring i designrammeverk som brukes av aktører som Digitaliseringsdirektoratet og DOGA, blant annet Den Triple Diamanten, for arbeid med komplekse samfunnsutfordringer.

Det undervises blant annet i:

• Designledelse
• Design for endring
• Design for teknologi i endring
• Introduksjon til design, teknologi og samfunn
• Prosjektfordypning i forskningsgrupper
• Forskningsmetode

Karrieremuligheter

Med denne masteren får du kompetanse til å bidra i utvikling av tjenester, systemer og endringsprosesser – ofte i tverrfaglige team der design brukes som metodikk for å utforske, strukturere og utvikle løsninger på komplekse utfordringer.

Du kan blant annet arbeide som:

• tjenestedesigner
• designleder
• designstrateg
• designkonsulent
• innovasjonsleder
• sosial entreprenør

Design av tjenester, teknologi og samhandling - master (MDTS) vil ha en tverrfaglig og forskningsbasert tilnærming til design, og tilbys som gjennomføring fulltid (2-år) eller deltid (4-år).

Masterprogrammet vil ha følgende opptakskrav:

• krav om bachelorgrad eller tilsvarende
• fordypning av minimum 80 sp innenfor en av følgende faginnretninger: design, innovasjon, samfunnsvitenskap, informasjons- og/eller datateknologi, digitalisering
• Andre tilstøtende fagområder kan vurderes på individuell basis

Studieprogrammet gjør bruk av ulike vurderingsordninger. Dette inkluderer både obligatoriske arbeidskrav og ulike typer eksamen. Individuelle og gruppebaserte obligatoriske arbeidskrav kan være alt fra refleksjonsnotateter til prototyper av et designforslag. Eksamen består av mappeinnlevering, skriftlig skoleeksamen, prosjektrapporter, muntlig eksamen, prosjektoppgave som masteroppgave og muntlig fremlegg av designprosjekt.

Mer spesifikt:

• Mappeevaluering: Studiet vil inneholde en rekke designoppgaver, hvor studentene samler prosessdokumentasjon, iterativ prototyping og sluttresultater i en mappe for vurdering.
• Studentevaluering: Studiet vil inneholde seminarbasert undervisning og studentevalueringer (såkalte «crits»), hvor studentene evaluerer og gir tilbakemeldinger på hverandres arbeider. Dette vil ikke være en formell vurderingsform, men gis som tilbakemelding underveis i form av fremlegg/presentasjoner med kommentarer.
• Skriftlig eksamen med tilsyn er en vurderingsform som vil benyttes der det er i tråd med læringsutbytte.
• Hjemmeeksamen: Hjemmeeksamen kan være aktuelt i teoriemner.
• Oppgavevurdering: Masteroppgave, prosjektoppgave
• Muntlig eksamen / presentasjon: Benyttes i forbindelse med vurdering av masteroppgaven (og eventuelt i enkeltemner der hvor det er hensiktsmessig).

Internasjonal litteratur, internasjonale forelesere, utvekslingsstudenter.

Studieprogrammet har emner som i stor grad er basert på internasjonal litteratur, og flere av underviserne ved studiet har internasjonal bakgrunn og dermed også gode internasjonale kontakter. Hvorvidt studenter kan delta på internasjonale konferanser er en vurdering i krysningen mellom internasjonalisering, økonomi og bærekraft, og vil kunne vurderes i noen strategisk viktige tilfeller. Instituttet etterstreber derimot å hente inn relevante gjesteforelesere, både fysisk og digitalt, for å ivareta internasjonal relevans og kvalitet.

Institutt for design har en betydelig andel internasjonale ansatte med utdanning og forskningserfaring utenfor Norge, ikke bare er en tredjedel av instituttets vitenskapelige ansatte internasjonale, men de fleste vitenskapelige ansatte er aktive forskere som deltar på internasjonale konferanser og publiserer i internasjonale journaler. Det internasjonale nærværet i fagmiljøet er tilpasset studietilbudets nivå, omfang og egenart, og omfatter også aktiviteter som eksempelvis bruk av internasjonal litteratur, internasjonale gjesteforelesere og gjesteforskere gjennom Erasmus-programmet. Samtidig kan NTNU sende både akademisk og administrativt personale i utlandet gjennom eget mobilitetsprogram for ansatte. Akademisk personellutveksling kan tjene som et ekstra lag av internasjonalisering både for studenter og ansatte.

Hvert kull i studieprogrammet har to kulltillitsvalgte, og det gjennomføres regelmessige møter.

Det gjøres også studentevalueringer i de ulike emnene som brukes til å evaluere studieprogrammet.

Periodiske evaluering av alle studieprogram skjer minst hvert sjette år. Design av tjenester, teknologi og samhandling – master skal etter planen gjennom periodisk evaluering våren 2032.

Kandidaten...

• kan levere designforslag som viser inngående kompetanse innen bærekraftig design av tjenester, systemer og samhandlinger
• kan bidra til innovasjon og innovativ tenking og løsninger gjennom innovative designprosesser, prototyping, nyskaping og co-design
• kan anvende etablerte teorier og metoder for å tolke, kritisere og utfordre etablert kunnskap og praksis innen designfeltet
• kan formidle profesjonsutfordringer og faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen designfeltet både til spesialister og til allmennheten
• kan anvende avanserte brukersentrerte designmetoder til å forstå brukernes behov og opplevelser gjennom empati og samskapende praksis
• kan vurdere sosial bærekraft – ut fra eksisterende teoretiske rammeverk og sett i lys av eksisterende samfunnsutfordringer – i tjenester og systemforslag
• kan anvende fremsynsmetoder og scenariobygging for å forbedre evnen til tverrfaglig samarbeid

Kandidaten...

• kan arbeide i tverrfaglige team
• kan analysere og ta stilling til avanserte etiske spørsmål i sin yrkesutøvelse i en samfunnsmessig og kulturell kontekst; herunder spørsmål knyttet til inkludering og bærekraft
• kan analysere og ta stilling til etiske spørsmål i forskning
• kan tilpasse og utvikle sin kunnskap og ferdigheter på nye områder innen – og relevant for – design
• kan tilegne seg kunnskap fra ulike kilder og materialer og mestre ulike uttrykksformer som tekst, visuelle uttrykk, fysiske uttrykk og digitale og multimediale uttrykk innen designfeltet

Kandidaten...

• har inngående kunnskap om hvordan man benytter digitale og analoge verktøy for å uttrykke, visualisere og kommunisere nye ideer
• kan kritisk vurdere menneskelige faktorer og behov i design for tjenester, samhandling og systemer, herunder prinsipper for inkluderende design, design for mangfold og «universell utforming»
• har avansert kunnskap om vitenskapelige forskningsmetoder og særlig om feltet designforskning
• har inngående kunnskap om hvordan man kan involvere, representere og myndiggjøre mennesker og interessenter i designprosesser og endelig design
• kan demonstrere avansert og grundig kunnskap om designteori og -metoder for design av tjenester, systemer og samhandling
• har kunnskap om økologi- og bærekraftshensyn i designprosesser
• har omfattende forståelse for innvirkningen av «disruptive» teknologier, teknologiske endringer, kunstig intelligens og effekten av disse for mennesker, samfunn og miljø
• kan vurdere og drøfte konsekvenser av fremtidsscenarier for designvalg på et høyt nivå

Design av tjenester, teknologi og samhandling - master (MDTS) er tenkt å kunne gjennomføres enten som et samlingsbasert heltidsstudium eller som et samlingsbasert deltidsstudium (kombinert modell) med samlinger på Gjøvik med følgende fasiliteter:

• Fysiske arbeidsplasser på Gjøvik
• Samlingsbaserte, synkrone, fysiske undervisningsbolker
• Digitale, synkrone undervisningsressurser, som f.eks. nettbaserte forelesninger og veiledninger
• Digitale, asynkrone undervisningsressurser, som f.eks. videoforelesninger, artikkelsamlinger, øvingopptaksoppgaver o.l.
• Digitale, synkrone og asynkrone samarbeidsverktøy som diskusjonsforum, chat, dokumentdeling o.l. for distribuert samarbeide og veiledning mellom samlingene.

For heltidsstudentene som ønsker det vil det finnes campusbasert studiefasiliteter med base på NTNU Gjøvik. For å opparbeide et godt læringsmiljø både for hel- og deltidsstudentene er det viktig at de introduseres for hverandre og treffes fysisk ved oppstart – f.eks. via et felles introduksjonsemne – og deretter med jevne mellomrom i løpet av semestrene. Imellom samlingene er det tenkt at undervisning og samarbeid for deltidsstudenter vil foregå digitalt, mens det for heltidsstudentene legges til rette for et fysisk læringsmiljø og undervisning for de som ønsker det.

Læringsmiljøet i MDTS er sosialt med en kombinasjon av digital undervisning og fysiske samlinger i Gjøvik, samt kontinuerlige nettverk og design i digitale plattformer. Arbeidsmåten med samlingsbasert undervisning er utprøvd ved Institutt for design siden sammenslåing av designmiljøene i Gjøvik og Trondheim i 2017. Arbeidsmåten har vist seg gi god tid for å lære og kjenne hverandre i gruppearbeid og å utvikle designferdigheter og praksis for både de studentene som bor fysisk i Gjøvik og de som bor andre steder i Norge og Norden.

Fysiske designverksteder er unike læringsmiljøer og finnes i Gjøvik og Trondheim med plass, personale og verktøy for å utforske designmetoder, prototyping, et mangfold av sosiale og tverrfaglige arbeidsformer, co- design, ferdigheter i digital og fysisk produksjon, utstilling, presentasjoner og testing. Designverkstedene kan brukes i den samlingsbaserte undervisningen og kan være en viktig del i å utvikle studenttrivsel og et godt psykososialt miljø ellers. Vi vil oppfordre studentene til å oppsøke verkstedene ved anledning, når de er til stede i Gjøvik eller Trondheim, for å benytte seg av ressursene som tilbys.

Fra første semester og fortløpende får studentene i oppgave å utforske, co-designe, re-designe, kritisk analysere og reflektere over sitt eget læringsmiljø og arbeidsmetoder for digitale studier. Ett av målene for en ferdig master i design er å kunne lede designarbeid i sosiale og teknologiske omstillingsprosesser i både organisasjoner, bedrifter og samfunn. Gjennom deltagelse og designarbeid i designverksteder og i det digitale læringsmiljøet, gis masterstudenten veiledning i å forstå den enkeltes situasjon og kunne møte sluttbrukere med en empatisk holdning. Våre vitenskapelig ansatte har en signaturpedagogikk som har fokus på studentaktiv læring og har særlig de senere årene etablert en god pedagogisk praksis for læringsmiljø i digitale rom. Pedagogikken består også av individuell og gruppebasert veiledning slik at man får en variasjon i størrelse på møter mellom studenter og ansatte. Dette legger opp til at studenter kan bli bedre kjent på tvers av bosted og nærmere kontakt med de vitenskapelig ansatte. I tillegg foregår mye av forskningssamarbeidet i digitale flater og møter, hvilket muliggjør tilstedeværelse og samarbeid mellom studenter og forskningsgrupper i ulike lokasjoner.

Masterstudentene tilbys en unik mulighet til å delta i forskningsgrupper særlig gjennom "Prosjektfordypning i forskningsgrupper» hvor samlinger og digitale møter foregår i de ulike satsningsområdenes forskningsgrupper. Dette bidrar til studentenes mulighet å ta aktiv del i hele Institutt for designs forskningsmiljø. Det bidrar til en unik tilgang til et aktivt læringsmiljø med forskere, studiemiljøer og nettverksbygging på tvers av Gjøvik og Trondheim. Det bidrar videre til at masterstudenter utvikler en designforskningspraksis og sin rolle som designforsker, hvordan man møter utfordringer og praktiske, komplekse problemer, og hvordan man bruker sin designpraksis, formgiving, design- og utviklingsmetoder i forskningsprosjekter og nye situasjoner. Deltakelse i forskningsgruppene bidrar også til å utvikle et godt psykososialt miljø.

I følge Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) §2-3 skal undervisningsspråket være norsk eller samisk ved universiteter og høyskoler som omfattes av denne loven. Eventuelle unntak må være faglig begrunnet. 

Ved dette studieprogrammet har fakultetet vedtatt unntak for enkelte emner. Disse emnene undervises på engelsk for å kunne tilrettelegges for internasjonale masterstudenter eller innreisende utvekslingsstudenter. Hvilke emner det gjelder framgår av emnebeskrivelsen.

Design av tjenester, teknologi og samhandling – master (MDTS) vil ha en tverrfaglig og forskningsbasert tilnærming til design, og tilbys enten som et studium som går over 2 år (fulltid) eller over 4 år (deltid). Masterprogrammet vil være et samlingsbasert og digitalt studieprogram med fysiske samlinger på Campus Gjøvik opp til 10 dager per semester ved fulltidsstudium. Det betyr at studiet er egnet for studenter over hele landet, så vel som i de nordiske landene.

Da masterprogrammet vil ha en tverrfaglig profil vil alle studentene ta "Introduksjonsemne til teknologi, samfunn og design" i første semester. Det vil gi studentene påfyll av kompetansen de mangler innenfor tre sentrale områder: umedgjørlige problemer i samfunnet, design som problemløser og teknologi for endring. Videre har vi lagt opp til to kjerneemner som vil gå over to semester: "Design for endring 1" og "Design for endring 2". Her vil vi sette studentene i stand til å se design, teknologi, samfunn og bærekraft i sammenheng, og videre utvikle sin vei som designer. Tverrfagligheten kommer studentene til gode ved at det i løpet av studiet vil synliggjøres ulike tverrfaglige innganger til umedgjørlige problemer/samfunnsfloker som ofte går på tvers av fag med flere sammensatte utfordringer knyttet til bærekraft, helse, sosial utvikling, demokrati, mangfold og innføring av teknologi. Her vil studenter utfordres til å bringe inn sin særlige fagbakgrunn for å forstå og løse sentrale utfordringer i samfunnet gjennom tverrfaglig prosjektarbeid i grupper. Begge disse emnene er på 15 studiepoeng hver og inkluderer prosjektarbeid – dette vil gjøre det mulig å kombinere teoretisk innsikt med praktisk prosjektarbeid innenfor komplekse problemstillinger. Det vil også gjøre studentene i stand til å bli kjent med hverandre og dra nytte av hverandres tverrfaglige kompetanse.

Å lære å designe teknologi for et samfunn i endring er en viktig del i masterprogrammet i design. I emnet "Design for teknologi i endring" utforskes praktiske metoder og teorier, teknologidilemmaer og teknologisosiologi, deltagende metoder og design-prober, med fokus på hvordan designeren kan utvikle seg som forandringsagent, som kritisk designer og som katalysator, for å hjelpe ulike samfunnsaktører å delta i co-design for nye teknologiske utfordringer. Dette kan gjelde både teknologiske utfordringer vi kjenner innen sikkerhet, kunstig intelligens, inkludering og personvernhensyn, men også de utfordringene vi ikke vet noe sikkert om enda, men som vi vet kan komme i nær fremtid.

Programmets forskningsbaserte inngang kommer studentene til gode gjennom emnet «Prosjektfordypning i forskningsgrupper». Alle masterstudenter velger og får delta i instituttets fagmiljø (på tvers av campus Gjøvik-Trondheim) gjennom våre etablerte forskningsgrupper. Studentene velger selv satsningsområdet de ønsker å være tilknyttet hvor de også gjør et forskningsprosjekt. De blir videre fulgt opp av en veileder innenfor disse satsningsområdene og inngår slik i forskningsgrupper gjennom regelmessige møter. Gjennom å bli aktiv deltaker i en levende diskusjon i seminarer, lærer masterstudentene i praksis hvordan en designforsker arbeider til daglig, gjennom faglige debatter i forskningsprosjekt, søknader, forskningsproduksjon, skriving, kunstneriske utviklingsprosjekt, undervisning og etiske og teknologiske dilemmaer. Det gir masterstudentene en erfaring av praktisk forskningsarbeid og direkte tilgang til de vitenskapelig ansattes aktuelle forskningsprosjekt, relevante dialoger og dagsaktuell debatt.

«Forskningsmetode» vil ha en fellesdel bestående av vitenskapelig metode for flere masterprogrammer ved NTNU campus Gjøvik og en del spesifikt tilhørende design. I emnet «Designledelse» vil studentene få kunnskap om å lede og styre designprosjekter, samtidig som de skal planlegge, risikovurdere og etisk evaluere sitt masterprosjekt, dette som forløper til masteroppgaven som starter påfølgende semester. Øvrige emner i graden består av det obligatoriske fellesemnet «Eksperter i team» og 2 valgemner som velges fra en valgemneportefølje bestående av emner på tvers av institutter.

Design av fremtidens teknologi og samhandlingsløsninger avhenger av at man får til en sosial og økonomisk bærekraftig omstilling. Derfor vil emnene i masterprogrammet gi kompetanse og erfaring som sikrer studentenes evne til å bidra til digital og rettferdig omstilling. Disse obligatoriske og valgfrie emnene vil gi studentene unik kunnskap, erfaring og rammeverk gjennom design og verdiskapning som er nødvendig for å designe for fremtidens teknologisamfunn.

Det er lagt opp til mulighet for studentutveksling og -innveksling i 3 semester. Institutt for design har flere etablerte fagspesifikke utvekslingsavtaler med universiteter i Europa, blant annet med Politecnico di Milano i Italia, Universiteit Antwerpen i Belgia, Technishe Hochschule Köln i Tyskland, og Universität für angewandte Kunst Wien i Østerrike. Instituttet har god erfaring med utveksling til de avtalefestede institusjonene, samt flere institusjoner uten fagspesifikk avtale med design, gjennom de eksisterende masterprogrammene vi tilbyr per dags dato. Dette nye masterprogrammet vil kunne benytte seg av de samme utvekslingsavtalene, og vil kunne tilpasse emnesammensetningen til sin egen utdanningsplan. Disse avtalene har en sterk historie med samarbeid mellom partnere og Gjøvik institutt for design, både når det gjelder studentopplevelser og kontakt mellom akademisk personale, noe som gjør dem lett promoterbare for studenter i det nye masterprogrammet. Selvfølgelig har studenter også muligheten til å benytte seg av alle andre etablerte avtaler for å reise utenlands.

Det er dessuten godt samarbeid på tvers av instituttene på AD-fakultetet, og i inngåelse av en ny utvekslingsavtale ved ett institutt, blir ofte de andre instituttene tilbudt å undersøke om det også kan være relevant for deres studenter. På denne måten får man en jevn oppdatering av de fagspesifikke avtalene ved fakultetet.

Når det gjelder innkommende utvekslingsstudenter, gjelder de samme avtalene som er på plass for utreisende studenter. Basert på erfaring fra andre programmer, konsentrere programmet alle engelskkurs i det tredje semesteret av masterprogrammet for å unngå potensielle problemer for innkommende studenter. I tillegg passer det norske høstsemesteret bedre med utenlandske universiteters høstsemester, og NTNU mottar typisk nærmere 10 ganger flere søkere om høsten enn om våren.