Grafisk design - bachelor

Vil du lære hvordan grafisk design kan fange oppmerksomhet og påvirke publikum? Hos oss lærer du å forvandle idéer til visuelle uttrykk som treffer målgrupper.

Ved bachelorstudiet i grafisk design kombinerer vi kreativ utfoldelse med tydelig kommunikasjon. Du dykker ned i typografi, informasjonsdesign og grafiske brukergrensesnitt, og får designe for både digitale og trykte medier.

Gjennom hele studiet jobber du med menneskesentrert design, idé- og konseptutvikling, og visuell kommunikasjon. Du får utvikle din egen verktøykasse som lar deg skape designløsninger som både ser bra ut og fungerer i praksis.

Grafisk design hos oss handler om mer enn bare form: Du utvikler ferdigheter innen estetikk, håndverk og designstrategi – samtidig som du trener evnen til å tenke analytisk og konseptuelt.

Er du klar for å bli en grafisk designer som kombinerer kreativitet og visuelle kommunikasjonsevner med gjennomføringskraft? Da er dette studiet for deg!

Studiet søkes gjennom Samordna opptak. Studiet bygger på generell studiekompetanse, og er ikke basert på vurdering av portefølje eller opptaksprøver og intervju.

Utdanningen passer spesielt godt for søkere med generell studiekompetanse fra Medier og kommunikasjon eller Kunst, design og arkitektur på videregående skole, og for kandidater som har tatt grafisk design ved private fagskoler eller folkehøgskoler. Utdanningen er ellers egnet for alle med generell studiekompetanse og interesse for design (som studiespesialisering, med eller uten formgivningsfag), samt for typografer og mediegrafikere med generell studiekompetanse eller adekvat realkompetanse. I praksis tar studiet hvert år også opp søkere som allerede har årsstudier eller komplette bachelorutdanninger fra andre universiteter og høgskoler.

Undervisningen er normalt på norsk, men engelsktalende gjesteforelesere forekommer. Noen emner vil ha engelsk som undervisningsspråk dersom utvekslingsstudenter fra utlandet er oppmeldt i emnet. En stor del av læremidlene er på engelsk. Fagmiljøet forholder seg aktivt til nasjonale og internasjonale nettverk innen designfaglig utdanning, forskning og profesjonell yrkesutøvelse.

5. semester vil være tilrettelagt slik at studentene kan reise på utveksling som en del av sin utdanning. Internasjonal seksjon ved NTNU i Gjøvik kan kontaktes for mer informasjon.

Studieåret er fastsatt til 40 uker og en fulltids utdanning gir 60 studiepoeng pr år. Studieprogram ved NTNU bygger på at et studieår utgjør minimum 1500 timers og normalt ikke mer enn 1800 timers arbeidsinnsats for studentene, jf. krav til studietilbudet i studietilsynsforskriften § 2-2 (3). Brutt ned betyr dette følgende for studentenes forventede gjennomsnittlige arbeidsinnsats (enkelte emner og enkelte studier kan ha høyere krav til studentene):

Gjennomsnitt for studieåret: 40 – 42,5 timer pr uke

I løpet av studietiden legges det til rette for at studentene kan besøke designstudioer og grafiske produksjonsbedrifter i inn- og utland, samt historiske museer, samlinger, arkiv og spesialbibliotek med relevans for utdanningen (bl.a. på områder som kunstindustri, design, boktrykk, fotografi og skrifthistorie).

I det faglige opplegget inngår normalt en frivillig studietur til Roma i 3. semester (for å studere vår klassiske skrifttradisjon i en kunst-, arkitektur- og politiskhistorisk kontekst).

Studieturene må finansieres med inntil kr 4000,- i egenandel per ekskursjon, for studieturer tilknyttet emne, vil det vil finnes faglige alternativ til studenter som ikke ønsker å delta. Maksimalt beløp for egenandeler ved frivillige studieturer i løpet av helet studieløpet er satt til kr 12.000.

Studieprogramevaluering

Studieprogramleder skal hvert år gjennomføre en studieprogramevaluering der studieprogrammets helhetlige kvalitet er hovedfokus. Studieprogramleder skal planlegge, gjennomføre og følge opp studieprogramevalueringen.

Grunnleggende forutsetninger for utvikling av høy kvalitet i studieprogram er at studietilbudene har relevans for fremtidens arbeidsliv og bidrar til å skape bærekraftig samfunn, tilbyr et godt læringsmiljø, forankres i gode fagmiljøer av tilstrekkelig størrelse, er internasjonalt orientert og stimulerer til tverrfaglig samhandling. Fagmiljøene skal ha høy vitenskapelig kompetanse, god utdanningsfaglig kompetanse og relevant arbeidslivserfaring, jamfør NTNUs porteføljepolitikk.

Studieprogramevalueringen dokumenteres med en rapport med forslag til oppfølgingsplan.

Studieprogrammenes årlige rapporter er grunnlaget for den årlige studieplanrevisjonen. De inngår også som en av flere kunnskapskilder for periodiske evalueringer og for fakultetenes kvalitetsmeldinger til rektor.

Emneevaluering

Ved hver gjennomføring av alle emner, skal emneansvarlig gjennomføre en emneevaluering. Alle emneevalueringer inneholder en studentevaluering og emneansvarlig kan velge ulike metoder; for eksempel referansegrupperapport, spørreundersøkelse, oppsummering fra evalueringsmøter med studentene, eller en kombinasjon av disse.

Av fellesemner inneholder studieprogrammet:

• EXPH0100 – Examen philosophicum for humaniora og estetiske fag
• Områdeemne i studieprogrammet: IØ2000 – Hvordan bli en endringsagent? Innovasjon og entreprenørskap i praksis

Kandidaten …

• kan initiere bruk av og anvende designutviklingsmetoder og prosjektstyringsverktøy
• innehar et grunnleggende og bredt repertoar av grafiske grep, normer og løsningstyper for en rekke sjangre inne trykte og digitale formater
• besitter solide håndverksmessige ferdigheter, dvs. i form av verktøy- og materialkunnskap (bl.a. for effektiv håndtering av programvare for design for digitale og analoge flater og kompetent håndtering av tegnsetting, detaljtypografi og universell utforming)
• besitter relevante tekniske ferdigheter som fargestyring, grunnleggende webkoding og bruk av generativ kunstig intelligens
• kan på en profesjonell måte – alene eller i team – håndtere et bredt spekter av designoppgaver innen visuell kommunikasjon. Fra analyse, konsept- og idéutvikling via formgivning til ombrekking og teknisk implementering. Eksempelvis innen redaksjonell design, informasjonsarkitektur, designsystemer, bedriftsprofilering for ulike flater og kanaler, og design av skilt- og veifinningssystemer for bygninger og uterom

Kandidaten …

• kan arbeide selvstendig, men også kunne samarbeide med yrkesutøvere fra andre fagområder og hevde seg i tverrfaglig prosjektsammenheng.
• har en bred og kritisk forståelse av designhistorien og den visuelle kulturen i samfunnet omkring seg og ha et reflektert forhold til egen yrkesutøvelse, herunder juridiske og etiske problemstillinger
• har et godt grunnlag for en karriere innen design, og for å kunne oppdatere og videreutvikle seg faglig i et omskiftelig arbeidsliv og en medie- og designverden i stadig endring
• kjenner til aktuell internasjonal litteratur og til en viss grad forsknings- og utviklingsarbeid innenfor utdanningens sentrale fagområder
• kan presentere eget arbeid, prosess og rasjonale skriftlig, visuelt, og muntlig i en forsamling
• kan kritisk vurdere og nyttiggjøre seg aktuelle nye digitale verktøy
• har grunnleggende kunnskap om filosofi- og vitenskapshistorie, samt vitenskapsteori og etikk
• har en forståelse av egen fagutøvelse i lys av gjeldende retningslinjer for bærekraft
• kan forholde seg kritisk og reflekterende til sitt eget fagområde samt til vitenskapene generelt

Etter endt utdanning skal kandidaten ha tilegnet seg en bred og anvendelig designfaglig kompetanse innen visuell kommunikasjon; dvs. teoretisk fagkunnskap, praktiske og tekniske ferdigheter, formgivningskapasitet, og evne til å kunne arbeide analytisk og konseptuelt.

Kandidaten …

• har solid kunnskap om typografi og informasjonsdesign
• har kunnskap om sentrale emner innen skrift- og typografihistorie, samt grunnleggende innsikt i designhistorie og designteori
• har kunnskap om fargepersepsjon og fargeteorier
• har kunnskap om kommunikasjonsteori
• har kunnskap om utviklingsmetoder som anvendes innen strategisk design og menneskesentrert design
• har relevant kunnskap om produksjonsteknikk, produksjonsprosesser for grafisk design
• har kunnskap om bærekraftsprinsipper og universell utforming
• har kunnskap om innovasjonsprosesser og entreprenørskap
• har kunnskap om risiko og etiske forhold relatert til bruk av generativ kunstig intelligens

Forelesninger, klasseromsundervisning, øvelser, workshops, lab-øvelser, iterativ veiledning, presentasjoner, prosjektarbeid.

I følge Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) §2-3 skal undervisningsspråket være norsk eller samisk ved universiteter og høyskoler som omfattes av denne loven. Eventuelle unntak må være faglig begrunnet. 

Ved dette studieprogrammet har fakultetet vedtatt unntak for enkelte emner. Disse emnene undervises på engelsk for å kunne tilrettelegges for internasjonale masterstudenter eller innreisende utvekslingsstudenter. Hvilke emner det gjelder framgår av emnebeskrivelsen.

I første semester arrangeres studietur med bedriftsbesøk til designbyråer.

Studieprogrammet sørger også for arbeidslivsrelevans via prosjektemner som er ledet av praktiserende designere eller designprosjekter hvor offentlige og private aktører er problemeiere jmf. FNs bærekraftsmål 17.17 (Velfungerende partnerskap i det offentlige, mellom det offentlige og private i det sivile samfunn).

Studiet avsluttes med en avgangsutstilling hvor studenter stiller ut sine arbeider og blir eksponert for besøkende representanter fra næringslivet.

Linjeforeningen for design Darling arrangerer årlig ulike arrangementer (som f.eks. Designdagen og Bedriftspresentasjoner) med besøkende bidragsytere og deltakere fra designbransjen.

Studenten må ha bestått minimum 6 praktiske designprosjekter for å kunne framstille presentasjonsportefølje for sensur.

Studenten må ha bestått minimum 100 studiepoeng i forhold til normert studieprogresjon for å bli oppmeldt i emnet som omhandler bacheloroppgaven. Gjenstående emner kan ikke være vesentlige for gjennomføringen.

Til tross for mange ulike emner og stor bredde er Bachelor i grafisk design bygget opp som et helhetlig studium med indre sammenheng og progresjon. Alle emner er obligatoriske og det tilbys ikke valgfag. I tillegg til ordinære forelesninger og gjesteforelesninger, samt selvstudium og ansvar for egen læring, er studiet basert på:

1. En kontinuerlig rekke av praktiske designprosjekter - med utvikling av et bredt spekter av grafiske kommunikasjonsløsninger. Det fokuseres på utforskning, analyse, konseptbygging, formgivning og håndverksmessig soliditet. De praktiske prosjektene er basert på metodisk mangfold. Dette reflekterer en uensartet designverden i stadig forandring, der det i praksis anvendes mange ulike metodiske tilnærminger - og der oppgaven vel så mye kan dreie seg om problemformulering som problemløsning. Oppmerksomheten rettes mot behov hos både oppdragsgiver, målgruppe, sluttbruker og samfunnet rundt.

De praktiske designprosjektene øker i kompleksitet og vanskelighetsgrad i løpet av studietiden. Flertallet av de praktiske prosjektene er individuelle, men de mest komplekse og omfattende prosjektene utføres gjerne som gruppeprosjekter. Flere av de praktiske designprosjektene i siste del av studiet er ofte prosjekter basert på reelle problemstillinger for eksterne bedrifter og organisasjoner.

Selv om alle de praktiske prosjektene er basert på gjentatte omganger med formativ underveisveiledning, er det pedagogiske opplegget fra prosjekt til prosjekt og fra faglærer til faglærer gjerne ulikt. Dvs. det varierer med hensyn til hvor «åpen» eller detaljorientert veiledningen er. Veiledning av prosjekter i første del av studiet er noe mer fokusert på innøving av håndverksmessige ferdigheter og begrunnet «mester/svenn»-veiledning. Etterhvert blir prosjektene mer basert på systematisk konseptutvikling, og veiledningen blir dermed mer åpen, spørrende og problematiserende.

2. Essayskriving, for effektiv og forpliktende teoriformidling, for å fremme kritisk refleksjon og analytiske ferdigheter, for å lære å skrive poengtert og flytende, for øving i innhenting og syntetisering av informasjon og for øving i kildekritikk og etterrettelig referanse- og siteringspraksis. Og ikke minst: For å fremme ferdigheter i redaksjonell behandling av tekst - av avgjørende betydning for grafiske designere som arbeider med redaksjonell design. God skriftlig fremstillingsevne og kritisk sans i forbindelse med tekstfremstilling blir stadig viktigere i ulike designfaglige sammenhenger, blant annet i forbindelse med utarbeiding av velbegrunnede prosjektbeskrivelser og innsalg av designløsninger i et stadig mer konkurransebetont marked. Omfattende essayskriving vil også forberede studentene til masterstudier i inn- eller utland. Essayskrivingen vil også bidra til å utvikle studentens evne til å oppdatere og videreutvikle seg på egen hånd etter endt studium. Og ikke minst: For å gi studentene et bevisst og reflektert forhold til designhistorien og unngå enkle «oppskrift-løsninger», innholdsløse konvensjoner eller uinformerte historiske pastisjer.

3. Øvelsesoppgaver og praktiske prosjekter, ofte av mer teknisk karakter, i universitetets laboratorier (for eksempel innen fargebruk og fargestyring, prototyping eller webkoding). De praktiske designprosjektene (som kjøres kontinuerlig gjennom det treårige studieløpet) representerer omtrent én tredjedel av det treårige studiet. Den andre tredjedelen av studiet består av design- og praksisrelevante tekniske fag (for eksempel grafiske verktøy, prinsipper og metoder, webkoding og farge) og design- og praksisrelevante samfunnsfag (for eksempel menneskesentrert design, praksis/entreprenørskap og områdeemne). Den siste tredjedelen av studiet består av design- og praksisrelevante fortolkningsorienterte humaniorafag (for eksempel typografihistorie, designhistorie og kommunikasjon).

Utdanningen avsluttes med en bacheloroppgave i siste semester hvor studenter kan jobbe individuelt eller i grupper på to til fire. Grupper kan også være satt sammen tverrfaglig. I tillegg satses det bevisst på akademisk kompetanse via en integrert og inkrementell læringsform hvor studentene skriver minimum to essay/rapporer hvert semester gjennom hele studieløpet og i tillegg utfører en rekke til dels omfattende designprosjekter i løpet av studietiden. De mest omfattende prosjektene resulterer i designløsninger i form av forseggjorte prototyper, designmanualer og rapporter (rapporter som kan inneholde dokumentasjon av designløsningen i form av analyse og konseptbeskrivelse, designspesifikasjoner, skisser, prosessbeskrivelse og refleksjoner). I siste semesters designer og produserer studentene en individuell, presentasjonsportefølje som fremvises på en felles avgangsutstilling.

Utdanningen er veiledningsintensiv og bærer preg av et pedagogisk opplegg basert på konstruktiv kritikk og veiledning ansikt til ansikt. Studenter og undervisere blir godt kjent med hverandre i løpet av studietiden, og uformell coaching og rådgivning av enkeltstudenter er ikke uvanlig. Læring er også en sosial prosess, og den formelle og uformelle samhandlingen studentene og studentkullene imellom anses som svært viktig.

Som en del av studieopplegget tilbys innføring i essayskriving og studieteknikk, innføringskurs i programvare som InDesign, Photoshop og Illustrator, og innføring i web-standarder som HTML og CSS. Utdanningen er knyttet til Institutt for design ved Fakultet for arkitektur og design, og drar fordel av omgivelser med god teknisk infrastruktur. Forholdene er lagt til rette for en interessant tverrfaglig studiesituasjon med tilgang på velutstyrte laboratorier for papirbasert og elektronisk publisering, designverksted (maker space) og labber for fargestyringsøvelser og brukertesting. NTNUs laboratorier er åpne 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. NTNU i Gjøvik har en Macbasert designlab - med store skjermer, alltid oppdatert programvare og et omfattende skriftbibliotek. Samtlige studenter ved NTNUs Fakultet for arkitektur og design har også fri tilgang til Adobe Creative Cloud (InDesign, Illustrator, Photoshop m.fl.) som også kan installeres på egen privat datamaskin. Universitetsbiblioteket har en omfattende og stadig voksende samling av historisk og dagsaktuell faglitteratur innen typografi, grafisk design og informasjonsdesign. I tillegg abonnerer biblioteket på en lang rekke designfaglige og medietekniske tidsskrifter og årbøker.

Campus-bokhandelen fører et godt utvalg av designfaglig og -teknisk litteratur.

Utdanningen, som ble opprettet i 2003, er i dag veletablert, med en særegen profil sammenlignet med de andre profesjonsorienterte utdanningene på bachelornivå innen visuell kommunikasjon og grafisk design i Norge. Institutt for design ved NTNU er representert i Universitets- og høgskolerådets nasjonale profesjonsråd for designutdanning, og fagmiljøet forholder seg aktiv til nasjonale og internasjonale nettverk innen designfaglig utdanning, forskning og profesjonell yrkesutøvelse.

Studenter som ønsker et semesters opphold ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon gjør dette i femte semester.

For Bachelor i grafisk design har NTNU i Gjøvik avtaler om plasser ved to prestisjefulle britiske designutdanningsinstitusjoner som studieprogrammet har særlig gode relasjoner til: London College of Communication (UAL) og University of Reading (Department of Typography & Graphic Communication). I tillegg har vi avtale om plasser ved Duale Hochschule Baden-Württemberg i Ravensburg i Tyskland. Det er imidlertid også mulig å ta femte semester ved andre utenlandske universiteter. Internasjonalt kontor og studieprogrammets fagmiljø bistår med hjelp.

Fullført studium kvalifiserer til arbeid som grafisk designer eller andre former for designrelatert yrkesutøvelse. For eksempel i designbyråer, konsulentselskap og andre bedrifter som arbeider med webutvikling og interaksjonsdesign, reklamebyråer, PR- og kommunikasjonsbyråer, forlag, aviser, bedrifter som utvikler teknisk dokumentasjon, museer og andre organisasjoner innen kultursektoren, kringkasting og grafiske produksjonsbedrifter. Og stadig oftere, i virksomheter innen privat og offentlig sektor som har markeds- og informasjonsavdelinger med internansatte designere eller andre stillinger som krever designkompetanse. Etablering av egen designpraksis er også en aktuell mulighet.

Utdanningen gir også bred kompetanse med overføringsverdi til andre yrkesområder. Fullført studium bidrar til kvalifisering for undervisningsstillinger i videregående skole, folkehøgskoler, private fagskoler og innen høyere utdanning.