Bachelor i sosialt arbeid

Ein kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha føljande totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:​​

Kunnskap:
Kandidaten…

• har brei kunnskap om individ og grupper sine ulike livsutfordringar, samt forståing for korleis samfunnsmessige strukturar og prosessar kan skape og hald ved like sosiale problem.
• har brei kunnskap om sosialt arbeid si historie, teorigrunnlag, erfarings- og brukarkunnskap og metodar som retter seg mot individ, familiar, grupper og samfunn.
• har brei kunnskap om kommunikasjon, relasjon og samhandling med barn, unge, vaksne og eldre på individ, gruppe og samfunnsnivå.
• har kunnskap om inkludering, likestilling og ikkje-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsetting, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tenester for alle grupper i samfunnet.
• har kunnskap om juridisk metode, forvaltningsmessige prinsipp, aktuelle lover, sentrale konvensjonar og samane sin særskilte status som urfolk.
• har kunnskap om hjelpeapparatet, ulike teneste og ytingar innan velferdsfeltet, tverrprofesjonelt samarbeid og koordinering av aktuelle aktørar innan offentlig, privat og frivillig sektor.
• har kunnskap om velferdspolitiske mål, velferdspolitikken sin betyding for sosialt arbeid sin praksis, profesjonen sitt samfunnsansvar, vilkår og metodar som fremmer samfunnsdeltaking.
• har kjennskap til faget sin vitskapleg posisjon og forskings- og utviklingsarbeid som er relevant for sosialt arbeid, nasjonalt og internasjonalt.

Ferdigheiter:
Kandidaten….

• kan bruke kunnskap om sosiale problem, overgangar og livskriser for å fremme mestring og endring i samarbeid med enkeltpersonar, familiar, grupper og samarbeidspartnarar.
• kan bruke ulike metodiske tilnærmingar på individ-, gruppe- og samfunnsnivå og slik bidra til likeverdig tenestetilbod innanfor ulike tenesteområder.
• kan bruke rettsregler, opplyse om rettigheter og plikter og utøve juridisk og sosialfagleg skjønn i møte med enkeltpersonar, familiar og grupper.
• kan bruke kunnskap for å identifisere ressursar og gi håp i samarbeid med menneske i sårbare livssituasjonar.
• kan finne, vurdere og bruke forskingsbasert-, erfaringsbasert- og brukarkunnskap i profesjonsutøving, framstille denne i munnleg og skriftleg form, og handle i tråd med kunnskapsbasert praksis.
• kan meistre aktuelle metodar for kartlegging, dokumentasjon, analyse og fatte avgjersler.
• kan reflektere over eigen fagleg utøving og justere denne under rettleiing.
• kan reflektere over korleis kunnskap kan nyttast på nye områder og bidra til nytenking og innovasjon i tenestene.

Generell kompetanse:
Kandidaten…..

• har innsikt i politiske og administrative vedtaksprosessar, forhold som bidreg til ulikskap og kan fremme sosial rettferd saman med menneske i utsette posisjonar.
• har innsikt i menneskesyn og verdiar i sosialt arbeid, profesjonsetikk, ulike etiske teoriar og kan handtere etiske dilemma i yrkesrolla.
• har innsikt i maktstrukturar og maktutøving i samfunnet.
• har innsikt i og kan reflektere kritisk over si profesjonelle rolle i møte med institusjonelle og politiske krav i tenesteutøvinga.
• kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgåver i komplekse situasjonar.
• kan planlegge, gjennomføre og leia koordinert og tverrprofesjonelt samarbeid mellom ulike tenester og tenestenivå.
• kan formidle sosialt arbeids kunnskap, utveksle synspunkt og erfaringar med samarbeidspartnarar og gjennom dette bidra til allmenn opplysing, tenesteinnovasjon, systematisk og kvalitetsforbetrande arbeidsprosessar.
• kjenner til betydinga av digital kommunikasjon i profesjonell praksis og samhandling.

Vurderingsformene er utarbeida i tråd med gjeldande regelverk og forskrifter.

Vurderingsforma i kvart emne er valt i tråd med læringsutbytta som studenten skal oppnå. Dette inneber at vurderingsformene varierer frå emne til emne. Valde vurderingsformer sikrar at studenten har tileigna seg dei nødvendige kvalifikasjonar for yrkesutøvinga, og dokumenterer at studenten gjennom studiet held eit tilfredsstillande fagleg nivå.

Det er lagt opp til at vurderingsformene varierer mellom individuell skriftleg skuleeksamen, individuell munnleg eksamen, munnleg gruppeeksamen, individuell skriftleg heimeeksamen, heimeeksamen i gruppe og individuell bacheloroppgåve.

Vurderingsuttrykk som vert nytta er greidd/ikkje greidd eller karaktersaka A til F, der A til E er greidde karakterar og F er ikkje greidd. Praksis vert vurdert til greidd / ikkje greidd.

Obligatoriske læringsaktivtetar i emne må vere godkjend før studenten kan framstille seg til eksamen eller gå ut i praksisstudiar, jf. Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet.

Døme på obligatoriske læringsaktivitetar i studiet er skriftleg innleveringsarbeid, munnleg framlegg, prosjektarbeid og obligatorisk deltaking i undervisning jf. forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet.

Utdanninga nyttar varierte undervisnings- og læringsformer og mange av læringsaktivitetane er knytt til læringsplattforma Canvas. Studentaktive læringsformer og læringsmiljø er vektlagt heilt frå studiestart. I utdanninga jobbar ein kontinuerleg med utvikling av studentaktive læringsformer og digitale læringsressursar i alle emne. Studiet har fire valgemne som er 100 % nettbaserte. Digitale læringsformer vert brukt i alle emne.

Undervisningsmetodane varierer mellom plenumsforelesingar, rettleiing, plenums- og gruppepresentasjonar, praksisstudiar og sjølvstudium, samt læring gjennom samarbeid, handling, dialog og fellesskap mellom studentar og lærarar. Rettleiing vil veksle mellom å bli gitt skriftleg eller munnleg, individuelt eller i gruppe.

Studentaktive læringsformer som litteraturstudiar, tilrettelagte gruppeprosessar, prosjektarbeid, posterpresentasjon, ferdigheitstrening i sakshandsaming, ferdigheitstrening i kommunikasjon, rollespel, brukarinvolvering i danninga, kritisk refleksjon over eige arbeid og fagleg utvikling er viktige i undervisninga.

Studenten skal lære seg å lese og skrive akademiske tekstar. Dei skal gjennom skriftlege oppgåver trene seg i teknikkar for å gjere litteratursøk, gjere seg kjent med eit kunnskapsfelt samt formidle kunnskapsstatus på eit fagfelt.

Val av arbeidsform er tilpassa formålet med dei ulike delane av studiet. Ansvar for eiga læring er sentralt i utdanninga.

• nav, kriminalomsorga og asylmottak
• familierådgiving, barnevern og skule
• psykisk helsevern og rusomsorg
• frivillige organisasjonar

Bachelorstudiet i sosialt arbeid ved HVL rettar merksemda mot barn, unge, vaksne og eldre som lever i marginaliserte og utsette livssituasjonar. Studiet tek tak i vår tid sine sosiale utfordringar knytt til utanforskap, psykisk helse, rus, barnevern, arbeidsinkludering og eldreomsorg. Studiet bygger på eit humanistisk menneskesyn der fokuset er på menneskeverdet, individet sine ibuande ressursar og respekten for den enkelte sin integritet.

Sosialt arbeid er både ein akademisk disiplin og ei praksisorientert utdanning, og bachelorstudiet i sosialt arbeid ved HVL arbeider tett på og saman med praksisfeltet. Utdanninga har profesjonsspesifikke arbeidsmåtar som bygger på forskings-, erfarings- og brukarkunnskap, og eigne yrkesetiske standardar. Studenten lærer om sosiale og mellommenneskelege problem på individ, familie, gruppe, organisasjons- og samfunnsnivå, både nasjonalt og globalt. Kunnskap om moglegheiter og utfordringar knytt til kulturelt mangfald har òg ein sentral plass i studiet. Utdanninga gir studenten ei forståing av samanhengen mellom individuelle problem og den samfunnsmessige konteksten slike problem oppstår i, og har fokus på strukturar i samfunnet som kan skape sosial ulikskap og svekke menneske sine livsvilkår og deltaking. Studenten vert førebudd på å møte samfunnsutfordringar med eit framtidsretta, innovativt og bærekraftig uttrykk. Fullført utdanning gir yrkestittelen sosionom.

HVL utdannar sosionomar som har som målsetting å vere i front av utviklingsarbeid, forsking og undervisning der deltaking og samskaping er kjerneverdiar. Det gjeld deltaking og samskaping gjennom involvering av tenestemottakarar i utviklinga i eigen individuell prosess, av tenestene, arbeidslivet og i deltaking i samfunnet. Som sosionom skal du arbeide for å fremme sosial inkludering og verdige livs- og oppvekstvilkår i samarbeid med menneske og ved å synliggjere og påverke rammevilkåra. Utdanninga skal sikre kompetanse og haldningar som dannar grunnlag for likeverdige tenestetilbod for alle grupper i samfunnet, slik som samane sin status som urfolk og deira rettar til språklege og kulturelt tilrettelagte tenester.

Fullført utdanning kvalifiserer for ulike vidareutdanningar, masterprogram og seinare doktorgradsprogram ved HVL eller andre høgskular og universitet.

Arbeids- og yrkesmogelegheiter etter endt utdanning

Faget rettar seg mot arbeid med menneske i alle aldrar. Sosionomar arbeidar både i det offentlege, private og i organisasjonar, med barn, ungdom, vaksne, eldre og familiar. Bachelor i sosialt arbeid kvalifiserer til arbeid i velferdstenester som NAV, barnevern, spesialisthelseteneste, kommunal helse- rus- og omsorgsteneste, og i felt som migrasjon, kriminalomsorg, skule, fritid og ideelle organisasjonar.

Skikkavurdering
Utdanninga er underlagt skikkavurdering, jf. Lov om universitet og høyskoler § 12-3. Formålet med skikkavurdering er å avdekke om studentar utgjer ein mogleg fare for dei sårbare gruppene dei kjem i kontakt med under utdanninga eller i framtidig yrkesutøving. Løpande skikkavurdering er ei heilskapleg vurdering av studenten sine faglege og personlege føresetnadar for å kunne utøve yrket, og skjer gjennom heile studiet. Dersom det er grunngitt tvil om ein student er skikka til yrket, skal det gjennomførast særskild skikkavurdering jf. Forskrift til universitets- og høyskoleloven (universitets- og høyskoleforskriften) kap 7. Dersom ein student vert funnen uskikka for yrket, kan ein bli utestengd frå studiet for ein tidsperiode (og vil ikkje få vitnemål).

Politiattest
Alle studentar må legge fram politiattest for å kunne delta i praksisopplæring, jf. Forskrift til universitets- og høyskoleloven (universitets- og høyskoleforskriften) Kap. 6. Attesten må ikkje vere eldre enn tre månadar.

Studentar som ikkje har levert politiattest kan ikkje starte i praksisstudiar. Praksisfeltet eller Høgskulen på Vestlandet kan fremje krav om ny politiattest i løpet av utdanninga.

Studieplanen for Bachelorstudiet i sosialt arbeid byggjer på Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialutdanningane, samt Forskrift om nasjonal retningslinje for sosionomutdanning.

Bachelorprogrammet ved HVL er eit fulltidsstudium, gir 180 studiepoeng over 3 år.

Grip sjansen til å oppleve verda mens du studerer! Som student i utlandet får du internasjonal erfaring og møter studentar frå heile verda.

Du kan reise på utveksling i ditt femte studieår.

I det femte semesteret kan studenten søke om utveksling til eit anna land. Studenten må då ta emne som samsvarar med SAB310 og SABP3. For meir informasjon, sjå Reglement for utveksling.

Sosionomutdanninga har gjennom fleire år utvikla eit samarbeid med internasjonale utdanningsinstitusjonar og kan tilby tre nettbaserte emne tilsvarande 30 SP. Dette er emne som tek for seg; Sosialt arbeid i eit internasjonalt perspektiv, Ekskluderande og inkluderande praksis i sosialt arbeid og Samfunnsarbeid i eit internasjonalt perspektiv. Engelsk er undervisningsspråket i desse emna.

Studentane har tilbod om emne; Sosiokulturelt mangfald og sosiale forskjellar i sosialt arbeid som vert gjennomført på campus. Undervisningsspråket og litteraturen er på engelsk.

Alle emne første semester, samt SABP1 og eksamensrett i SAB140, må vere greidd for å starte i andre studieår.

Alle emne første studieår må vere greidd for å starte i fjerde semester (vår 2. studieår).

Alle emne første studieår og tredje semester må vere greidd for å starte i femte semester (høst 3. studieår).

Alle emne første og andre studieår må vere greidd for å starte i sjette semester (vår 3. studieår).

Det er òg studieprogresjonskrav innan same studieår. Sjå emneplanar for meir informasjon om forkunnskapskrav til det enkelte emne.

Studentar som ikkje fyller krav til progresjon, vert flytta ned eit kull og får justert utdanningsplanen for å hente inn manglande progresjon. Ved overgang til nytt kull vil fagplan for det nye kullet vere gjeldande.

Praksisstudiane er ein sentral del av utdanninga og skal skje i autentiske yrkessituasjonar i direkte møter med dei som oppsøker eller er i kontakt med sosial-, helse- og velferdssystemet. I praksisstudiane skal studenten få erfaring med å etablere kontakt, greie ut/undersøke, vurdere og fatte vedtak/ ta avgjerd i samarbeid med dei som oppsøker hjelp og aktuelle samarbeidspartnar. Studiet er lagt til rette slik at studenten skal ha praksis både i fyrste og tredje studieår. Når det er mogleg bør studenten få erfaring frå to ulike praksisfelt og forvaltningserfaring bør være ein del av praksisstudiane. I praksisstudiane skal studenten delta i samarbeidsmøter og få praktisk kjennskap til tverrprofesjonelt og tverretatleg samarbeid.

Praksisstudiane er obligatorisk. Det er krav om 90 % oppmøte i praksis, og kravet til oppmøte kan ikkje fråvikast på grunn av sjukdom. jf.Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet

Det samla omfanget av praksisstudie er på 30 SP.

I løpet av utdanninga møter du brukarar og andre kollegar innan sosialt arbeid når du er ute i praksis. Praksisstudiane utgjer om lag 20 prosent av studiet. Du har praksis både første og siste studieår. Slik er praksisperiodane fordelt:

• Første studieår: 10 veker i praksis
• Tredje studieår: 13 veker i praksis

Minst ein av praksisperiodane dine bør vere innan forvaltning eller saksbehandling.

Her finn du informasjon om praksis.

Sjå informasjon om medisinsk testing.

Studiet har krav om politiattest.

Som sosionom møter du enkeltmenneske og familiar med ulike sosiale problem. Det kan vere ein familie som treng råd for å få kvardagen til å gå opp, ein innsett i fengsel som skal tilbake til samfunnet, eller ein person som har stått utanfor arbeidslivet lenge.

Som sosionom hjelper du med å finne løysingar som kan forbetre livskvaliteten, og gje hjelp til sjølvhjelp. Du er også eit viktig bindeledd mellom den enkelte og hjelpetilboda i samfunnet.

Du må vere interessert i andre menneske og deira historie, like å ta ansvar og vere samfunnsengasjert. Du må også ha gode evne til å kommunisere og samarbeide.

Gjennom studiet får du kunnskap om hjelpeapparatet, jus, samfunnsfag, psykologi, etikk og sosiale rettar.

I undervisninga får du varierte læringsformer som forelesning, prosjektarbeid, feltarbeid, ferdigheitstrening og praksis.