Yrke

Matematiker

Løser problemer med tall, modeller og logikk – fra finans til forskning.

51 710 kr
Medianlønn per måned
46 865
Har utdanningen i dag
5,9 %
Arbeidsledighet
45
Studier rett fra vgs.

Slik blir du matematiker

Matematiker blir du gjennom en bachelor og gjerne master i matematikk eller statistikk. Du lærer analyse, algebra og modellering – og jobber med alt fra forsikring og finans til dataanalyse, kryptografi og forskning.

Studieveiene, med siste poenggrense

33 studieretninger du kan søke rett fra videregående, på 8 skoler.

Vis videre studier og spesialiseringer (222) – krever utdanning først

Mastere, videreutdanninger og forskerutdanninger du kan ta senere i løpet – ikke aktuelle for søknad rett fra videregående.

HiØ27 studieretninger

Forkurs i matematikk for opptak til lærerutdanningeneLokalteget opptakGrunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring - GLSM (30 studiepoeng)Lokalteget opptakMasterstudium i matematikkdidaktikk, deltid (120 studiepoeng)Lokalteget opptakMasterstudium i matematikkdidaktikk, heltid (120 studiepoeng)Lokalteget opptakMatematikk 1 (30 studiepoeng)Lokalteget opptakMatematikk 1 (30 studiepoeng)Lokalteget opptakMatematikk 1 for barnehage-/førskolelærere på 1.-7. trinn (15 studiepoeng)Lokalteget opptakMatematikk 1 for grunnskolelærerutdanning 1-7 (30 studiepoeng)Lokalteget opptakMatematikk 1 for grunnskolelærerutdanning 1-7 (30 studiepoeng)Lokalteget opptakMatematikk 1 for lærere 1.-7.trinn (15 studiepoeng)Lokalteget opptakMatematikk 1 for lærere 1.-7.trinn (30 studiepoeng). Kompetanse for kvalitet.Lokalteget opptakMatematikk 1: 1.-7.trinn. Geometri, måling, statistikk og sannsynlighet (15 stp)Lokalteget opptakMatematikk 1: 1.-7.trinn. Kompetanse for kvalitet (30 studiepoeng)Lokalteget opptakMatematikk 1: 5.-10. trinn. Kompetanse for kvalitet (30 studiepoeng)Lokalteget opptakMatematikk 2 (30 studiepoeng)Lokalteget opptakMatematikk 2 for lærere 1-7 (30 studiepoeng)Lokalteget opptakMatematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere på 5. -10. trinn (30 studiepoeng)Lokalteget opptakMatematikk 2: 5.-10. trinn. Kompetanse for kvalitet (30 studiepoeng)Lokalteget opptakMatematikk for lærere 1, videreutdanning (30 studiepoeng)Lokalteget opptakMatematikk for lærere 1, videreutdanning (30 studiepoeng)Lokalteget opptakMatematikk for lærere 1, videreutdanning 5-10 trinn (30 studiepoeng)Lokalteget opptakMatematikk for lærere 2, videreutdanning (30 studiepoeng)Lokalteget opptakMatematikk for lærere 2, videreutdanning 5-10 trinn (30 studiepoeng)Lokalteget opptakMatematikk for lærere, videreutdanning 5-10 trinn (60 studiepoeng)Lokalteget opptakMatematikk for yrkesfaglærere 11.-13. trinn. Kompetanse for kvalitet (30 studiepoeng)Lokalteget opptakMatematikk, didaktikk og koding 1: 1.-7. trinn (30 studiepoeng)Lokalteget opptakNaturfag og matematikk i barnehagen, videreutdanning (30 studiepoeng)Lokalteget opptak

UiT29 studieretninger

EtnomatematikkLokalteget opptakEttårig videreutdanning i matematikk for lærereLokalteget opptakGrunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæringLokalteget opptakInnføring i matematikkdidaktikkLokalteget opptakLærerspesialistutdanning i matematikk for 1-10 trinnLokalteget opptakMAT-6055 KlimamatematikkLokalteget opptakMatematikk 1 for 1-7 trinn, del 2Lokalteget opptakMatematikk 1 for 1.-7. trinn, del 1Lokalteget opptakMatematikk 1 for 5.-10. trinn del 1 og del 2Lokalteget opptakMatematikk 1 for trinn 1. -7. trinn del 1 og 2Lokalteget opptakMatematikk 2 for 5.-10. trinnLokalteget opptakMatematikk 2 for 5.-10. trinn del 1 og del 2Lokalteget opptakMatematikk 2 for 5.-10. trinn-regLokalteget opptakMatematikk for ungdomstrinnet 2Lokalteget opptakMatematikk for ungdomstrinnet 3Lokalteget opptakMatematikk grunnemne, del 1 - UtforskingLokalteget opptakMatematikk grunnemne, del 2 - Undervisning i matematikkLokalteget opptakMatematikkdidaktikk 1 1.-4.trinnLokalteget opptakMatematikkdidaktikk 2 5.-10.trinnLokalteget opptakMatematikkdidaktikk for lærere på 1.-7. trinn.Lokalteget opptakMatematikkdidaktikk masteremne, del 1 - UtforskingLokalteget opptakMatematikkdidaktikk masteremne, del 2 - Undervisning i matematikkLokalteget opptakMatematikkdidaktikk masteremne, del 3 - Elevar sin læring i matematikkLokalteget opptakMatematikkMOOC - Matematikk (1-7) - del 1 og del 2Lokalteget opptakNaturfag og matematikk i barnehagenLokalteget opptakPh.d. i anvendt matematikk og beregningsorienterte ingeniøranvendelserLokalteget opptakPh.d.-utdanning i matematikkLokalteget opptakPh.d.-utdanning i statistikkLokalteget opptakVidereutdanning i matematikk 1 for 1-10 trinnLokalteget opptak
Utforsk alle studieretningene med filter →

Hvilken utdanning har matematikere?

Utdanningsbakgrunnen til 1 217 matematikere (SSB), gruppert i fagområder.

Økonomi, administrasjon og ledelse: 29 % – vanligst: Økonomisk-administrative fag29 %ØkonomiRealfag og naturvitenskap: 23 % – vanligst: Forskerutdanning i naturvitenskap / tekniske fag23 %RealfagSamfunnsfag: 12 % – vanligst: Sosiologi12 %SamfunnAndre utdanninger: 10 % – vanligst: Modellering og dataanalyse10 %AnnetInformatikk og IT-fag: 6 % – vanligst: Teknologi, fysikk, informatikk og matematikk6 %IT-fagKun grunnskole eller videregående: 4 % – vanligst: Studiespesialisering4 %Kun vgs.Helsefag: 4 % – vanligst: Forskerutdanning i medisinske fag4 %HelseJuridiske fag: 2 % – vanligst: Juridisk profesjonsstudium2 %Jus
  • Økonomi, administrasjon og ledelsevanligst: Økonomisk-administrative fag29 %
  • Realfag og naturvitenskapvanligst: Forskerutdanning i naturvitenskap / tekniske fag23 %
  • Samfunnsfagvanligst: Sosiologi12 %
  • Andre utdanningervanligst: Modellering og dataanalyse10 %
  • Informatikk og IT-fagvanligst: Teknologi, fysikk, informatikk og matematikk6 %
  • Kun grunnskole eller videregåendevanligst: Studiespesialisering4 %
  • Helsefagvanligst: Forskerutdanning i medisinske fag4 %
  • Juridiske fagvanligst: Juridisk profesjonsstudium2 %

De øvrige 4 % er spredt på andre og mindre fagområder. 6 % har ingen eller ukjent utdanning.

Hva jobber de som i dag?

De vanligste yrkene for folk med matematikk-utdanning (SSB).

  1. Systemanalytiker/-arkitekt2 121
  2. Ingeniør1 483
  3. IKT-konsulent1 318
  4. Petroleumingeniør1 157
  5. Sivilingeniør (geofag, petroleumsteknologi, metallurgi)1 144
  6. Sivilingeniør (bygg eller anlegg)1 061
  7. Saksbehandler983
  8. Forsker i høyere utdanning889

Hvor jobber de?

  • 6 209 offentlig sektor
  • 29 621 privat sektor
  • 1 090 selvstendige

Ofte stilte spørsmål

Hvordan blir du matematiker?
Matematiker blir du gjennom en bachelor og gjerne master i matematikk eller statistikk. Du lærer analyse, algebra og modellering – og jobber med alt fra forsikring og finans til dataanalyse, kryptografi og forskning.
Hva tjener en matematiker?
Medianlønnen for matematikere i Norge er 51 710 kroner i måneden, som tilsvarer om lag 620 520 kroner i året før skatt. Tallet er fra SSB via utdanning.no og gjelder alle sektorer samlet.
Hvor lang utdanning trenger du for å bli matematiker?
Den korteste vanlige veien til å bli matematiker er rundt 5 års utdanning etter videregående. Det finnes 45 studieretninger ved 13 skoler som kan søkes rett fra videregående.
Hvor mange matematikere er det i Norge?
Det er om lag 1 718 matematikere i Norge i dag (SSB). Arbeidsledigheten i gruppen er 5,9 %, så de fleste med utdanningen er i jobb.
Hvilke studier gir jobb som matematiker?
Vanlige studieveier er fysikk og matematikk - master, matematikk, informatikk og teknologi, matematikk med informatikk. Ved siste opptak var den laveste poenggrensen blant studieveiene 35,1 poeng, og noen studiesteder tar inn alle kvalifiserte søkere.

Andre yrker

Lønn (median, alle sektorer), sektorfordeling, utdanningsbakgrunn, yrker og arbeidsledighet er åpne data fra utdanning.no (SSB). Poenggrensene er fra Samordna opptak via DBH / HK-dir.