Hvilke emner inngår i KOMPiS Matematikk 1, 8.–13. trinn?

Den offisielle emnelisten og studieplanen — hva som er obligatorisk og hva som er valgemner — finner du hos NTNU. I DBH er det registrert 5 emner knyttet til programmet.

Hvor mange studieplasser har KOMPiS Matematikk 1, 8.–13. trinn?

Antall studieplasser er ikke registrert i DBH for dette programmet.

KOMPiS Matematikk 1, 8.–13. trinn

NTNU · Lavere nivå

Opptaksreglene endres fra 2027: tilleggspoeng for høyere utdanning, fremmedspråk, kjønn og folkehøgskole fjernes. Historiske poenggrenser er derfor ikke direkte sammenlignbare med framtidige opptak.

POENGGRENSE ORDINÆR

–

FØRSTEGANGSVITNEMÅL

–

STUDIEPLASSER

–

STUDIEPOENG

Lavere nivå

Hvordan går det med studentene?

Offisielle, åpne tall for KOMPiS Matematikk 1, 8.–13. trinn ved NTNU: studentenes egne vurderinger fra Studiebarometeret (NOKUT) og gjennomføring og frafall fra DBH/HK-dir.

Vi har ikke nok datagrunnlag for dette studieprogrammet ennå. Studiebarometeret publiserer bare snitt når nok studenter har svart, og gjennomføringstall finnes først når et startkull har passert normert studietid.

Bilder fra KOMPiS Matematikk 1, 8.–13. trinn

Bli den første til å dele et bilde fra KOMPiS Matematikk 1, 8.–13. trinn.

Skrevet av studenter

Skriv innlegg

Ingen innlegg fra studenter ennå. Bli den første til å dele erfaringene dine.

Studentvurdering

Går du – eller har du gått – KOMPiS Matematikk 1, 8.–13. trinn? Trykk «Stem» og si din mening, helt anonymt. Svarene vises i fordelingen med en gang.

Hvor relevant opplever du studiet?

Gjennomsnittlig svar: ingen svar

Svært irrelevantSvært relevant

Hva er ditt generelle inntrykk av studiet?

Gjennomsnittlig svar: ingen svar

Svært dårligSvært bra

Hva synes du om det faglige nivået på studiet?

Gjennomsnittlig svar: ingen svar

Svært lettSvært vanskelig

Hva synes du om arbeidsmengden i studiet?

Gjennomsnittlig svar: ingen svar

Svært litenSvært stor

Om KOMPiS Matematikk 1, 8.–13. trinn

Lærestedets egen beskrivelse av studiet, slik den er publisert i Felles studentsystem.

Kort om studieprogrammet

Dette studietilbudet henvender seg til lærere på ungdomstrinnet og på videregående skole som ønsker videreutdanning som vektlegger sterk matematikkfaglig fordypning, i kombinasjon med fordypning i matematikkdidaktikk som er spesielt relevant for trinnene 8-13. Studiet bygger på matematikkfaglige kunnskaper tilsvarende minst R1 fra videregående skole. Matematikk 1 (8.-13. trinn) og Matematikk 2 (8.-13. trinn) gir til sammen 60 studiepoeng matematikk og matematikkdidaktikk. Dette vil gi et godt grunnlag for å kunne undervise matematikk både på ungdomstrinnet og på videregående skole, inkludert programfagene R1/R2 og S1/S2.

Ansvarlig institutt for studieprogrammet er Institutt for matematiske fag (IE-fakultetet) med Institutt for lærerutdanning (SU-fakultetet) som samarbeidende institutt. Emnene i Matematikk 1 (8.-13. trinn) gis i tett samarbeid med forelesere/fagstab for tilsvarende emner som foreleses på campus, i de tilfellene der parallelle campusemner finnes.

Se videre 7-Oppbygging og 8-Læringsformer.

Vis resten (11 avsnitt)

Læringsutbytte

En student som har fullført programmet, forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Læringsutbytteinnledning

En student som har fullført programmet forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Opptakskrav

For opptak til studiet kreves godkjent lærerutdanning, tilgang til egen matematikkpraksis i skolen og bakgrunn i matematikk som minst tilsvarer innholdet i R1 fra videregående skole. Det er en fordel å ha fordypning i matematikk som tilsvarer R2 fra videregående skole.

Vurderingsformer

Som vurderingsform benyttes skriftlig individuell eksamen og mappevurdering.

Ferdigheter

Kandidaten kan

gjøre rede for sentrale begreper som omfattes av emnene som studieprogrammet er bygd opp av
anvende teorien i de enkelte emnene, samt prosedyrer og teknikker som er basert på teorien, til å løse relevante problemer
planlegge og gjennomføre undervisning i matematikk med bruk av varierte hjelpemidler og arbeidsmåter, samt vurdere elevers læringsutbytte
observere og analysere undervisning som er gjennomført og gjøre rede for resultatet av analysen i en fagtekst
reflektere over sin egen undervisning, herunder hva den digitale utviklingen betyr for innhold i og arbeid med matematikk
gjøre rede for viktige koblinger mellom det faglige innholdet i emnene og skolematematikken

Generell kompetanse

Kandidaten har

god kunnskap om betydningen som faglig fordypning har for å kunne legge til rette for gode undervisnings- og læringssituasjoner.
kunnskap i matematikk og matematikkdidaktikk som gir et godt grunnlag for å møte fremtidige læreplanendringer

Kunnskap

Kandidaten har

god kunnskap om sentrale begreper og prinsipper innenfor ulike deler av matematikkfaget, med særlig vekt på algebra, funksjonslære, sannsynlighetsregning og statistikk
god kunnskap om sentrale prinsipper i gjeldende læreplan
god kunnskap om pedagogisk bruk av ulike digitale hjelpemidler, særlig innenfor de hovedtema som omfattes av studiet
god kunnskap om ulike læringsteoretiske aspekter knyttet til det å lære og undervise matematikk
god kunnskap om arbeidsformer, læremidler og tilpasset opplæring i matematikk
god kunnskap om ulike prinsipper for vurdering i matematikk

Læringsaktiviteter

Nettdiskusjoner, øvinger, samlinger og oppdrag knyttet til egen praksis.

Mellom samlingene arbeider faglærere og studenter sammen ved hjelp av en elektronisk læringsplattform. Det tilbys også videoforelesninger på nett som et supplement til lærebøkene og andre undervisningsressurser.

Spesielle krav og betingelser

Studiets oppbygning

Studiet er bygd opp av to moduler, hver på 15 studiepoeng.

Modul 1, som går om høsten, er knyttet til de matematikkfaglige temaene algebra og funksjonslære, med fokus på matematisk modellering. Dessuten inneholder modul 1 fagdidaktiske tema som spesielt eksemplifiseres gjennom aspekter ved algebra og funksjonslære. I de fagdidaktiske temaene inngår også kunnskap om ulike prinsipper for vurdering i matematikk.

Modul 2, som går om våren, gir et grunnlag i statistikk og sannsynlighetsregning. Denne modulen gir en videre fordypning i matematikkdidaktikk der en blant annet ser på undersøkende arbeidsmetoder, læremidler i matematikk og på pedagogiske aspekter ved ulike digitale hjelpemidler i matematikk.

Tilbudet er organisert med tre samlinger i høstsemesteret og to samlinger i vårsemesteret, og ellers med nettbasert oppfølging.

Tilleggsinformasjon

Sammen med Matematikk 2 (30 sp) kvalifiserer studiet til å undervise matematikk på trinnene 8-13.

Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.

Studieløpet

Slik KOMPiS Matematikk 1, 8.–13. trinn er bygd opp for kullet som startet høsten 2026, registrert av lærestedet i FS. Semesteret er det lærestedet har satt på hvert emne; der det mangler, brukes året fra gruppenavnet og emnets eksamenstermin, og der ingen av delene finnes, står det.

1 studieår

1. semester
Høst · 1. studieår
2 obligatoriske15 sp obligatorisk
- MA60047,5 spAlgebra, funksjoner og modellering
- MA60607,5 spInnføring i teorier for kunnskap og læring i matematikk
2. semester
Vår · 1. studieår
2 obligatoriske15 sp obligatorisk
- EDU60027,5 spMatematikkdidaktikk
- ST61017,5 spSannsynlighetsregning og statistikk

Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.

Hva kan du bli?

Hva folk med denne utdanningen (matematikk) jobber som i dag – åpne data fra utdanning.no (SSB).

Har utdanningen: 46 865
Jobber offentlig: 13,2 %
Jobber privat: 63,2 %
Selvstendige: 2,3 %

De vanligste yrkene

Systemanalytiker/-arkitekt4,5 %2 121 (4,5 %)
Ingeniør3,2 %1 483 (3,2 %)
IKT-konsulent2,8 %1 318 (2,8 %)
Petroleumingeniør2,5 %1 157 (2,5 %)
Sivilingeniør (geofag, petroleumsteknologi, metallurgi)2,4 %1 144 (2,4 %)
Sivilingeniør (bygg eller anlegg)2,3 %1 061 (2,3 %)
Saksbehandler2,1 %983 (2,1 %)
Forsker i høyere utdanning1,9 %889 (1,9 %)

Medianlønn per måned: 51 710 kr
Tilsvarer i året: 620 520 kr
Arbeidsledighet: 5,9 %

Slik blir du:Matematiker →Aktuar →

Antall personer med utdanningen i hvert yrke (SSB via utdanning.no). Samme utdanning kan lede til flere yrker enn de som vises her.

Ofte stilte spørsmål

Hvilke emner inngår i KOMPiS Matematikk 1, 8.–13. trinn?: Den offisielle emnelisten og studieplanen — hva som er obligatorisk og hva som er valgemner — finner du hos NTNU. I DBH er det registrert 5 emner knyttet til programmet.
Hvor mange studieplasser har KOMPiS Matematikk 1, 8.–13. trinn?: Antall studieplasser er ikke registrert i DBH for dette programmet.

← Alle studier ved NTNU Sammenlign KOMPiS Matematikk 1, 8.–13. trinn med andre studier →

Finner retningen …