Idéhistorie

Er du interessert i tankene og ideologiene som preger vår tids politikk, kultur og samfunn. Lurer du på hvor de kommer fra, hva som er deres historie? Da er idéhistorie faget for deg.

På idéhistorie jobber vi med idéer, forestillinger og holdninger som har kjennetegnet forskjellige samfunn og miljøer i Norge og Europa fra antikken og fram til i dag. Her lærer du om tenkere som har stilt store filosofiske spørsmål om mennesket, samfunnet, naturen og Gud, og du får muligheten til å studere historiens lange linjer og forstå hvordan ideologier og bredere tankestrømninger utvikler seg over tid.

Universitetet i Oslo er det eneste studiestedet i landet som tilbyr et eget bachelorprogram i idéhistorie. Hos oss får du lese og lære om filosofiske verk, men også om romaner, sanger, brev og tidsskrifter. Du kan fordype deg i tanker og idéer innenfor mange ulike felt, som litteratur, teologi, filosofi, naturvitenskap, jus og politikk.

Filosofihistorie er ett av emnene du blir godt kjent med på idéhistorie. Du møter tenkere som Platon, Augustin, Descartes og Nietzsche. Samtidig får du forståelse for hvordan tenkning og idéer preges av tiden menneskene lever i, sosialt, politisk, religiøst og kulturelt. Du lærer å studere filosofi og andre emner historisk.

Det første studieåret gir deg oversikt over de store idéhistoriske epokene: antikken og middelalderen, renessansen, opplysningstiden og tiden fra 1800-tallet og til vår tid. Her får du lese både Homer og Machiavelli, Karl Marx og Hannah Arendt, for å nevne noen.

Etter å ha gjort dette og blitt kjent med idéhistorisk teori og metode kan du fordype deg i studier av enkelte epoker eller temaer som demokrati, ondskap, mystikk og kjønnsroller. Du vil få innblikk i hvordan kollektive tankemønstre har utviklet seg i fortiden – og hvordan de fortsatt preger vår tid og tenkning, enten vi er klar over det eller ikke. På idéhistorie utvikler du historiebevissthet og evne til kritisk tenkning.

Idéhistorie er et lite fag med tett og godt studie- og fagmiljø, med liten avstand mellom vitenskapelige ansatte og studenter. Faget har et aktivt fagutvalg, som arrangerer både studieturer og fester i samarbeid med de andre fagutvalgene på Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk. Tidsskriftet MOLO drives av studenter på faget.

Idéhistorie gir mange muligheter på arbeidsmarkedet. Du opparbeider deg både idéhistorisk kunnskap, evne til kritisk tenkning og du får trening i mer generelle ferdigheter, som det å lese og behandle store mengder informasjon og presentere det for andre. Idéhistorikere arbeider blant annet som:

• journalister i aviser og tidsskrifter
• redaktører og konsulenter i forlag
• lærere i den videregående skolen
• saksbehandlere i offentlig forvaltning
• forskere og undervisere i høyere utdanning
• formidlere på museum og i bibliotek

Hva slags jobb du får etter at du har studert idéhistorie, avhenger av interessene dine, og også av andre forhold, som f.eks. hvilke støttefag du velger i graden din. Nytt i den senere tid er at du kan bruke idéhistorie som grunnlag for å bli historielærer i den videregående skolen.

Med en bachelorgrad i idéhistorie kan du søke opptak på masterprogrammet i Europeisk idéhistorie og kunnskapshistorie

Avhengig av fordypning og støttefag, kan du også søke opptak på:

• Development, Environment and Cultural Change
• ESST - Society, Science and Technology in Europe
• Peace and Conflict studies
• TIK - Teknologi, innovasjon og kunnskap