Arkeologi

Arkeologi er kunnskap om fortiden basert på spor av materiell kultur og naturvitenskapelige data. Gjennom masterstudiet vil du få mulighet til å identifisere og tolke et arkeologisk materiale ved hjelp av relevante teoretiske perspektiver og metoder som benyttes i fagområdet.

Ditt første møte med masterstudiet og dine medstudenter blir ute i felt, hvor du i 3 uker skal arbeide med utgravning, dokumentering og katalogisering av arkeologisk materiale. Gjennom utdanningsløpet vil du arbeide med digitale verktøy som QGIS og ARcView. I tillegg skal du utvikle din egen prosjektbeskrivelse som danner grunnlaget for masteroppgaven din. Praksis, arbeidslivsrelevans, digitale ferdigheter og tverrfaglighet er sentrale og viktige komponenter i denne mastergraden. Deler av undervisningen foregår derfor i tett samarbeid med den brede kulturarvssektoren som museer, fylkeskommuner og ulike forskningsinstitusjoner.

/Audne Bårdseng Skogheim

Studieløpet er lagt opp slik at du får muligheten til å fordype deg i ulike arkeologiske fagområder og velge emner basert på dine interesseområder. Du kan fordype deg innen:

• Steinalderteknologi
• Bronsealder- og jernalderteknologi
• Arkeologisk teori
• Arkeologi og formidling
• Kulturarvsstudier og samtidsarkeologi
• Miljøarkeologi og arkeometri
• Forskningstematikker innen Middelhavsarkeologi
• Jernalder- og middelalderarkeologi

Masteroppgaven er et individuelt prosjekt der du arbeider med en problemstilling som innebærer drøfting og tolkning av enten selvinnsamlet arkeologisk materiale eller arkeologisk litteratur. Alternativt kan oppgaven være en faghistorisk eller fagteoretisk analyse. Oppgaven skal ha tydelig fokus på teori og metode, og gjennom arbeidet vil du utvikle evnen til å arbeide systematisk og vitenskapelig.

Målet med denne graden er å utdanne arkeologer med kompetanse og erfaring som er etterspurt i arbeidslivet. Du vil ha en grundig forståelse for arkeologien som vitenskap og fagområdets samfunnsrelevans.

Underviserne på studiet er også forskere ved et av de fremste arkeologiske miljøene i landet. Gjennom studiet vil du ha nær kontakt med underviserne gjennom forelesninger, seminarer og veiledning. Vi jobber utfra det vi kaller «forskningsnær undervisning». Dette innebærer at du i undervisningen vil møte forskere med mange ulike interessefelt som de vil gi deg innsikt i.

Våre arkeologer undersøker historien om mennesket fra steinalderen via den klassiske periode og middelalderen frem til samtiden. Forskningsmiljøet befatter seg også med naturvitenskapelige metoder som arkeometri. Underviserne har særlig kompetanse på nordisk forhistorie, men også interessefelt innen for eksempel middelhavsarkeologi og afrikansk arkeologi.

I HEI: Heritage Experience Initiativeskaper arkeologistudenter og undervisere sammen med kollegaer fra kulturarvssektoren arbeidslivsrelevante møteplasser.

• Unn Pedersen er vikingtidsforsker og barnebokforfatter. Hun har vært med å grave ut den første byen i det vi i dag kaller Norge, og er særlig opptatt av kvinner, handel og smykkehåndverk i vikingtid og i folkevandringstid.
• Ingrid Fuglestvedt er spesialist på eldre steinalder i Norden og har forsket på teknologi, bosetning og bergkunst .
• Katherine Burlingame er geograf med spesialisering i kulturarvstudier og fokuserer for øyeblikket på endrede landskapi nordlige strøk.
• Þóra Pétursdóttir er samtidsarkeolog og kulturarvsforsker. Hun har gjort utgravinger av bl.a. fangeleir fra andre verdenskrig i Norge og sildoljefabrikker på Island, og samlet inn havsøppel fra forurensede strender ved Nord-Atlantern. Þóra er spesielt interessert i hvordan fortiden blir brukt og fremstilt i dagens samfunn og i spørsmål om hvordan arkeologi kan bidra til løsninger mot dagens store utfordringer, som klimaendringer.
• Mari Arentz Østmo forsker på hvordan ulike identiteter kommer til uttrykk i jernalderens gravskikk.Hun er særlig opptatt av spenninger mellom individ og kollektiv, hvordan sosiale konstellasjoner og tilhørighet tar form og endres- og hvordan kjønn virker sammen med andre sosiale roller.
• Vibeke M. Viestader arkeolog og forsker på klær og personlig utsmykning blant jeger- og sankerbefolkningen i sørlige Afrika. Hun jobber med mange typer kildemateriale, blant annet etnografiske museumssamlinger og bergkunst.
• Søren Handberg forsker på middelhavslandenes kulturhistorie med hovedvekt på det første årtusen f.Kr. Han er ekspert på gresk keramikk og er spesielt interessert i samfunnsforhold, religion og myter, kronologi, digitale verktøy og arkeologisk feltarbeid.
• Julie Lund forsker på vikingtid og middelalder. Hun har spesielt jobbet med ritualer og sosiale identiteter og måten mennesker i fortiden brukte fortiden på.
• David Wright er en geoarkeolog som spesialiserer seg på stratigrafi, stabil isotoper, biomarkører og arkeologiske datering. Han jobber mest i Afrika men har også prosjekter i Mexico, Tadjikistan og Norge.
• Per Ditlef Fredriksen arbeider med samtidsarkeologi, historisk arkeologi og jernalder, oftest i det sørlige Afrika og Skandinavia. Han er særlig opptatt av teknologi, håndverk, kunnskap og verdenssyn, og leder blant annet forskningsprosjektet ARCREATE.
• Knut Ivar Austvollforsker på senneolitikum og bronsealderens samfunnsorganisering, blant annet på hvordan samfunn opprettholdes og interagerer via langdistansenettverk.

Arkeologisk studentforening og fagutvalg ønsker velkommen til fredagsseminarer, filmkvelder og fester. Det arrangeres også turer, utflukter, forelesninger og mindre studiegrupper. Fagutvalget tar seg av mer studentpolitiske saker. Nicolay: Arkeologisk tidsskrifter et studentdrevet tidsskrift. Studiemiljøet er ganske lite, som gjør det enklere å bli kjent med andre studenter.

Det er lagt til rette for at du kan reise på utveksling til utlandet i ett eller to semestre. Vi anbefaler at utvekslingsopphold legges til tredje, fjerde eller femte semester. Du får god hjelp og veiledning før, under og etter utvekslingsoppholdet. Det er også knyttet egne stipendordninger til delstudier i utlandet via Erasmus- og Nordlysnettverkene.

• Les mer om studier i utlandet.

Har du 60 studiepoeng i et undervisningsfag og ønsker å bli lærer, kan du søke opptak til årsstudiet i praktisk-pedagogisk utdanning.

De vanligste jobbene for kandidater fra Det humanistiske fakultet er innen kommunikasjon, forlag og media, undervisning, offentlig forvaltning og kulturlivet ellers.

Les mer om jobb og videre studier