Hva er idéhistorisk teori og metode?

Etter at du har fullført dette emnet:

• har du kunnskap om viktige debatter om teori og metode innenfor idéhistoriefaget de siste 100 årene
• har du innblikk i typiske idéhistoriske arbeidsmåter, inkludert bruk av digitale metoder
• kan du lese og fortolke relativt krevende teoretiske tekster og sette dem inn i en idéhistorisk kontekst
• har du fått trening i å diskutere og formidle fagstoff effektivt i samarbeid med andre
• har du oppøvd evne til kritisk vurdering av ulike idéhistoriske perspektiver og bevissthet om deres relevans, både innenfor idéhistoriefaget og utenfor.

Du må ha bestått både IDE1104 og IDE1105 for å få ta dette emnet.

Dersom du har bestått minst to av de tre tidligere innføringsemnene i idéhistorie for å kunne ta dette emnet, dvs IDE1101, IDE1102, IDE1103 oppfyller du også forkunnskapskravene til dette emnet.

Ta kontakt med instituttet om du har andre innføringsemner i idehistorie eller grunnfag.

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Undervisningen i dette emnet gis gjennom hele semesteret som:

• 10 forelesninger
• 5 obligatoriske seminarer

Undervisningsformen på seminarene krever aktiv deltagelse fra deg som student. Vi forventer at du møter forberedt til all undervisning.

For at du skal kunne fremstille deg til eksamen, må du ha gjennomført og fått godkjent følgende obligatoriske undervisningsaktivitet:

• obligatorisk oppmøte på 3 av 5 seminarer

Den obligatoriske aktiviteten er kun gyldig det semesteret den er gjennomført og godkjent.

Slik søker du om gyldig fravær/utsatt obligatorisk aktivitet.

Hjemmeeksamen over en periode på 3 arbeidsdager (mandag-torsdag) ved semesterets slutt.

Omfang: 7-9 sider. Anbefalt skrifttype er Times New Roman (12 punkt) med 1 ½ linjeavstand.

Obligatorisk undervisningsaktivitet må være godkjent for at du skal kunne fremstille deg til eksamen.

Sensorveiledning (pdf)

Fagspesifikke karakterkrav

• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Ta eksamen på nytt

Annet

Hvordan be om begrunnelse
Hvordan klage på karakterfastsetting eller formelle feil

Evaluering av emnet

Alle rapporter fra periodisk evaluering av emner ved IFIKK er samlet på instituttes studiekvalitetssider

Arthur C. Danto: Narration and Knowledge, N.Y. 1968. Kapittel 1 til 6, s 1 - 112.

Føllesdal, Walløe, Elster, (eds.) Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsteori, Oslo 1986, §72. S 278- 281.

Reinhart Koselleck: Futures Past. On the Semantics of Historical Time. Camb, Mass 1985.

De essayene i denne engelske oversettelsen som er pensum, er som følger:

Begriffsgeschichte and Social History.

History, Histories, and Formal Structures of Time.

Representation, Event and Structure.

Perspective and Temporality.

(Finnes som kompendium. Vennligst husk legitimasjon.)

J.G.A. Pocock: ”Languages and their implications; The transformation of the study of

political thought”,i Politics, Language & Time (Chicago & London, 1989), s. 3-41.

J.G.A. Pocock: “Introduction. The state of the art”, i Virtue, Commerce and History

(Cambridge, 1995), s. 1-34.

J.G.A. Pocock: The history of political thought: a methodological inquiry”, i Political Thought

and History (Cambridge, 2010), s. 3-19.

(Finnes som kompendium. Vennligst husk legitimasjon.)

Rorty, Schneewind, Skinner, (eds.) Philosophy in History, Camb 1984, essay 1 – 9, s 17-225.

Helge Jordheim, Lesningens vitenskap : utkast til en ny filologi. Oslo 2001. (s 293)

Quentin Skinner, Visions in Politics, I. Regarding Method, Camb 2002, essay, 1, 2 og 10.(s 1-27,175-188)

Hvordan søke tilrettelegging ved eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.