Finner retningen …
Finner retningen …
EXFAC03-EST
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · H 2025
22 kandidater
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Oslo, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Oslo er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
UiO sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Emnet gir en introduksjon til vitenskapelige grunnlagsproblemer innenfor humaniora, og relaterer disse til sentrale spørsmål i estetiske fag. En introduksjonsforelesning presenterer grunnlagsproblemer som er felles for humaniora, mens det i seminarrekken blir arbeidet med grunnlagsproblemer, estetisk teori og tolkning knyttet til ulike kunstformer. Slik blir estetisk forståelse satt i sammenheng med allmenne vitenskapsteoretiske problemstillinger og de humanistiske vitenskapenes fremvekst og selvforståelse.
I tillegg gir emnet en innføring i sitat- og referanseteknikk, kildehenvisning, fuskereglement og Søk & Skriv. Seminarundervisningen omfatter også et integrert kurs i bruk av Universitetsbibliotekets tjenester og ressurser.
Pensum består av ca. 450 sider faghistorie og vitenskapsteori og ca. 300 sider artikler om forskjellige kunstformer og -verk.
Du får forståelse for grunnlagsproblemer i de humanistiske vitenskapene og settes i stand til å reflektere over forholdet mellom estetisk teori og estetisk praksis. Du får også en første innføring i estetiske begreper og lærer å gjennomføre en analyse av et verk. Gjennom oppgaveløsning individuelt og i grupper opparbeider du evnen til tverrestetisk refleksjon, til å uttrykke deg skriftlig og muntlig, og til å samarbeide faglig.
Du blir orientert om fuskereglementet og får trening i bruk av sitat- og referanseteknikk. Som en integrert del av seminarundervisningen får du en innføring i Universitetsbibliotekets tjenester og ressurser, som bl.a litteratursøk, kildekritikk, bruk av faglige oppslagsverk og ressurser til bruk i oppgaveskriving.
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Forelesninger er åpne for alle. Seminar- og gruppeundervisning forutsetter undervisningsopptak til emnet.
Emnet består av en introduksjonsforelesning og en seminarrekke. Forelesningen utgjør én dobbelttime og er felles for flere program og studieretninger. Seminarene utgjør én dobbelttime per uke i ti uker, eventuelt med en lese-/skriveuke innlagt, og er spesielt tilpasset studenter på studieretning for estetiske studier og konkretiserer de allmenne problemstillingene med eksempler innen musikk og teater, litteratur og film, foto og malerkunst, skulptur og arkitektur.
En av seminarøktene settes av til opplæring i referanseteknikk og skriving av litteraturliste. Kurs i Universitetsbibliotekets tjenester og ressurser inngår som ett av de ti seminarene.
I løpet av undervisningsperioden arbeider du med en mappe som består av to oppgaver. Disse leveres til fastsatte frister:
Faglærer gir individuell skriftlig respons på de to individuelle skriftlige oppgavene. De to skriftlige oppgavene bearbeides videre på grunnlag av kommentarene fra faglærer.
Obligatorisk aktivitet:
Godkjent aktivitet er kun gyldig inneværende semester.
Fraværsgrensen skal dekke normalt sykdomsfravær og liknende. Du får derfor ikke gyldig forfall til undervisning på grunnlag av legeattest, selv om fraværet skyldes hindringer som du selv ikke kan lastes for.
I særlige tilfeller, for eksempel ved alvorlig eller langvarig sykdom, kan du søke om tilrettelegging.
Obligatorisk aktivitet (se over) må være godkjent før eksamen.
Eksamensformen på emnet er en mappeeksamen. Mappen skal inneholde:
Mappen leveres som én samlet pdf-fil i Inspera (se under).
Du kan vanligvis ta eksamen på nytt, men tidspunktet er avhengig av om du hadde gyldig forfall til ordinær eksamen. Les mer om å ta eksamen på nytt.
Du kan be om begrunnelse for eksamenskarakterene, og du kan klage over karakterfastsettingen eller over formelle feil ved eksamen. Les mer om begrunnelse og klage.
Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Vi gjennomfører fortløpende evaluering av dette emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende, periodisk evaluering av emnet.
Fullt overlapp med alle Examen Facultatum-varianter.
Examen Philosophicum (30 studiepoeng) fra studieplan av 1996 eller tidligere, gir generelt fritak for Examen Facultatum.
Det er ikke mulig å benytte mer enn én Examen Facultatum-variant i en Bachelor-grad i Kultur- og samfunnsfag.
DEL A (Fellesforelesninger med andre programmer)
Jordheim, Rønning, Sandmo og Skoie: Humaniora - en innføring. Oslo: Universitetsforlaget, 2008.
DEL B (Gruppeundervisning)
1. Mimesis
Aristoteles: et utdrag fra "Poetikken" i Eiliv Eide m.fl. (red.): Europeisk litteraturteori. Fra antikken til 1900, 1998. Universitetsforlaget. Oslo . s. 23-31 (9 s.).
Cook, Nicholas: "I.I. Musical and non-musical listening" i : Music, Imagination & Culture, 1992. Oxford University Press . s. 10¿22 (13 s.).
2. Fortelling
Braathen, Lars Thomas m.fl., utdrag fra "Film som fortelling" : Introduksjon til film. Historie, teori og analyse, s. 208¿225 (18 s.).
Mukarovsky, Jan: "Intensjonalitet og ikke-intensjonalitet i kunsten" i Atle Kittang m.fl. (red.) : Moderne litteraturteori. En antologi, (2.utg.) 2003. Universitetsforlaget Oslo . s. 29¿58 (30 s.) .
3. Bilder
Janss, Christian og Christian Refsum: "3 / Poetisk billedbruk" i : Lyrikkens liv. Innføring i diktlesning, Oslo 2003. Universitetsforlaget. . s. 79¿115 (38 s.).
Kjørup, Søren: "Tre slags kærlighed" i : Hvorfor smiler Mona Lisa? En bog om billeder og deres brug, 2. utg. 2004. Roskilde Universitetsforlag . s. 23¿32 (10 s.).
Sjölin, Jan Gunnar: "Grundläggande om tolkning och betydelsesbildning" i : Att tolka bilder. Bildtolkningens teori och praktik med exempel på tolkningar av bilder från 1850 till i dag, 2. utgave, 1998. Lund. s. 13¿45 (33 s.).
Sontag, Susan (Oversatt av Agnete Øye): Om fotografi, 2004. Artes. Pax. Særlig "Det heroiske blikket", s 111-148 (38 s.).
4. Performance
Hammer, Anita: "Når det førmoderne møter det postmoderne. En introduksjon til Richard Schechners performance-teori" i Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift, nr 1/2007 (s 19-23).
Anbefalt støttelesning (til oppgavene):
Gaiger, Jason (red.): Art of the 20th Century: Frameworks for Modern Art, ale University Press / The Open University. New Haven 2003. Særlig "Inter
En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.
Deloppgavene som inngår i mappen er ikke gyldige for mer enn ett eksamenssemester. Ved nytt forsøk etter trekk fra eksamen eller ikke bestått må studenten skrive og levere nye deloppgaver.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Oslo, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Oslo er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som EXFAC03-EST.
| Semester | Kandidater | Stryk |
|---|---|---|
| Høst 2025 | 22 | 0 % |
| Høst 2024 | 28 | 0 % |
| Høst 2023 | 40 | 10 % |
| Høst 2022 | 27 | 11,1 % |
| Høst 2021 | 20 | 20 % |
| Høst 2020 | 32 | 0 % |
| Høst 2019 | 29 | 0 % |
| Høst 2018 | 30 | 0 % |
| Høst 2017 | 27 | 0 % |
| Høst 2016 | 22 | 0 % |
| Høst 2015 | 30 | 13,3 % |
| Høst 2014 | 36 | 0 % |
| Høst 2013 | 35 | 0 % |
| Høst 2012 | 25 | 0 % |
| Høst 2011 | 36 | 0 % |