Bioingeniørfag, bachelorprogram

Studiet bygger på kunnskaper tilsvarende 2BI og 2KJ.

Generell studiekompetanse + spesielle krav om matematikk R1/(S1+S2) eller 2MX/2MY/3MZ og ett av fagene fysikk 1/biologi 1/kjemi 1/ 2FY/2BI/2KJ.

Anbefalte forkunnskaper:

Studiet bygger på kunnskaper tilsvarende 2KJ eller kjemi 1.

Andre krav i løpet av studiet

Studiet har skikkethetsvurdering og krav om politiattest.

Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Tilleggskrav: 2MX/2MY/3MZ og enten 2BI eller 2FY eller 2KJ.

Generell studiekompetanse inkludert Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og ett av følgende krav:

Fysikk 1 eller
Biologi 1 eller
Kjemi 1.

Er du motivert for studier som krever realfag, men mangler realfag fra videregående?

Da kan du først søke deg inn på Realfagskurs for ingeniørutdanning.

Kurset gir ikke studiepoeng men gir kompetanse tilsvarende R1+ R2 og Fysikk 1 fra videregående skole.

Studiet er bygget opp av emner fra tre fagområder ; naturvitenskapelige emner, samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner samt medisinske laboratorieemner.

Studiet er organisert slik at studentene gis først et solid naturvitenskapelig fundament før de begynner på de medisinske laboratorieemner og de samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner. Praksisundervisningen vil foregå i medisinske laboratorier ved Sørlandet sykehus (ekstern praksis) og i forsknings- og undervisnings laboratorier ved Høgskolen (intern praksis). I siste semester gjennomføres et prosjektarbeid.

Arbeids- og studieformene skal føre til integrering av kunnskaper, ferdigheter og holdninger og ha størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Aktuelle arbeidsformer kan være; forelesninger, demonstrasjoner, ekskursjoner, litteraturstudier, gruppearbeid, seminar, prosjektarbeid, selvstudium, muntlige og skriftlige presentasjoner. Omfanget av studentaktive arbeids- og studieformer øker utover i studiet. Studiet stiller store krav til studentenes egenaktivitet, selvstendighet og vilje til samarbeid.

Praksisstudiene skal gi grunnlag for overføring av teoretisk kunnskap til praksisfeltet, gi kompetanse til å samarbeide med kollegaer og andre helsefaglige yrkesgrupper, og til å gå inn i selvstendige vaktrutiner etter opplæring ved det aktuelle arbeidsstedet.

Praksisstudiene omfatter planlegging, gjenomføring, rapportering og formidling av bioingeniørfaglige arbeidsoppgaver.

Skikkethetsvurdering
Fra høsten 2006 er studenter i Bioingeniør, bahcelorprogram, underlagt Forskrift om skikkethetsvurdering i høgere utdanning (nr.859) med hjemmel i lov 1. april 2005 om universiteter og høgskoler § 4-10 sjette ledd.
Den løpende skikkethetsvurderingen skal foregå gjennom hele studietiden. Vurdering av en students skikkethet vil være sammensatt og kriteriene i bestemmelsene må suppleres med skjønn. De studentene som får merknad vedrørende tvil om skikkethet, skal følges spesielt opp.

Vurderingsformene skal ha som mål å gi høgskole og studenter informasjon om studieframgang, herunder tilegnelse av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Vurderingsformene skal sikre at studentene har tilegnet seg de kvalifikasjoner som rammeplanen beskriver som nødvendige for yrkesutøvelse, og bidra til at studentene deltar aktivt i læreprosessen.

Det benyttes ulike vurderingsformer, som:

- Skriftlig eksamen.

- Muntlig eksamen.

- Vurdering av laboratoriearbeid, laboratoriejournaler, prosjektoppgaver og andre obligatoriske oppgaver.

- Vurderingssamtaler med enkeltstudenter eller grupper av studenter.

Studentene har krav på vurdering underveis i praksisstudiene. Praksisstudiene vurderes med bestått/ikke bestått. Studentene skal få skriftlig melding dersom det oppstår tvil om godkjenning.

Vurderingsformene er angitt i emnebeskrivelsene.

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, seminarer, individuelle oppgaver, ulike former for gruppearbeid og praktisk laboratoriearbeid både internt på universitetet og eksternt i medisinske laboratorier.
Det forventes en arbeidsinnsats på 27 timer per studiepoeng. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen.

Praksisstudier
I henhold til forskrift om nasjonal retningslinje for bioingeniørutdanning, skal praksisstudier utgjøre om lag en tredjedel av studiet. En tredjedel av praksisstudiene skal være eksterne. Det skilles mellom ferdighetstrening i universitetets laboratorier og ekstern praksis ved medisinske laboratorier.

Ferdighetstrening i praktisk laboratoriearbeid
Laboratoriet er bioingeniørenes viktigste arena for yrkesutøvelsen. Veiledet ferdighetstrening er derfor en sentral del av undervisningstilbudet. Ved å gjøre praktisk laboratoriearbeid anvender studentene relevant laboratorieutstyr og utvikler ferdigheter i laboratorieteknisk arbeid. I undervisningen legges det vekt på at studentene forstår begreper og prosedyrer, arbeider systematisk samt kombinerer teori og praksis for å sikre kvaliteten av prøveresultater og undersøkelser. Den grunnleggende ferdighetstreningen foregår i universitetets laboratorier, mens mer omfattende læring til yrket skjer i de ulike praksisperiodene med ekstern praksis.

Ekstern praksis
Ekstern praksis er fordelt over studiets tre år der studentaktiviteten i en praksisuke (37,5 timer) er vektet til 1,5 studiepoeng. Yrkesfeltet er en viktig læringsarena for utdanning av bioingeniører. Studentene utplasseres i forskjellige medisinske laboratorier gjennom utdanningsløpet. Læringen skjer i autentiske yrkessituasjoner under veiledning av fagutøvere med relevant erfaring. Det legges vekt på at læringen i praksis er knyttet til yrkesrelevante situasjoner og problemstillinger, som gir studentene erfaring med bioingeniøryrkets oppgaver og ansvar. Gjennom ekstern praksis vil studentene få innsikt i hvilken funksjon medisinske laboratorier har i helsetjenesten. De møter pasienter og får trening i samarbeid med kolleger og andre yrkesgrupper. Studentene har skriftlige arbeidskrav knyttet til praksis. Det vektlegges at studentene blir kjent med yrket tidlig i studiet og at de har noe praksis i yrkesfeltet i alle tre studieår. Ekstern praksis foregår ved samarbeidende institusjoner på Sørlandet og andre medisinske laboratorier i Norge.

Ekstern praksis utgjør totalt 22 studiepoeng:
1. studieår (1 sp):

• Observasjonspraksis i sykehuslaboratoriene ved SSHF, Arendal, Flekkefjord og Kristiansand
• Praksis i blodprøvetaking ved poliklinikk og/eller sengepost ved SSHF, Arendal, Flekkefjord og Kristiansand

2. studieår (1 sp):

• Punktpraksis i ett av laboratoriene i spesialhelsetjenesten eller legekontor med fokus på profesjonsetikk

3. studieår (20 sp):

• 10 sp (6 uker) praksis innenfor medisinsk biokjemi
• 10 sp (6 uker) praksis innenfor én eller flere av laboratoriespesialitetene patologi, mikrobiologi, transfusjonsmedisin (immunhematologi, tapping av blodgivere og komponentframstilling) og hematologi

Studenter som gjennomfører studiet til normert tid (3 år) vil bli prioritert først ved plassering i praksisemnene ML-320/ML-321. Hvis studieprogresjonen er forsinket så får man ikke automatisk plass på praksisemnene det semesteret det er planlagt gjennomført, grunnet begrensede praksisplasser.

Det benyttes ulike vurderingsformer. I flere emner er det krav om innlevering av oppgaver, laboratorierapporter eller andre krav for å gå opp til eksamen. Skriftlig eksamen, praktisk eksamen, prosjektarbeid og presentasjoner er blant vurderingsformene som benyttes, enten hver for seg eller i kombinasjon med hverandre. Vurderingsform for det enkelte emnet er beskrevet i emnebeskrivelsene, under punktet "Eksamen".

Det kan maksimum gå 2 år mellom godkjent obligatorisk arbeidskrav og avlegging av eksamen i emnet.

Studenter som ikke møter på laboratoriet 1. laboratoriedag etter semesterets begynnelse, kan bli fratatt sin studieplass, såfremt ikke gyldig fravær er meldt. Studenter som ikke avlegger eksamen i et emne etter at laboratorie-/felt-/seminarrapporter er godkjent kan gå opp til eksamen på et senere tidspunkt.

Godkjenning av annen utdanninghttps://www.uia.no/studier/for-studenter/rettigheter-og-plikter/taushetsplikt/Innpass av tidligere utdanning kan innvilges dersom eksamen er avlagt i løpet av de siste fem år regnet fra opptak til studiet, og at emnet ellers oppfyller samtlige læringsutbytter i gjeldende studieplan for bioingeniørprogrammet ved UiA. Søknad om innpass av emner hvor eksamen avlagt lengre tilbake i tid vil ikke innvilges.

Alle søknader om innpass av tidligere utdanning vurderes individuelt basert på faglig skjønn, uavhengig av om eksamen er avlagt innenfor foreldelsesfristen på fem år. Eget skjema for sammenligning av læringsutbytter fås på etterspørsel fra studieveileder.

Det kan maksimum gå 2 år mellom godkjent obligatorisk arbeidskrav i et emne til avlegging av eksamen i emnet.

Taushetsløftet

En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter reglene som gjelder for yrkesutøvere på det aktuelle området.

Medisinske krav og vaksinasjonerhttps://www.uia.no/studier/for-studenter/rettigheter-og-plikter/taushetsplikt/Tuberkulose og MRSAhttps://www.uia.no/studier/for-studenter/rettigheter-og-plikter/taushetsplikt/Studentene må følge gjeldende krav til utfylling av egenerklæringsskjema og eventuelt gjennomgå tuberkuloseundersøkelse og/eller testing for MRSA før praktiske studier i sykehus.LARStudenter som deltar i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er pliktige til å opplyse om dette til praksisstedet i forbindelse med at de får tilbud om praksisplass.https://www.uia.no/studier/for-studenter/rettigheter-og-plikter/taushetsplikt/Skikkethetsvurderinghttps://www.uia.no/studier/for-studenter/rettigheter-og-plikter/taushetsplikt/Studenter i bachelorprogrammet i bioingeniørfag er underlagt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, med hjemmel i lov om universiteter og høgskoler. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studietiden. Vurdering av en students skikkethet vil være sammensatt, og kriteriene i bestemmelsene må suppleres med skjønn. De studentene som får merknad som gjelder tvil om skikkethet, skal følges spesielt opp.

Politiattesthttps://www.uia.no/studier/for-studenter/rettigheter-og-plikter/taushetsplikt/Før du kan gå ut i praksis må du levere politiattest.

Studiet er organisert slik at studentene først gis et solid naturvitenskapelig fundament før de begynner på de medisinske laboratorieemner og de samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner.

Arbeids- og studieformene skal føre til integrering av kunnskaper, ferdigheter og holdninger/generell kompetanse og ha størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Aktuelle arbeidsformer kan være; forelesninger, demonstrasjoner, ekskursjoner, litteraturstudier, gruppearbeid, seminar, prosjektarbeid, selvstudium, e-læring, muntlige og skriftlige presentasjoner. Omfanget av studentaktive arbeids- og studieformer øker utover i studiet. Studiet stiller store krav til studentenes egenaktivitet, selvstendighet og vilje til samarbeid.

Praksisstudiene i bioingeniørutdanningen skal utgjøre 60 studiepoeng, hvorav minimum 20 studiepoeng skal være ekstern praksis i medisinske laboratorier. De skal gi grunnlag for overføring av teoretisk kunnskap til praksisfeltet, gi kompetanse til å samarbeide med kollegaer og andre helsefaglige yrkesgrupper, og til å gå inn i selvstendige vaktrutiner etter opplæring ved det aktuelle arbeidsstedet.

Praksisstudiene omfatter planlegging, gjennomføring, rapportering og formidling av bioingeniørfaglige arbeidsoppgaver.

Intern praksisundervisning er organisert som laboratoriekurs knyttet til både naturvitenskapelige emner og medisinske laboratorieemner i alle tre studieår og vil foregå i forsknings- og undervisnings laboratorier ved Universitetet samt i sykehuslaboratorier.

Gjennom hele studiet er det tett samarbeid med blant andre de medisinske laboratoriene på sykehusene i Sørlandet sykehus HF (SSHF). Ekstern praksis inngår i alle tre studieår. Blodprøvetaking undervises i 1.semester mens de lengste praksisperiodene foregår i 5. og 6.semester(5sp + 15sp) Det er utarbeidet en egen plan for ekstern praksis der blant annet organisering, læringsutbytte og vurderingsformer er beskrevet. Enkelte år kan det bli nødvendig å ta i bruk praksisplasser utenfor SSHF.

Bacheloroppgaven gjennomføres fortrinnsvis parvis og i siste semester enten ved Universitetet i Agder eller eksternt. Aktuelle steder er sykehusene i Arendal eller Kristiansand, Haydom Lutheran Hospital i Tanzania eller andre samarbeidspartnere i inn- og utland.

Det kan bli aktuelt for studentene å betale for reise og opphold i forbindelse med praksis, jf.

retningslinjer: https://www.uia.no/student/studiehverdagen/retningslinjer-for-dekning-av-utgiftertil-

reise-og-opphold-i-forbindelse-med-praksis-for-studenter

Videre må det regnes med utgifter til innkjøp av noe undervisningsmateriell, for eksempel

arbeidsantrekk/sko til bruk i laboratoriene.

Bachelor of Biomedical Laboratory Science.

Hvorfor velge dette studiet?

Bioingeniørstudiet er en medisinsk laboratorieutdanning, som kombinerer helsefag og teknologi.

Bioingeniøren er den som analyserer det biologiske materialet fra pasientprøver (blodprøver/celler/gener), som er et viktig grunnlag for å stille diagnoser og gi riktig behandling. Bioingeniørenes kompetanse innenfor laboratoriemedisinske fagområder som laboratorieteknologi, kvalitetskontroller og kvalitetssikring, samt praktisk laboratoriearbeid gjør dem kvalifisert til oppgaver på både medisinske og andre typer laboratorier.

Biologi og kjemi er sentrale fag i bioingeniørutdanningen. Praksis er en vesentlig del av studiet.

Fullført studium gir graden bachelor i bioingeniørfag som gir grunnlag for å søke autorisasjon som bioingeniør i henhold til lov om helsepersonell.

Hva lærer du?

Du lærer blant annet om:

• Laboratoriemedisin og laboratorieteknologi (analyse av biologisk materiale)
• Blodprøvetaking
• Korrekt håndtering av prøvematerialer
• Standardisering av metoder
• Feilsøking og vedlikehold
• Kvalitetssikring av analyseresultater
• Etiske problemstillinger tilknyttet bioingeniørfaget

Studiet er organisert slik at du først får et solid naturvitenskapelig fundament (biologi/kjemi), før du begynner på de medisinske laboratorieemnene (blodprøvetaking, analysearbeid), og samfunnsvitenskapelige/humanistiske emner (bl.a. etikk og vitenskapelig metode). Praksis er integrert gjennom hele studiet.

Formålet med bioingeniørstudiet er å utdanne ansvarsbevisste bioingeniører som er kvalifiserte for bioingeniørfaglig arbeid i alle typer medisinske laboratorier. Bioingeniørens arbeid utgjør et viktig ledd i forebygging, screening, diagnostisering, behandling og oppfølging av sykdom. Bioingeniørens teknologiske og metodiske kompetanse gjør kandidaten kvalifisert til oppgaver innenfor ulike typer laboratorier og industriell virksomhet. Etter fullført bioingeniørstudium skal studenten ha utviklet en helhet av kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å møte de aktuelle behov for bioingeniørfaglige tjenester. Bioingeniørfaget har naturvitenskapelig og helsefaglig forankring. Sentralt i utøvelsen av yrket er innsamling, bearbeiding og analyse av human-biologisk prøvemateriale. Det analytiske arbeidet bioingeniørene utfører henger nøye sammen med en medisinsk forståelse.

Bioingeniørutdanningen bygger på forskrift om nasjonale retningslinjer for bioingeniørutdanning. Fullført studium kvalifiserer til autorisasjon som bioingeniør i henhold til lov om helsepersonell m.v., § 48.

Studiet omfatter 180 studiepoeng fordelt på tre hovedområder:
1. Naturvitenskapelige og biomedisinske emner som utgjør omtrent to femdeler av studiet, og danner et faglig grunnlag for medisinske laboratorieemner og videre studier.

2. Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner som har et omfang på høyst en tiendedel av studiet, og undervises på en måte som gjør dem relevante for bioingeniørprofesjonen.

3. Medisinske laboratorieemner som utgjør minst halvparten av studiet, og danner grunnlaget for bioingeniørfaglig arbeid innenfor laboratoriemedisin og i de medisinske laboratoriespesialitetene.

Emnene i studieprogrammet bygger på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse av bioingeniørfaget. Alle emner har avsluttende vurdering. Studieprogrammets nøyaktige innhold framgår av emnebeskrivelsene.

Utdanningen har et flerkulturelt studentmiljø og har fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger. Dette bidrar til økt forståelse og forbedrer studentens evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn. Studentene får tilgang til fagterminologi på engelsk gjennom bruk av engelsk pensum, både i form av fagbøker og internasjonal forskningslitteratur. Undervisningen foregår for det meste på norsk og unntaksvis på engelsk.

Det er mulig å utveksle via BIOnord-nettverket innenfor Nordplus. Studenter fra disse institusjonene er på UiA for å ta sin bacheloroppgave eller tilsvarende. Det henvises til universitetets nettsider for mer informasjon om aktuelle samarbeidsinstitusjoner.

Det tilbys å ta 10sp praksis ved Haydom Institute of Health Sciences (HIHS) høst og vår/5.og 6.semester.

Mål for bioingeniørstudiet er å utdanne velkvalifiserte, ansvarsbevisste og reflekterte yrkesutøvere for arbeid i medisinske laboratorier. Høgskolen skal legge til rette for at studentene tilegner seg kunnskaper og ferdigheter som er i tråd med samfunnets krav til medisinske laboratorietjenester. Bestått eksamen kvalifiserer til å søke om autorisasjon, og til å bruke den beskyttede yrkestittelen bioingeniør.

Utdanningen skal være nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert, framtidsrettet og i dialog med yrkesfeltet.

Studentene vil kunne oppholde seg inntil et semester ved et utenlandsk lærested.

Grunnstudium - 180 studiepoeng - 3 år - Kristiansand

*Utveksling vil først og fremst foregå i 6. semester.

*Praksisemnene ML-320 og ML-321 går både høst og vår.
Emneansvarlig fordeler studentene mellom de to emnene hvert semester.
Se mer info om forsinket progresjon og praksisgjennomføring under "Undervisnings- og læringsformer".

Ved studiestart inngår det obligatorisk deltakelse i:

HMS-kurs

Associate Professor Alfred Christy

Faculty of Mathematics and Sciences

Gimlemoen, Serviceboks 422

4604 Kristiansand

Phone: +47 38 14 15 02

Fax: +47 38 14 10 71

E-mail address: [email protected]

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet i tillegg til forkunnskapskrav for de ulike emnene:

• 40 sp fra første studieår må være bestått for å kunne påbegynne andre studieår.
• Første studieår og minst 40 sp fra andre studieår må være bestått for å kunne påbegynne tredje studieår.
  

Se ellers forkunnskapskrav i emnebeskrivelsene.

Minimum 40 studiepoeng hvert år må være bestått for å fortsette i neste studieår. Alle studiepoengene i første studieår må være bestått for å fortsette i 3. studieår.

De fleste bioingeniører arbeider i medisinske laboratorier i offentlige sykehus. Det er også gode yrkesmuligheter utenfor det offentlige helsevesen i bl.a. forskningslaboratorier, private analyselaboratorier, legemiddelfirmaer og farmasøytiske bedrifter.

Bachelorgraden kan benyttes som grunnlag for videre studier mot en mastergrad ved andre høgskoler eller universitet.