Mekatronikk, masterprogram

Opptakskravet er fullført og bestått treårig bachelorgrad i ingeniørfag, basert på nasjonal rammeplan, innen fagområdene mekatronikk, maskin, elektro eller fornybar energi.

Videre stilles følgende krav som delvis går ut over minimumskravene i rammeplanen:

• Minst 25 studiepoeng i relevant matematikk
• Minst 5 studiepoeng i statistikk
• Minst 7,5 studiepoeng i fysikk

Det stilles krav om vektet gjennomsnittskarakter på C eller bedre.

Opptakskravet er fullført og bestått treårig bachelorgrad i ingeniørfag, basert på nasjonal rammeplan, innen fagområdene mekatronikk, maskin, elektro eller fornybar energi. Videre stilles følgende krav som delvis går ut over minimumskravene i rammeplanen:

• Minst 25 studiepoeng i relevant matematikk
• Minst 5 studiepoeng i statistikk
• Minst 7,5 studiepoeng i fysikk

For søkere med bakgrunn fra elektro (fornybar energi, elektronikk) kreves det at det inngår minimum 5 studiepoeng elektriske kretser og 5 studiepoeng reguleringsteknikk i opptaksgrunnlaget.

Det stilles krav om vektet gjennomsnittskarakter på C eller bedre.

For øvrig skjer opptak etter forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Agder https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-11-24-3370?q=uia

Dette programmet er omfattet av regelverket om eksportkontroll. Eksportkontrollen gjelder for søkere fra land hvor det er mistanke om utvikling og bruk av masseødeleggelsesvåpen. UiA foretar en særskilt vurdering av disse søkerne.

Undervisnings- og arbeidsformene i studiet går fram av emnebeskrivelsene i studieplanen.

Det vil bli brukt en rekke forskjellige undervisnings- og arbeidsformer: vanlige forelesninger, individuelle øvinger, gruppeøvinger, laboratoriearbeid og prosjektarbeid. Innslaget av forelesninger er størst i begynnelsen av studiet. Utover i studiet er det sterkere innslag av prosjektarbeid med strenge krav til rapportering og presentasjon av prosjektet. Det er ikke frammøteplikt til de ordinære forelesningene, men enkelte deler av et emne kan ha obligatorisk frammøte.

Arbeidsformene skal foruten å legge til rette for faglig utvikling også utvikle studentenes evne til praktisk problemløsning og teamarbeid. Gjennom hele studiet er prosjektarbeid i grupper sentralt. Prosjektarbeidet skal gi studentene trening i å anvende teoretisk kunnskap og verktøy til å sette opp og analysere konkrete problemstillinger og til utvikling av nye systemer og produkter. I tillegg skal gruppearbeidet utvikle studentenes evner til samarbeid og kommunikasjon. I forbindelse med arbeid med masteroppgave, er det obligatorisk frammøte til minst 5 veiledningsmøter. Student og veileder har et felles ansvar for at dette blir gjennomført.

Undervisnings- og arbeidsformene i studiet går fram av emnebeskrivelsene i studieplanen.

Det vil bli brukt en rekke forskjellige undervisnings- og arbeidsformer: vanlige forelesninger, individuelle øvinger, gruppeøvinger, laboratoriearbeid og prosjektarbeid. Innslaget av forelesninger er størst i begynnelsen av studiet. Utover i studiet er det sterkere innslag av prosjektarbeid med strenge krav til rapportering og presentasjon av prosjektet. Det er ikke frammøteplikt til de ordinære forelesningene, men enkelte deler av et emne kan ha obligatorisk frammøte.

Arbeidsformene skal foruten å legge til rette for faglig utvikling også utvikle studentenes evne til praktisk problemløsning og teamarbeid. Gjennom hele studiet er prosjektarbeid i grupper sentralt. Prosjektarbeidet skal gi studentene trening i å anvende teoretisk kunnskap og verktøy til å sette opp og analysere konkrete problemstillinger og til utvikling av nye systemer og produkter. I tillegg skal gruppearbeidet utvikle studentenes evner til samarbeid og kommunikasjon. I forbindelse med arbeid med masteroppgave, er det obligatorisk frammøte til minst 5 veiledningsmøter. Student og veileder har et felles ansvar for at dette blir gjennomført.

En mastergrad i mekatronikk gir deg avanserte teknologiske ferdigheter og åpner dører for høyere stillinger i ulike bransjer som benytter seg av mekatronikk - som produksjon, automasjon, droner, energi og offshore.

Om studiet

Mekatronikk er området for den nysgjerrige ingeniør, der ønsker å jobbe med design og utvikling av intelligente maskinsystemer.

Dagens systemer inneholder veldig ofte elementer av mekanikk, elektronikk, datateknikk, kunstig intelligens og maskinlæring for å tilfredsstille de komplekse behov, der stilles av omverden.

Styrken for mekatronikkingeniøren er nettopp høy teoretisk og praktisk viten om de forskjellige områdene og, helt avgjørende, evnen til å kombinere disse konkrete konkurransedyktige produkter.

Masterstudiet bygger ovenpå bachelorstudiet i mekatronikk ved Universitetet i Agder og er således en del av et gjennomgående studieløp innen mekatronikk, hvilket er unikt i Norge. Bachelorstudiet har kjørt siden 1989 og masterstudiet siden 2008 så kandidatene herfra har nå vist verdien sin i en meget bred vifte av bransjer i næringslivet kjennetegnet ved automatisering og/eller styring av maskiner og prosesser.

• I tillegg til undervisning innen tradisjonelle fagområder som reguleringsteknkk, mekanikk, elektronikk og hydraulikk undervises det også i programmering, sensorer, bildebehandling og anvendt kunstig intelligens.
• Alt dette er nødvendig grunnlag for en mekatronikkingeniør, men dessuten blandes de forskjellige områdene i spennende og relevante tverrfaglige prosjektarbeider, der fokus er på design og utvikling
• I tillegg til kandidater fra bachelorstudiet i mekatronikk tas det også opp studenter med en passende bakgrunn innen eksempelvis maskin, elektro, fornybar energi eller tilsvarende. For studenter med annen bakgrunn enn mekatronikk tilbys det harmoniseringsfag for å oppnå tilstrekkelig bakgrunn på enkeltområder.

Hva lærer du?

Innholdet i utdanningen bygger videre på grunnlaget fra bachelorutdanningen, og næringslivets behov til dagens ingeniører har medvirket til å bestemme innholdet i studiet, der dermed fokuserer på elementer med design og analyse av mekatroniske systemer. Dette inkluderer blant annet:

• Kraft- og bevegelsesanalyse av mekaniske systemer både statisk og dynamisk.
• Styrkeberegning av strukturelle deler og maskinelementer som akslinger, lagre, drev. I tillegg jobbes det med computerassisterte beregninger med finite-element-metoden (FEM).
• Design og analyse av hydrauliske og elektriske aktueringssystemer. Hydrauliske systemer inkluderer hydrauliske pumper, motorer, sylindre, manøver- og sikkerhetsventiler. Flere typer av elektriske motorer og motorstyringer modelleres og analyseres.
• Sensorer til måling av tilstanden i mekatroniske systemer. Dette kan eksempelvis være posisjon, hastighet, akselerasjon, orientering, kraft, moment, trykk, strøm, spenning m.m.
• Styringssystemer og industriell IT. Det arbeides med mikrokontrollere og programmerbare logiske styringer (PLS-enheter) samt kommunikasjonen mellom styreenheter, aktuatorer og sensorer. Reguleringsteori er også et viktig element.
• Programmering i flere språk og på flere nivåer blir anvendt som et verktøy i det fleste av kursene i utdanningen.
• Robotteknologi i forskjellige former er dratt inn i undervisningen.
• Rapid prototyping blir brukt i flere kurs i utdanningen.
• Design av mekatroniske systemer med fokus på bærekraft.
• Hovedprosjektet sist i utdanningen gir mulighet for spisse den enkeltes kompetanse innen enkeltområder om dette ønskes eller styrke tverrfagligheten gjennom oppgaver av en bredere natur.
• Ettersom en stor del av undervisningen utføres som prosjektarbeid så oppnås det også betydelig erfaring med prosjektstyring og gruppearbeid med teknisk innhold.

Et viktig element i utdanningen er evnen til effektivt å simulere maskiner og prosesser. Det jobbes derfor aktivt med å stille opp det matematiske grunnlaget for selv å kunne stille opp simuleringer samt å kunne bruke kommersiell programvare til å stille opp modeller. Simuleringene brukes i arbeidet med å designe og analysere mekatroniske systemer.

Ovenstående innhold er relevant for utviklingen av moderne maskiner.

Studiet skal utdanne kandidater med høy kompetanse i mekatronikk. Mekatronikk er integrasjonen av maskinteknikk, analog og digital elektronikk og styringsteknikk ved design og framstilling av produkter og prosesser. Studiet skal utvide og styrke kompetansen til ingeniører innen dette feltet.

Vektlegger teori og produktutvikling

Det blir lagt vekt på å bruke den teoretiske kunnskapen til relevante anvendelser og produktutvikling, der alle sider av en produktutviklingsprosess blir behandlet.

Studiet bygger på bachelorgrad i ingeniørfag fra studieprogram mekatronikk, maskin, elektro eller fornybar energi. Studentene vil derfor ved opptak til studiet ha ulik bakgrunn og kompetanse avhengig av studieprogram. Første semester i studiet kompenserer for den ulike bakgrunnen ved at det tilbys to "harmoniseringsemner", hvert på 7,5 studiepoeng.

Dette er relevant første semester

I første semester må studenter med maskinbakgrunn ta emnet MAS417 Programmering og programvareutvikling (7,5 sp), og studenter med elektrobakgrunn og fra fornybar energi må ta emnet MAS412 Maskinelementer (7,5 sp).

De tekniske emnene Reguleringsteknikk, Maskintekniske systemer, Modellering og simulering av mekatroniske systemer og Industriell IT utgjør kjernen i studietilbudet. Dette er emner der samspillet i mekatronikk mellom mekanikk, elektronikk og datateknologi, brukt i mekaniske produkter og systemer, blir utviklet og analysert.

Dette er viktig tredje semester

Tredje semester inneholder to obligatoriske kurser og to valgfag. Studentene kan velge fritt blant de tilbudte valgfagene som vist i studieplanen ovenfor. I det obligatoriske prosjektfaget brukes innholdet fra valgfagene. Valgfagene gir mulighet for å spisse kompetansen sin innen kunstig intelligens og maskinlæring, robotikk, biomekatronikk, programmering og endelig mekanisk design.

Masteroppgaven

Masteroppgaven skal være et selvstendig arbeid innenfor et sentralt fagområde i studiet. Gjennom arbeidet med masteroppgaven vil studentene få en introduksjon til forsknings- og utviklingsarbeid. De vil lære å vurdere forskning og vitenskapelige publikasjoner, og de vil få nødvendige kunnskaper om dokumentasjon av utviklings- og forskningsarbeider.

Jobb- og karrieremuligheter

Masterstudenter fra mekatronikkstudiet er attraktiv arbeidskraft. På grunn av den tverrfaglige kompetansen du får gjennom studiet, vil du som mekatronikkingeniør være kvalifisert for et bredt spekter av jobber. Fullført studium gir graden master i teknologi – sivilingeniør.

Masterstudenter fra mekatronikkstudiet er attraktiv arbeidskraft. På grunn av den tverrfaglige kompetansen du får gjennom studiet, vil du som mekatronikkingeniør være kvalifisert for et bredt spekter av jobber og ha en kunnskap som gjør det mulig å kommunisere med flere spesialistgrupper.

Kandidatene får ansettelse innen industri som utvikler industrielt produksjonsutstyr, automatisert utstyr, robotindustri, posisjoneringssystemer, entreprenørmaskiner, kraner, løfteutstyr og autonome/selvkjørende maskiner.

En del av disse typer utstyr brukes også i den maritime sektoren, så en del kandidater jobber også med utstyr i offshore-industrien.

Studiet skal utdanne kandidater med høy kompetanse i mekatronikk. Mekatronikk er integrasjonen av maskinteknikk, analog og digital elektronikk og styringsteknikk ved design og framstilling av produkter og prosesser. Studiet skal utvide og styrke kompetansen til ingeniører innen dette feltet.

Det blir lagt vekt på å bruke den teoretiske kunnskapen til relevante anvendelser og produktutvikling, der alle sider av en produktutviklingsprosess blir behandlet.

Studiet bygger på bachelorgrad i ingeniørfag fra studieprogram mekatronikk, maskin, elektro eller fornybar energi. Studentene vil derfor ved opptak til studiet ha ulik bakgrunn og kompetanse avhengig av studieprogram. Første og andre semester i studiet kompenserer for den ulike bakgrunnen ved at det tilbys "harmoniseringsemner", hvert på 7,5 studiepoeng.

I første semester må studenter med maskinbakgrunn ta emnet MAS417 Programmering og programvareutvikling (7,5 sp), og studenter med elektrobakgrunn må ta emnet MAS412 Maskinelementer (7,5 sp).

De tekniske emnene Reguleringsteknikk, Maskintekniske systemer, Modellering og simulering av mekatroniske systemer og Industriell IT utgjør kjernen i studietilbudet. Dette er emner der samspillet i mekatronikk mellom mekanikk, elektronikk og datateknologi, brukt i mekaniske produkter og systemer, blir utviklet og analysert.

Masteroppgaven skal være et selvstendig arbeid innenfor et sentralt fagområde i studiet. Gjennom arbeidet med masteroppgaven, og deltakelse i metodeseminaret som inngår i MAS500, vil studentene få en innføring i forsknings- og utviklingsarbeid. De vil lære å vurdere forskning og vitenskapelige publikasjoner, og de vil få nødvendige kunnskaper om dokumentasjon av utviklings- og forskningsarbeider.

Fakultet for teknologi og realfag har en rekke samarbeidsavtaler med utenlandske universiteter. De mest aktuelle samarbeidspartnerne innen mekatronikk er Technische Universität Dresden i Tyskland, Danmarks Tekniske Universitet (DTU) og Aalborg Universitet i Danmark og University of Minnesota i USA. Fakultetet har avtaler om studentutveksling med alle disse universitetene.

Studentene bør oppholde seg første semester av masterstudiet ved Fakultet for teknologi og realfag, fordi dette semesteret er spesielt tilrettelagt for å utjevne forskjellene i studentenes bakgrunn og forkunnskaper. Forøvrig vil det være mulig å avtale studentutveksling i hvilket som helst av de tre andre semestrene.

Fakultet for teknologi og realfag har en rekke samarbeidsavtaler med utenlandske universiteter. De mest aktuelle samarbeidspartnerne innen mekatronikk er Technische Universität Dresden i Tyskland, Danmarks Tekniske Universitet (DTU) og Aalborg Universitet i Danmark og University of Minnesota i USA. Fakultetet har avtaler om studentutveksling med alle disse universitetene.

Studentene bør oppholde seg første semester av masterstudiet ved Fakultet for teknologi og realfag, fordi dette semesteret er spesielt tilrettelagt for å utjevne forskjellene i studentenes bakgrunn og forkunnskaper. Forøvrig vil det være mulig å avtale studentutveksling i hvilket som helst av de tre andre semestrene. 

Med avsluttet mastergrad skal kandidaten kunne gå direkte inn i profesjonelt arbeid som sivilingeniør på ulike områder. Utdanningen kvalifiserer særskilt for stillinger i industri og næringsliv. Direkte relevans har studiet til maritim og offshore utstyrskonstruksjon og -produksjon eller tilsvarende industriell virksomhet, men arbeidsmulighetene er ikke begrenset til slik virksomhet.

Studiet skal også kvalifisere for forskerutdanning som leder til graden PhD innen ingeniørvitenskap på fagfelt som omhandler styring, regulering og produktutvikling av mekaniske og elektriske komponenter og systemer. Relevante Ph.D -program finnes ved Universitetet i Agder, men også ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Aalborg Universitet, Danmarks Tekniske Universitet (DTU), Kungliga Tekniska Högskolan (KTH), Linköpings Universitet i Sverige og Høgskolen i Telemark (HiT).