Programmering - bachelor

Bachelor i programmering er et praktisk studium for deg som vil bli god i koding. Det stilles ingen krav til forkunnskaper i programmering, men du må være nysgjerrig og lærevillig.

Samfunnet har et enormt behov for dyktige programmerere, som kan finne kreative og nye løsninger på morgendagens utfordringer. Som programmerer kan du designe løsninger som forbedrer hverdagen vår. Du kan effektivisere helsetjenester, lage produkter som forenkler livene våre, eller løse miljøutfordringer.

Du lærer gradvis å programmere små enkle programmer til å lage applikasjoner. Etter hvert vil du få solide ferdigheter i ulike programmeringsspråk og metoder. Du lærer programmeringsmetoder for spillutvikling, mobilapplikasjoner, skytjenester og webløsninger. I studiet lærer du å skrive god, effektiv og sikker programkode i ulike programmeringsspråk. Du følger prosessen fra ide til fungerende program.

Eksempler på programmeringsspråk du vil lære er: C++, Java, Go, Haskall, Python og OpenGL. Du lærer å lage kreative teknologiske løsninger som gir gode brukeropplevelser, og hvordan du utvikler avanserte datasystemer.

Du kan jobbe som applikasjonsutvikler, systemspesialist, frontend- og backend-utvikler, sikkerhetsutvikler, test-utvikler, løsningsarkitekt, full-stack utvikler, teknologirådgiver innen systemutikling og arkitektur, økonomiutvikler, designer, og tjenestedesign.

Etter fullført utdanning kan du gå ut i arbeidslivet eller fortsette på en 2-årig mastergradsutdanning på NTNU.

Utviklingsprosjektene i studiet oppøver kreativitet og nytenkning. Systemutvikling og programutvikling inneholder elementer av innovasjon og nyskaping. Studiet skal også fremme innovasjon gjennom bruk og utvikling av fri programvare. Bacheloroppgaver og andre prosjekter gjennomføres ofte i samarbeid med etablert næringsliv og/eller i samarbeid med offentlig sektor.

Det vil i dette studiet tilbys et valgemne innen IT og entreprenørskap som er et nettbasert tilbud fra Trondheim. I tillegg planlegges det med en innovasjonsstreng som berører dette temaet og som vil bli implementert i ulike emner i studiet.

Kandidaten:

• har ferdigheter til å skrive god, effektiv og feilfri kildekode og kan teste programvare
• kan utvikle ulike typer programvarer som kan kjøres på forskjellige plattformer og teknologier som web-applikasjoner, mobilløsninger, skybaserte tjenester og dataspill
• kan programmere mindre løsninger fra bunnen av og har ferdigheter i å integrere eksisterende tjenester og moduler inn en helhetlig applikasjon med anvendelse av integrerte utviklingsmiljøer
• kan løse praktiske problemer innen dataprogrammering og ivareta versjonshåndtering, informasjonssikkerhet og brukeropplevelse i utviklingsprosjekter
• kan undersøke, forstå og videreutvikle eksisterende kildekode i ulike programmeringsspråk
• kan programmere gode løsninger på basis av forståelse for brukerkrav og designprinsipper
• har kunnskaper innen grafikk-, flertråds- og funksjonell programmering; og ut fra valg av emner har kandidaten kunnskap innen temaer som kunstig intelligens, spillprogrammering eller vitenskapelig programmering (desktop/mobile/web)

Kandidaten:

• kan samarbeide i team for å utvikle og presentere løsninger på problemer muntlig og skriftlig
• evner å finne og bruke relevante trykte og internettbaserte kilder for å løse algoritmiske, designmessige og tekniske problemer
• har innsikt i akademiske kommunikasjonsformer og evne til å argumentere for valg mellom alternative løsningsformer
• har evne til å oppdatere egen kunnskap og fortsette livslang læring
• Har ferdigheter og evner til å forklare og lære andre (i et lag)

Kjernen i studiet Bachelor i programmering er at kandidatene etter endt utdanning har opparbeidet seg bred kunnskap om og gode ferdigheter i å utøve programmering i profesjonell sammenheng. Kandidatene vil ha forståelse for og erfaring i bruk av de utviklingsverktøy som benyttes i bransjen. Man har ferdigheter til å nyutvikle, integrere og vedlikeholde et bredt spekter av programvarer.

Kandidaten:

• kjenner historiske trekk innen programmering og karakteristika ved ulike programmeringsspråk
• forstår ulike programmerings- og datamodelleringsparadigmer
• har kunnskap om profesjonell arbeidsmetodikk for utvikling av programvare
• har kunnskap om dataalgoritmer, databaser, operativsystemer og programvaresikkerhet spesielt rettet mot å programmere robuste og pålitelige løsninger
• kjenner og kan anvende matematiske metoder med særlig relevans innen programmering
• har forståelse for juridiske, sosiale og etiske konsekvenser av dataprogrammer og dataspill

For å gjøre studentene best mulig forberedt til videre læring etter fullført studium, møter de i dette studiet mange ulike typer arbeids- og undervisningsformer. Gjennom studiet vil de derfor erfare læringsformer basert på kvalitetsreformen for høyere utdanning som:

• Forelesninger
• Øvelser på datalab med veiledning av faglærer og/eller studentassistenter
• Ukeoppgaver og obligatoriske øvingsoppgaver
• Mindre prosjektarbeid integrert i ordinære emner
• Store utviklingsorienterte prosjektarbeider
• Selvstudium

Prosjekt som arbeidsform tiltar utover i studiet og avsluttes i form av et bacheloroppgaveprosjekt i siste semester. Dette utføres med en ekstern virksomhet eller en intern forskningsgruppe som oppdragsgiver. Her skal studentene samarbeide om å programmere et spill eller en programvare hvor de får demonstrert tilegnede kunnskaper og ferdigheter. Det legges opp til at studentene skal kunne følge ett og samme «utviklingsscenario» gjennom flere av studiets emner (Experience Design, Systemutvikling, Skyteknologier, Mobilutvikling), og dermed opplever en rød tråd i studiet på tvers av emner og semestre.

Det vil primært være fagmiljøet fra Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU i Gjøvik som underviser og har ansvaret for alle emnene i studiet, med støtte fra Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi og Institutt for matematiske fag. I tillegg til faglærerne i emnene er det også mange forskningsaktive professorer og førsteamanuenser tett knyttet opp til studiet. Dette fagmiljøet har et svært internasjonalt preg og tilbyr master- og doktorgradsutdanninger innen informatikk.

På grunn av studieprogrammets art, er studentene pålagt å ha egen bærbar PC som er egnet for programvareutvikling. Programmeringsoppgaver, kompilering og IDEer krever en relativt kraftig maskin. Det er retningslinjer gitt til studentene om det bærbare valget.

Studentene oppfordres til å ha mobil smarttelefon når de gjennomfører mobil programmeringskurs.

Studiet er en 3-årig utdanning (180 studiepoeng) på lavere grad (Syklus 1) der kandidatene tildeles graden Bachelor i programmering. Studiet går over seks semestre, og hvert semester består av fire emner som undervises parallelt.

Studiet gir en grunnleggende informatikkutdannelse, men med større vekt på programmering og applikasjonsutvikling enn det som er vanlig i slike studier. Første halvdel av studiet har mange grunnleggende informatikkemner som matematikk for informatikk og for programmering, programmering, algoritmer, databaser, programvareutvikling, operativsystemer, nettverk og sikkerhet.Dette gir generell teknologiforståelse og grunnleggende forståelse av datasystemer som danner fundamentet for senere spesialisering. Studentene får også en innføring i designtenkning, der de gjennom kreative utviklingsmetoder og prototyper utvikler forståelse for menneskesentrert designmetodikk og tenkning. Programmering er en sentral del av de fleste grunnleggende informatikkemnene i studiet. Gjennom tett knytning til informasjonssikkerhetsmiljøet ved NTNU legges det samtidig vekt på gi studentene kompetanse innen informasjonssikkerhet og systematisk tilnærming til programvaretesting. I hvert semester er det minimum ett studiespesifikt emne for å styrke studieidentitet, studiemotivasjon og faglig fordypning.

Bachelor i programmering inneholder Ex.phil.varianten for naturvitenskap og teknologi, og områdeemne i entreprenørskap.

Fra fjerde semester fordyper studentene seg i programmering innen ulike bruksområder og teknologier.Med emner som grafikkprogrammering, spillprogrammering og kunstig intelligens får kandidaten kunnskaper i å utvikle løsninger for visualisering, simulering og e-læring.Videre har man programmeringstunge emner som web- og skyteknologi, samt mobil- og vitenskapelig programmering. Målet er å gi kandidatene kunnskaper om og ferdigheter i hvordan man i profesjonell sammenheng jobber seg fra en idé frem til velfungerende programvare som virksomheter tar i bruk.

Studiet avsluttes med en 22.5-studiepoeng bacheloroppgave der kandidatene i grupper utfører et programvareutviklingsoppdrag, i all hovedsak med eksterne bedrifter som oppdragsgivere.Det legges vekt på evne til å implementere en programvare kombinert med gode faglige diskusjoner rundt løsningsvalg. Gjennom alle emner baseres studentenes arbeid på anvendelse av støtteverktøy man finner i bruk i profesjonelle virksomheter.Dette gjelder alt fra prosjektadministrasjon og kvalitetssikring til samskriving av kode og testaktivitet.

På grunn av studieprogrammets art, er studentene pålagt å ha egen bærbar PC som er egnet for programvareutvikling. Programmeringsoppgaver, kompilering og IDEer krever en relativt kraftig maskin. Det er retningslinjer gitt til studentene om det bærbare valget.

Studentene oppfordres til å ha mobil smarttelefon når de gjennomfører mobil programmeringskurs.

Siden studiet gir en grunnleggende informatikkbakgrunn og er bygd opp med inspirasjon fra internasjonale standarder (ACM / IEEE) for læreplaner for tre-årige laveregrads datautdanninger, kvalifiserer det godt for mastergradsstudier innen informatikk utenlands.Studiet kvalifiserer også til opptak ved en rekke masterstudier i informatikk i Norge, deriblant både Master i Informatikk MSIT (Trondheim, Gjøvik) ved NTNU og Master in Information Security (Gjøvik).

MSIT skal ha to retninger i Gjøvik: (i) Programming and Security Engineering, (ii) Visual informatics.

Etter fullført grad vil kandidatene med sin praktisk rettede programmeringskompetanse være godt kvalifisert til faglig utfordrende oppgaver som systemutvikler og programmerer innen spill/mobil/web. Både virksomheter og privatpersoner krever stadig ny og bedre programvare og bare i Norge brukes det årlig over ti-talls milliarder kroner til programvareutvikling. Det er dermed et vedvarende behov for nyutdannede både i bedrifter og i IT-konsulentforetak.

Siden studiet gir en grunnleggende informatikkbakgrunn og er bygd opp med inspirasjon fra internasjonale standarder (ACM / IEEE) for læreplaner for tre-årige laveregrads datautdanninger, kvalifiserer det godt for mastergradsstudier innen informatikk utenlands.