Finner retningen …
Finner retningen …
NTNU · Master, 5-årig
Opptaksreglene endres fra 2027: tilleggspoeng for høyere utdanning, fremmedspråk, kjønn og folkehøgskole fjernes. Historiske poenggrenser er derfor ikke direkte sammenlignbare med framtidige opptak.
Poenggrense ved siste opptak: Alle kvalifiserte for førstegangsvitnemål og Alle kvalifiserte i ordinær kvote.
Siste registrerte opptak: 2025. Kilde: DBH/HK-dir.
Prognosen for 2025 er et konservativt anslag: et vektet gjennomsnitt av de siste årene blandet med trenden, med et usikkerhetsintervall. Den er ikke en garanti for hva poenggrensen faktisk blir.
Noen studier — blant annet ved private høyskoler, Politihøgskolen og Forsvaret — har egen søknadsvei utenom Samordna opptak. Sjekk alltid NTNU egne sider for detaljene.
Offisielle, åpne tall for Lektorutdanning i realfag for trinn 8–13 ved NTNU: studentenes egne vurderinger fra Studiebarometeret (NOKUT) og gjennomføring og frafall fra DBH/HK-dir.
Skala 1–5, der 5 er best. Kilde: Studiebarometeret 2025 (NOKUT).
Basert på 20 svar av 75 spurte (26,7 % svarte) · Trondheim.
Av 75 studenter som startet på programmet i 2020, målt ved normert studietid. Kilde: DBH/HK-dir.
«Fullført» betyr fullført det samme studieprogrammet ved NTNU. Studenter som byttet studium eller lærested, og de som fortsatt studerer noe annet, teller som sluttet her.
Bli den første til å dele et bilde fra Lektorutdanning i realfag for trinn 8–13.
Ingen innlegg fra studenter ennå. Bli den første til å dele erfaringene dine.
Går du – eller har du gått – Lektorutdanning i realfag for trinn 8–13? Trykk «Stem» og si din mening, helt anonymt. Svarene vises i fordelingen med en gang.
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Lærestedets egen beskrivelse av studiet, slik den er publisert i Felles studentsystem.
Lektorutdanningen i realfag er et forskningsbasert og praksisnært profesjonsstudium som kvalifiserer for arbeid i ungdomsskole og videregående skole (trinn 8–13). Målet er å utdanne lærere som kan vekke unge menneskers engasjement for læring og å gi dem et positivt møte med realfagene. Lektorstudiet gir solid fagkompetanse i to undervisningsfag og profesjonsfaglig kompetanse i pedagogikk og fagdidaktikk. Veiledet praksis i skolen er integrert i studieløpet. Studiet avsluttes med en selvvalgt profesjonsrelevant masteroppgave. Arbeidet med masteroppgaven gir kandidaten erfaring med vitenskapelig arbeid og metode, og innsikt i hvordan kunnskap blir til. Dette gjør våre lektorkandidater i stand til å kunne fortsette utviklingen av egen fagkompetanse og undervisningspraksis, og til å bidra til forskningsbasert utvikling av skolens praksis.
Lektorutdanningen i realfag har fem studieretninger:
• Matematikk og biologi
• Matematikk og fysikk
• Matematikk og informatikk
• Matematikk og kjemi
• Biologi og kjemi
Brenner du for realfag? Lektorstudiet i realfag er en helt unik måte å bli lærer på. Du får en teoretisk fordypning i realfagene og studerer sammen med andre realfagstudenter og sivilingeniører. I tillegg får du en lærerkompetanse. Pedagogikken tar du sammen med lektorstudenter fra andre fagfelt.
Gjennom lektorutdanningen får du et solid teoretisk grunnlag i to realfag. Du blir spesialist i ett av dem. Du får en praktisk-pedagogisk utdanning som gir deg grunnlag til å skape en god skolehverdag og engasjerende undervisning.
Skolen kan bidra til undring og nysgjerrighetsdrevet læring, og du kan vise elevene hvordan vitenskap og teknologi bidrar til å løse klimautfordringene, håndtere eldrebølgen, bygge veier og jernbane og forutse ulykker. Skolen og realfagene er derfor viktige for å skape et bærekraftig samfunn. Du skal inspirere ungdommer til å bli engasjert i og forstå realfagene. Du kan gi elevene de ferdighetene de trenger for å lykkes i en verden der teknologi spiller en stadig større rolle.
Lektorutdanning i realfag gir deg en etterspurt kompetanse med svært gode jobbmuligheter både i og utenfor skolen. Utdanningen er rettet mot deg som vil undervise i realfag på ungdomsskole eller videregående skole. Du vil også være kvalifisert for mange jobber utenfor skolen.
Etter en master er det mulig å ta en doktorgradsutdanning (ph.d.).
For opptak til lektorutdanningen kreves det generell studiekompetanse, minimum 35 skolepoeng, samt et gjennomsnitt på minimum karakteren 3,0 i norsk (393 timer). Det er kommet nye karakterkrav i matematikk, men det gjelder ikke for opptak til Lektorutdanning i realfag som har krav om spesiell studiekompetanse i realfag. Det betyr at du dekker karakterkravet i matematikk hvis du har bestått R1 eller (S1 + S2).
I realfag kreves følgende studiekompetanse:
- Matematikk R2
- Fysikk (1 + 2)
- Kjemi (1 + 2)
- Biologi (1 + 2)
- Informasjonsteknologi (1 + 2)
- Geofag (1 + 2)
- Teknologi og forskningslære (1 + 2)
Opptakskrav til lærerutdanningen er nærmere beskrevet på Samordna opptaks nettsider, www.samordnaopptak.no. I forbindelse med opptak må studenten legge fram politiattest, jf. kap. 6 i forskrift om opptak til høyere utdanning.
Det har vært mye fokus i det siste på rekrutteringssvikt og på realfagenes svake stilling i den norske skolen. Lektorutdanning i realfag (LUR), er ett av NTNUs svar på denne problemstillingen.
Tanken bak programmet er å skape et miljø og en entusiasme for realfag, lærerutdanning og formidling. LUR retter seg altså også mot formidling av realfagene utenfor klasserommet.
LUR er et femårig studieprogram der kombinasjonen av praktisk-pedagogisk utdanning og et realfagsstudium gir deg undervisningskompetanse i videregående skole og deler av grunnskolen. Du studerer realfag sammen med vanlige realfagsstudenter, men du som velger dette programmet får egne veiledere. Dette fører til gjensidig inspirasjon mellom faglærere og studenter, og at programmet blir synlig i fagmiljøene.
Kandidaten
Kandidaten
Lektorutdanningen er omfattet av skikkethetsvurdering. Det innebærer at NTNU foretar en løpende vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Skikkethetsvurderingen foretas gjennom hele studiet, både i den teoretiske og den praktiske delen.
Skikkethetsvurderingen er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven), § 12-3, og i forskrift til universitets- og høyskoleloven, kapittel 7 (skikkethetsvurderinger). Forskriften fastsetter kriteriene for vurderingen og prosedyrene ved saksbehandlingen.
Mer informasjon om skikkethetsvurdering ligger på NTNUs interne nettsider: https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Skikkethetsvurdering
En kandidat fra NTNUs lektorutdanning skal være kjent for sin faglige styrke og integritet, sitt bidrag til elevenes kunnskapsutvikling og personlige vekst samt sin evne til nytenkning og utvikling av faginnhold, læringsmiljø og læringsmetoder.
En lektor fra NTNU skal medvirke til elevens dannelse som aktiv deltaker i et demokratisk samfunn.
Kandidaten
Lektorutdanningen har tett samarbeid med 20 skoler i Trondheimsområdet organisert i en partnerskapsmodell. Ansatte ved samarbeidsskolene er frikjøpt i en del av stillingen sin ved skolene som parnerskapsledere og praksiskoordinaterer, og det er tett, ukentlig kontakt mellom lektorutdanningen og partnerskapsskolene.
Studieporgramrådet har en ekstern representant fra en lokal videregående skole.
Innpassing/godkjenning av PPU4000
For studenter som har avlagt PPU4000 som kull 2013-student høsten 2013 eller våren 2014 gjelder følgende:
For alle andre som har avlagt PPU4000 gjelder følgende:
Overgangsordning for 5-årig lektorutdanning med opptak høsten 2012 eller tidligere for studieåret 2015/2016
Høsten 2013 ble Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8¿13 innført. Studenter som startet på 5-årig lektorutdanning høsten 2012 eller tidligere skal imidlertid fullføre lektorutdanningen med PPU-del etter rammeplan av 2003. For studieåret 2015/2016 betyr det at studentene følger studieplan og emnebeskrivelser (emner med emnekode PPU47XX) med tilhørende læringsmål og vurderingsordning for PPU for allmennfag.
PPU47-emnene vil etter hvert legges ned. Under følger en oversikt som viser siste mulighet til å følge undervisning og avlegge eksamen i disse emnene. Studenter som ikke består PPU-delen av studiet innen de angitte fristene, vil måtte fullføre utdanningen sin i henhold til den nye rammeplanen. Dette vil kunne medføre at allerede avlagte emner ikke godkjennes og at deler av utdanningen dermed må tas på nytt.
Gjeldende for lektorutdanningen i realfag med studieretningene matematikk-fysikk,
matematikk-informatikk og matematikk-kjemi:
Gjeldende for lektorutdanningen i realfag med studieretningene matematikk-biologi og
biologi-kjemi:
Omfanget av praksisopplæringen er på 100 arbeidsdager og er fordelt over de fire første studieårene. Studentene må ha bestått studieårets praksis for å kunne gå videre i praksisopplæringen.
Praksisfeltet er en viktig læringsarena, og det legges vekt på å se sammenhenger mellom erfaringene studenten gjør i praksis og teoretiske perspektiver de møter i studiet. For å realisere målene i praksisopplæringen, kreves et samspill mellom praksiserfaringer, teori og analyse. Praksisopplæringen er veiledet, vurdert og variert. Det er en progresjon i praksis. Opplæringen starter med gruppebasert observasjonspraksis i første studieår, og i den siste praksisperioden skal studentene ha en sammenhengende praksisperiode med særlig vekt på selvstendig opplæringsansvar.
Studentene gjennomfører undervisningspraksisen i sine to fag. Man skal ha praksisopplæring både i grunnskolens ungdomstrinn og i videregående skole. Studenter med fagbakgrunn fra fellesfagene i videregående skole skal normalt møte ulike studieprogrammer i løpet av praksisopplæringen. Kurs i skolens indre liv, utvikling av "Min lektoridentitet", mikroundervisning og utviklingssamtaler inngår også i praksisopplæringen.
Institutt for lærerutdanning ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap har ansvaret for praksisopplæringen.
Før de går ut i praksis, må studentene signere en taushetserklæring der de bekrefter at de er kjent med og plikter å overholde taushetsplikten. Som praksisstudent stilles de samme kravene til taushet om noens personlige forhold som for yrkesaktive lærere. For personale i barnehager, skoler og andre praksisinstitusjoner gjelder bestemmelsene i forvaltningslovens §13 (http://lovdata.no/lov/1967-02-10/§13). De samme paragrafene gjelder for studenter.
Forkunnskapskrav i profesjonsfag- og praksisemnene:
Emnene i profesjonsfaget må tas i den rekkefølgen som er gitt i studieplanen. For å kunne gjennomføre profesjonsfaget, stilles det i tillegg krav til avlagte studiepoeng (sp) i fag 1 og fag 2.
3. semester: Forkunnskapskrav for PPU4602 Pedagogikk 2 for Lektor 8-13 og for PPU4612 Praksis 2:
5. semester: Forkunnskapskrav for PPU46XX Fagdidaktikk 1 i begge fag, og for PPU4613 Praksis 3:
8. semester: Forkunnskapskrav for PPU46XX Fagdidaktikk 2 i begge fag, for PPU4603 Pedagogikk 3 for Lektor 8-13, og for PPU4614 Praksis:
Generelt om studiets oppbygging
Lektorutdanning i realfag er et helhetlig profesjonsstudium som setter fokus på lektoryrket gjennom hele utdanningen. Detaljene i oppbygningen av masterstudiet avhenger av hvilke to undervisningsfag som velges. De to fagene studeres i ulikt omfang. I begge fagene er utgangspunktet 60 studiepoeng som det stilles visse krav til, en såkalt 60-gruppe. Denne skal gi tilstrekkelig faglig bredde og dybde til å kunne undervise i faget, samt legge grunnlaget for en videre faglig fordypning. Du velger selv hvilket fag du skal fordype deg i. Dette faget vil bli omtalt som fag 1, mens det andre faget vil bli omtalt som fag 2. Kravet til fag 2 er en 60-gruppe i faget. Fordypningen i fag 1 kulminerer i en masteroppgave på 30 studiepoeng. Ytterligere krav til fag 1 er beskrevet under studiets oppbygging for hver studieretning.
Studieløp:
1. studieår:
2. studieår:
3. studieår:
4. studieår:
5. studieår:
Bacheloroppgave
I ett av de tre første år skal det gjennomføres en bacheloroppgave, se Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8–13 (ttps://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2025-07-04-1446). Bacheloroppgaven skal inngå enten i fag 1 eller fag 2 og kan i omfang utgjøre et emne på 7,5 studiepoeng eller inngå som en del av et emne, for eksempel en laboratorierapport eller et prosjekt. En liste over emner/emnekombinasjoner som gir godkjent gjennomført bacheloroppgave er gitt nedenfor. Emne/emnekombinasjon som skal brukes står under Studiets oppbygging for hver studieretning.
Masteroppgaven
Omfanget av masteroppgaven er 30 studiepoeng. Den kan legges til ett eller begge av de to siste semestrene. Her kan det gjøres tilpassinger ut fra hvilke emner studentene ønsker å velge i 9. og 10. semester. Du skal velge 30 studiepoeng masteremner i samråd med veileder. Disse skal som hovedregel være på høyere grads nivå (inntil 15 studiepoeng kan være på nivå III). Se studiets oppbygging under hver studieretning for mer informasjon. Oppgaven kan være disiplinfaglig eller fagdidaktisk rettet. Profesjonsrelevansen og bidrag til/relevans for bærekraftig utvikling skal beskrives.
Det skal være en muntlig presentasjon av masteroppgaven. Se emnebeskrivelsene for masteroppgaven for detaljer.
Rutiner for avslutning av masterstudiet finner du her: https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Masteroppgave+for+lektorutdanningen+-+LUR
Profesjonsfaget
Profesjonsfaget består av 60 studiepoeng, fordelt på 30 studiepoeng pedagogikk og 30 studiepoeng fagdidaktikk (15 studiepoeng fagdidaktikk i fag 1 og 15 studiepoeng fagdidaktikk i fag 2).
Profesjonsfaget skal særlig ivareta sammenhengen mellom pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. I profesjonsfaget inngår samfunnsvitenskapelig forskningsmetode og vitenskapsteoretiske problemstillinger i utdanningsforskning. Faget danner den lærerfaglige plattformen i utdanningen, er praktisk rettet, er et verdi- og dannelsesfag og gir studentene en felles identitet som lærer i skolen. Profesjonsfaget skal bidra til kunnskap om mangfoldet i elevenes bakgrunn og faglige forutsetninger, og bidra til at studentene utvikler kompetanse om elevenes utvikling og læring. Profesjonsetiske perspektiver vil være gjennomgående i faget.
Undervisningsformer og arbeidsformer i profesjonsfaget omfatter forelesninger, seminarer, praktiske øvelser, veiledning, FoU-prosjekt og veiledet undervisningspraksis.
Overgangsordninger for profesjonsfaget
Overgangsordning for 5-årig lektorutdanning med opptak høsten 2012 eller tidligere, etter rammeplan av 2003:
Høsten 2013 ble forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8–13 innført. Studenter som startet på 5-årig lektorutdanning høsten 2012 eller tidligere skal imidlertid fullføre lektorutdanningen med PPU-del etter rammeplan av 2003. Under følger en oversikt som viser hva som var siste mulighet til å følge undervisning og avlegge eksamen i disse emnene. Studenter som ikke har bestått PPU-delen av studiet innen de angitte fristene, må fullføre utdanningen sin i henhold til den nye rammeplanen. Dette vil kunne medføre at allerede avlagte emner ikke godkjennes og at deler av utdanningen dermed må tas på nytt.
• PPU4000 Examen paedagogicum: Emnet ble undervist siste gang studieåret 2015–2016. Siste eksamen i emnet var høsten 2016.
• PPU47XX Pedagogikk, praksis og fagdidaktikk del 1: Emnene ble undervist siste gang høsten 2015, og siste eksamen i emnene var våren 2017.
• PPU47XX Pedagogikk, praksis og fagdidaktikk del 2: Siste undervisning i emnene var våren 2017, og siste eksamen i emnene ble avholdt høsten 2018.
Om innpassing/godkjenning av PPU4000 Examen paedagogicum (7,5 sp): Se studieplan for studieåret 2018-2019.
Studieåret 2019/2020 ble PPU4601 Pedagogikk 1 erstattet av LÆR1000 Kunnskap, læring og danning i lærerprofesjonen (7,5 sp). Studenter som ble tatt opp til studiet høsten 2018 eller tidligere som ikke har fullført PPU4601 skal i stedet ta LÆR1000.
• PPU4601 Pedagogikk 1 ble undervist siste gang våren 2019. Siste mulighet for å avlegge eksamen i emnet var våren 2020.
Det er mulig å ta deler av lektorutdanningen i realfag i utlandet. Et delstudium i utlandet vil gi stor lærings- og modningsverdi i form av språkferdighetstrening og kulturerfaring. Men et utenlandsopphold krever en del planlegging, og det er derfor viktig at man tar kontakt med en studieveileder i god tid før oppholdet. Søknad om delstudier i utlandet må forhåndsgodkjennes innen gitte frister. Du finner mer informasjon om forhåndsgodkjenning og delstudier i utlandet her: https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/S%C3%B8k+om+forh%C3%A5ndsgodkjenning+av+delstudier+i+utlandet
Ønsker du å ta deler av studiet i utlandet er syvende semester det semesteret som egner seg best for utenlandsopphold. Dette semesteret består av tre fagemner og ex.phil. Ex.phil er obligatorisk og reiser du ut i syvende semester må du ta dette emnet i sjette eller niende semester. Dersom du ønsker å ta et helt år i utlandet vil sjette og syvende semester være best egnet. Senere semester kan også være aktuelle. Det kan imidlertid forutsette at det lar seg gjøre å gjennomføre praksis eller masteroppgave ved et utenlandsk universitet.
Dersom man ønsker å utvide kompetansen etter fullført lektorutdanning, kan man for eksempel ta et ekstra undervisningsfag på 60 studiepoeng for å kvalifisere for stillingstittelen Lektor med tilleggsutdanning/opprykk. Ta kontakt med studieveileder for informasjon om forlengelse av studieretten ved NTNU.
Lektorutdanningen er en masterutdanning som kvalifiserer til forskerutdanning (Ph.d.)
Med fullført lektorutdanning er man kvalifisert som lærer i videregående skole og i grunnskolens ungdomstrinn. Fagbakgrunnen er avgjørende for hvor det er størst muligheter for å få lærerjobb. Ikke alle fag undervises i grunnskolen, men de aller fleste finnes i en eller annen form i videregående skole. Man kan også jobbe innen voksenopplæringen.
Utdanningen gir en sterk disiplinfaglig bakgrunn og åpner derfor for mange muligheter i arbeidslivet som krever realfagskompetanse. Formidlingsevne og pedagogisk kompetanse er viktig i de fleste yrker i dag, og som utdannet lærer stiller man ofte med et fortrinn på arbeidsmarkedet. Det er mange med lærerutdanning som jobber for eksempel som journalister i aviser og magasiner, i forlagsbransjen, i radio og TV eller som informasjonsmedarbeidere i ulike bedrifter og organisasjoner, både i offentlig og privat næringsliv.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Slik Lektorutdanning i realfag for trinn 8–13 er bygd opp for kullet som startet høsten 2026, registrert av lærestedet i FS. Lærestedet legger inn ett år av gangen, så resten vises fra det nyeste kullet der de årene er registrert: fra 6. semester kullet fra 2025. Semesteret er det lærestedet har satt på hvert emne; der det mangler, brukes året fra gruppenavnet og emnets eksamenstermin, og der ingen av delene finnes, står det.
Velg studieretning
Gjelder fra 1. semester (1. studieår)
Retningen avgjør hvilke emner du tar videre. Lærestedets tekst: «Valg av studieretning».
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva folk med denne utdanningen (lektorutdanning for 8.–13. trinn) jobber som i dag – åpne data fra utdanning.no (SSB).
Antall personer med utdanningen i hvert yrke (SSB via utdanning.no). Samme utdanning kan lede til flere yrker enn de som vises her.
← Alle studier ved NTNUSammenlign Lektorutdanning i realfag for trinn 8–13 med andre studier →