Energi og miljø - master (2-årig)

Klimautfordringen er vår tids kanskje største utfordring, og den er nær knyttet til vår bruk av energi. Dette er studiet for deg som vil utvikle effektive og miljøvennlige energiløsninger. Studiet gir deg et solid faglig grunnlag for å designe bærekraftige energisystemer. Du lærer hvordan teknologien kan brukes for å møte samfunnets økende behov for grønn energi. Når samfunnet elektrifiseres og digitaliseres, er vi helt avhengig av flere og bedre energiløsninger.

For å løse energi- og miljøspørsmålene må du være interessert i matematikk, IT og fysikk. Miljøperspektivet sikres gjennom å lære om fornybar energiproduksjon, renseteknologier, effektiv energibruk i industri og bygninger, og miljøvennlige fremdriftssystemer i transportsektoren. Som energi- og miljøingeniør bidrar du fremtidens kraftfordringer.

Som sivilingeniør vil du være i stand til å teknologiske omskiftninger, og ha verktøy og kunnskap som gjør deg i stand til å løse fremtidige utfordringer på mange samfunnsområder. Du kan jobbe med energirådgivning, energiforsyning, teknisk- og økonomisk planlegging, prosjektering, kraftomsetning og produktutvikling.

Det 2-årige masterstudiet i energi og miljø bygger videre på en bachelorgrad i ingeniørfag, innenfor energi og miljø, energiteknikk, fornybar energi, elkraftteknikk eller maskinteknikk.

Etter en master er det mulig å ta en doktorgradsutdanning (ph.d.).

• Bachelorgrad i ingeniørfag innenfor fagområdene energi og miljø, energiteknikk, fornybar energi, elkraftteknikk eller maskinteknikk med minst 25 studiepoeng i matematikk, 5 studiepoeng i statistikk og 7,5 studiepoeng i fysikk, eller tilsvarende utdanning
• Med «tilsvarende utdanning» menes bachelorgrad på 180 studiepoeng, minimum 25 studiepoeng i matematikk, 5 studiepoeng i statistikk og 7,5 studiepoeng i fysikk, samt emner med læringsutbytte som tilsvarer «ingeniørfaglig basis» og «programfaglig basis» i ingeniørstudiet.  «Ingeniørfaglig basis» omfatter grunnleggende matematikk og emner relatert til ingeniørrollen, mens «programfaglig basis» omfatter tekniske fag, realfag og samfunnsfag relatert til ingeniørstudiets fagfelt (jfr §3 i rammeplan for ingeniørutdanning)

Klimautfordringen er vår tids kanskje største utfordring, og den er nær knyttet til vår bruk av energi. Fornuftig og effektiv bruk av våre energiressurser er derfor av stor betydning. Vi tilbyr et masterprogram som gir mulighet for ytterligere styrking av kompetansen til kandidater med bachelorgrad innenfor energifeltet.

Illustrasjonsbilde/FOTO

Studieprogrammet dekker temaene energibruk i bygninger, planlegging av energiforsyningssystemer, og samspillet mellom energi, økonomi og miljø. Undervisningen vil i stor grad være felles med studentene i 4. og 5. årskurs ved det femårige masterprogrammet Energi og miljø, studieretning energibruk og energiplanlegging.

Vi tilbyr spesialisering gjennom tre hovedprofiler: Energibruk i bygninger, Energiforsyning, Energi og samfunn.

I 1. årskurs av studiet, inngår i siste uke før påske en større hovedekskursjon til bedrifter og institusjoner, normalt utenfor Norge. Ekskursjonsplanene, som skal godkjennes av fakultetet, utarbeides av de oppnevnte ekskursjonsledere i samarbeid med representanter for studentene. Ekskursjonene varer ca en uke. Da NTNUs bevilgninger til ekskursjonsformål er sterkt begrenset, må studentene selv betale en del av reise- og oppholdsutgiftene. Det er ikke obligatorisk å delta på denne ekskursjonen. Studenter som ikke ønsker å delta, tilbys et alternativt enkelt program I Trondheim.

I tillegg til hovedekskursjonen, blir det også arrangert kortere ekskursjoner for å besøke norske bedrifter og anlegg/installasjoner.

En Master i teknologi i Energi og miljø kan:

1. Definere, modellere og analysere sammensatte problemer innenfor energi og miljø, planlegge og utføre utrednings eller planleggingsoppgaver, og gjøre velbegrunnede valg av relevante metoder. Metodene kan anvendes til å løse utfordringer innenfor energisektoren på en selvstendig og systematisk måte.
2. Registrere og kritisk evaluere tilgjengelig kunnskap innenfor problemstillinger knyttet til energi og miljø, og eventuelt innhente nødvendig ekspertise.
3. Designe og analysere systemer, enkeltkomponenter og programvare knyttet til de dybdekunnskaper den enkelte kandidat har tilegnet seg.
4. Arbeide selvstendig og i tverrfaglige grupper. Samarbeide effektivt med spesialister og om nødvendig ta egne initiativ.
5. Fornye og omstille seg, herunder aktivt oppdatere egen kompetanse på eget initiativ.
6. Gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innenfor energi og miljø under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.
7. Bidra til utvikling og implementering av ny teknologi innenfor energi og miljø og bruke sine kunnskaper til planlegging og drift av vårt nåværende og fremtidige energisystem.
8. Integrere ny kunnskap og samtidig vurdere dens begrensninger, tvetydighet og ufullstendighet.
9. Forstå samspillet mellom ulike energibærere samt sammenhenger mellom energi og miljø.

En Master i teknologi i Energi og miljø:

1. Kan samarbeide og bidra til tverrfaglig samhandling.
2. Evner å kommunisere effektivt både overfor fagfolk og ikke-spesialister. Dette gjelder kunnskapsformidling, beskrivelse av oppgaver som er løst, vurderinger som er gjort og konklusjoner som er trukket. Spesielt inkluderer dette utarbeidelse av rapporter, vitenskapelige publikasjoner og presentasjoner.
3. Har et internasjonalt perspektiv på sin profesjon og kan utvikle evne til internasjonal orientering og samhandling.
4. Kan bidra til nytenking og innovasjonsprosesser.
5. Kan vurdere og beregne teknologiske, etiske og samfunnsmessige effekter av prosjekter og eget arbeid. Tar ansvar for arbeidets effekt på en bærekraftig og samfunnsmessig utvikling.

Studentene har mulighet til å ta ett eller to semester utveksling.

De fleste emner i som inngår i programmet tilbys på engelsk, og det er et stort antall internasjonale studenter som følger de samme emnene som studieprogrammets egne studenter.

Fagmiljøene er aktive i internasjonalt samarbeid og internasjonale vitenskapelige fora. Det praktiseres standard ordning for forskningstermin for vitenskapelig ansatte, og tar imot internasjonale gjesteforskere. Dette gir staben mulighet til å knytte tette kontakter med forskningsmiljø over hele verden.

En Master i teknologi i Energi og miljø har:

1. Avanserte ingeniørvitenskapelige kunnskaper innenfor Energi og miljø, herunder samspill mellom ulike energiløsninger. Sentralt er avansert anvendelse av aspekter innenfor energi- og prosessfag, elektroteknikk, og andre tilknyttede fag.
2. Dybdekunnskap om ett eller flere av følgende tema:
3. Energibruk i bygninger. Herunder innemiljø, belysning, varmeforsyning og valg av energiløsninger i bygninger.
4. Energiforsyning. Herunder kraftmarkeder, leveringskvalitet, pålitelighet, distribusjon og planlegging av drift, vedlikehold og investeringer i energiproduksjon og nett.
5. Energi- og prosessteknikk. Herunder termisk energi, industriell prosessteknikk og strømningsteknikk.
6. Innsikt i og forståelse for relevant IKT
7. Følgende kunnskaper forutsettes dekket i den underliggende Bachelorgraden:
8. Brede kunnskaper innenfor basisfagene matematikk og fysikk. Dette gir grunnlag for metodeforståelse, anvendelse, faglig fornyelse og omstilling innenfor energisektoren.
9. Brede kunnskaper innenfor et eller flere av de energitekniske basisfag i elektroteknikk, termodynamikk og mekanikk.
10. Innsikt i øvrige relevante ingeniørvitenskapelige fag innenfor for eksempel kjemi og reguleringsteknikk.

En kandidat fra Energi og miljø har kompetanse til å medvirke til et mer bærekraftig samfunn og utvikling ved å bidra til å nå FNs bærekraftsmål nr. 7 (rein energi for alle), 9 (infrastruktur og industri), 11 (byer og lokalsamfunn), 12 (forbruk og produksjon), 13 (klima) og 17 (samarbeid). Noen retninger/profiler vil også gi kompetanse til å bidra til mål 2 (matforsyning), 3 (helse), 6 (reint vatn), 14 (livet i havet) og 15 (livet på land).

2-årige sivilingeniørstudier ved NTNU strekker seg over fire semestre og har følgende generelle oppbygning:

• 1.—2. semester: Stort sett ingeniøremner basert på valgt studieretning/hovedprofil. Tverrfaglig gruppeprosjekt («Eksperter i team»). Ett ikke-teknologisk emne.
• 3.—4. semester: Ett ikke-teknologisk emne. Fordypningsprosjekt med fordypningsemne som normalt videreføres i avsluttende masteroppgave i 4. semester.

Studiet er inndelt i to årskurs. For å gå videre til neste årskurs, kan studenten ikke stå igjen med mer enn 22,5 studiepoeng fra det første årskurset.

Fordypningsordningen (22,5 studiepoeng) i 3. semester er sammensatt av et fordypningsemne (7,5 studiepoeng) og et fordypningsprosjekt (15 studiepoeng). Masteroppgaven (30 studiepoeng) i 4. semester er, om ikke annet er avtalt, innen samme tema som fordypingsprosjektet. Metodeopplæringen er avhengig av hovedprofil, og organiseringen følger instituttene:

Institutt for energi- og prosessteknikk: Fordypningsprosjekt (emne TEP4521, TEP4530, TEP4541 eller TEP5100) inneholder obligatorisk metodeopplæring som del av prosjektet. Metodeopplæringen omfatter litteratursøk, forskningsdesign, datainnsamling, analyse, reproduserbarhet og forskningsetikk. Rapporten studenten levere i prosjektoppgaven skal inneholde et metodekapittel og en kort metodeportefølje, og studenten skal gjennomføre en metodepresentasjon. Veileder bekrefter gjennomføringen ved innlevering av oppgaven.

Institutt for elektrisk energi: Fordypningsprosjektet (emne TET4510) inneholder obligatorisk metodeopplæring som del av prosjektet. Studentene introduseres for metodeopplæring i et introduksjonsseminar. Deretter skal veileder følge opp studenten gjennom regelmessige veiledningstimer. Metodeopplæringen omfatter litteratursøk, forskningsdesign, datainnsamling, analyse, reproduserbarhet og forskningsetikk.

Masteroppgaven kan tas ut når samtlige emner i utdanningsplanen er bestått og kravet om arbeidslivserfaring er oppfylt. Varighet på masteroppgaven er normalt 20 uker.

Studentene kan normalt søke studieopphold i utlandet og få dette godkjent som en del av mastergraden i teknologi/sivilingeniør. Forutsetningen for å få studieoppholdet godkjent, er at fagplanen legges fram og godkjennes før studentene reiser. Semesteret/årskurset vil ikke bli registrert i fagkretsen før vitnemål fra utenlandsk studiested er godkjent av fakultetet.

Studentene kan velge å dra på utveksling i enten 2., 3. eller 4. semester. Det finnes aktuelle læresteder over store deler av verden.

Videre studier innebærer å ta en forskerutdanningen i form av en doktorgrad (PhD) innenfor ett av studieprogrammets fagfelt. En ph.d. gir mulighet for å utforske kunnskap på et nytt nivå og flytte teknologifronten. En ph.d. kvalifiserer for ledende arbeid innen akademia, næringsliv og forvaltning.

For mer info se ph.d.-studiet .

Sivilingeniører er godt rustet til en karriere i næringsliv, offentlig sektor eller forskning. Kandidatene evner å håndtere teknologiske omskiftninger. Kompetansen innenfor innovasjon og entreprenørskap styrker muligheten for etablering av egen virksomhet.

Aktuelle bransjer omfatter:

• energiforsyning
• energirådgiving
• prosessindustri
• elektroteknisk industri
• olje- og gassindustri
• næringsmiddelindustri
• våpen, luft- og romfartsindustri
• leverandørindustri
• batteriproduksjon
• konsulentvirksomhet
• engineering
• entreprenører
• forskning og undervisning
• forvaltning

Oppgavene vil være innenfor energirådgiving, teknisk-økonomisk planlegging, prosjektering, kraftomsetning, produktutvikling.