Elektrifisering og digitalisering - bachelor i ingeniørfag

Ingeniørstudiet i Elektrifisering og digitalisering er et studieprogram for fremtidens energiarkitekter. Fremtidens energibehov er avhengig av kloke hoder som kan høste fornybar strøm. Du lærer hvordan vi kan bruke strømmen vår smartere og mer bærekraftig med digitale løsninger. Dette studiet gjør deg i stand til å skape nye digitale løsninger for elektrifiseringen og det «grønne skiftet» i Norge og verden.

Studiet vil blant annet ta for seg den revolusjonerende utviklingen innenfor vindkraft, solelektrisk energi, energilagring, forbruksfleksibilitet og elektrifisering av transport. Du vil også lære om hvordan du kan forbedre og effektivisere elektriske kraftsystemer ved bruk av informasjonsteknologi, kommunikasjonsteknologi, datavitenskap, kraftelektronikk og kybernetikk.

Den unike kombinasjonen mellom elektrifisering og digitalisering er etterspurt kompetanse i elkraft- og energisektoren, og karrieremulighetene er mange. Du kan jobbe i helsesektoren, nettselskap, kraftselskap, IT-bedrifter, elektroteknisk industri, generell industri, konsulentselskaper, offentlig forvaltning, forskning og utdanning.

Du blir ingeniøren som skal drive med «grønn ingeniørkunst». Ved å kombinere innovasjon, tverrfaglig samarbeid og kritisk tenking kan du bidra til en mer miljøvennlig og bærekraftig verden.

Etter fullført utdanning er du kvalifisert til å gå rett ut i arbeidslivet eller fortsette på en 2-årig mastergrad ved NTNU.

I henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring benytter studiet ulike vurderingsformer for å måle at studentene har nådd de ulike læringsutbyttene. Det brukes et variert utvalg av vurderingsformer i løpet av studiet:

Vurderingsformer som vil bli benyttet i studiet:

- Summative vurderinger (med karakter): Prosjektoppgave, mappevurdering, skriftlig eksamen, muntlig eksamen, skriftlige arbeider, posterpresentasjon.

- Formative vurderinger (uten karakter) : Obligatoriske øvinger med tilbakemelding fra faglærer eller vitenskapelige assistenter, digital databank med relevante problemer og digital retting, konkurranser rundt teknologiske problemstillinger.

- Studentmedvirkende vurderinger: Personlige refleksjonsnotat i forbindelse med prosjekt og skriftlige arbeider, studentene leser og andres prosjektrapporter og kommer med tilbakemeldinger basert på forhåndsdefinerte kriterier. Studentmedvirkende vurdering blir kun brukt som formativ vurderingsform.

Læringsutbytter prøves også via arbeidskrav. Vurderingen av bacheloroppgaven gjøres på grunnlag av innlevert prosjektrapport, prosess og prosessdokumentasjon, samt muntlig presentasjon av oppgaven.

Alle produkter som skal vurderes med karakter skal, dersom ikke annet er spesifisert i emnebeskrivelsen, leveres digitalt.

Nærmere opplysninger om vurderingsform fremkommer i den enkelte emnebeskrivelse.

Elektrifisering og digitalisering er et fremvoksende fagfelt som:

- både tar inn over seg den revolusjonerende utviklingen innenfor vindkraft, solelektrisk energi, energilagring, forbruksfleksibilitet og elektrifisering av transport,

- og som er dedikert til å transformere, forbedre og effektivisere elektriske kraftsystemer for en bærekraftig fremtid ved å omfavne denne utviklingen,

- samt ved innovativ bruk av informasjonsteknologi, kommunikasjonsteknologi, datavitenskap, kraftelektronikk og kybernetikk.

Begrepet digital er fellesnevneren i den tverrfaglige alliansen som kreves for å realisere fremtidens intelligente, bærekraftige elektriske energisektor. Disse temaene dekkes særlig i identitetsemnene i 1., 2. og 3. semester. Også emnet Ingeniørfaglig systemtenkning og Bacheloroppgaven vil inneholde et betydelig innslag innenfor entreprenørskap, innovasjon og nytenking.

Fellesemner på studiet

• IMAT1002 Matematikk for ingeniørfag 1 - 7,5 stp.
• IMAT2012 Matematikk for ingeniørfag 2 A - 7,5 stp.
• INGT1002 Programmering, numerikk og sikkerhet - 7,5 stp.
• ISTT1003 Statistikk - 7,5 stp
• EXPH0600 Examen philosophicum for ingeniørfag - 7,5 stp.
• INGT2301 Ingeniørfaglig systememne - 7,5 stp.
• IFYT1002 Fysikk

F-1 Definere, modellere og analysere teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor digitale, elektriske energisystemer, og gjøre velbegrunnede valg av relevante metoder.

F-2 Finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff innenfor problemstillinger knyttet til digitale, elektriske energisystemer, og eventuelt innhente nødvendig ekspertise. Kandidatene skal kjenne til dagens forskningsfront innenfor digitale, elektriske energisystemer, og aktuelle forsknings- og utviklingsoppgaver innenfor næringsliv og forvaltning.

F-3 Designe, implementere og drifte digitale, elektriske energisystemer, og komponenter i disse systemene.

F-4 Anvende fagrelevant programvare og har relevante programmeringsferdigheter.

F-5 Identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.

F-6 Bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.

Progresjonskrav

For å starte på bacheloroppgaven i ingeniørfag må studenten ha bestått minimum 112,5 studiepoeng av 120 studieplanfestede studiepoeng fra de to første årene ved utdanningen. I tillegg må alle obligatoriske emner og kurs som inngår i utdanningsplanen, men som ikke er studiepoenggivende, være godkjent for å starte bacheloroppgaven.

Studieprogramledelse ved det enkelte program kan etter søknad gi dispensasjon ned til minimum 105 studiepoeng. Dette gjøres ut fra en individuell vurdering av hvordan manglende beståtte emner vil påvirke studentens arbeid med bacheloroppgaven. Frister for å søke om dispensasjon fastsettes av fakultetene som eier studieprogrammet og bør ikke være senere enn 1.november for normal studieprogresjon.

G-1 Har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

G-2 Evner å kommunisere effektivt både overfor fagfolk og ikke-spesialister, på både norsk og engelsk. Dette gjelder kunnskapsformidling, beskrivelse av oppgaver som er løst, vurderinger som er gjort og konklusjoner som er trukket.

G-3 Kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets- og personvernsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.

G-4 Kan reflektere over egen faglig utøvelse, både individuelt, i team, og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjonen.

G-5 Kan bidra til utvikling av god praksis ved å vurdere og formidle teknologiske, etiske og samfunnsmessige effekter av prosjekter og eget arbeid. Kandidaten evner å tenke kritisk og helhetlig på eget fagområde.

G-6 Fornye og omstille seg, herunder aktivt oppdatere egen kompetanse på eget initiativ.

Norske ingeniørstudenter skal forberedes for et internasjonalt arbeidsmarked. Internasjonalisering ivaretas ved:

• Bruk av engelskspråklig læremateriell (lærebøker, videoer o.l.)
• Bruk av internasjonalt undervisningspersonell, med undervisning på engelsk.
• Bruk av engelskspråklige gjesteforelesninger

Flere vitenskapelig ansatte personer har internasjonal bakgrunn og fagenhetene har tilknytning til Internasjonalt arbeidsliv gjennom sine samarbeidspartnere.

K-1 Bred kunnskap innen elektriske energisystemer og digital teknologi som brukes i elektrifiseringen av samfunnet. Kandidatene skal ha et helhetlig perspektiv på bærekraftige, pålitelige og sikre energisystemer med fordypning i digitale, elektriske energisystemer.

K-2 God innsikt om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser og verktøy tilknyttet kombinasjonen av digital teknologi og elektriske energisystemer.

K-3 Teoretiske matematisk-naturvitenskapelige, teknologiske og datatekniske kunnskaper som kan anvendes til metodeforståelse, faglig fornyelse og omstilling innenfor elektrisk energi- og IT-relaterte fagområder.

K-4 Innsikt i filosofi- og vitenskapshistorie, vitenskapsteori, etikk og argumentasjonsteori for å kunne forholde seg reflektert til sitt fagområde og vitenskapene generelt.

Studieprogrammets pedagogiske plattform vil være i tråd med prinsippene for Fremtidens teknologistudier (FTS). Prinsippene fra FTS er forankret i CDIOs utdanningsrammeverk for utdanning av fremtidens ingeniører. Studieprogrammet tar sikte på å bevege seg den tradisjonelle forelesningen med fagnær teknisk fokus, til en mer studentsentrert og kontekstualisert visjon, med forankring i samfunnets behov og utfordringer.

Kontekstualisert og aktiv læring er i tråd med FTS prinsipp IV: “NTNUs teknologistudier skal benytte kunnskapsbaserte, studentaktive og engasjerende undervisnings- og vurderingsformer som er samstemt med utdanningenes overordnede kompetansemål, fremmer god læringskultur, og gir effektiv dybdelæring.”

Kontekstuell læring: Teknisk kunnskap vil fortsatt spille en viktig rolle i utdanningen, men studieprogrammet ønsker å sette den tekniske kunnskapen i en bredere ingeniørkontekst. Dette vil vi oppnå ved å ta i bruk 'learning by doing’, fokusere på aktuelle problemstillinger fra industrien, og utvikle studentenes personlige, mellommenneskelige og profesjonelle ferdigheter – som f.eks via rapportskriving og kommunikasjon.

Studentaktiv læring: Studieprogrammet vil jobbe for å skape motivasjon og følelse av hensikt hos studentene, slik at de blir engasjerte og motiverte for det de gjør. Gjennom studentaktiv læring håper vi å gi studentene eierskap og ansvar for egen læring, som igjen kan skape motivasjon og tilknytting til samfunnets problemstillinger.

I dette studiet bruker vi følgende organiserte læringsaktiviteter:

• Forelesninger
• Øvinger med veiledning av faglærer og/eller studentassistenter
• Praktiske laboratorieoppgaver med veiledning, og mindre prosjektarbeid integrert i ordinære kurs
• Digital og campusbasert undervisning
• Praktisk bruk av digitale verktøy som brukes i industrien blir integrert i studiet (versjonskontroll, testing, prosjektstyring, kretskortdesign, etc.)
• Studentaktive læringsformer som problembasert læring, omvendt klasserom, samarbeid, presentasjoner og prosjektarbeider
• Produksjon av egne læringsressurser
• Dialogbasert tilbakemelding mellom faglærer og studenter
• Dedikerte prosjektemner som skal gi arbeidsrelevant læring
• Selvstudium og selvstendig arbeid på forskjellige laboratorier

Bachelor i elektrifisering og digitalisering gjennomføres på 3 år og tilsvarer 180 studiepoeng. Hvert studieår er delt i to semester på 30 studiepoeng.

Studieprogrammet gir deg kunnskaper om håndtering og styring av elektrisk energi for den elektrifiserte og digitaliserte verden. Du får kunnskap og ferdigheter innenfor et bredt spekter av de muliggjørende teknologiene energiinformatikk, smarte nett, maskinlæring og kunstig intelligens.

Første halvdel av studiet

Første halvdel av studiet får du grunnleggende teoretisk og praktisk kunnskap om digitale, elektriske energisystemer. Du får en forståelse av cyber-fysiske systemer, det vil si sammenkoblingen mellom digitale og fysiske systemer. Dette gir deg et godt grunnlag for å forstå moderne fornybar energiproduksjon, digitale elektrisitetsmarkeder, smarte nett, elektrisk transport og ladesystemer.

Andre halvdel av studiet

Andre halvdel av studiet får du en sterkere teknologikompetanse innen fornybar energiproduksjon, digitale elektrisitetsmarkeder, smarte nett, elektrisk transport og ladesystemer. Nå får du en høyere grad av valgfrihet og fleksibilitet.

Studieprogrammet avsluttes med en forksningsnær eller industrinær bacheloroppgave, avhengig av om kandidaten ønsker å gå ut i næringslivet eller om kandidaten vil gå videre på en 2-årig master i Elektrifisering og Digitalisering.

Studentene ved dette studiet har mulighet til å være utvekslingsstudent ved et utenlandsk lærested. Studentene må selv sørge for å få godkjent den utenlandske emnekombinasjonen inn i ingeniørgraden før avreise. En slik faglig godkjenning foretas av instituttets fagmiljø. Dette sikrer at perioden i utlandet vil inngå som en del av graden, uten tap av studietid. Valg av emnekombinasjon ved utvekslingsuniversitet må vurderes av studieveileder. Det vil bli foreslåtte forhåndsgodkjente emnekombinasjoner, men det bør også være mulig å avvike fra disse, etter studieveileders godkjenning.

Vi anbefaler at studentene reiser på utveksling i femte semester.

NTNU har avtaler med over 500 universiteter i mer enn 100 land og i alle verdensdeler. I Nordic Five Tech (N5T) samarbeidet jobbes det nå aktivt med å fremskaffe tilbud om skandinavisk studentutveksling innen flere ingeniørstudier. NTNU har et eget Internasjonalt kontor, og hver fagenhet har lokale internasjonale koordinatorer som kan bidra med å planlegge og støtte arbeidet med forberedelsene til et utvekslingssemester. Utveksling med fagmiljø i CERN gjelder for alle tre campuser. Vi sender studenter (etter søknad) til CERN der de har reservert plasser til norske studenter for å gjennomføre bacheloroppgaven.

Generelt om utenlandsstudier ved NTNU er beskrevet her: Utenlandsstudier - innsida.ntnu.no.

Rutinebeskrivelse for hvordan sette opp en emneplan for å få forhåndsgodkjent emner som skal tas ved utveksling ved IE-fakultetet: Godkjenning av utenlandsopphold ved IE-fakultet - Wiki - innsida.ntnu.no.

Et fullført bachelorstudium åpner også muligheter for å ta en 2-årig masterutdanning. Kandidatene får frihet til å velge videre utdanningsløp gjennom fordypning av faglig kunnskap på mange av de teknologiske masterstudier, eller skifte fokuset fra teknologi til andre kunnskapsfelt som for eksempel ledelse. Aktuelle studier:

• Master Elektrifisering og digitalisering
• Electronic Systems Design
• Energi og miljø
• Industriell kybernetikk
• Kybernetikk og robotikk
• Simulering og visualisering
• Sustainable Energy
• Ledelse av teknologi
• NTNUs Entreprenørskole
• Bærekrafts-, arbeidsmiljø-, og sikkerhetsledelse

Studieprogrammet skal gi studentene kunnskaper og ferdigheter som bidrar til å kunne delta aktivt i arbeidet med å utvikle nåværende og fremtidig energirelaterte næringsliv og forvaltning. Studentene skal også kunne løse utfordringer knyttet til fremtidens elektriske energisystemer.

Mulige arbeidsplasser etter endt utdanning kan blant annet være:

· Kraftselskap

· Nettselskap

· IT-selskaper

· Elektroteknisk industri

· Selskaper innen energimarked og energihandel

· Prosjektutviklingsselskaper innen elektrisk infrastruktur

· Konsulentselskaper

· Offentlig forvaltning

· Forskning og utdanning

Stillinger som kan være aktuelle for våre kandidater:

· Elektrisk systemdesigner

· Elektrisk komponentdesigner/ingeniør

· Teknisk support elektriske komponenter

· Kraftsystemingeniør

· Programvareutvikler Energi

· Energianalytiker

· Entreprenør