Finner retningen …
Finner retningen …
NMBU · Bachelor, 3-årig
Opptaksreglene endres fra 2027: tilleggspoeng for høyere utdanning, fremmedspråk, kjønn og folkehøgskole fjernes. Historiske poenggrenser er derfor ikke direkte sammenlignbare med framtidige opptak.
Poenggrense ved siste opptak: 48,6 for førstegangsvitnemål og 53,2 i ordinær kvote.
Siste registrerte opptak: 2025. Kilde: DBH/HK-dir.
Prognosen for 2026 er et konservativt anslag: et vektet gjennomsnitt av de siste årene blandet med trenden, med et usikkerhetsintervall. Den er ikke en garanti for hva poenggrensen faktisk blir.
Noen studier — blant annet ved private høyskoler, Politihøgskolen og Forsvaret — har egen søknadsvei utenom Samordna opptak. Sjekk alltid NMBU egne sider for detaljene.
Offisielle, åpne tall for Landskapsingeniør ved NMBU: studentenes egne vurderinger fra Studiebarometeret (NOKUT) og gjennomføring og frafall fra DBH/HK-dir.
Skala 1–5, der 5 er best. Kilde: Studiebarometeret 2025 (NOKUT).
Basert på 14 svar av 50 spurte (28 % svarte) · Ås.
Av 26 studenter som startet på programmet i 2022, målt ved normert studietid. Kilde: DBH/HK-dir.
«Fullført» betyr fullført det samme studieprogrammet ved NMBU. Studenter som byttet studium eller lærested, og de som fortsatt studerer noe annet, teller som sluttet her.
Bli den første til å dele et bilde fra Landskapsingeniør.
Ingen innlegg fra studenter ennå. Bli den første til å dele erfaringene dine.
Går du – eller har du gått – Landskapsingeniør? Trykk «Stem» og si din mening, helt anonymt. Svarene vises i fordelingen med en gang.
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Lærestedets egen beskrivelse av studiet, slik den er publisert i Felles studentsystem.
Det treårige bachelorprogrammet i landskapsingeniørfaget skal gi samfunnsnyttige blågrønne ingeniører med nødvendig forståelse for landskapsingeniørprofesjonen. Dette innebærer at kandidaten skal kunne løse konkrete oppgaver i tilknytning planlegging, bygging, drift, vedlikehold og forvaltning av grøntanlegg og naturområder.
Som landskapsingeniør må man kunne arbeide sammen med andre i tverrfaglige grupper, men også kunne ta selvstendige valg.
Studieprogrammet er bygget opp med 137,5 obligatoriske studiepoeng (ECTS) innenfor geologi, jord og plantefag, økologi og vegetasjonstyper, tekniske fag med beskrivelser, digitale verktøy, terrengforming, overvannshåndtering, landskapsforvaltning og prosjektledelse. 42,5 stp. er valgfrie og kan benyttes til valgfrie emner, herunder bl.a. praksisbasert læring i en bedrift, økonomi og jus. Studiet avsluttes med en bacheloroppgave på 15 stp (ECTS).
Generell studiekompetanse eller realkompetanse
Studiet har en kvote på 20% av plassene til søkere med minst ett år fulltid relevant praksis. Dette gjelder f.eks. hvis du har fagbrev som anleggsgartner, eller arbeidet i anleggsgartnerbedrift, planteskole, med etablering/drift/vedlikehold av grøntanlegg, park, idrettsanlegg, lekeplass, arbeidet hos en maskinentreprenør, i landbruk eller skogbruk.
Hovedregelen for å få godkjent praksis er at:
Vurderingsordning kan være følgende, benyttet hver for seg eller sammen i det enkelte emne:
- mappevurdering
- skriftlig avsluttende eksamen
- muntlig avsluttende eksamen
- oppgave
- praksis
Enkelte emner kan ha en samlet vurdering dvs. en kombinasjon av vurderingsordninger nevnt over.
Obligatoriske aktiviteter er arbeider som skal godkjennes, men som ikke er karaktergivende, og som studenten har utført i løpet av emnets undervisningsperiode. Obligatorisk undervisning er undervisning som studenten må delta i, men som ikke er karaktergivende, og som krever deltakelse for å få emnet godkjent.
I emnebeskrivelsene er det angitt om emnet vurderes etter karakterskala A-F, eller bestått/ikke bestått og om emnet krever obligatorisk aktivitet eller undervisning
Hvorfor studere landskapsingeniør?
Er du opptatt av miljø? Vil du være med på å forme våre fysiske omgivelser? Landskapsingeniørstudiet kombinerer kunnskap om natur, teknikk og mennesker. Det gir deg kompetanse til å utvikle og forvalte attraktive utemiljø og bærekraftige landskap.
Landskapsingeniørutdanningen er treårig og gir kompetanse i planlegging, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av uterom og landskap. I studietiden vil du jobbe med å løse teoretiske problemstillinger og med konkrete prosjekter, både individuelt og i grupper.
Undervisningen består blant annet av forelesninger, prosjektarbeid, feltarbeid, seminarer og veiledning. Det blir arrangert utferder. Landskapslaboratoriet med planteskolen i den vakre NMBU-parken brukes som læringsarena og laboratorium.
Karrieremuligheter
Studiet kvalifiserer til ingeniørstilling med lederansvar i private bedrifter eller offentlig forvaltning. Prosjektleder, anleggsleder, kontrollingeniør, driftsingeniør, BIM-koordinator, tilbudskoordinator eller parkforvalter er eksempler på aktuelle stillinger. Konkrete arbeidsoppgaver kan være å utarbeide og følge opp tekniske tegninger, anbudsdokumenter, kontrakter og kvalitetssystemer for å bygge og forvalte parker, byrom, boligområder, offentlige anlegg, veier, friluftsområder og kulturlandskap.
Landskapsingeniørstudiet fyller også et kompetansefelt mellom landskapsarkitektur- og anleggsgartnerfaget. Etter studiet kan du titulere deg med Rådgivende ingeniør landskap (RIL) og inngå i tverrfaglige prosjektteam i konsulentbransjen.
På nettsidene til Norske landskapsingeniørers forening (NLI) vil du blant annet finne noen av bedriftene som har etterspurt kompetansen du får som student hos oss. I et samfunnsperspektiv har landskapsingeniøren en viktig rolle som påvirker for å få byggebransjen og offentlig forvaltning til å velge bærekraftige løsninger. Grønn mobilitet, sirkulær økonomi, urbant landbruk, naturrestaurering, byøkologi, flomvannshåndtering og økt behov for grønne rekreasjonsområder er blant utfordringene som landskapsingeniøren vil møte i arbeidslivet.
Landskapsingeniørstudiet tar utgangspunkt i profesjonens samfunnsansvar.Utdanningen ved NMBU, Norges grønne universitet, er den eneste av sitt slag i Norge. Studiet har en bredde som har som mål å forene emner fra livsvitenskap, samfunnsfag og tekniske fag.
Landskapsingeniørstudiets ambisjon er å utdanne samfunnsbevisste mennesker med:
Studiet kvalifiserer til ingeniørstilling med lederansvar i private bedrifter eller offentlig forvaltning. Prosjektleder, anleggsleder, kontrollingeniør, driftsingeniør, BIM-koordinator, tilbudskoordinator eller parkforvalter er eksempler på aktuelle stillinger. Konkrete arbeidsoppgaver kan være å utarbeide og følge opp tekniske tegninger, og andre prosjektdokumenter for å bygge og forvalte parker, byrom, boligområder, offentlige anlegg, veier, friluftsområder og kulturlandskap.
Landskapsingeniørstudiet fyller også et kompetansefelt mellom landskapsarkitektur- og anleggsgartnerfaget. Etter studiet kan du titulere deg Rådgivende ingeniør landskap (RIL) og inngå i tverrfaglige prosjektteam i konsulentbransjen.
I et samfunnsperspektiv har landskapsingeniøren en viktig rolle som påvirker for å få byggebransjen og offentlig forvaltning til å velge bærekraftige løsninger. Grønn mobilitet, sirkulær økonomi, urbant landbruk, naturrestaurering, byøkologi, flomvannshåndtering og økt behov for grønne rekreasjonsområder er blant utfordringene som landskapsingeniøren vil møte i arbeidslivet.
Krav til egen privat PC.
Ifm. et byggeprosjekt er det krav til personlig verneutstyr som vernesko, hørselvern, vernebriller, arbeidshansker med tettsittende passform og refleksvest (evt. andre synlighetsklær), samt meterstokk plast 2m, blyant og tapetkniv.
En kandidat som har fullført utdannelsen, forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskaper:
kunnskap om begrepet bærekraft og betydningen for egen fagprofesjon
kunnskap om samspillet mellom planter og deres omgivelser samt respons på og betydning for klima- og miljøfaktorer. Geologiens betydning som fundament for naturgrunnlaget, jord som del av landskapet og den viktige rollen jord har for plantevekst på det økologiske og miljømessige plan
kunnskap om grøntanleggs- og landskapsforvaltning i offentlig virksomhet. Statens, fylkets og kommunenes roller og interesser, deres ulike organisering og oppgaver. Det politiske og administrative systemet, styringssystemer i offentlig forvaltning av urbane og semiurbane landskap og grøntområder
kunnskap om beskrivelsestekster og kostnadsoverslag for bygge- og anleggsarbeider, samt konkurransebeskrivelser for offentlige anskaffelser, og om inngåelse og oppfølging av avtaler/kontrakter.
kunnskap om materialer, planter og elementer til grøntanlegg og konstruksjonsmessige krav som stilles til materialtyper ved ulik belastning/bruk.
kunnskap om fundamenteringsprinsipper, erosjonstiltak og håndtering av vann i bybildet og i grøntområder
kunnskap om ulike digitale visualiserings- og prosjekteringsverktøy til produksjon av tegninger og teknisk beskrivelse etter Norsk Standard 3420 for å definere og kommunisere entydige krav til utførelse/byggeprosess.
kunnskap om byggeprosessens ulike faser, typiske aktører, aktiviteter og leveranser
Ferdigheter:
kunne utarbeide og kvalitetskontrollere planer, tekniske tegninger og anbudsdokumenter
kunne identifisere viktige landskaps- og urteaktige planter i grøntanlegg, anvende rett plantemateriale for vellykket etablering og skjøtsel av vegetasjon, utarbeide drifts-, og skjøtselsplaner med fokus på miljøvennlig drift med minst mulig klimagassutslipp og kunne utføre miljørisikovurdering ved plantevalg
Generell kompetanse:
bred forståelse av grøntanleggenes betydning og påvirkning for livskvalitet, helse, klima, miljø, økologi samt bærekraftighet i samfunnsutviklingen
evne til å innhente ny kunnskap og tilegne seg nye ferdigheter relevante for grøntanleggsfaget og kombinere tekniske fag, biologi og naturfag
evne å bruke kreativitet og innovasjon i planleggingen av nye konstruksjonsmessige løsninger
evne til kritisk og analytisk tenking rundt ansvar for helhetlige prosjekt- og forvaltningsoppgaver innenfor grøntanleggssektoren.
Målet med studiet er at studentene tilegner seg forståelse, kunnskap, ferdigheter og holdninger som er nødvendig for landskapsingeniørprofesjonen. Studiet legger derfor stor vekt på prosjekt- og problembaserte oppgaver så nær opp til reell profesjonsutøvelse som mulig.
Som landskapsingeniør må man både kunne arbeide sammen med andre i tverrfaglige grupper og kunne foreta selvstendige faglige valg. I studiet legges det derfor vekt på både gruppearbeid og individuell oppgaveløsing. Det er avsatt mye tid i studiet til individuell veiledning og veiledning i grupper.
Mange forelesninger er knyttet opp mot konkrete prosjekter, men det legges også vekt på forelesningsemner og oppgaver som gir en bredere teoretisk, samfunnsmessig og historisk forståelse. For å trene opp material- og konstruksjonskunnskapen er det lagt opp til befaringer/utferder til aktuelle parker, grøntanlegg og liknende. IKT er et sentralt verktøy for landskapsingeniøren, og oppgaver vil ta i bruk slike verktøy til produksjon av prosjektdokumenter for ulike faser.
Kilde: Data hentet fra Felles studentsystem ved NMBU, slik den var publisert for høsten 2026. NMBU har ikke kvalitetssikret og er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Slik Landskapsingeniør er bygd opp for kullet som startet høsten 2026, registrert av lærestedet i FS. Semesteret er det lærestedet har satt på hvert emne; der det mangler, brukes året fra gruppenavnet og emnets eksamenstermin, og der ingen av delene finnes, står det.
1. semester
Høst · 1. studieår
2 obligatoriske · 2 å velge blant20 sp obligatorisk
Obligatoriske emner velg blant 2 emner
2. semester
Vår · 1. studieår
4 obligatoriske25 sp obligatorisk
3. semester
Høst · 2. studieår
2 obligatoriske30 sp obligatorisk
4. semester
Vår · 2. studieår
1 obligatoriskt5 sp obligatorisk
5. semester
Høst · 3. studieår
3 obligatoriske20 sp obligatorisk
6. semester
Vår · 3. studieår
2 obligatoriske30 sp obligatorisk
Kilde: Data hentet fra Felles studentsystem ved NMBU, slik den var publisert for høsten 2026. NMBU har ikke kvalitetssikret og er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Landskapsingeniør er et bachelor studium ved Fakultet for landskap og samfunn. Disse masterprogrammene hører til samme fakultet. Om du er kvalifisert avhenger av opptakskravene til det enkelte programmet — de står hos lærestedet.
Kilde: Data hentet fra Felles studentsystem ved NMBU, slik den var publisert for høsten 2026. NMBU har ikke kvalitetssikret og er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva folk med denne utdanningen (sivilingeniør) jobber som i dag – åpne data fra utdanning.no (SSB).
Slik blir du:Ingeniør →
Antall personer med utdanningen i hvert yrke (SSB via utdanning.no). Samme utdanning kan lede til flere yrker enn de som vises her.
← Alle studier ved NMBUSammenlign Landskapsingeniør med andre studier →