Erfaringsbasert master i bærekraftig planlegging og stedsutvikling

Opptak til masteren følger av Forskrift om krav til mastergrader og dennes kriterier for erfaringsbaserte mastere (§5). For denne mastergraden gjelder:

• Det kreves en bachelor (180 stp).
• Gjennomsnittskarakter skal være minimum C.
• Minimum 2 år relevant yrkespraksis. Relevant praksis er bl.a. dokumentert relevant arbeid utført i offentlig etat med forvaltningsansvar for oppgaver innenfor Plan- og bygningsloven, privat eller offentlig utbyggingsaktør, privat konsulentfirma innen areal- samferdsel eller samfunnsplanlegging, arkitektkontor eller virksomheter med oppgaver innen samfunnsutvikling.

.I emnebeskrivelse for masteroppgaven er det krav om at programmets øvrige emner må være gjennomført før dette emnet påbegynnes.

Studentenes læringsaktiviteter og tilhørende undervisningsformer skal tilpasses både masterens læringsutbytter og en målgruppe som i stor utstrekning kombinerer studier og arbeid. EVU-emner er gjerne lagt opp med samlinger, enten fysiske eller digitale, og dette er en organisering som også vil passe målgruppen for masteren. Det skal legges opp til fleksibilitet i periodene mellom organisert undervisning samtidig som det er viktig å stille forventninger til studentene for å drive læringen framover. Det må brukes en læringsplattform for å gjøre undervisningsmateriale tilgengelig og for å legge til rette for dialog og gruppearbeid.

Med utgangspunkt i det overordna læringsutbyttet er en viktig pedagogisk tilnærming i masteren at studenter tar med seg relevante utfordringer eller problemstillinger de erfarer i egen yrkespraksis. De obligatoriske emnene skal bidra med en progresjon i forhold til det å definere utfordringen, og videre utforske disse i ulike emner innenfor emnenes tema. Målet er en progresjon i det å utforske erfaringer fra egne og andres yrkespraksis, og gjennom det gi innsikt i og verktøy for å arbeide med tilsvarende utfordringer i et planarbeid.

Emnene vil ta utgangspunkt i konkrete case eller arbeidsoppgaver studentene jobber med

i sin arbeidshverdag. Emnene skal gi nye perspektiver, forståelse og aktuelle metoder for å analysere aktuelle problemstillinger, samordne interesser og syntetisere mulige løsninger, etablere og gjennomføre opplegg for samordning og medvirkning, og kunnskap om nødvendige prosesser etter plan- og bygningsloven og andre aktuelle lover. Å bringe egne case med til emnene vil bidra med et stort materiale av problemstillinger som gir gjensidig læring mellom studenter. Studenten vil kunne ønske å jobbe med samme case gjennom flere emner, men det er også naturlig å tenke en utvikling i studentenes case eller en nyutvikling eller bytte av case etter hvert som studenten erfarer læring.

Som skrevet over skal masteroppgaven være det arbeidet som der studenten kan fordype seg i en gitt utfordring/problemstilling og være det emnet der studenten over lenger tid kan arbeide med utfordringer de møter i egne praksis.

Oppsummert vi følgende strukturer være sentrale for å underbygge læring

• Samlingsbasert undervisning
• Kombinasjon av digitale og fysiske samlinger
• Aktiv bruk av Canvas som studentenes læring i de enkelte emnene, samt et eget rom for programmet for felles informasjon og for å lage en felles informasjons- og dialogplattform mellom alle studenter
• Utstrakt bruk av gruppearbeid i undervisningsaktiviteter og obligatoriske aktiviteter
• Utstrakt bruk av case og problemstillinger erfart i egen praksis og for å utveksle erfaringer om de ulike erfarte casene

Studieprogrammet skal gi kompetanse for stillinger relatert til planlegging og stedsutvikling innen både offentlig planforvaltning og eksempelvis i privat sektor. Denne type kompetanse etterspørres over hele landet innen forvalting på ulike plannivå og i private konsulentselskaper. I korte trekk kan den etterspurte kompetansen sammenfattes i:

• en innsikt i regional og lokal by- og stedsutvikling med vekt på miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft,
• kunnskap om og ferdigheter i utøvelse av planlegging og planprosesser, hvordan dette er forankret i plan- og bygningsloven og annet lovverk, og gjennomføres i samarbeid med et bredt spekter av aktører og gjennom politiske beslutninger
• erfaring med faglige og politiske dilemmaer for avveiing av ulike tema og hensyn i planleggingen for en bærekraftig samfunnsutvikling.

“By- og stedsutvikling” er innarbeidede begreper for å planlegge og utvikle byer og steder på en måte som er til beste for innbyggere, miljø og næringsliv. Masteren legger til grunn plan- og bygningslovens formålsparagraf som krever både kunnskap om planlegging som fag, dets verktøy og hvordan dette brukes til å «fremme bærekraftig utvikling i lokalsamfunn til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner».

NMBU utdanner i dag kandidater innen by- og regionplanlegging i et 5-årig masterprogram. Den erfaringsbaserte masteren vil først og fremst være et tilbud til kandidater som har en master- eller bachelorgrad med tilstøtende fag, men som mangler en vesentlig komponent for å kunne kvalifisere seg til stillinger som krever dypere innsikt i planlegging som praksis, dets teoretiske forankring og institusjonelle kontekst. Arbeidsmarkedet for disse kandidatene er særdeles godt. Kompetansen er nødvendig for arbeid på alle plannivå i offentlig forvaltning, hos eiendomsutviklere og i private firma som lager analyser, planer og utredninger innen lokal areal- og samfunnsutvikling.

Mangel på planleggerkompetanse i Norge har vært kjent lenge, og Stortinget anmodet derfor våren 2017 regjeringen om å sette i gang et arbeid med å øke utdanningskapasiteten i offentlig planlegging (Stortingets vedtak nr. 708 av 29. mai 2017). Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandlingen av "Regionalmeldingen - Berekraftige byar og sterke distrikt»: Meld. St. 18 (2016-2017).

Et oppfølgende strategiarbeid initiert av Kommunens sentralforbund (KS) og Forum for utdanning av samfunnsplanlegger (FUS), i samarbeid med Kommunal og Moderniseringsdepartementet (KMD), rapporterte i 2019 et stort behov for utdanning av planleggere og med mål om å øke både ordinære studieplasser og EVU. Grunnlaget for diskusjonen var en NIVI-undersøkelse (fra 2014)[1] viser at hele 75 % av kommunene har problemer med å rekruttere til planleggerstillingene og hele 90% rapporterer at de har behov for å kjøpe tjenester fra private konsulentfirmaer for å løse planoppgavene. Strategirapporten viste til at det årlige behovet for tilførsel av 120 nye planleggere til kommunal sektor over en femårsperiode antakelig er altfor lavt.

Mange av de som gjennomfører en mastergrad i planlegging søker seg til andre stillinger enn i disse kommunene. En stor andel av de med kompetanse innen fysisk planlegging ender opp i godt betalte jobber i konsulentfirmaer som utarbeider planforslag på vegne av private utviklere og utbyggere, og dette rammer offentlig sektor og særlig mindre kommuner i distrikts Norge. Målet som ble satt på bakgrunn av dette var å (minst) doble kapasiteten i uteksaminering av masterkandidater med plankompetanse, altså både ved planleggerstudier og ved disiplin/profesjonsstudier med planspesialisering, til minst 350, og helst opp mot 400 pr år. Dette skaper også et behov for å øke tilbudet av videreutdanning gjennom kompetansetilbud til de som utfører planarbeid, men som ikke har planleggerutdanning.

Styrking av videreutdanningsfeltet ble videre satt på dagsorden i 2022 i en kartlegging og evaluering av EVU-behov i offentlig planlegging, GIS og geodata utarbeidet av Rambøll på vegne av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD)[2]. Hensikten med undersøkelsen var å vurdere om dagens tilbud av EVU-kurs er godt nok kjent og om det som tilbys gir kommunene og fylkeskommunene den kompetansen de trenger, evt. om det er andre eller supplerende tilbud som etterspørres. Rapporten kommer med tydelige anbefalinger. Det ble påpekt et behov for å etablere en oversikt over aktuelle tilbud innen planlegging, kart og geodata. Videre ble det anbefalt å utarbeides en «startpakke» av kurs til de som er nye i en planleggerrolle, for å gi en kort og samlet introduksjon til planlegging for å gi det nødvendige minstegrunnlaget for å gjennomføre jobben fra dag én. Dette vil være et utgangspunkt for å fordype seg i særskilte tema.

I sum er behovet for planleggerkompetanse i norske kommuner og regioner stort og svært godt dokumentert. Det er særlig i små- og mellomstore kommuner hvor det er vanskelig å få tilsatt personer med relevant kompetanse for å gjennomføre lovpålagte prosesser og nødvendig saksbehandling. Mangelen på planleggere i arbeidsmarkedet har resultert i at fagbakgrunnen til kommunalt ansatte planleggere er svært variert. Mange har derfor ikke tilstrekkelig kunnskap om metoder og virkemidler, innsikt i formelle krav og juridiske rammer for planlegging må læres mens det praktiseres. Behovet for planleggere i offentlig sektor løses delvis ved å fylle stillingene med personer med utdanning innen naturforvaltning, geografi, sosiologi, statsvitenskap, økonomi, ingeniørfag etc., eller personer med opparbeidet relevant praksiserfaring eller personer med politisk erfaring.

Muligheten å utvikle kompetanse i planlegging for den beskrevne gruppen vil i stor grad være avhengig av kapasiteten i EVU-tilbud innenfor planlegging. Det er også behov for å oppdatere plankompetansen blant planleggere fordi lover og forskrifter endrer seg, det blir utviklet nye metoder innenfor faget, og det er økende behov knyttet til ny teknologi og digitale løsninger. Videre stiller klima- og naturkrisen nye krav til omstilling, sosial bærekraft har fått økende oppmerksomhet, forskning utvikler seg, og prinsipper for næringsutvikling og stedsutvikling endrer seg kontinuerlig. Det også et kontinuerlig behov for oppdatering av kunnskap, metoder og prosesser innenfor arealplanleggingen. I tråd med PBL sin formålsparagraf og med en økende oppmerksomhet om bærekraft i samfunnsutviklingen vil det å formidle og diskutere ulike aspekter av bærekraft i planlegging og stedsutvikling være sentralt i programmet.

LANDSAM/SEVU har gjennom flere år hatt etterspurte EVU-emner for denne målgruppen. Emneporteføljen er på langt nær tilstrekkelig for å dekke det store behovet, og det er behov for å sette tilbudet inn i en større sammenheng. Ideen om å etablere en erfaringsbasert master i bærekraftig planlegging og stedsutvikling, er ikke ny. Etableringen krever imidlertid nytekning med tanke på at den er planlagt bygd opp av EVU-emner, samtidig som masterprogrammet skal vektlegge og anvende studentenes egne erfaringer fra egen yrkesutøvelse innen planlegging. Dette siste utfordrer undervisningsopplegg og pedagogikk i aktuelle emner. Selv om virkelighetsnære og reelle case fra praksis er vanlig ved flere av LANDSAMs ordinære emneportefølje, vil en erfaringsbasert master medføre nybrottsarbeid ved at det gjennomgående legges til rette for refleksjon over egen erfaring og praktiske kunnskap i masteren. Det åpnes for en tilnærming og metodebruk i masteroppgaven som er tilpasset at problemstillinger hentes fra egen praksis.

Å utdanne kvalifiserte planleggere til norske kommuner og fylkeskommuner er sentralt for å bidra til NMBUs samfunnsoppdrag med tanke på å fremme en bærekraftig samfunnsutvikling, jfr. NMBUs strategi 2023-2030 «Felles innsats for en bærekraftig fremtid». Kunnskap om planlegging er helt essensielt for å sikre utvikling av lokalsamfunn som ivaretar målene om en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig, i tråd med krav som plan- og bygningsloven setter. Masteren skal samle både kunnskap om lokal planlegging som verktøy og prosess i samfunnsutviklingen, og gi kunnskap om tema som er relevant for det å skape bærekraftige byer og steder. Lokal planlegging er en samfunnskritisk rolle også i en større beredskapssammenheng. I en tid hvor konsekvenser av klimaendringer og globale omveltninger også påvirker lokal samfunnsutvikling, bør alle kommuner kunne håndtere raske omstillinger også innen arealforvaltningen, og dette arbeidet står planlegging helt sentralt. Innholdet i masteren vil på denne måten bidra til å styrke NMBUs tverrfaglige profil og strategiske mål om utvikling av handlingskompetanse for bærekraftig løsninger.

[1] NIVI- Rapport 2014:1, utarbeidet på oppdrag av KS, omhandler plankapasitet og plankompetanse i kommunene

[2] (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/kartlegging-og-evaluering-av-etter-og-videreutdanning-for-planleggere/id2953298/)

Studieprogrammet skal gi kompetanse for stillinger innen offentlig planforvaltning og private konsulentselskaper der planfaglig kompetanse i bærekraftig planlegging og stedsutvikling etterspørres. Denne kompetanse er etterspurt i offentlig forvaltning i kommuner, på regionalt og sentralt nivå, og i private konsulentselskaper. Kompetansen er særlig etterspurt i geografiske områder med stort utviklingspress.

En erfaringsbasert master kvalifiserer ikke for opptak til en PhD-utdanning.

Masterprogrammets overordnede læringsutbytte er:

Med utgangspunkt i egen arbeidserfaring skal studenten etter endt studie ha oppnådd reflektert innsikt i egen planleggingspraksis og økt teoretisk og forskningsbasert kunnskap for og om planlegging av by- og stedsutvikling. Studentene skal ha fått oppdaterte ferdigheter i å analysere og planlegge for bærekraftig by- og stedsutvikling, samt økte forutsetninger for å lede plan- og beslutningsprosesser på ulike plannivå, inkludert planpolitiske prosesser.

Kunnskaper:

• Kjenne til og forstå sentrale begrep, teorier og diskurser om planlegging for bærekraftig by- og stedsutvikling i fortid, nåtid og fremtid
• Kunne anvende plan- og bygningsloven og annet relevant lovverk i arealforvaltning og planleggingspraksis
• Forståelse og kunnskap om sentrale kontekster, konsepter og virkemidler i prosjektdesign og prosessledelse i planlegging
• Kjenne til og forstå sentrale begrep, teorier og diskurser i fag som inngår i planleggingens problemområder og påvirker beslutningsprosessene
• Ha kunnskap om og innsikt i ulike metoder i planlegging

Ferdigheter:

• Kunne bruke teorier, virkemidler og verktøy for å løse oppgaver innen bærekraftig stedsutvikling (både utviklingsprosesser og formelle planprosesser)
• Kunne å utvikle en prosessplan for gjennomføring av et planarbeid gjennom tverrfaglig/tverrsektorielt samarbeid, involvering av berørte parter og aktuelle samfunnsaktører, og med en forståelse for og forankring i politiske beslutningsprosesser
• Kunne reflektere over erfaringer fra egen praksis og formidle dette med forankring i faglige termer og forskningsbasert kunnskap
• Vurdere særlige utfordringer i planlegging og behovet for flerfaglighet for å kunne løse aktuelle problemstillinger

Generell kompetanse:

• Kommunisere profesjonelt med eksperter og relevante sektorer og innbyggere
• Bruke kritisk tenkning og skriving profesjonelt om by- og stedsutvikling
• Identifisere og diskutere relevante etiske spørsmål omkring planleggings rolle, relevans og legitimitet
• Tilrettelegge for samskaping, medvirkning og planpolitiske beslutninger

Studentenes læringsaktiviteter og tilhørende undervisningsformer skal tilpasses både masterens læringsutbytter og en målgruppe som i stor utstrekning kombinerer studier og arbeid. EVU-emner er gjerne lagt opp med samlinger, enten fysiske eller digitale, og dette er en organisering som også vil passe målgruppen for masteren. Det skal legges opp til fleksibilitet i periodene mellom organisert undervisning samtidig som det er viktig å stille forventninger til studentene for å drive læringen framover. Det må brukes en læringsplattform for å gjøre undervisningsmateriale tilgengelig og for å legge til rette for dialog og gruppearbeid.

Med utgangspunkt i det overordna læringsutbyttet er en viktig pedagogisk tilnærming i masteren at studenter tar med seg relevante utfordringer eller problemstillinger de erfarer i egen yrkespraksis. De obligatoriske emnene skal bidra med en progresjon i forhold til det å definere utfordringen, og videre utforske disse i ulike emner innenfor emnenes tema. Målet er en progresjon i det å utforske erfaringer fra egne og andres yrkespraksis, og gjennom det gi innsikt i og verktøy for å arbeide med tilsvarende utfordringer i et planarbeid.

Emnene vil ta utgangspunkt i konkrete case eller arbeidsoppgaver studentene jobber med i sin arbeidshverdag. Emnene skal gi nye perspektiver, forståelse og aktuelle metoder for å analysere aktuelle problemstillinger, samordne interesser og syntetisere mulige løsninger, etablere og gjennomføre opplegg for samordning og medvirkning, og kunnskap om nødvendige prosesser etter plan- og bygningsloven og andre aktuelle lover. Å bringe egne case med til emnene vil bidra med et stort materiale av problemstillinger som gir gjensidig læring mellom studenter. Studenten vil kunne ønske å jobbe med samme case gjennom flere emner, men det er også naturlig å tenke en utvikling i studentenes case eller en nyutvikling eller bytte av case etter hvert som studenten erfarer læring.

Som skrevet over skal masteroppgaven være det arbeidet som der studenten kan fordype seg i en gitt utfordring/problemstilling og være det emnet der studenten over lenger tid kan arbeide med utfordringer de møter i egne praksis.

Oppsummert vi følgende strukturer være sentrale for å underbygge læring

• Samlingsbasert undervisning
• Kombinasjon av digitale og fysiske samlinger
• Aktiv bruk av Canvas som studentenes læring i de enkelte emnene, samt et eget rom for programmet for felles informasjon og for å lage en felles informasjons- og dialogplattform mellom alle studenter
• Utstrakt bruk av gruppearbeid i undervisningsaktiviteter og obligatoriske aktiviteter
• Utstrakt bruk av case og problemstillinger erfart i egen praksis og for å utveksle erfaringer om de ulike erfarte casene

Det forventes at en begrenset andel av studenten i programmet ønsker å ta emner i utlandet fordi studentene tar studiet på deltid ved siden av arbeid. Studenter i programmet vil kunne benytte seg av de NMBUs generelle utvekslingsavtaler, men også spesielt de som er knyttet opp til det 5-årige studiet i by- og regionplanlegging, landskapsarkitektur og eiendomsfag ved LANDSAM. Det er pr i dag listet 40 avtaler hvorav flere er i nordisk og europeiske partner.

Masteren tar mål av seg å dekke et nasjonalt kompetansebehov og problemstillinger knyttet til by- og stedsutvikling i norsk kontekst. Imidlertid settes alltid fag i en internasjonal kontekst knyttet til fagets utvikling, teori og empiri. Studentene vil presenteres for internasjonale perspektiver i de fag der det er relevant.