Finner retningen …
Finner retningen …
NMBU · Master, 2-årig
Opptaksreglene endres fra 2027: tilleggspoeng for høyere utdanning, fremmedspråk, kjønn og folkehøgskole fjernes. Historiske poenggrenser er derfor ikke direkte sammenlignbare med framtidige opptak.
Noen studier — blant annet ved private høyskoler, Politihøgskolen og Forsvaret — har egen søknadsvei utenom Samordna opptak. Sjekk alltid NMBU egne sider for detaljene.
Offisielle, åpne tall for Folkehelsevitenskap ved NMBU: studentenes egne vurderinger fra Studiebarometeret (NOKUT) og gjennomføring og frafall fra DBH/HK-dir.
Skala 1–5, der 5 er best. Kilde: Studiebarometeret 2025 (NOKUT).
Basert på 10 svar av 16 spurte (62,5 % svarte) · Ås.
Av 31 studenter som startet på programmet i 2023, målt ved normert studietid. Kilde: DBH/HK-dir.
«Fullført» betyr fullført det samme studieprogrammet ved NMBU. Studenter som byttet studium eller lærested, og de som fortsatt studerer noe annet, teller som sluttet her.
Bli den første til å dele et bilde fra Folkehelsevitenskap.
Ingen innlegg fra studenter ennå. Bli den første til å dele erfaringene dine.
Går du – eller har du gått – Folkehelsevitenskap? Trykk «Stem» og si din mening, helt anonymt. Svarene vises i fordelingen med en gang.
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Lærestedets egen beskrivelse av studiet, slik den er publisert i Felles studentsystem.
Obligatoriske emner
Masterstudiet består av en del felles emner det første året, og under 2dre og 3de semester vil studentene i større grad spesialisere seg. De felles emnene utgjør totalt 50 studiepoeng og består av følgende emner:
▪ FHV315 Vitenskapsteori og forskningsmetoder, folkehelsevitenskap (15 sp.). Emnet gir en innføring i sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner, sammenhengen mellom forskningsspørsmål og forskningsdesign, forskningsetikk, datainnsamlingsmetoder og analyseverktøy.
▪ FHV320 Epidemiologi og geografiske informasjonssystemer (15 sp.). Emnet gir innføring i grunnleggende begrep innen faget epidemiologi, design av epidemiologiske undersøkelser samt kritisk analyse av epidemiologisk informasjon. Videre gis det innføring i Geografiske informasjonssystemer (GIS) som arbeidsverktøy, geografisk epidemiologi og GIS som planverktøy. Det gis opplæring i bruk av statistikkprogram og GIS.
▪ FHV330 Folkehelsevitenskap (15 sp.). Emnet skal gi kunnskap om begreper og perspektiver innen faget folkehelsevitenskap og forebyggende og helsefremmende folkehelsearbeid. Videre gis det innføring i faktorer som påvirker folkehelsen inkludert sosial ulikhet i helse og nasjonale folkehelseutfordringer. Det omfatter sosiale, kulturelle og fysiske miljøfaktorers betydning for helsen og oversikt over modeller og teorier for helseatferd. Kurset dekker også rammer, strategier og ansvarsfordeling i folkehelsearbeidet i Norge. Det dekker etikk i folkehelsearbeidet og grunnleggende ferdigheter i litteratursøk og akademisk skriving.
▪ FHV353 Prosjektplan masteroppgave i folkehelsevitenskap (5 sp.). Emnet gir innføring i forskningsetikk, håndtering av sensitiv informasjon, kunnskapshåndtering (litteratur) og utforming av forskningsplan.
Betingede valgbare emner
I tillegg til de felles emner som er listet opp ovenfor, må studentene velge minst 25 studiepoeng blant emnene fra listen under. Hvilken som helst kombinasjon av emnene er tillatt med unntak av APL241 som bygger på APL240.
FHV310 Deltakerorienterte metoder i folkehelsearbeid (10 sp.)
Emnet gir innføring i deltakerorienterte tilnærminger i forskning og praksis for å fremme folkehelse. Deltakerorienterte tilnærminger er basert på et kritisk epistemologisk perspektiv og har som formål å endre, frigjøre og styrke helseressurser. Det vil også vektlegges hvordan deltakerorienterte tilnærminger supplerer andre evalueringsmetoder i folkehelsearbeid. Studentene skal arbeide med praktisk prosjektarbeid i gruppe på oppdrag fra aktører i lokalmiljøet basert på deltakerorienterte tilnærminger.
FHV313 Psykososiale faktorer og helse (10 sp.)
Emnet gir en innføring i sosiale og psykologiske faktorer og mekanismer som påvirker menneskets helse, som f.eks. stress og mestring, psykososiale faktorer i arbeidslivet, subjektive helseplager, marginalisering og sykefravær, sosiale støtte og sosial kapital.
FHV314 Lokalt miljøretta helsevern (5 sp.)
Emnet skal dekke kunnskap om utøvelse av lokalt arbeid innen miljøretta helsevern. Dette innebærer kunnskap om perspektiver innen feltet, om aktører og prosesser og en integrering av miljørettet helsevern i lokalt folkehelsearbeid. Videre dekker emnet kunnskap om metoder og tilnærming for en systematisk tilnærming i miljøretta helsevern.
APL240 Miljø og planlegging, del 1 (5 sp.)
Emnet gir en introduksjon til det norske plansystemet etter plan- og bygningsloven av 2008. Studentene får en innføring i plansystemet, rammene rundt planlegging, prosesser og vesentlige planverktøy som konsekvensutredninger. Emnet tar opp kommunale, fylkeskommunale og statlige oppgaver i planleggingen, og sentrale temaer er planprosessene, medvirkning og kunnskap.
APL241 Miljø og planlegging, del 2 (5 sp.)
Emnet er bygget opp rundt en innledende forelesning etterfulgt av gruppebasert skriveoppgave med tilhørende veiledning. Gruppene skal velge en aktuell plansak, og ta rollen som en planleggingsmyndighet med innsigelsesrett (f.eks. fylkesmannen).
AOS337 Ledelse i kunnskapsorganisasjoner (10 sp.)
Emnet gir en innføring i ledelse av moderne kunnskapsorganisasjoner. Kurset vil gi deltakerne et solid teoretisk grunnlag som skal bidra til å utvikle kritiske og analytiske evner. Samtidig er det et sentralt mål at kurset skal forbedre deltakernes ferdigheter i å håndtere praktiske utfordringer samt bidra til bevisstgjøring med hensyn til hva som kreves i en lederrolle og betydningen av ledelse generelt.
FMI312 Human miljøkjemi (10 sp.)
Emnet tar for seg sammenhengen mellom de viktigste biologiske, kjemiske og fysiske miljøfaktorer og human helse både i et lokalt og globalt perspektiv. Betydningen av blant annet forurensninger i luft og vann, eksponering for helsefarlige miljøfaktorer på arbeidsplassen, forurensninger i næringsmidler og industrielle utslipp vil bli belyst.
FHV372 Internship folkehelsearbeid (10 sp.)
Emnet omfatter praksisbasert læring innenfor folkehelsefeltet. Det skal gi studentene innsikt i hvordan aktører i et relevant praksisfelt arbeider. Det gir mulighet til å bruke fagkompetanse som er tilegnet gjennom studiet i praktiske sammenhenger. Erfaringen fra praksisoppholdet skal øke studentenes bevissthet om egen kompetanse, bidra til studentens faglige utvikling og være nyttig i et videre arbeidsliv.
Valgfrie emner
Totalt er det satt av 15 studiepoeng til valgfrie emner i mastergraden. Inntil 5 av disse studiepoengene kan være på 100-nivå (dvs innføringsnivå). Det kan søkes om innpassing av eksterne emner.
Masteroppgaven
Masteroppgaven er obligatorisk og utgjør 30 studiepoeng.
Den toårige masteren i folkehelsevitenskap skal gi studentene kunnskap og handlingskompetanse innen folkehelsevitenskap slik at de blir i stand til å arbeide lokalt og sentralt med folkehelsearbeid, inkludert tiltak og intervensjoner som har innflytelse på helse og livskvalitet for befolkningsgrupper.
Master i folkehelsevitenskap er utviklet i tråd med nasjonale føringer og samfunnsbehov og dekker bredden av det folkehelsearbeid dreier seg om i henhold til folkehelseloven. Folkehelsearbeid dreier seg om forebygging av sykdom, risiko og skade i befolkningen gjennom for eksempel miljørettet helsevern og smittevern. I tillegg legges det stor vekt på faktorer som kan fremme helse og livskvalitet, slik som kommunenes planarbeid, miljø, psykososiale betingelser, aktivitet og deltagelse.
Studiet er bygget opp med 50 studiepoeng obligatoriske emner som inkluderer innføring i folkehelsevitenskap og vitenskapelige metoder. 25 studiepoeng kan velges blant forhåndsdefinerte fordypningsemner, mens 15 studiepoeng er helt valgfrie. Masteroppgaven tilsvarer 30 studiepoeng.
Generell informasjon om opptak ved NMBU kan du finne her: https://www.nmbu.no/studier/studietilbud/opptak
Opptak til studiet krever en bachelorgrad. For at en bachelorgrad skal være aktuell må den ha minst 80 studiepoeng som er relevant for folkehelsevitenskap.
Søkeren må ha en gjennomsnittskarakter på minimum C fra bachelorgraden for å bli vurdert som kvalifisert.
Vil du lære mer om forebyggende og helsefremmende arbeid? Studiet gir deg kunnskap om hvordan vi som samfunn legger til rette for god helse i befolkningen. Betydningen av miljø og omgivelser er sentralt i studiet.
Oppmerksomheten rundt helsefremmende og forebyggende arbeid øker i samfunnet. Studiet gir deg en fordypning i folkehelsevitenskap og relevante forskningsmetoder, slik at du skal kunne bidra i utviklingen. Du har mulighet til å velge ulike emner som fokuserer på for eksempel deltakerorienterte metoder, psykososiale faktorer, ledelse, miljørettet helsevern, miljø og planlegging. Vi har også et emne med internship. Med fullført grad kvalifiserer du til folkehelsearbeid innen kommune, fylke, stat eller privat sektor.
Du vil møte forelesere med topp ekspertise og erfaring fra praksis, både fra NMBU og eksternt. Undervisningsformene er varierte, og innebærer blant annet prosjektarbeid, problemløsning, omvendt undervising og forelesninger. De obligatoriske emnene er samlingsbasert. Samarbeid og kontakt med arbeidslivet er en integrert del av undervisningen.
Studentgruppa er sammensatt med ulike aldre, fag-bakgrunner og erfaringer som skaper et godt grunnlag for ulike perspektiver og innfallsvinkler. Det er også tett kontakt mellom underviserne og studentene.
Studiet går på heltid over to år, eller deltid over fire år.
Folkehelsevitenskap er viktig for å understøtte folkehelsearbeidet i samfunnet. Folkehelseloven gir kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter ansvar for å fremme folkehelse og for å redusere og motvirke risikoen for sykdomsutvikling gjennom et systematisk folkehelsearbeid. I dagens folkehelsearbeid legges det vekt på omgivelsenes betydning, samfunnsplanlegging, og betydningen av helsefremmende arbeid som kan påvirke individets egenmestring. Folkehelseloven sier også at det er kommunen og fylkeskommunens plikt å ha oversikt over helsetilstanden (§ 5), og å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer (§ 7).
Master i folkehelsevitenskap er utviklet i tråd med nasjonale føringer og samfunnsbehov og dekker bredden av det folkehelsearbeid dreier seg om i henhold til folkehelseloven. I tillegg til områder som tradisjonelt har vært forbundet med folkehelsearbeid, slik som forebygging av sykdom, risiko og skade i befolkningen gjennom for eksempel miljørettet helsevern og smittevern, legges det stor vekt på faktorer som kan fremme helse og livskvalitet, som kommunenes planarbeid, miljø, psykososiale betingelser, aktivitet og deltagelse.
Jørn Kongsten Brevik
Dato: 29.10.20
Undervisning foregår i all hovedsak på norsk, men det vil være mulig å søke om innpassing av eksterne emner på opptil 60 studiepoeng ved et eventuelt opptak. Veiledning av engelskspråklige studenter i masteroppgaver vil være mulig.
Kandidatens læringsutbytte
En kandidat som har fullført utdannelsen forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i generell kompetanse, kunnskaper og ferdigheter:
Kunnskaper:
▪ Vise inngående kunnskap om determinanter for folkehelse, inkludert faktorer som fremmer helse og forebygger sykdom. Det legges vekt på sosiale, kulturelle, samfunnsmessige og sosioøkonomiske faktorer og fysiske natur- og miljøfaktorer.
▪ Vise inngående kunnskap om vitenskapsteoretisk forankring og metoder i folkehelsevitenskap, inkludert epidemiologiske og geografiske informasjonssystem.
Ferdigheter:
▪ Kan anvende sin kunnskap til å identifisere, vurdere relevansen av, og argumentere for helsefremmende og forebyggende intervensjoner, både lokalt og sentralt, for ulike befolkningsgrupper, og i et tverrfaglig og tverrsektorielt perspektiv.
▪ Kan, med utgangspunkt i teori, modeller og empiri, benytte analyseverktøy og gjennomføre evalueringer innen praktisk folkehelsearbeid i samarbeid med aktuelle aktører.
▪ Kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og vitenskapelig litteratur ved formidling av fagområdet.
▪ Kan planlegge og gjennomføre forsknings- og utviklingsprosjekter i folkehelsearbeid under veiledning og i samhandling med berørte parter.
▪ Kan identifisere og problematisere ulike etiske spørsmål i folkehelsearbeid.
▪ Kan stimulere til nytenkning og innovasjon.
Kompetanse:
▪ Vise selvstendighet ved gjennomføring av praktisk og teoretisk problemløsning
▪ Skal kunne anvende sine fagkunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og selvstendig forskningsprosjekter.
▪ Skal kunne kommunisere om faglige problemstillinger, beherske teamarbeid og samarbeid på tvers av faggrupper.
▪ Skal kunne gjennomføre større selvstendige arbeider og formidle disse i faglige fora.
Kilde: Data hentet fra Felles studentsystem ved NMBU, slik den var publisert for høsten 2026. NMBU har ikke kvalitetssikret og er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Slik Folkehelsevitenskap er bygd opp for kullet som startet høsten 2026, registrert av lærestedet i FS. Semesteret er det lærestedet har satt på hvert emne; der det mangler, brukes året fra gruppenavnet og emnets eksamenstermin, og der ingen av delene finnes, står det.
1. semester
Høst · 1. studieår
2 obligatoriske30 sp obligatorisk
2. semester
Vår · 1. studieår
4 obligatoriske30 sp obligatorisk
3. semester
Høst · 2. studieår
7 obligatoriske65 sp obligatorisk
4. semester
Vår · 2. studieår
1 obligatoriskt30 sp obligatorisk
Kilde: Data hentet fra Felles studentsystem ved NMBU, slik den var publisert for høsten 2026. NMBU har ikke kvalitetssikret og er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
← Alle studier ved NMBUSammenlign Folkehelsevitenskap med andre studier →