Bachelor i Sosiologi - nettstudium

Etter fullført bachelorstudium:

Kunnskapar

Har kandidaten brei kunnskap om sosiologiske omgrep om sosiale mønster, relasjonar og prosessar

Har kandidaten kunnskap om korleis generasjonar og generasjonsspesifikke erfaringar kan bidra til samfunnsendring

Har kandidaten brei kunnskap om metodar i sosiologisk forsking

Kjenner kandidaten til grunngjevingar for at faget nyttar ulike metodar, og kva grunnlag metodane legg for kunnskapsdanninga

Har kandidaten kunnskap om kva for plass sosiologifaget har hatt i samfunnet, korleis det utviklar seg i samspel med samfunnet, og kva for ulike former for nytteverdi faget har i dag

Ferdigheiter

Kan kandidaten finne, vurdere og vise til sosiologiske studiar i akademiske arbeid

Kan kandidaten nytte enklare variantar av forskingsmetodar i sosiologisk analyse

Kan kandidaten gi døme på korleis sosiologien har tematisert og omgrepsfesta samfunnsendring i historia og samtida

Kan kandidaten reflektere over samfunnsprosessar frå ein sosiologifagleg ståstad

Kan kandidaten samanfatte og utføre grunnleggjande vurderingar av samfunnsvitskaplege forskingsresultat

Generell kompetanse

Har kandidaten innsikt i etiske verknader av sosiologisk forsking og kunnskapsspreiing

Kan kandidaten planleggje og gjennomføre sjølvstendige faglege bidrag i samarbeid med andre i arbeidsliv eller vidare studium

Kan kandidaten formidle sentralt fagstoff gjennom å skrive sakleg og etterretteleg

Studiet set store krav til sjølvstendig arbeid med stoffet. Studiet er lagt opp som eit reint nettstudium med Canvas som den sentrale læringsplattforma. Undervisninga føregår stort sett som førelesingar («live») med opptaksfunksjon, og gruppearbeid ved hjelp av nettkonferanseverktøy. Dei studentaktive øktene / seminar blir ikkje teke opp. Det vil også bli tilbydd digitale ressursar som t.d. videoopptak av undervisning og podcaster. Det vil bli gjeve øvingsoppgåver og lagt til rette for studentstyrte kollokviegrupper på nett.

Studiet krev at ein har ei datamaskin med godt internettsamband, webkamera, mikrofon og vanleg programvare til skriving og kommunikasjon, og at ein er kjent med vanleg datamaskin- og internettbruk. Ei vanleg moderne datamaskin er nok til å handtere dei digitale verktya som vil bli brukte, men eldre maskinar kan skape problem. Det vil bli gjeve opplæring i bruk av dei digitale verktøya ved studiestart.

Sosiologi handlar om å forstå samspelet mellom individ og samfunn og danning av relasjonar og handlingsmønster innanfor ulike samfunnsområde. Det er og opptatt av endringar i relasjonar og mønster, slik ein kan observere det i samfunnets oppgåvefordeling og praksisar. Det er ein brei og mangesidig samfunnsvitskap med ei lang historie som delvis er felles med andre samfunnsvitskapar.

I bachelorutdanninga ved HVL er vi opptatt av å gi studentane dei viktigaste faglege reiskapane for å praktisere sosiologi. Det tyder ei teoretisk, metodisk og analytisk grunnopplæring gjennom å lese faglitteratur, å gjere individuelle og kollektive øvingar, og å formidle faget på varierte måtar. Studentane får innsikt i korleis samfunnsvitskapen har undersøkt sosiale klassar, ulikskap, samhandling, kjønn, maktforhold, sosialisering, kultur og dei sentrale samfunnsinstitusjonane.

Faget har som premiss at ein må forstå individ ut frå samanhengen dei er del av. Omgjevnadane for individ skiftar med ulik livssituasjon, stadar og kultur, og historia byr dessutan på eksempel som syner dramatiske forskjellar i levekår for menneske i ulike tidsperiodar. Slike historiske skifte kan gå svært fort: Digital teknologi, bioteknologi og energiproduksjon har på kort tid omskapt omgjevnadane våre og gitt opphav til både framtidstru og kriseopplevingar. Klima- og miljøproblem er høgt på den politiske dagsorden, men står i direkte konflikt med andre sentrale samfunnsbehov. Med framveksten av fleire stormakter, og spenningane dette gjev opphav til, ser verda og farlegare ut enn for berre 10 – 20 år sidan.

I bachelorstudiet blir det faglege grunnlaget i sosiologien prøvd opp mot og eksemplifisert ved slike observerbare endringar. Vi rettar og merksemda mot korleis ulike historiske erfaringar pregar ulike generasjonar av menneske, særskild i ungdomstida, og korleis det kan medverke til nyskaping i arbeids- og samfunnsliv, men og uro, konflikt og uklare normer.

Studiet er samansett av allmenn sosiologisk teori og metode, men har innslag av tematiske fordjupingsemne som gir studentane faglege perspektiv på dagsaktuelle samfunnsforhold. Sosiologiutdanninga vår er og open for kunnskap frå andre samfunnsvitskaplege fagdisiplinar (t.d. antropologi og statsvitskap).

Målgruppa er studentar med ei brei samfunnsinteresse, som vil ha ei djupare forståing av sosialt liv i dagens grenseflater mellom kultur og natur, økonomi og samfunn, og mennesket og materielle vilkår.

Utdanninga gjev grunnlag for å gå vidare på master i sosiologi og andre samfunnsvitskapleg orienterte, eller tverrfaglege, masterutdanningar.

Studieprogrammet er organisert i blokker. Det betyr at du følgjer 1 emne om gangen, vanlegvis over ein periode på cirka seks veker.

1 Studieåret

1. semester - Haust (obligatoriske emne)

SOS110 Danning og akademisk handverk – sosiologi (10 stp)

SOS120 Ungdomssosiologi (10 stp)

SOS130 Klassiske sosiologiske perspektiv (10 stp)

2. semester - Vår (obligatoriske emne)

SOS140 Nyare sosiologiske perspektiv (10 stp)

SOS150 Frå ung til vaksen (10 stp)

SOS160 Sosiologisk forskingsmetode (10 stp)

Første studieåret er identisk med sosiologi - ungdomssosiologi årsstudium.

2 Studieåret

3. semester - Haust (valfrie emne)

SOS210 Menneske mellom natur og samfunn (10 stp)

SOS220 Miljøsosiologi (10 stp)

SA612 Global historie (10 stp)

4.semester - Vår (valfrie emne)

SA589 Komparativ politikk (10 stp)

SA590 Internasjonal politikk (10 stp)

SOS260 Ungdom og ulikskap i eit globalt perspektiv (10 stp)

Som alternativ til eitt eller fleire av valfrie emna på 2 studieåret kan ein velje å ta dei 60 valfrie studiepoenga ved andre institutt/fakultet ved HVL eller på andre universitet og høgskular. Studentar som tek det valfrie studieåret ved andre institusjonar, må be om førehandsgodkjenning frå HVL. Om ein har 60 studiepoeng før ein tek til på bachelorstudiet, kan ein søkje HVL om å få dei innpassa som det valfrie året.

3 Studieåret

5.semester - Haust (obligatoriske emne)

SOS310 Arbeidssosiologi (10 stp)

SOS320 Økonomi, kultur og teknologi i et globalt perspektiv (10 stp)

SOS330 Økonomisk sosiologi (10 stp)

6.semester - Vår (obligatoriske emne)

SOS340 Sosiologisk analyse og metode (10 stp)

SOS350 Bacheloroppgåve i sosiologi (20 stp)