Bachelor i ingeniørfag, elkraftteknikk

Ein kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag - elkraftteknikk skal ha følgande samla læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse.

Kunnskap

• Kandidaten har kunnskap om sentrale tema, teoriar, problemstillingar, prosessar, verkty og metodar innanfor elektrofaget.
• Kandidaten har kunnskap om elkrafttekniske fag og automatiseringsfag. Dette omfattar elektriske anlegg, elektriske maskinar og motordrifter, automatiserte anlegg, høyspenningssystem og lavspenningsinstallasjonar.
• Kandidaten har grunnleggande kunnskapar innan matematikk, naturvitskap - under det også elektromagnetisme - og relevante samfunns- og økonomiske fag og om korleis desse vert integrerte i elektrofagleg problemløysning.
• Kandidaten kjenner til elektroteknologiens historie og utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet.
  Kandidaten har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvensar av elektrotekniske installasjonar og nettverksteknologiar. 
• Kandidaten kjenner til forskningsutfordringar, vitenskapeleg metodikk og arbeidsmåtar innan elektrofaget og elkraftteknikk spesielt.

Ferdigheiter

• Kandidaten kan bruke og bearbeide kunnskapen sin for å identifisere, formulere, spesifisere, planlegge og løyse tekniske oppgåver på ein systematisk måte.
• Kandidaten har kompetanse om digitale verkty og kan arbeide med relevante problemstillingar samt beherskar aktuelle metodar innan fagområdet. Dette omfatter design og implementering av elektriske anlegg, elektriske maskinar, motordrifter, reguleringssystem og PLS.
• Kandidaten beherskar målemetodar, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevant utstyr, instrument og programvare for å kunne arbeide strukturert og målretta.
  Kandidaten kan arbeide både sjølvstendig og saman med andre i ingeniørfaglege prosjekt.
• Kandidaten kan finne og forhalde seg kritisk til relevant informasjon, bruke og vise til fagstoff slik at det belyser ein problemstilling, både skriftleg og munnleg.
• Kandidaten kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av berekraftige og samfunnsnyttige produkt, system og løysingar.
• Kandidaten kan bidra med kvalitetssikring ved utvikling av produkt, system og løysingar, samt utarbeide og analysere helse-, miljø-, og sikkerheitstiltak for disse.

Generell kompetanse

• Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvensar av teknologiske produkt og løysningar, og evnar å sjå desse både i eit lokalt og globalt livsløpsperspektiv.
• Kandidaten kan bidra i samfunnsdebatt for å synliggjere teknologiens betydning og konsekvensar i samfunnet.
• Kandidaten kan formidle elektrofagleg informasjon knytt til teoriar, problemstillingar og løysningar både skriftleg og munnleg, på norsk og engelsk.
• Kandidaten har eit bevisst forhold til eigne kunnskapar og ferdigheiter og respekt for andre fagområde og fagpersonar. 
• Kandidaten kan bidra i tverrfaglig arbeid og kan tilpasse eigen fagleg verksemd til den aktuelle arbeidssituasjonen.
• Kandidaten kan delta aktivt i faglege diskusjonar og evnar å dele kunnskapane sine og erfaringane sine med andre og bidra til utvikling av god praksis.
• Kandidaten kan oppdatere kunnskapen sin, både gjennom litteratursøk, kontakt med fagmiljø, brukarar, kundar og andre interessentar samt gjennom praksis.

Generell studiekompetanse, Matematikk R1+R2 og Fysikk 1

Bestått forkurs oppfyller kvalifikasjonskrava. Bestått teknisk fagskole frå tidlegare strukturar oppfyller kvalifikasjonskrava. Søkarar med bestått teknisk fagskule etter lov om fagskular av 2003 må ta matematikk R1+R2 og Fysikk 1 i tillegg.

Teoriundervisning skjer stort sett klassevis.  
I tillegg til teoriførelesningar, har dei fleste faga innslag av rekneøvingar, simuleringar og laboratoriearbeid.

Undervisninga i tekniske spesialiseringsemne vil vere nett- og samlingsbasert. Dette gjeld emna ELE112, ELE114, ELE117, ELE119 og ELE123.

Emna har obligatoriske arbeidskrav.

Det er obligatorisk frammøte og deltaking på laboratorieøvingane.

Alle studentar må ha eigen datamaskin med nyare operativsystem. Det er tilrådd at Microsoft Windows er installert som operativsystemet på maskina. Meir info om krav til studentane sitt IT-utstyr for studium ved fakultet for ingeniør- og naturvitskap finn du her.

Fordi fagfeltet er svært viktig for samfunnet, finnest det mange relevante jobbar for den allsidige elkraftingeniøren. Utdanninga er brei og gir mange spennande jobbmoglegheiter.

Arbeidsoppgåvene til elkraftingeniøren finn du til dømes innan landbasert industri, offshore og maritim industri, energiforsyning eller i konsulentbransjen.

Elkraftingeniøren kan godkjennast som ansvarleg for prosjektering, drift og vedlikehald av elektriske anlegg som er under offentleg kontroll og tilsyn.

Studieprogrammet skal utdanne ingeniørar med solid fagleg kompetanse for praktisk ingeniørarbeid innan elektro-energifag, og som har eit godt teoretisk grunnlag for vidare studier i inn- eller utland. Studiets form skal utvikle gode haldningar og gi grunnlag for livslang læring. Elkraftingeniøren skal ha kunnskapar og ferdigheiter innanfor fagfeltet, slik at vedkomande blir etterspurt som fagperson innan det regionale næringslivet.

Bachelorstudiet i elkraftteknikk følger Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning, fastsett av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018 

Elkraftteknikk er ei studieretning under programområdet elektrofag.
Studieprogrammets satsingsområde omfattar prosjektering, dimensjonering, bygging, drift og vedlikehald av elektriske system og komponentar innan industri og elproduksjon, bygg og transportsektoren, skip, olje- og gassproduksjon, med all styring, regulering og overvaking som er nødvendig. Eit viktig område vil vere system og utstyr for skip/offshore.

Undervisninga er i hovudsak på norsk, men nokre av emna i utdanninga har undervisning på engelsk og  læringsmateriellet vil i stor grad vere på engelsk. Når internasjonale studentar deltek i eit emne, vil undervisning alltid vere på engelsk.

Det er lagt til rette for å ta deler av bachelorgraden i utlandet. Å studere i utlandet gir nyttig internasjonal erfaring og språkferdigheiter. 

Det er gitt vilkår for å få starte på arbeidet med bacheloroppgåva: sjå emneplan for bacheloroppgåva.

For ein del av emna vil det vere krav om forkunnskapar, då utdanninga er lagt opp slik at emna bygger på kvarandre utover i studiet.

Følgende progresjonskrav gjeld for studentar på TRESS:

1. Sommarkurset i matematikk (Matematikk forkurs) må vere bestått innan 1. september, for å gå videre til første semester i ingeniørstudiet.

2. Fysikk må vere bestått innan 1. juli, for å gå videre til tredje semester i ingeniørstudiet.

Vanlege arbeidsformer er forelesingar, rekneøvingar og laboratoriearbeid, der både gruppearbeid og sjølvstudium kan inngå. Laboratorieoppgåvene kan vere målingar på enkeltkomponentar, praktisk drift av utstyr eller simulering på datamaskin.

Den avsluttande bacheloroppgåva blir vanlegvis utført i grupper med 2-4 personar. Prosjektet omfattar ei konkret ingeniørfagleg arbeidsoppgåve, ofte i samarbeid med næringslivet. Mange av studentane tek den avsluttande bacheloroppgåva i ei bedrift i regionen.

Utdanningen er treårig og hvert studieår er inndelt i to semester. I hvert semester tar studenten normalt 3 til 4 emner, som samlet utgjør 30 studiepoeng.

Studiet er et fulltidsstudium som ikke er tilrettelagt for deltid.

Undervisninga foregår primært mellom kl 08:00 og 16:00, men undervisning på ettermiddagen kan forekomme. Studenten må regne med å bruke i snitt minimum 40 timer effektiv arbeidstid per uke på studiet. Noen studenter vil ha behov for å bruke mer tid.

Bachelorprogrammet følger Rammeplan for ingeniørutdanning og emnene er fordelt i følgende kategorier:

Ingeniørfaglig basis: 30 studiepoeng med grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Dette skal i hovedsak relateres til ingeniørutdanningen og legge grunnlaget for ingeniørfaget.

Programfaglig basis: 50–70 studiepoeng med tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Dette skal i hovedsak relateres til studieprogrammet og legge grunnlaget for fagfeltet.

Teknisk spesialisering: 50–70 studiepoeng som gir en tydelig retning innen eget fagfelt, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis. Dette skal i hovedsak relateres til studieretningen og legge grunnlaget for fagområdet.

Valgfri emner: 20–30 studiepoeng som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Bacheloroppgaven inngår i teknisk spesialisering med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode.

Valgemnener ligger vanligvis i 5. semester og vi tar forbehold for oppstart av valgemner ut fra tallet påmeldte studenter og bemanningssituasjonen ved instituttet til enhver tid. Det kan tilbys blokker av valgemner/profilemner. 

Tresemesterordninga (TRESS) er et faglig og pedagogisk tilpassa opplegg, der det blir kompensert for manglende bakgrunn innen matematikk og fysikk. Matematikken gjennomføres som et sommerkurs i forkant av første semester, sammen med studentene som går Y-veg. Fysikken gjennomføres som et kurs i første semester.

Oppgraderingskursene gir ikke studiepoeng, men eksamenene i TRESS-opplegget må være bestått for å holde fram på studiet, se krav til studieprogresjon.

Ein kvardag utan elektrisitet kan vi knapt sjå for oss. Utan elektrisk straum stoppar store delar av samfunnet opp. Nye miljøkrav til berekraftig produksjon frå mellom anna vind og vann, gjer kompetansen til elkraftingeniøren stadig meir relevant og etterspurd. Korleis kan vi sikre effektiv overføring og bruk av energi til samfunnet? Korleis drar vi nytte av fornybare energikjelder og utviklar energiløysingar som er berekraftige for framtida?

Elkraftingeniøren spelar ei viktig rolle i dette arbeidet og jobbar med eit spennande og framtidsretta fagfelt. Med denne utdanninga vil du bidra til at systema fungerer, frå fornybar energiproduksjon til overføring av elektrisitet til private eller offentlege bygg, transport eller industri.

Fagområdet er breitt, og dekker både produksjon, distribusjon, installasjon og bruk av elektrisk energi. Studiet gir deg mellom anna kompetanse innan prosjektering, dimensjonering, bygging, drift og vedlikehald av elektriske system.

Gjennom studieretningsfaga, valfaga eller bacheloroppgåva kan du fordjupe deg innan:

• energiproduksjon i vind- og vannkraftverk
• høgspenningsteknologi
• elektriske maskiner og omformarar
• kraftelektronikk
• lavspenningsinstallasjonar

Undervisningsmåtar

Vanlege arbeidsformer er førelesningar, rekneøvingar og laboratoriearbeid. Du tileignar deg kunnskap både i klasse, gjennom gruppearbeid og sjølvstudium. Laboratorieoppgåvene kan omfatte forsøk på komponentnivå og på systemnivå. Førelesningane føregår i all hovudsak på campus, men vil også supplerast med nettbasert innhald der det styrker læringa.

I emner som er felles for elkraftteknikk og automatisering med robotikk, vil klassane ha felles undervisning. Dei fleste tekniske spesialiseringsemnene innan elkraftteknikk vil ha nett- undervisning parallelt med undervisninga i Bergen.

Den avsluttande bacheloroppgåva blir vanlegvis utført i grupper på inntil fire personar. Prosjektet omfattar ei konkret ingeniørfagleg arbeidsoppgåve, ofte i samarbeid med næringslivet.