Bachelor i ergoterapi

Ein kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgande totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap:
Kandidaten…

• har brei kunnskap om aktivitetsanalyse og sentrale aktivitetsteoriar og -modellar i ergoterapi, og om betydinga av aktivitet for personar sin deltaking, helse og livskvalitet
• har brei kunnskap om ergoterapeutiske arbeidsprosessar og -metodar som fremmer aktivitet og deltaking, og kunnskap om ergoterapifaget si historie, eigenart og betyding i samfunnet
• har brei kunnskap om ergoterapeutar si tilnærming innan rehabilitering og habilitering, og kunnskap om palliasjon og om korleis overgangsfasar i livet har betyding for meistring, aktivitet og deltaking
• har brei kunnskap om bustadmiljø, universell utforming, ergonomi og tilrettelegging av omgjevnader, irekna arbeidsplass, og om korleis tilrettelegging, teknologi og hjelpemiddel kan fremme personar sin aktivitet, deltaking og helse
• har kunnskap om rettigheiter, helsepolitikk, folkehelse, helsefremmande og forebyggande arbeid, og om korleis sosiale og helsemessige problem har konsekvensar for aktivitetsdeltaking, for å sikre likeverdige tenester for alle grupper i samfunnet
• har kjennskap til forskingsprosessen, forskingsetikk, vitskapsteori og kunnskapsbasert praksis som metode, og korleis slik kunnskap, innovasjon og prosjektarbeid har betyding for kunnskapsutvikling i ergoterapi

Ferdigheiter:
Kandidaten…

• kan beherske aktivitetsanalyse og ergoterapeutiske arbeidsprosessar, og anvende fagleg kunnskap og aktivitetar metodisk for å halde ved like eller fremme aktivitetsutføring
• kan identifisere, reflektere over og anvende terapeutisk og etisk kompetanse, og forhalda seg til relevant lovverk, i møte med brukarar, pasientar, pårørande og relevant personell, for å fremme aktivitet og deltaking
• kan anvende fagleg kunnskap om meiningsfull aktivitet i terapeutisk samhandling med personar i alle livsfasar som gjennomgår habilitering, rehabilitering, behandling og palliasjon, inkludert personar og pårørande sin erfaringskompetanse
• kan anvende fagleg kunnskap om korleis omgjevnader verkar inn på sjølvstende, helse og livskvalitet
• kan reflektere over betydinga av sosioøkonomisk status for helse, og bruke fagleg kunnskap om fysiske, psykososiale, strukturelle, digitale, kulturelle og haldningsmessige forhold for å fremme inkludering og deltaking, og bidra til utvikling av god folkehelse og arbeidsinkludering
• kan finne og vurdere vitskapeleg litteratur som er relevant for profesjonsutøvinga, og anvende ny fagleg kunnskap og foreta faglege vurderingar, avgjersle og handlingar i tråd med kunnskapsbasert praksis

Generell kompetanse:
Kandidaten….

• kan planlegge og legge til rette for at personar med funksjonsnedsetting kan delta i meiningsfulle og verdsette aktivitetar
• kan reflektere over faglege og helse- og sosialpolitiske spørsmål, følge ergoterapeutane sine yrkesetiske retningslinjer, og formidle og dokumentere ergoterapeutisk profesjonsutøving
• kan planlegge og gjennomføre tenester som sikrar personar si medverking og rettigheiter, og samhandle tverrfagleg, tverrprofesjonelt,og på tvers av sektorar, verksemder og nivå
• kan reflektere over konsekvensar av digitalisering, og samarbeide med andre om utvikling og bruk av velferdsteknologi
• kan planlegge og gjennomføre samarbeid med relevante aktørar, inkludert frivillige og organisasjonar, og bidra til utvikling av god praksis ved å sikre likeverdige tenester som fremmer inkludering, deltaking og tilhøyrsle
• kan planlegge og gjennomføre ergoterapifaglege utviklingsprosjekt, og bidra til tenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbetrande arbeidsprosessar

Vurderingsformer er i tråd med Eksamen - Høgskulen på Vestlandet (hvl.no) og Kap. 9 i Forskrift om studium og eksamen ved HVL. Kvart emne har avsluttande eksamen eller praksisvurdering.

Vurderingsforma i kvart emne er vald i tråd med læringsutbytta som studenten skal oppnå. Dette inneber at vurderingsformene varierer frå emne til emne. Valde vurderingsformer sikrar at studenten har tileigna seg dei nødvendige kvalifikasjonar for yrkesutøvinga, og dokumenterer at studenten gjennom studiet held eit tilfredsstillande fagleg nivå.

Alle obligatoriske læringsaktivitetar må være godkjende før studentane får framstille seg til eksamen i emnet eller gå ut i praksis jf. Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet

Vurderingsuttrykk som blir brukt er bestått/ikkje bestått eller gradert karakterskala A til F, der A til E er beståtte karakterar og F er ikkje bestått. Praksisstudia blir vurdert til bestått/ikkje bestått.

Obligatoriske læringsaktivitetar må vere godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen, jf. Forskrift om studium og eksamen ved HVL §8-4. Obligatoriske læringsaktivitetar inneber ei aktiv deltaking frå studenten i læringsprosessen. Sentrale obligatoriske læringsaktiviteter som nyttast er rettleiing, gruppearbeid, simulering, ferdigheitstrening, workshops, seminar, ulike framlegg, skriftlege oppgåver og aktiviserande- og erfaringsbasert undervisning. Praksis inngår òg som obligatorisk læringsaktivitet i nokre emne. Obligatoriske læringsaktivitetar og undervisningsformer går fram av emneplanar og/eller timeplan.

Arbeids- og undervisingsformene som blir brukt skal stimulere studentane til eigenaktivitet, samarbeid, og problemløysing, bidra til å integrere teori og praksis og førebu studentane til praksis. Utdanninga stiller krav til sjøvstende i teoretisk og praktisk arbeid, og legger vekt på å tilby undervising basert på det fremste innan forsking, fagleg utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Digitale læringsressursar og ulike studentaktive læringsformer blir nytta i ulike emne i utdanninga, og teknologi blir nytta i enkelte emne. Val av arbeidsform er tilpassa formålet med dei ulike emna og skal førebu studentane på krava i praksisfeltet.

Rettleia simulering og ferdigheitstrening har ein sentral plass i alle tre studieåra for å sikre klinisk handlingskompetanse, personlege og praktiske ferdigheiter og klinisk resonnering.

Ved utdanninga blir læringssituasjonar (LS) brukt både i ferdigheitstrening, simulering og i praksisstudia. Dette er ein pedagogisk metode kor konkrete læringsmål blir utvikla, med ein steg-for-steg-beskriving av korleis ein situasjon skal gjennomførast. Beskrivinga skal fungere som ein rettleiar for studentar. Den strukturerte metoden skal bidra til at studentane forbereder ein situasjon, gjennomfører den og deretter reflekterer over situasjonen og eigen tilnærming for å oppnå læringsmåla. Læringssituasjonar er laga for å legge til rette for læring og tileigning av praktiske ferdigheiter, klinisk resonnering og utvikling av profesjonell åtferd.

Studentane skal lære å skrive tekstar innan ulike sjangrar i løpet av studiet. Dei skal gjennom skriftlege oppgåver trene seg i teknikkar for innhenting av kunnskap, omarbeiding av litteratur, samt strukturering og formidling av kunnskap.

Skriftlege oppgåver blir levert i Canvas. Oppgåvene blir kontrollert for plagiering.

Ergoterapeutar skal fremme helse og livskvalitet gjennom aktivitet og deltaking, ved å bidra til at menneske meistrar sine daglege gjeremål. Dette krev ein personsentrert og ressursfokusert tilnærming, og kompetanse i aktivitets- og funksjonsanalyse, metodisk bruk av aktivitet, rettleiing og tilrettelegging av omgjevnader. Ergoterapeutar har aktivitetskompetanse, og forstår aktivitet som meiningsfulle gjeremål som personar engasjerer seg i. Nokre aktivitetar er personlege, som morgonstell og matlaging. Andre aktivitetar er knytt til utvikling, sosialt samvær og engasjement, som leik, fritids- og kulturaktivitetar. Aktivitetar kan òg vere knytt til produktivitet og samfunnsnytte, som utdanning, arbeid og frivillig arbeid.

Skade, sjukdom eller andre utfordringar kan føre til vanskar med meistring av daglege aktivitetar og deltaking i kvardagen. Ergoterapistudiet skal sikre at kandidatane har ferdigheiter til å vurdere og bruke meiningsfull aktivitet i intervensjonar for personar med ulike aktivitetsutfordringar, i alle aldersgrupper, livsfasar og på ulike arenaer. Kandidatane skal ha kunnskap om og ferdigheiter til å kunne gradere og tilpasse aktivitetar for personar eller grupper, for å bidra til utvikling eller vedlikehald av ferdigheiter, aktivitetsvanar og aktivitetsroller. Observasjon blir i stor grad nytta som metode i slike vurderingar, som strukturert aktivitetsanalyse, og i intervensjonar. Kandidatane skal derfor tileigne seg kunnskap om personar sine føresetnadar for aktivitetsutføring, og ferdigheiter til å gjennomføre vurderingar. Kunnskap om og ferdigheiter knytt til mellom anna anatomi, fysiologi, psykologi, sjukdomslære, kommunikasjon, rettleiing og relasjonsbygging inngår derfor i ergoterapistudiet.

Omgjevnader, som fysiske, sosiale, kulturelle og digitale, kan vere fremmande eller hemmande for aktivitetsutføring, deltaking og inkludering i samfunnet. Ergoterapistudiet skal bidra til at kandidatane kan forstå omgjevnadene si betyding for aktivitetsutføring, og ha kompetanse til å kunne endre eller tilpasse desse, mellom anna gjennom universell utforming og individuell tilrettelegging av fysiske omgjevnader.

Ei forståing av det dynamiske samspelet mellom person, aktivitet og omgjevnader bidrar til at ergoterapeutar kan vurdere kva element som hindrar inkludering og deltaking, og kva intervensjonar som er føremålstenlege. Kandidatane skal derfor ha kunnskap og ferdigheiter knytt til ulike former for intervensjonar, som rehabilitering og kompenserande tiltak, inkludert bruk av velferdsteknologi.

I ergoterapistudiet får kandidatane trening i praktiske ferdigheiter ved bruk av simuleringssenteret SimArena, bruk av ferdigheiter i ulike kontekstar og i praksisstudiar. Studiet legger vekt på å integrere teoretisk og praktisk kunnskap, og på trening i kritisk refleksjon over eigen profesjon, profesjonsutøving og tverrprofesjonell samhandling, for å sikre utvikling av kandidatane sin profesjonsidentitet.

Ved fullført utdanning skal kandidatane vere i stand til å arbeide på individ-, gruppe- og samfunnsnivå, og innan ulike sektorar og tenestenivå, for å fremme folkehelse og bidra til eit berekraftig samfunn. Eksempel på arbeidsområde kan vere allmennhelse, arbeidshelse, folkehelse/helsefremmande arbeid, somatisk helse og psykisk helse, knytt til barn, ungdom, vaksne og eldre. Ergoterapistudiet skal sikre at kandidatane har eit fagleg fundament og kompetanse i å utøve kunnskapsbasert ergoterapi, vere nytenkande og kunne bidra til å utvikle ergoterapi som fagfelt. Studiet skal sikre at kandidatane er ansvarsbevisste, reflekterte og fagleg kompetente, og kan bidra til at alle grupper i samfunnet får likeverdige helsetenester. Studiet skal vere kunnskapsbasert, profesjonsretta, praksisnært og i tråd med samfunnsmessig, vitskapleg og teknologisk utvikling.

Studieplanen for Bachelorstudiet i ergoterapi bygger på Forskrift for felles rammeplan for helse- og sosialutdanningane, og Forskrift om nasjonal retningslinje for ergoterapeututdanning.

Bachelorprogrammet ved HVL er eit fulltidsstudium, og gir 180 studiepoeng over 3 år.

Skikkavurdering
Utdanninga er underlagt skikkavurdering, jf. Lov om universitet og høgskolar § 12-3. Formålet med skikkavurdering er å avdekke om studentar utgjer ein mogleg fare for dei sårbare gruppene dei kjem i kontakt med under utdanninga eller i framtidig yrkesutøving. Løpande skikkavurdering er ei heilskapleg vurdering av studenten sine faglege og personlege føresetnader for å kunne utøve yrket, og skjer gjennom heile studiet.
Dersom det er grunngjeve tvil om ein student er skikka til yrket, skal det gjennomførast særskild skikkavurdering jf. Forskrift til universitets- og høyskoleloven (universitets- og høyskoleforskriften) Kap.7. Dersom ein student blir funnen uskikka for yrket, kan ein bli utestengd frå studiet for ein tidsperiode og vil ikkje få vitnemål.
For meir informasjon, sjå HVL si nettside om skikkavurdering.

Politiattest
Alle studentar må legge fram politiattest for å kunne delta i praksisopplæring, jf. Forskrift til universitets- og høyskoleloven (universitets- og høyskoleforskriften) Kap. 6 Attesten må ikkje vere eldre enn tre månadar. Studentar som ikkje har levert politiattest kan ikkje starte i praksisstudiar. Praksisfeltet eller Høgskulen på Vestlandet kan fremje krav om ny politiattest i løpet av studiet. For meir informasjon, sjå https://www.hvl.no/student/politiattest/.

Autorisasjon
Etter fullført utdanning og mottatt vitnemål vil dei kandidatane som er omfatta av autorisasjonsordninga få tildelt autorisasjon jf. § 48. i Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven).

Studentutveksling er lagt til fjerde semester, både i praksis- og teoretisk emne, og praksisemnet i femte semester.

Under er ei kort beskriving av utvekslingsmoglegheitene. Studentar kan gjennomføre andre eller tredje praksisperiode, eller kortare utveksling gjennom følgande avtalar:

Belgia | VIVES University College Belgia | Arteveldehogeschool Danmark | VIA University College Finland | ARCADA Polytechnic Litauen | Lithuanian University of Health Sciences Sverige | Linköping University Tanzania | Kilimanjaro Christian Medical Centre Portugal | Polytechnic Institute of Setúbal

Nokre av avtalane gjeld for andre praksisperiode, nokre for tredje og nokre for begge praksisperiodane (jf. godkjende emnepakkar for utveksling i utvekslings-app). I tillegg gjeld nokre berre for kortare utvekslingsopphald. Førehandsgodkjenning av emne og innhald i praksis skal sikre at utdanninga kan få innpass i det ordinære studieløpet.

Det blir stilt krav til studieprogresjon i studieløpet. Studenten må ha bestått ein praksisperiode for å kunne framstille seg for neste praksisperiode. Alle emne frå første og andre semester må vere bestått før studenten kan starte i andre studieår. Alle emne frå tredje og fjerde semester må vere bestått før studenten kan starte i tredje studieår. Sjå emneplanar for meir informasjon om forkunnskapskrav til det enkelte emne.

Tidlegare erverva kunnskapar og bruk av desse vil bli etterspurt i påfølgande emner.

Studentar som ikkje fyller krav til progresjon, blir flytta ned eit kull, og får justert utdanningsplanen for å innhente manglande progresjon. Ved overgang til nytt kull vil studieplan for det nye kullet vere gjeldande.

Praksisstudium (eksamen) er obligatorisk. Det er krav om 90 % frammøte på praksisstaden og krav til oppmøte kan ikkje fråvikast på grunn av sjukdom, fr. Forskrift om studium og eksamen ved Vurdering ved Høgskulen på Vestlandet § 10-6 om oppmøte i praksis.

Praksisstudia er dei delane av studiet som blir gjennomført i autentiske yrkessituasjonar. Praksisstudia utgjer 46,5 studiepoeng og er fordelt på 31 veker i løpet av studiet.

Studentane skal i praksisperiodane ha kontinuerleg rettleiing av ergoterapeut som har relevant fagkunnskap. Det er ønskeleg at praksisrettleiar har formell rettleiarkompetanse.

Praksisstudia blir i hovudsak gjennomført i Vestland fylke og deler av Agder. Studentane må rekne med å gjennomføre praksisperiodar utanfor Bergensregionen. Høgskulen skaffar praksisplassar. Studentar kan søke om tilrettelegging av praksis i tråd med Forskrift for studium og eksamen ved HVL Sjå kapittel 7-5 Tilrettelegging av praksis.

Studentane må sjølv skaffe hybel og dekke utgifter til reise i praksisperiodane. Deler av utgiftene blir dekka etter gjeldande reglement.

For meir informasjon om praksis, sjå: https://www.hvl.no/student/praksis/helseogsosial/

• 1. studieår: 3 dagar (introduksjonsveke) + 7 veker
• 2. studieår: 11 veker
• 3. studieår: 11 veker

Du må rekne med reising i fleire av praksisperiodane. Vi har praksisplassar i Sogn og Fjordane, Hordaland og Vest-Agder.

Her finn du informasjon om praksis.

Sjå informasjon om medisinsk testing.

Studiet har krav om politiattest.

Ein ergoterapeut skal fremme deltaking i meiningsfulle aktivitetar ved å gjere bruk av kunnskap og ferdigheiter om korleis samspelet mellom person, aktivitet og miljø påvirkar aktivitetsutføringa. Aktivitets- og funksjonsanalyse, metodisk og terapeutisk bruk av aktivitet, trening, rettleiing, og tilrettelegging av omgjevnader og/eller aktivitet inngår i arbeidsoppgåvene til ergoterapeuten.

Som ergoterapeut arbeider du for å fremme helse, meistring, deltaking og livskvalitet. Dette krev at du har kunnskap om mellom anna psykologi, anatomi, fysiologi, sjukdomslære, etikk, pedagogikk, kommunikasjon og andre relaterte tema.

Utgangspunktet til ergoterapeutar ligg i mennesket sitt behov for å vere i aktivitet. Du vil vere nøkkelpersonell innan kvardagsrehabilitering, og skal tilrettelegge for at ein person eller ei gruppe kan fungere best mogleg i kvardagen.

Gjennom utdanninga lærer du:

• å vurdere menneske sin funksjon, aktivitetsutføring og omgjevnader
• korleis du brukar tiltak som behandling, opptrening, tilpassing av omgjevnader eller tekniske hjelpemiddel som trengst i heim, arbeid, skule og fritid
• Du har undervisning knytt til rehabilitering, kvardagsrehabilitering, velferdsteknologi, universell utforming, nevrologi, kroniske sjukdommar og grunngiving for intervensjon

Undervisningsformene vekslar mellom forelesingar, basisgruppearbeid, ferdigheits- og simuleringstreningar og seminar.