Finner retningen …
Finner retningen …
3 svar totalt, inkludert svar fra Karakterweb.
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: Svært bra
1 svarGjennomsnittlig svar: Passende
1 svarGjennomsnittlig svar: Passende
1 svar3 av 3 svar er hentet fra Karakterweb, resten er avgitt her.
KARAKTERFORDELING · H 2024
10 kandidater
Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.
Kilde: Data hentet fra Felles studentsystem ved NMBU, slik den var publisert for høsten 2026. NMBU har ikke kvalitetssikret og er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
NMBU sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Emnet fokuserer på dokumentasjon, tolkning, analyse og forvaltning av historiske parker, hager, kulturlandskap og andre kulturmiljøer. Studentene arbeider med den historiske utviklingen av et sted gjennom studier av romlig struktur, historiske kilder og landskapets lag over tid. Emnet introduserer sentrale begreper som bevaring, restaurering, rekonstruksjon, autentisitet og relevant lovverk, og undersøker hvordan historiske grøntområder kan forvaltes, utvikles og formidles på en faglig forankret måte.
Digitale metoder integreres som viktige verktøy for analyse, tolkning og formidling. Studentene vil arbeide med utvalgte teknologier som 3D-modellering, 3D-visualisering, reality capture, digital historiefortelling og immersive teknologier inkludert virtuell virkelighet (VR). Avhengig av caset kan emnet også inkludere andre teknologier og metoder, som utvidet virkelighet (AR) og kunstig intelligens (KI), der dette er relevant. Disse verktøyene brukes for å styrke forståelsen av historiske lag, støtte tolkning og visualisering, samt forbedre formidlingen av kulturarvverdier. Formålet med bruk av teknologi i emnet er ikke kun teknisk opplæring i seg selv, men å utforske hvordan digitale verktøy kan bidra til økt forståelse av historiske landskap, gjøre historiske lag og utvikling over tid mer synlige, og støtte bedre funderte beslutninger innen bevaring og forvaltning.
Emnet er organisert rundt et case som fastsettes for hver gjennomføring. VR-laben brukes som en arena for å teste tolkninger, utvikle scenarier og formulere hypoteser knyttet til stedets historiske utvikling og fremtidige forvaltning.
Kunnskap: Studentene har kunnskap om sentrale begreper, metoder og relevant lovverk knyttet til dokumentasjon, tolkning, bevaring, restaurering, rekonstruksjon, forvaltning og formidling av historiske parker, hager, kulturlandskap og andre kulturmiljøer. De forstår hvordan historiske lag kan identifiseres og analyseres gjennom historiske kilder, feltregistrering og romlige undersøkelser. De har også kunnskap om muligheter og begrensninger ved digitale metoder som 3D-modellering, 3D-visualisering, reality capture, virtuell virkelighet og tilknyttede teknologier i analyse, tolkning og formidling av kulturarv.
Ferdigheter: Studentene kan identifisere, registrere og analysere historiske landskapsstrukturer og kulturarvverdier, og utarbeide en faglig forankret historisk analyse basert på relevant kildemateriale og stedbaserte undersøkelser. De kan bruke utvalgte digitale verktøy og metoder til å visualisere historiske lag, teste tolkninger, scenarier og hypoteser, samt formidle forslag til bevaring, restaurering og forvaltning. De kan også begrunne metodiske valg og kritisk vurdere hvordan digitale representasjoner påvirker tolkning og presentasjon.
Generell kompetanse: Studentene kan reflektere kritisk over autentisitet, usikkerhet, tolkning og faglig ansvar i arbeid med steder av kulturhistorisk verdi. De kan formidle kulturarvverdier, historisk utvikling og forvaltningsalternativer til både faglige og bredere målgrupper gjennom hensiktsmessige visuelle, romlige og digitale representasjonsformer. De kan arbeide både selvstendig og i samarbeid i en casebasert prosess som integrerer historisk forståelse, bevaringspraksis og digitale metoder.
Undervisningen er basert på en kombinasjon av forelesninger, seminarer, befaringer, laboratoriearbeid og casebasert prosjektarbeid, med individuell og/eller gruppeveiledning. Emnet kombinerer en teoretisk del og en prosjektbasert del der studentene arbeider med dokumentasjon, analyse, tolkning og formidling av historiske parker, hager, kulturlandskap og andre kulturmiljøer.
Som del av emnet gjennomfører studentene også oppgaver knyttet til den digitale delen, med mål om å utvikle praktisk kompetanse i relevante digitale verktøy og metoder som 3D-modellering, 3D-visualisering, reality capture, digital historiefortelling og immersive teknologier. Disse oppgavene er utformet for å støtte studentene i å mestre og kritisk anvende digitale metoder i arbeid med det historiske caset. Studentene må gjennomføre og levere oppgaver knyttet til de verktøyene og metodene som introduseres i emnet.
Emnets innhold er under utvikling.
Ved gjentak av emnet må emnet tas i sin helhet.
Pensum
Pensum består av litteratur om digital kulturarv, dokumentasjon og visualisering, samt teori og praksis knyttet til historiske hager, parker og kulturlandskap. I tillegg inngår internasjonale retningslinjer og charter.
1. Digital kulturarv, dokumentasjon og visualisering
Letellier, Robin; Schmid, Werner; LeBlanc, François. 2007. Recording, Documentation, and Information Management for the Conservation of Heritage Places: Guiding Principles (Getty Conservation Institute).https://www.getty.edu/conservation/publications_resources/pdf_publications/pdf/guiding_principles.pdf
The London Charter for the Computer-Based Visualisation of Cultural Heritage. Version 2.1, 2009.https://londoncharter.org/
Historic England. 2017. Photogrammetric Applications for Cultural Heritage: Guidance for Good Practice.https://historicengland.org.uk/images-books/publications/photogrammetric-applications-for-cultural-heritage
Champion, Erik (red.). 2021. Virtual Heritage: A Guide (Ubiquity Press).https://www.ubiquitypress.com/books/85/files/26941223-d133-46d8-9acf-705558fdc8c6.pdf
2. Historiske hager, parker og kulturlandskap (skandinavisk litteratur)
Bruun, Magne. 2007. Norske hager gjennom tusen år. Andresen & Butenschøn.
Fischer, Jacob. 2011. Herregårdshaver.www.fremtidensherregård.dk
Flinck, Maria. 2013. Historiska Trädgårdar: att bevara ett föränderligt kulturarv. Carlsson.
3. Kulturmiljøforvaltning og landskapsteori (internasjonal litteratur)
Taylor, Ken; St Clair, Archer; Mitchell, Nora J. 2015. Conserving Cultural Landscapes. Routledge.
Watkins, John; Wright, Tom. 2007. The Management & Maintenance of Historic Parks, Gardens & Landscapes. Frances Lincoln.
Bloemers, Tom; Kars, Henk; Van der Valk, Arnold; Wijnen, Mies. 2010. The Cultural Landscape & Heritage Paradox. Amsterdam University Press.
4. Internasjonale charter og retningslinjer
UNESCO. 2008. Operational Guidelines for the Implementation of the World Heritage Convention.www.whc.unesco.org/archive/opguide08-en.pdf
ICOMOS. 1982. The Florence Charter (Historic Gardens).http://www.international.icomos.org/e_floren.htm
Australia ICOMOS. 1992. Charter for the Conservation of Places of Cultural Heritage Value (The Burra Charter).http://www.getty.edu/conservation/publications_resources/research_resources/charters/charter45.html
5. Supplerende litteratur
I tillegg inngår litteratur relatert til det aktuelle caseområdet, samt supplerende tekster om digitale metoder, dokumentasjon, analyse, visualisering og rekonstruksjon.
Kilde: Data hentet fra Felles studentsystem ved NMBU, slik den var publisert for høsten 2026. NMBU har ikke kvalitetssikret og er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som LAA321.
| Semester | Kandidater | Snitt | Stryk |
|---|---|---|---|
| Høst 2024 | 10 | A (4.70) | 0 % |
| Høst 2022 | 17 | A (5.00) | 0 % |
| Høst 2020 | 22 | A (4.68) | 0 % |
| Høst 2014 | 11 | B (4.00) | 0 % |