Kulturhistorie

Fortida er nå! Vi etterlater oss minnesmerker, instagram-kontoer og klimakriser. Men hva gjør vi med det fortidens mennesker har etterlatt seg?

Mennesker forsøker alltid å gi mening til den verden de lever i. Men mye av det vi nå regner som selvsagt, har vært helt annerledes før – og kan bli det igjen.

Som kulturhistoriker studerer du tekster og tradisjoner, ting og fortellinger, ritualer og monumenter - alt som formet tidligere menneskers liv, og som fortsatt former oss.

Du lærer hva mennesker før oss har hatt av ting og tanker, og hvordan fortidens mentalitet fortsatt påvirker vårt syn på naturen og andre kulturer.

På kulturhistorie studerer du kulturell endring og møter mellom kulturer fra 1500-tallet til i dag. Vi kombinerer altså studier av fortiden med analyser av samtiden.

Gjennom studiet lærer du historieteori og kulturanalyse, å drive feltarbeid og å fordype deg i kilder fra arkivet. Undervisningen er tett knyttet til forelesernes egen forskning, både nasjonalt og internasjonalt.

Kulturhistorie gir deg kunnskap om hvordan menneskers tenkemåte og selvforståelse har endret seg over tid, hvorfor vi tenker og handler som vi gjør i dag, og hvordan dette kan legge føringer for fremtiden. Viktige temaer er natur og kultur, tradisjon og revolusjon, kulturmøter og forestillingsverdener.

Du studerer materiell kultur, fortellinger og hvordan vi bruker historie i dag. Du vil lære om fortidens forestillinger om magi og trolldom, om ulike syn på natur, og hva vi vil med kulturarv og museer. Du lærer å tenke kritisk om begreper i samtiden som kulturarv, bærekraft, kolonialisme og kulturell identitet.

Særegent for kulturhistorie er altså at vi ikke bare studerer fortiden, også undersøker hvordan historie blir brukt og får betydning i ulike sammenhenger i samtiden. På dette studiet lærer du å stille grunnleggende spørsmål om hva kultur, kunnskap og historie er, og hvordan oppfatninger om hva som gjelder som gyldig kunnskap, har forandret seg.

Oslo er en spennende by å være student i - du kan både bo og studere midt i kulturhistorien! Her finner du Nasjonalbiblioteket og Riksarkivet som bevarer og formidler noe av de største og viktigste kildesamlingene i landet.

I tillegg finnes det et stort spekter av museer: fra store kunstsamlinger som på Nasjonalmuseet og MUNCH, til formidling og dokumentasjon av minoritetshistorie på HL-senteret, Jødisk museum og Interkulturelt museum.

Her finnes også botanisk hage, med sin lange utstillingshistorie fra begynnelsen av 1800-tallet, det moderne Klimahuset og den omstridte Linné-benken, som utgjør dagens Naturhistorisk museum.

Oslo er dessuten samlingssted for en rekke forskningsinstitutter, som Norsk institutt for kulturminneforskning, Fredsforskningsinstituttet og Institutt for samfunnsforskning.

Kulturhistorie ved UiO skriver deler av sin historie tilbake til de kjente innsamlerne Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe. Store deler av materialet de samlet er lagret i Norsk Folkeminnesamling, som er del av instituttet du kan studere ved.

Her finnes det også kilder som dokumenterer norske trolldomsprosesser, høytradisjoner og Asbjørnsen og Moes eventyr. Disse kildene brukes aktivt i undervisningen og er et godt utgangspunkt for kildearbeid til oppgaven underveis i graden.

Gjennom hele studiet får du mulighet til å delta på ekskursjoner til museer og andre kulturhistoriske institusjoner i Oslo. Underviserne samarbeider tett med steder som Kulturhistorisk museum, Folkemuseet på Bygdøy og Nasjonalbiblioteket.

Som student blir du kjent med de faglige problemstillingene som de store kulturinstitusjonene jobber med. Du vil diskutere, løse oppgaver og skrive eksamensbesvarelser som omhandler temaer som tilbakeføring av samlinger til andre land, institusjonenes samfunnsoppdrag eller publikums opplevelse av utstillinger. Du får kunnskap om og kjennskap til mange relevante arbeidsplasser, og til menneskene som jobber der.

I fagutvalget for kulturhistorie og museologi kommer du til å bli kjent med engasjerte og faglig nysgjerrige medstudenter. Som medlem i fagutvalget vil du være med å arrangere museumsbesøk, panelsamtaler og bokbad med kulturhistorikere.

Fagutvalget er også et bindeledd mellom administrasjonen og studentene, og medlemmer i fagutvalget representerer studentene i utvalg og komiteer ved instituttet. Fagutvalget vil gi deg et sosialt nettverk i studietiden og arbeidserfaring som kan være nyttig senere i karrieren.

Vil du være med på å bestemme hvordan fremtidens universitet skal være? På UiO kan du engasjere deg i politikk på flere måter.

Vi legger stor vekt på internasjonalt samarbeid både i forskning og utdanning. Det betyr at du kan ta deler av graden din i utlandet, for eksempel gjennom Erasmus-programmet og Nordplus. Vi har avtaler med de største kulturhistoriske miljøene i Nord-Europa.

Studenter hos oss studerer for eksempel et semester på Humboldt-universitetet i Berlin og på Universitetet i Aberdeen. Les mer om mulighetene for utveksling på denne siden.

Vi anbefaler å reise på utveksling fjerde semester, altså vårsemesteret i andre studieår.

Kulturhistorikere jobber som konservatorer, forskere og formidlere på museer, med samlingsforvaltning innen arkiv og offentlige institusjoner, og som rådgivere innen kulturminnevernet og i departementene.

Du finner også kulturhistorikere som jobber som journalister, konsulenter, kommunikasjonsrådgivere og professorer. En bachelorgrad i kulturhistorie er med andre ord en utdanning som gir deg bred kompetanse, og mulighet til å jobbe med det du brenner for.

Du kvalifiserer til å jobbe i kulturfeltet eller offentlig forvaltning, som på museer, i arkiver og med samlinger, eller med administrativt arbeid, som i kommune, fylke og departementer. i tillegg til du tilegne deg kompetanse til å jobbe med oppgaver innen kunnskaps- og informasjon- og kommunikasjonsarbeid.

Som student har du mulighet til å bygge CV ved å jobbe deltid ved siden av studiene, engasjere deg i fagutvalg eller i en av studentforeningene ved UiO. Du kan bygge kompetanse innen formidling ved å bidra i Universitas, et studenttidskrift eller i Radio Nova.

Med en bachelorgrad i kulturhistorie er du klar for å gjennomføre videre feltarbeid og forskning på kulturhistoriske temaer og skrive en masteroppgave om et tema du brenner for.

Dette åpner flere karrieremuligheter og er veien videre til ytterligere spesialisering og forskning. Om du ønsker å fordype deg mer i denne tematikken, kan du gå videre til en av våre mastere:

eller søke deg til andre åpne masterprogrammer på UiO som

• Politisk kommunikasjon
• Development, Environment and Cultural Change
• ESST - Society, Science and Technology in Europe