Digital forretningsutvikling - bachelor

Teknologimulighetene kan bidra til nye idéer, øke effektiviteten og måten vi samhandler på. Forretningsmulighetene som skapes gjennom digitalisering og digital innovasjon kan føre til digital transformasjon i ulike bransjer.

I studiet lærer du å utvikle forretningsmodeller for å se hvor man kan skape konkurransefortrinn gjennom strategisk bruk av IT. Du lærer å planlegge og lede prosjekter for å effektivisere arbeidsprosesser og bruke digitale løsninger i bedrifter. Du lærer å kombinere informatikk, økonomi, markedsføring, entreprenørskap og endringsledelse med praktisk erfaring og gruppearbeid. Sentrale temaer i studiet er digital transformasjon, big data, digital strategi, digitalt entreprenørskap, informasjonssikkerhet, produktutvikling, datastøttet samhandling, prosjektledelse og forretningssystemer.

Når arbeidslivet blir mer digitalisert, må oppgavene løses på nye måter. Du lærer å planlegge og lede prosjekter for mer effektive arbeidsprosesser ved å bruke digitale løsninger. Denne type jobb krever gode evner til teamarbeid og kommunikasjon, god dataforståelse og kunnskap om de forretningsmessige sidene i en bedrift.

Det er et økende behov for tverrfaglig kompetanse i dagens samfunn, og forretningsutviklere med både teknisk og økonomisk kompetanse er særlig etterspurt.

Etter fullført utdanning kan du gå ut i arbeidslivet eller fortsette på en 2-årig mastergradsutdanning på NTNU.

Søknad til dette studiet går via samordna opptak og søknadsfristen er 15. april.

(www.samordnaopptak.no/)

Opptaksgrunnlaget til dette studiet er dokumentert generell studiekompetanse. Dette skyldes at studiet formelt sett ikke er et informatikkstudium, men et økonomistudium da hovedvekten av emnene ligger i fagområdet økonomi og organisasjon.

• Søkere med generell studiekompetanse
• Det er også mulig å søke på grunnlag av realkompetanse. Aktuelle krav er da blant annet dokumentert kunnskap i norsk og engelsk tilsvarende generell studiekompetanse. Det henvises til Forskrift om opptak på grunnlag av realkompetanse.

Opptaket skjer i henhold til nasjonal opptaksforskrift og studiet lyses ut gjennom samordna opptak. Rangering av søkere skjer i henhold til nasjonal opptaksforskrift.

I henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring benytter studiet ulike vurderingsformer for å måle at studentene har nådd læringsutbyttene. Det brukes et variert utvalg av vurderingsformer i løpet av studiet som for eksempel ordinær skriftlig eksamen (både på papir og digitalt), mappevurdering, flervalgsoppgaver, prosjektoppgaver, presentasjoner, gruppevurderinger, vurdering av andres arbeid og individuelle vurderinger.

Undervisningsformen gjør i stor grad bruk av underveisvurdering og tilbakemeldinger til studenten. Tilbakemeldingene vil i stor grad være av formativ art, men for prosjektemnene vil også selve prosessen vurderes og i vesentlig grad bidra til sluttvurderingen. Prosjektarbeid og prosjektstyring er tema gjennom hele studiet. Undervisningen i flere av emnene er utpreget prosjektbasert.

Bacheloroppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og gjennomføres som oftest i samarbeid med næringslivet.

Vurderingen av bacheloroppgaven gjøres på grunnlag av innlevert prosjektrapport, prosess og prosessdokumentasjon, samt muntlig presentasjon av oppgaven.

Nærmere opplysninger om vurderingsform fremkommer i den enkelte emnebeskrivelse.

Studiets oppbygging

Studiet er bygget opp av tre faglige deler. Disse delene omfatter hver sin del av det faglige spekteret som studiet dekker.

Bedriftsutvikling
Dette er hovedtema for studiet, og er et bærende element gjennom hele studieløpet.

IT og organisasjoner
Dette er fag som skal gi deltagerne en grundig innføring i samspillet mellom informasjonsteknologi og organisasjoner, og mellom informasjonsteknologi og samfunnet.

Informatikk
Informatikkfagene vil utgjøre en viktig støtte i forståelsen av studiets hovedtema. Informatikkfagene som inngår i studiet, vil sikre en bred og god forståelse for de deler av fagområdet som trengs for å bli dyktige bedriftsutviklere.

Studiet inneholder læringsutbytteformuleringer som blant annet sier at kandidatene kan bidra til nytenkning når innovasjons- og endringsprosesser skal gjennomføres. Dette studiet inneholder fire emner som berører disse temaene:

• Produktutvikling, marked og forvaltning av programvareprodukter (PMF)
• Digitalt entreprenørskap
• Digital strategi i organisasjoner
• Digital endring og transformasjon

Produktutvikling, marked og forvaltning av programvareprodukter inneholder følgende temaer: Årsaker til å drive med produktutvikling, kritiske faktorer for å lykkes med produktutvikling, Stage-gate-modellen, markedsorientering, faktorer som påvirker kundens kjøpsatferd, konkurrentanalyse, segmentering, differensiering, posisjonering, produktets livssyklus, kjøpsbeslutningsprosessen.

Digitalt entreprenørskap inneholder følgende temaer: Kritiske faktorer for å lykkes med entreprenørskap, hva kjennetegner gode ideer og muligheter, mulige strategier for oppstart, markedsmuligheter og markedsføring, innholdet i forretningsplanen, oppstartsfinansiering og venture-kapital, motivasjon og ledelse i entreprenørskap.

Digital strategi i organisasjoner og Digital endring og transformasjon går i dybden på teamer som omhandler hvordan virksomheter internt og i samarbeid med andre kan anvende IT og digitale løsninger for å identifisere og gjennomføre innovasjoner knyttet til produkt/tjenesteutvikling, forretningsmodeller eller forretningsprosesser.

F1 Kandidaten kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeider for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger knyttet til bedriftsutvikling og strategisk anvendelse av IKT

F2 Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team, og kan utvikle denne basert på tilbakemeldinger fra andre

F3 Kandidaten kan vurdere andres arbeid og gi konstruktive tilbakemeldinger

F4 Kandidaten kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en gitt problemstilling

F5 Kandidaten behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. Dette inkluderer ferdigheter i å anvende:

• IKT verktøy for utvikling av nye løsninger
• beste praksis for å gjennomføre utviklings- og strategioppgaver
• beste praksis i forretningsutvikling
• økonomiske modeller

Valg av områdeemne i 3. semester velges på studentweb før oppstart av 3. semester. Frist: 15. september, men bør gjøres før oppstart av semesteret slik at man har tilgang til timeplan og emnerom på læringsplattformen.

Valgbare emner for 5. semester velges på studentweb før oppstart av 5. semester. Frist: 15. september, men bør gjøres før oppstart av semesteret slik at man har tilgang til timeplan og emnerom på læringsplattformen.

G1 Kandidaten har innsikt i etiske problemstillinger ved bruk av IKT i bedriften og i samfunnet

G2 Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter og arbeidsoppgaver både selvstendig og i team

G3 Kandidaten kan formidle sentralt fagstoff til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig og på norsk og engelsk

G4 Kandidaten kan bidra til å formidle betydningen av IKT for sunn og bærekraftig forretningsdrift og for individets utvikling

G5 Kandidaten kan bidra til utviklingen av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner og ved å dele sin kunnskap og sine synspunkter med andre

G6 Kandidaten kan bidra til utvikling av produktideer og entreprenørskap

Norske studenter skal forberedes for et internasjonalt arbeidsmarked. Gjennom studiet gjøres dette først og fremst ved at internasjonalt anerkjente metoder og teknologier benyttes, videre brukes det både norsk- og engelskspråklige lærebøker. Det stilles også krav om skriftlig og muntlig formidling på både norsk og engelsk.

Studentene har mulighet til å være utvekslingsstudent ved et utenlandsk lærested 5. semester. Dette semesteret er viet kun valgfrie emner, og er derfor velegnet til et utenlandsopphold. Studenten må selv sørge for å få godkjent den utenlandske emnekombinasjonen inn i studieplanen før avreise. Dette sikrer at perioden i utlandet vil inngå som en del av graden, uten tap av studietid.

NTNU har avtaler med over 500 universiteter i mer enn 100 land og i alle verdensdeler. Ved å ta et studieopphold i utlandet vil studenten skaffe seg verdifull faglig og personlig kompetanse på en rekke områder. Dagens arbeidsliv etterspør i økende grad internasjonal erfaring samt kunnskap om fremmede kulturer og språk, og med slik ballast vil studenten stå bedre rustet den dagen vedkommende skal søke jobb.

Internasjonalt kontor ved NTNU og lokal internasjonal koordinator kan gi mer informasjon om læresteder, stipendmuligheter, språkkurs og andre nyttige opplysninger.

K1 Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på anvendelse av IKT. Sentral kunnskap inkluderer:

• grunnleggende bedriftslære
• grunnleggende IKT-kunnskap
• forutsetninger for å gjøre strategiske IKT-valg

K2 Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeider innen fagfeltet, med spesiell vekt på organisasjoners strategiske anvendelse av IKT

K3 Kandidaten kan oppdatere og utvide sin kunnskap innen fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og i kontakt med fagmiljøer, brukergrupper og praksisfeltet

K4 Kandidaten forstår rollen til IKT i styring og utvikling av organisasjoner og kjenner til den innflytelsen IKT har på samfunn og individ (inkl. tema som bærekraft og nye teknologier som IoT og kunstig intelligens).

K5 Kandidaten kjenner til lover som regulerer anvendelse av IKT

K6 Kandidaten kjenner til prinsipper for effektiv samhandling og effektiv kommunikasjon

Studentenes forventede læringsutbytte omfatter kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsmiljøet på campus er organisert for at studentene i størst mulig grad skal oppnå læringsutbyttene i studiet. Mange av læringsaktivitetene foregår i spesielt utstyrte digitale datalaboratorier spesielt tilrettelagt for samarbeid i grupper/team, produksjon av digitale læringsressurser, deling av ressurser med andre og digital samskriving både når det gjelder tekstlig dokumentasjon og programkode.

I dette studiet bruker vi følgende organiserte læringsaktiviteter:

• Forelesninger (campus eller nett)
• Øvelser med veiledning av faglærer og/eller studentassistenter
• Digitale samarbeidsverktøy blir integrert i studiet
• Studentaktive læringsformer som omvendt klasserom og prosjektarbeider
• Dialogbasert tilbakemelding mellom lærer og student
• Mindre prosjektarbeid integrert i ordinære kurs
• Selvstudium

Studentene får tett oppfølging og hyppige tilbakemeldinger underveis i studiet både muntlig på laboratorier og digitalt i læringsplattformen. Det legges stor vekt på praktiske oppgaver for å øve opp praktiske ferdigheter knyttet til selve programvareutviklingsprosessen.

Generell kompetanse utvikles gjennom mye gruppe- og prosjektarbeid med tilhørende skriftlige og muntlige presentasjoner. Det forventes at studentgruppene benytter digitale verktøy og samarbeidsplattformer i dette arbeidet for å kunne arbeide sammen så effektivt som mulig.

Arbeidsspråket er i hovedsak norsk, men studentene skal kunne fungere i et internasjonalt arbeidsmarked. Derfor legges det i studiet til rette for utveksling og det vil i enkelte emner brukes læringsressurser og -aktiviteter på engelsk.

Enkelte av valgemnene i de høyere årskurs undervises kun som Internettbasert fjernundervisning. Det å gi undervisning av IT-emner via nettet er gunstig. Da kan datamaskinen både være læringsarena og også fungere som IT-laboratorium. De fleste IT-studentene er også vant med å benytte nettet som kommunikasjonskanal og samarbeidsforum.

Det er obligatoriske arbeidskrav i de fleste emner. Dette er oppgaver som må være gjennomført og godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Eksempler på arbeidskrav som gjennomføres på digitale datalaboratorier er gruppe- og prosjektarbeid, rapportskriving og muntlige presentasjoner, med mer. Trening i prosjekt- og gruppearbeid gir sentral generell kompetanse og er en viktig forberedelse for yrkeslivet. Studentene gjennomfører flere prosjekter i løpet av studiet. Bacheloroppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og gjennomføres svært ofte i samarbeid med næringslivet. Vurderingen av bacheloroppgaven gjøres på grunnlag av innlevert prosjektrapport, prosess og prosessdokumentasjon, samt muntlig presentasjon av oppgaven.

1. Semester

Dette semesteret skal gi studentene en basisforståelse av digital forretningsutvikling og gir en viktig innføring i sentrale grunnlagsemner inne informatikk og økonomi. Ex. phil. gir studentene en introduksjon til problemstillinger innen kunnskaps- og vitenskapsteori, etikk og politisk filosofi. Webteknologi og teamarbeid gir studentene en innføring i webpublisering og utvikler studentenes samarbeidsevner gjennomføres et felles utviklingsprosjekt. IKT-teori og grunnleggende prosedyreorientert programmering i Python får studentene innblikk i gjennom Informasjonsteknologi grunnkurs, mens de i Økonomisk styring og regnskap lærer grunnleggende bedriftsøkonomi. I tillegg til det rent faglige skal studentene få gode arbeidsvaner, bli vant til å arbeide både individuelt og i team, og bli vant til å arbeide grundig, systematisk og målrettet.

2. Semester

Dette semesteret bygger videre på den grunnleggende basisforståelsen for fagområdet som studentene har fått i 1. semester. Organisasjon, ledelse og endring gir studentene en grunnleggende organisasjonsforståelse som flere av fordypningsemnene i 2. og 3. kull bygger videre på. Anvendt programmering bygger videre programmeringen som studentene har lært i 1. semester, mens Økonomisk analyse og rapportering med regneark bygger videre på den grunnleggende bedriftsøkonomiske forståelsen fra 1. semester. I Databaser skal studentene lære om databasemodellering og databasedesign, samt forstå anvendelsen av databaseløsninger. Studentene fortsetter å arbeide i team i flere av emnene.

3. Semester

Dette semesteret får studentene flere emner som ligger i kjernen av digital forretningsutvikling som fagområde. De skal blant annet gjennomføre Digital endring og transformasjon som handler om det å forstå, kartlegge, forbedre og endre arbeidsprosesser med fokus på digitale løsninger. Dette emnet bygger i stor grad videre på organisasjon, ledelse og endring fra forrige semester. Videre får studentene en introduksjon til markedsføring og produktforvaltning i emnet Produktutvikling, marked og forvaltning av programvareprodukter, og analyse av store datamengder i emnet Big Data. Det siste emnet i dette semesteret er områdeemnet hvor studentene selv kan velge. Dette er et emne som skal gi studentene perspektiv utover innholdet i studieprogrammet. Studentene kan velge mellom et emne i innovasjon og entreprenørskap eller et emne i natur, miljø og bærekraft. Studenter som velger områdeemnet i innovasjon og entreprenørskap kan ikke velge valgemnet digitalt entreprenørskap. Dette semesteret krever at studentene samarbeider om planlegging og gjennomføring av prosjektarbeider og at de skriver prosjektrapporter med bruk av de prinsippene for skriftlige arbeider de ble introdusert for i første semester.

4. Semester

Dette semesteret inneholder flere sentrale tema innen digital forretningsutvikling. Både emnet Digital strategi i organisasjoner og Prosjektledelse og forretningssystemer bygger på Digital endring og transformasjon. Studentene lærer i disse emnene å tenke helhet for virksomheten i forhold digitalisering, tenke strategisk i forhold til hvilke forretningsprosesser som utgjør virksomheten, samt å gå inn i dybden på forretningssystemdelen. De lærer også praktisk prosjektledelse. I tillegg kommer en introduksjon til tema som Informasjonssikkerhetsstyring og Menneske-maskin-interaksjon. I dette semesteret finner vi også emner som krever at studentene samarbeider om planlegging og gjennomføring av prosjektarbeider og at de skriver prosjektrapporter med bruk av de prinsippene for skriftlige arbeider de ble introdusert for i første semester.

5. Semester

I dette semesteret finner vi fire valgemner der studentene har mulighet til å spisse sitt studium i en retning de velger selv. Studentene kan enten velge blant en samling forhåndsgodkjente emner som tilbys på campus, eller ta kontakt med programansvarlig dersom man ønsker å ta fag utenfor denne samlingen. Studenter som har tatt områdeemnet i innovasjon og entreprenørskap kan ikke velge valgemnet digitalt entreprenørskap. Dersom man ønsker å ta valgemner som tilfredsstiller opptakskravene til Master i ledelse av teknologi, må man ta områdeemnet 5. semester, sammen med matematikk, slik at statistikk kan velges 6. semester. Alternativt kan man i dette semesteret velge utveksling hos en av NTNU sine samarbeidspartnere.

6. Semester

I dette semesteret finner vi Metode og forskningsfront hvor studentene lærer om vitenskapelig metode og forskning, både teoretisk og praktisk. I tillegg finner vi her bacheloroppgaven som er et stort og selvstendig arbeid innenfor kjerneområdet til studiet. Som en del av bacheloroppgaven gjennomføres det opplæring i vitenskapelig metode. Fordypning i dette studiet bygger på gjennomføring av et flerfaglig bachelorprosjekt som tar opp i seg fagområdene anvendelse av IT, økonomi og ledelse. Oppgaven har primært fokus på bedrifters anvendelse av IT og digitale løsninger for å videreutvikle bedriften og for å nå bedriftens forretningsmessige mål.

Fellesemner

Områdeemner

Studieområde: Realfag

Generisk tematikk: Natur, miljø og bærekraft

Navn: Natur, miljø og bærekraft

Studieområde: Realfag

Generisk tematikk: Innovasjon og entreprenørskap

Navn: Hvordan bli en endringsagent? Innovasjon og entreprenørskap i praksis

Ex.Phil

EXPH0300 Examen philosophicum for naturvitenskap og teknologi

Norske studenter skal forberedes for et internasjonalt arbeidsmarked. Gjennom studiet gjøres dette først og fremst ved at internasjonalt anerkjente metoder og teknologier benyttes, videre brukes det både norsk- og engelskspråklige lærebøker. Det stilles også krav om skriftlig og muntlig formidling på både norsk og engelsk.

Studentene har mulighet til å være utvekslingsstudent ved et utenlandsk lærested 5. semester. Dette semesteret er viet kun valgfrie emner, og er derfor velegnet til et utenlandsopphold. Studenten må selv sørge for å få godkjent den utenlandske emnekombinasjonen inn i studieplanen før avreise. Dette sikrer at perioden i utlandet vil inngå som en del av graden, uten tap av studietid.

NTNU har avtaler med over 500 universiteter i mer enn 100 land og i alle verdensdeler. Ved å ta et studieopphold i utlandet vil studenten skaffe seg verdifull faglig og personlig kompetanse på en rekke områder. Dagens arbeidsliv etterspør i økende grad internasjonal erfaring samt kunnskap om fremmede kulturer og språk, og med slik ballast vil studenten stå bedre rustet den dagen vedkommende skal søke jobb.

Internasjonalt kontor ved NTNU og lokal internasjonal koordinator kan gi mer informasjon om læresteder, stipendmuligheter, språkkurs og andre nyttige opplysninger.

Med fullført bachelor fra Digital forretningsutvikling kan du gå videre og ta en mastergrad ved en rekke institusjoner. Opptakskravene varierer fra institusjon til institusjon avhengig av aktuelle studier. Det beste er å ta kontakt med den institusjonen og studiet du er interessert i.

Merk at enkelte studier har krav til et minimum antall studiepoeng innen realfag og/eller ingeniørfag. Studiet Digital forretningsutvikling gir i utgangspunktet ikke et tilstrekkelig antall ingeniør/realfags studiepoeng for å oppfylle kravet. Det er imidlertid mulig å ta 15 studiepoeng i matematikk og statistikk som valgemner i løpet av studiet. Dette vil bidra til å oppfylle opptakskravet for disse studiene.

Bachelorgraden i Digital forretningsutvikling fra NTNU gir grunnlag for å søke opptak på følgende 2-årige masterstudier:

• Master i Digital Transformasjon i Trondheim
• Master in Information Security på Gjøvik
• NTNUs Entreprenørskole
• Master i ledelse av teknologi i Trondheim