Bachelor i ingeniørfag, Maskin for fagskoleingeniører

Ein kandidat med fullført utdanning har følgjande samla læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten…

• har grunnleggjande kunnskap om konstruksjon og/eller produksjon, materialar og kunnskap innan heilskapleg system- og produktutvikling. Kandidaten har kunnskap som medverkar til relevant spesialisering, breidde eller djupne.
• har grunnleggjande kunnskap i matematikk, naturvitskap og relevante samfunns- og/eller økonomifag og korleis desse blir integrerte i system- og produktutvikling, konstruksjon og produksjon.
• har kunnskap om fagets historie, utvikling og rolla til ingeniøren i samfunnet. Kandidaten har kunnskap om konsekvensar av utvikling og bruk av teknologi.
• kjenner til forskings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innan eige fagfelt.
• kan oppdatera kunnskapen sin innan fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljø og praksis.

Ferdigheiter

Kandidaten…

• kan nytta kunnskap i realfag og teknologiske emne for å formulera, spesifisera, planleggja og løysa tekniske problem på ein godt grunngjeven og systematisk måte.
• kan konstruera, velja material, berekna styrke og beskrive produksjonsmetodar for ulike mekaniske system.
• meistrar utviklingsmetodikk, kan nytta fagleg relevant programvare, har grunnleggjande programmeringsferdigheiter og god grunnleggjande digital kompetanse.
• kan identifisera, planleggja og gjennomføra prosjekt, eksperiment og simuleringar, samt analysera, tolka og bruka framkomne data, både sjølvstendig og i team.
• kan finna, vurdera og utnytta teknisk kunnskap på ein kritisk måte innan området sitt, og presentera dette både munnleg og skriftleg for å kasta lys over ei problemstilling.
• kan bidra til nytenking, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap ved utvikling og realisering av berekraftige og samfunnsnyttige produkt, system og/eller løysingar.

Generell kompetanse

Kandidaten…

• har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvensar av produkt og løysingar innanfor fagområdet sitt og kan setja desse i eit etisk perspektiv og eit livsløpsperspektiv.
• kan identifisera sikkerheits-, sårbarheits-, personverns- og datatryggleiksaspekt i produkt og system som nyttar IKT
• kan bidra i formidling av ingeniørfagleg kunnskap til ulike målgrupper både skriftleg og munnleg på norsk og engelsk, og kan bidra til å synleggjera meininga med og konsekvensar på grunn av teknologien.
• kan reflektera over eiga fagleg utøving, òg i team og i ein tverrfagleg samanheng, og kan tilpassa denne til det aktuelle arbeidstilhøvet.

Fullført og bestått 2-årig teknisk fagskule i maskinteknikk. Matematikk R1+R2 og Fysikk 1

Bestått teknisk fagskule frå tidlegare strukturar oppfyller kvalifikasjonskrava.

Dei fleste fagskulekandidatane vil få 60 studiepoeng fritak for emne som er gjennomført ved fagskulen, i tråd med § 5 Fritaksbestemmelser i forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Studentar som ikkje får fritak for emne tilsvarande 60 studiepoeng, vil få eit lengre studieløp med eitt eller fleire emne frå maskinutdanninga på campus Haugesund.

Studiet er spesielt tilpassa for studentar med godkjent toårig teknisk fagskule, og er bygd opp med utgangspunkt i maskinteknikkstudiet til Fagskolen i Hordaland.

Som søkjar vil du få ei individuell vurdering på kor godt utdanninga din passar inn i denne ingeniørutdanninga. Dersom du ikkje tilfredsstiller innpass av totalt 60 studiepoeng frå fagskulen, kan det bli aktuelt å bygge på med eitt eller fleire emne frå maskiningeniørutdanninga vår i Haugesund eller Bergen.

I tillegg til toårig teknisk fagskule, må du kunne dokumentere kunnskapar tilsvarande Matematikk R1 + R2 og Fysikk 1. Dersom du manglar desse, ta kontakt for informasjon om måtar å kvalifisere deg på!

Søkjarar som fullfører teknisk fagskule etter søknadsfristen, kan ettersende vitnemålet sitt seinast 1. juli.

Det er lagt opp til varierte vurderingsformer i dei ulike emna. Vurderingsordninga i eit emne kan t.d. vera i form av skriftleg skuleeksamen, mappeeksamen, munnleg eksamen, prosjekt eller heimeeksamen. Eit emne kan òg ha ei vurderingsordning der fleire vurderingsformer vert kombinert, t.d. skriftleg eksamen og mappeeksamen. I mange av emna er det obligatoriske læringsaktivitetar som er oppgåver/aktivitetar/arbeid som ikkje tel på den endelege karakteren, men som må vera godkjend for at studenten skal kunna ta eksamen i emnet.

Detaljert informasjon om vurderingsforma er gitt i emneplanen for kvart enkelt emne.

Teoriundervisninga skjer i klasserom og auditorium. Førelesingar kan òg vera digitale, med både synkront og asynkront læringsinnhald. I tillegg til førelesingar, gruppearbeid, sjølvstudium og problembasert læring, har emna innslag av rekneøvingar, laboratorieøvingar og semester- og prosjektoppgåver. I emne som har semester- og prosjektoppgåver, vil oppgåvene ofte verta vurderte i kombinasjon med munnleg eller skriftleg eksamen.

I skildringa av dei enkelte emna står det om emnet har obligatoriske læringsaktivitetar. Siktemålet med dei obligatoriske læringsaktivitetane er at studentane skal få ferdigheitstrening. Oppgåvene legg vekt på samspelet mellom teori og praktiske øvingar, og er eit sentralt verkemiddel for å innarbeide god arbeidsmetodikk. Obligatoriske læringsaktivitetar må vera godkjent innan fastsette fristar, før ein kan ta eksamen. Det er obligatorisk frammøte og deltaking ved laboratorieøvingar, men vanlegvis ikkje til førelesing.

Ekskursjonar kan inngå i enkelte emne.

Alle studentar må ha eigen berbar datamaskin med nyare operativsystem. Det vert/er tilrådd at Microsoft Windows er installert som operativsystemet på maskina. Meir info om krav til studentanes IT-utstyr for studium ved Fakultet for Ingeniør- og Naturvitskap finst her. (ekstern lenkje).

Siste kull på dette programmet vart teken opp i 2023. Programmet tek ikkje opp fleire kull.

Studieprogrammet er skreddarsydd for kandidatar med gjennomført 2-årig teknisk fagskule innafor retninga Maskinteknikk.

Studiet er lagt opp som eit 2-årig løp mot Bachelor i ingeniørfag, maskin, der ein gir inntil 60 studiepoeng fritak basert på fag gjennomført ved den tekniske fagskulen.

Studiet er tilpassa morgondagens behov og utfordringar og blir gjennomført i tett samarbeid med lokal industri. Med basis i maskinfag, vert spesialiseringa retta mot den maritime næringa gjennom emne som undervassteknologi, maskinkonstruksjon og automatisering, og stålkonstruksjon (valemne).

Studieprogrammet i maskin for fagskuleingeniørar føl Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning, fastsett av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018. Det er eit studieprogram under fagfeltet maskin.

Studenten må ha oppnådd minst 100 sp eller meir i studieretninga gjennom emne i 1. studieår og fritak basert på teknisk fagskule ved oppmelding til bacheloroppgåva (oppstartssemesteret), for å kunne arbeide med og levere bacheloroppgåva neste semester (leveringssemesteret).

Telledato for sp-kravet i oppstartssemesteret er: 1. september for oppgåver som skal leverast påfølgjande semester.

Studiet er spesielt tilrettelagt for dei som er i arbeid og som ønsker å fortsetje i redusert stilling medan dei studerer. Det er difor lagt opp som eit samlingsbasert studium, der det blir undervising kvar tredje veke. Det vil likevel vere eit fulltidsstudium, der ein gjennomfører 30 sp. kvart semester. I dei to vekene mellom kvar undervisingsveke, er det lagt opp til ein del nettbasert undervising og sjølvstudium. Sjølv om opplegget er tilpassa folk i arbeid, passar studiet like godt for dei som ikkje er i arbeid.

Undervisinga vil hovudsakleg gå føre seg ved HVL campus Stord, men det kan vere naudsynt å gjennomføre delar av undervisinga ved HVL campus Haugesund.
All ordinær undervising vil (så langt det er teknisk mogeleg) bli filma, slik at det er mogeleg å følgje utdanninga sjølv om ein ikkje kan delta på alle samlingsvekene.

Studentar som tar ei ingeniørutdanning innan marin konstruksjonsteknikk spesialiserer seg innan konstruksjon av strukturar og utstyr som skal fungere i et maritimt miljø. Det kan for eksempel vere utstyr til bruk på plattformer, i undervassinstallasjonar eller i vindmøller. Teknisk teikning og berekningar står sentralt i utdanninga.