Bachelor i ingeniørfag, elektroteknologi

Ein kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i studiet skal ha følgjande samla læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse

Kunnskap

Kandidaten...

har brei kunnskap om elektriske komponentar, kretsar og system. Vidare har kandidaten kunnskap som gir eit heilskapleg systemperspektiv innan elektrofaget generelt og spesielt innanfor vald studieretning. Dei fire studieretningane gir grundige kunnskapar innanfor følgjande tema:

Studieretning Automatisering og robotikk: Reguleringsteknikk, industriell IT, instrumentering, robotikk og PLS programmering.

har grunnleggjande kunnskapar innan matematikk og naturvitskap samt relevante samfunnsog økonomiske fag og om korleis desse vert integrerte i elektrofagleg problemløysing.

kjenner til teknologihistorie og har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvensar av elektrotekniske installasjonar og nettverksteknologiar.

kjenner til forskings- og utviklingsarbeid samt metodar og arbeidsmåtar innanfor elektrofaget

Ferdigheiter

Kandidaten...

kan anvende og arbeide med sin kunnskap for å identifisere, formulere, spesifisere, planlegge og løyse tekniske oppgåver på ein systematisk måte.

kan anvende fagleg relevant programvare og har brei ingeniørfagleg kompetanse om digitale verktøy inkludert programmeringskompetanse.

kan arbeide i relevante laboratorium og meistrar metodar og verktøy som grunnlag for målretta og innovativt arbeid. Kandidaten kan arbeide med relevante problemstillingar samt meistrar aktuelle metodar innafor vald studieretning:

Studieretning Automatisering og robotikk: Design, implementering og drift av sekvensiell automatisering, prosessautomatisering og robotikk.

kan arbeide både sjølvstendig og saman med andre i ingeniørfaglege prosjekt.

kan finne og stille seg kritisk til relevant informasjon, nytte og vise til fagstoff slik at det klargjer ei problemstilling, både skriftleg og munnleg.

kan bidra med nytenking, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av berekraftige og samfunnsnyttige produkt, system og løysingar.

Generell kompetanse

Kandidaten...

har innsikt i miljømessige, etiske og økonomiske konsekvensar av teknologiske produkt og løysingar, og evnar å sjå desse både i eit lokalt og globalt livsløpsperspektiv.

kan bidra i samfunnsdebatt for å synleggjere teknologiens betydning og konsekvensar i samfunnet.

kan formidle elektrofaglege teoriar, problemstillingar og løysingar både skriftleg og munnleg, på norsk og engelsk.

kan reflektere over, og tilpasse eiga fagleg utøving til aktuell arbeidssituasjon.

kan delta aktivt i faglege diskusjonar og evnar å dele sine kunnskapar og erfaringar med andre og bidra til utvikling av god praksis.

kan identifisere tryggleiks-, sårbarheits-, personverns- og datatryggleiksaspekt i produkt og system som nytter IKT.

Teoriundervisninga skjer i klasserom og auditorium. Førelesingar kan òg vera digitale, med både synkront og asynkront læringsinnhald. Undervisninga vil omfatte betydelege innslag av laboratorieaktivitetar og praktiske prosjekt der det vert lagt til rette for gode læringsprosessar basert på studenten sin sjølvstendige innsats og aktivitet. Dei fleste emna har obligatoriske arbeidskrav, og krav om obligatorisk frammøte og deltaking på laboratorieøvingane.

Alle studentar må ha eigen datamaskin med nyare operativsystem. Det vert anbefalt at Microsoft Windows er installert som operativsystem på maskinen grunna spesiell programvare som vert nytta i studieprogrammet.

Undervisninga er i hovudsak på norsk, men nokre av emna i utdanninga har undervisning på engelsk. Læringsmateriellet vil i stor grad vere på engelsk. Når internasjonale studentar deltek i eit emne, vil undervisninga vere på engelsk.

Det er lagt til rette for å ta 5. semester av bachelorgraden i utlandet. Utdanninga har samarbeidsavtalar med utdanningsinstitusjonar i Europa og andre deler av verda, som Australia og New Zealand. Studentar som planlegg slike utanlandsopphald, bør kontakta AFII internasjonalisering ved høgskulen og instituttet i god tid (2 semester før utreise) for å få avklart fagleg førehandsgodkjenning.

Det er gitt vilkår for å få starte på arbeidet med bacheloroppgåva. Sjå emneplan for bacheloroppgåva.

Følgande progresjonskrav gjeld for studentar på Y-veg:

1. For å gå vidare til første semester i ingeniørstudiet, må sommarkurs i grunnleggjande matematikk vere greidd innan 1. september.
2. For å gå vidare til tredje semester i ingeniørstudiet, må grunnleggjande fysikk vere greidd innan 1. juli ved utgangen av første studieår.
3. For å gå vidare til tredje semester i ingeniørstudiet, må kommunikasjon og norsk vere greidd innan 1. juli ved utgangen av første studieår.

Følgjande progresjonskrav gjeld berre for studentar på TRES:

1. For å gå vidare til første semester i ingeniørstudiet, må sommarkurs i grunnleggjande matematikk vere greidd innan 1. september.
2. For å gå vidare til tredje semester i ingeniørstudiet, må grunnleggjande fysikk vere greidd innan 1. juli ved utgangen av første studieår.