Vernepleie, bachelorprogram

Etter endt utdanning skal kandidaten:

Kunnskap

• ha bred kunnskap om utviklingen av tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming og kjenne til vernepleieprofesjonens utvikling og tradisjoner
• ha bred kunnskap om kommunikasjon, samhandling og samarbeid
• ha bred kunnskap om habilitering og rehabilitering
• ha bred kunnskap om systematisk miljøterapeutisk arbeid og atferdslæring
• ha bred kunnskap om sammenhenger mellom helse, funksjonshemming, funksjonsnedsettelse og sykdom i et individ-, samfunns- og livsløpsperspektiv
• ha bred kunnskap om symptomer og behandling av de vanligste somatiske sykdommer og psykiske lidelser
• ha bred kunnskap om medvirkning, inkludering, likestilling, ikke-diskriminering og menneskerettigheter
• ha kunnskap om forskningsmetoder, datainnsamling, prinsipper og begreper for vurdering av vitenskapelig kvalitet
• ha kunnskap om sosiale forhold og kulturelt mangfold som har betydning for profesjonsutøvelsen
• ha bred kunnskap om velferdsteknologi og hvordan velferdsteknologiske løsninger kan tas i bruk i tjenestene for å understøtte den enkeltes ressurser og muligheter til mestring og selvstendighet

Ferdigheter

• kunne anvende relevante metoder i kartleggings- og utredningsarbeid i samarbeid med tjenestemottaker for å identifisere mål, interesser og behov som grunnlag for tiltak og endringsarbeid
• kunne praktisere anvendt atferdsanalyse i endrings-, opplærings- og/eller helse- og omsorgsarbeid
• kunne bidra til god folkehelse gjennom myndiggjøring, medvirkning, helsefremming og sykdomsforebygging i et livsløpsperspektiv
• kunne identifisere symptomer på sykdom og sette inn nødvendige tiltak, herunder innhente bistand fra annet helsepersonell for å sikre forsvarlig helsehjelp ved behov
• kunne utføre forsvarlig legemiddelhåndtering
• kunne anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, gjeldende lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse for å sikre likeverdige og faglig forsvarlige tilbud til tjenestemottakerne
• kunne anvende faglig kunnskap, relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid og vitenskapelige metoder som grunnlag for å belyse praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg i yrkesutøvelsen
• kunne planlegge, gjennomføre og evaluere veiledning av enkeltpersoner og grupper som er i lærings-, mestrings- eller endringsprosesser

Generell kompetanse

• ha innsikt i relevante faglige og etiske problemstillinger i vernepleierens yrkesutøvelse og kunne identifisere, reflektere over og håndtere disse med faglig skjønn i tjenesteutøvelsen
• ha innsikt i teorier, prosesser og metoder som kreves for å gjennomføre koordinert, systematisk og kunnskapsbasert miljøarbeid, habilitering og rehabilitering til personer med funksjonsnedsettelser generelt og utviklingshemming spesielt
• kunne, i samarbeid med tjenestemottakere og andre profesjoner, planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere forsvarlig helsehjelp og miljøarbeid med vekt på anvendt atferdsanalyse, inkludert prosjekter som strekker seg over tid 
• kunne, gjennom relevante uttrykksformer, formidle faglige synspunkter og kunnskapsbasert praksis for å bidra til selvbestemmelse og likeverdig samfunnsdeltakelse for personer med funksjonsnedsettelser
• kunne planlegge og gjennomføre nytenkning og tjenesteinnovasjon for å bidra til systematisk og kvalitetsforbedrende arbeid i samarbeid med tjenestemottaker, pårørende, andre tjenesteytere og aktører
• kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne på bakgrunn av tilbakemeldinger og veiledning
• kjenne til globale utfordringer for personer med funksjonsnedsettelser og faglig utøvelse i et internasjonalt perspektiv

For å søke på vernepleierstudiet trenger du generell studiekompetanse.

Andre krav i løpet av studiet

Studenten må imøtekomme medisinske krav i forbindelse med praksis.

Du må ha en politiattest, du vil få mer informasjon om dette etter studiestart.

Løpende skikkethetsvurderingav studenten foregår i løpet av hele studiet.

Det er ikke åpent for søknader om overflytting fra andre universitet og/eller høgskoler.

Studiet integrerer ulike fagområder som sammen med de mer profesjonsspesifikke fagene i miljøarbeid utgjør vernepleierkompetansen. Studiet baserer seg i stor grad på det pedagogiske prinsippet om fagintegrert undervisning. Videre vil fagplanen være fundert på et annet og nær beslektet pedagogisk prinsipp, prinsippet om Problem Basert Læring (PBL). Dette innebærer at mye av undervisningen foregår i grupper med avtalt veiledning. Det vil være trening av ferdigheter både i gruppe og individuelt.

Gjennom studiet vil det bli gitt obligatoriske oppgaver - arbeidskrav. Dette kan være skriftlige utredningsoppgaver, framlegg på egne produkter, ferdighetstrening og praksisstudier.

Praksisundervisning

Studiet har fire praksisperioder. Når det gjelder størrelse og plassering av de enkelte periodene, vises det til modulene VER105, VER205, VER304 og VER305.

Praksisstudier og ferdighetstrening skal utgjøre til sammen minst 60 studiepoeng, hvorav 50 studiepoeng skal være i samarbeid med bruker. Alle hovedemner kan danne utgangspunkt for praksisstudier. Praksisstudiene er fordelt på følgende fire praksisperioder:

1. Hjemmebasert omsorgspraksis

2. Pleie- og omsorgspraksis

3. Miljøarbeid - habiliteringsarbeid

4. Prosjektpraksis knyttet til bacheloroppgave

Studentene bør få direkte erfaring i arbeid med mennesker med psykisk utviklingshemming i minimum en av praksisperiodene.

Ferdighetstrening

Studentene lærer seg ferdigheter blant annet i de ulike praksisperiodene. I tillegg til dette er det satt av tid til trening på bestemte ferdigheter som er sentrale i studiet. Ferdighetene trenes både individuelt og i grupper. Ferdighetstrening er obligatorisk.

Arbeidskrav

Arbeidskrav kan være skriftlige utredningsoppgaver eller krav om muntlig framstilling både for medstudenter, lærere og i noen tilfelle også andre interesserte. Arbeidskravene kan være gruppeoppgaver eller individuelle oppgaver. Det tilbys som oftest veiledning i tilknytning til arbeidskravene. Oppgaver som vurderes til "ikke godkjent", vil måtte omarbeides innen en viss frist.

Manglende gjennomføring av obligatoriske arbeidskrav (eksamenskrav) fører til, enten alternativt arbeidskrav eller at studenten ikke får adgang til eksamen. Det er knyttet arbeidskrav både til teoriundervisning og til praksis.

Frammøte

Vernepleiestudiet omfatter tre former for undervisning:

1. Teori- eller vanlig klasseromsundervisning

2. Praksisundervisning knyttet til et arbeidssted utenfor høgskolen

3. Ferdighetstrening, gruppearbeid, avtalte veiledningstimer og framlegg/gjennomføring av arbeidskrav

Praksisundervisning (2) er obligatorisk. Praksisstudier krever 90 % deltaking. Skriftlig søknad om forskyving av praksis der tilstedeværelse på 90 % ikke kan oppfylles, behandles av studieleder.

All ferdighetstrening (3) er obligatorisk for studentene. Det vil framgå av timeplan/ "modulhefter" hvilke undervisning dette gjelder. Fravær fra denne undervisningen må tas igjen. Eventuelt må denne kunnskapen kunne dokumenteres på annen måte innen det semesteret undervisningen har vært avholdt i. Faglærer og studieleder avklarer hvordan og når slik undervisning skal tas igjen eller dokumenteres.

Pensum

Pensum er på ca 10 000 sider. 8 000 sider er fastsatt av høgskolen og godkjennes av høgskolens styringsorganer.

Høgskolen kan gjøre endringer på pensumlistene underveis i studiet.

Studentene velger selv 2 000 sider pensum fordelt over 3 år, og sørger for at dette er fordelt over de fire hovedemnene (se side 4 under "Innhold").

Studenten bør velge pensum etter en fordelingsnøkkel:

1. studieår: 400 sider

2. studieår: 600 sider

3. studieår: 1000 sider

Pensumlisten kan revurderes i 3. studieår hvis studenten finner dette formålstjenlig. Endelig forslag til selvvalgt pensumliste skal godkjennes av høgskolen til fastsatt frist.

Innlevering av pensumliste til selvvalgt pensum, er å betrakte som arbeidskrav. Studentene høres i det selvvalgte pensum i 3.studieår under eksamen VER305.

For øvrig vises til pensumlister i de enkelte emnehefter.

Følgende undervisningsformer benyttes i studiet:

• Teori- eller vanlig klasseromsundervisning
• Praksisstudier knyttet til et praksissted utenfor universitetet
• Ferdighetstrening, simulering, øvelser, gruppearbeid, avtalte veiledningstimer og framlegg/gjennomføring av arbeidskrav, kunnskap- og ferdighetstester

Se emnebeskrivelsene med hensyn til obligatorisk undervisning og eventuelt ytterligere detaljer i emneheftene i Canvas.

Studiet integrerer ulike fagområder som sammen med de mer profesjonsspesifikke fagene i miljøarbeid utgjør vernepleierkompetansen. Studiet baserer seg i stor grad på det pedagogiske prinsippet om fagintegrert undervisning. Videre vil deler av studiet være fundert på et annet og nær beslektet pedagogisk prinsipp, Problembasert læring (PBL). Dette innebærer at noe av undervisningen foregår i grupper, simulering og øvelser med avtalt veiledning.

Vedrørende praksisstudier:

Praksisstudier utgjør 30 uker av utdanningen og fordeler seg mellom:

1. VER112-G: Funksjonsnedsettelser, miljøarbeid, mestrings- og velferdsteknologi

2. VER211-G: Pleie- og omsorgspraksis

3. VER308-G: Individrettet miljøpraksis

Studentene bør normalt ha direkte erfaring i arbeid med mennesker med psykisk utviklingshemming i én av praksisperiodene.

Praksisstudiene er obligatoriske og krever minimum 90 % deltakelse.

Vedrørende ferdighetstrening:

Studentene lærer seg ferdigheter blant annet i de ulike praksisperiodene. I tillegg til dette er det satt av tid til trening på bestemte ferdigheter som er sentrale i studiet/i vernepleiefaglig arbeid. Ferdighetstrening er obligatorisk.

Autorisasjon

Fullført studium gir grunnlag for autorisasjon som vernepleier i henhold til lov om helsepersonell.

Pensum

Pensum er på ca. 10.000 sider. Pensum kan endres underveis i studiet.

Politiattest

Politiattest kreves for opptak til studiet. Se nærmere informasjon på www.uia.no.

Skikkethetsvurdering

I programmet foregår det løpende skikkethetsvurdering av studentene gjennom hele studiet. Denne skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helsepersonell. Det er viktig at du som student er orientert om dette. Du finner ytterligere informasjon om skikkethetsvurdering her: https://www.uia.no/studier/for-studenter/administrer-dine-studier/skikkethetsvurdering.html

Bærbar PC:

Det stilles krav om at alle studenter ved UiA har egen bærbar datamaskin til bruk i undervisning og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d

Følgende arbeidsformer benyttes i studiet:

1. Teori- eller vanlig klasseromsundervisning

2. Praksisstudier knyttet til et arbeidssted utenfor universitetet

3. Ferdighetstrening, gruppearbeid, avtalte veiledningstimer og framlegg/gjennomføring av arbeidskrav

Se emnebeskrivelsene mht. obligatorisk undervisning og evt. ytterligere detaljer i emneheftene i Canvas.

Studiet integrerer ulike fagområder som sammen med de mer profesjonsspesifikke fagene i miljøarbeid utgjør vernepleierkompetansen. Studiet baserer seg i stor grad på det pedagogiske prinsippet om fagintegrert undervisning. Videre vil fagplanen være fundert på et annet og nær beslektet pedagogisk prinsipp, nemlig prinsippet om Problem Basert Læring (PBL). Dette innebærer at mye av undervisningen foregår i grupper med avtalt veiledning.

Vedrørende praksisstudier:

1. Praksis i velferdsarbeid: VER109-G

2. Pleie- og omsorgspraksis: VER205-G

3. Individrettet miljøpraksis (Miljøarbeid - habiliteringsarbeid): VER304-G

4. Prosjektpraksis knyttet til bacheloroppgave: VER305-G

Studentene bør ha direkte erfaring i arbeid med mennesker med psykisk utviklingshemming i minimum en av praksisperiodene.

Praksisstudiene er obligatoriske og krever minimum 90 % deltakelse.

Vedrørende ferdighetstrening:

Studentene lærer seg ferdigheter blant annet i de ulike praksisperiodene. I tillegg til dette er det satt av tid til trening på bestemte ferdigheter som er sentrale i studiet/i vernepleiefaglig arbeid. Ferdighetstrening er obligatorisk.

Praksisstudier og ferdighetstrening utgjør ca en tredjedel av studiet og til sammen minst 60 studiepoeng, hvorav minimum 48 studiepoeng skal være i direkte praktisk arbeid med klienter/brukere.

Vernepleierstudentene på UiA er blant landets mest fornøyde, ifølge Studiebarometeret. Ved å velge vernepleie, trer du inn i en profesjon og yrke hvor en får mulighet til å utgjøre en forskjell for menneskers livskvalitet, helse og hverdagsliv.

Om studiet

Vernepleierutdanningen er skreddersydd for deg som har et ønske om å jobbe tett med mennesker som opplever ulike typer funksjonsvansker. Vernepleiere arbeider sammen med tjenestemottakere for å gjøre hverdagen deres bedre, fremme inkludering og deltakelse. Vår tilnærming er personsentrert og du vil lære om blant annet miljøterapeutisk arbeid, helsefremming og helsehjelp, samarbeid og etikk.

Vi legger vekt på praktisk læring kombinert med teoretisk kunnskap og refleksjon slik at du gjennom utdanningen blir godt forberedt til å møte aktuelle oppgaver som vernepleier. Velkommen til en spennende og meningsfylt utdanning.

Hva lærer du?

Gjennom studiet vil du tilegne deg bred kompetanse innenfor viktige fagfelt som samfunnsvitenskap, juss, psykologi, pedagogikk og helsefag. Dette fundamentet gjør at du kan forstå og møte den enkeltes behov på en helhetlig måte.

Vår undervisning vektlegger praktiske ferdigheter gjennom simuleringer og kliniske øvelser, og du vil lære å anvende kunnskap i reelle situasjoner for å fremme helse, trivsel, mestring, inkludering og deltakelse blant de du arbeider med.

Praksis

Praksisperiodene er en kjernekomponent i vernepleierutdanningen. Studiet har tre praksisperioder:

• I første studieår er det praksis i funksjonsnedsettelser, miljøarbeid, mestring og velferdsteknologi.
• I andre studieår er det praksis i pleie og omsorg.
• I tredje studieår er det individrettet miljøpraksis.

Disse erfaringene er uvurderlige, ettersom de gir deg en praktisk innsikt i vernepleieryrket, rammefaktorer i tjenestene og kompetanse i å forene kunnskap fra teori og praksis i yrkesutøvelsen.

Jobb- og karrieremuligheter

Med en bachelorgrad i vernepleie åpner det seg en verden av muligheter og du blir kvalifisert for en rekke roller innenfor både offentlig og privat sektor.

Som autorisert vernepleier kan du arbeide i den kommunale helse- og sosialtjenesten, habilitering, psykisk helsevern for voksne eller barn og unge, ungdomsarbeid, rusomsorg eller barnevern. Mange vernepleiere arbeider også i barnehager, skoler eller eldreomsorg.

Utdanningen gir deg grunnlag for autorisasjon som offentlig godkjent helsepersonell.

Studieplanen bygger på Kunnskapsdepartementets forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning 01.04.2019, samt forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger 15.03.2019.

Formål

Vernepleierutdanningen er en kunnskapsbasert og praksisrettet helse- og sosialfaglig utdanning som kvalifiserer for utøvelse av helse-, omsorgs- og velferdstjenester i et livsløpsperspektiv. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklig og kulturelt tilrettelagte tjenester.

Etter fullført utdanning skal kandidaten ha kompetanse om funksjonsnedsettelser og samfunnsmessige forhold som skaper funksjonshemming. Kandidaten skal ha særlig kompetanse innenfor miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering, helsefremming og helsehjelp. Videre skal kandidaten ha kompetanse om sammensatte behov og utviklingshemming.

Utdanningen gir kompetanse til å samarbeide med brukere, pårørende, andre tjenesteytere og aktører for å fremme selvbestemmelse, deltakelse, mestring, helse og livskvalitet.

Utdanningen skal sørge for at samfunnet får kandidater med nødvendig faglig kompetanse i innsatsen for at personer med nedsatt funksjonsevne har mulighet til personlig utvikling og livsutfoldelse på lik linje med andre.

Kandidaten skal etter endt utdanning ha høy etisk bevissthet, gode kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter og skal kunne arbeide målrettet og systematisk for å tilby tjenester kjennetegnet av kritisk og innovativ tenkning.

Bachelorprogrammet i vernepleie ved Universitetet i Agder har et folkehelsefokus. Dette gir seg uttrykk gjennom vektlegging av kunnskap som fremmer fysisk og psykisk helse ved å fokusere på helsebringende levevaner og levekår.

Vernepleierutdanningen ved Universitetet i Agder har følgende profil:

1. Mestring og velferdsteknologi
2. Systematisk miljøterapeutisk arbeid og atferdslæring

Studiet er inndelt i 11 emner. Det enkelte emnet beskrives i emnebeskrivelsen og mer utfyllende i emnehefter som legges tilgjengelig for studentene i Canvas.

Vernepleierutdanningen er en profesjonsutdanning, og praksisstudier er en viktig læringsarena. Det er 30 uker direkte praksis i utdanningsforløpet fordelt over tre emner i løpet av de tre studieårene. I tillegg er det lagt opp til ferdighetstrening/øvelser/simulering.

Undervisningsspråket er norsk.

Studiet inkluderer internasjonale forskningsartikler og noe engelskspråklig pensum gjennom alle tre studieår. Dette for at studentene skal få kjennskap til internasjonal forskning, praksis og tenkning som har betydning for studentens forståelse for egen fremtidig yrkesutøvelse.

I studiet er det også lagt til rette for studentutveksling i 5. semester. Se mer informasjon på uia.no/utveksling.

I studiet er det lagt til rette for studentutveksling i 5. semester.
Se mer informasjon på uia.no/utveksling.

Alle emner i 1.studieår må være bestått for å starte i VER211-G
Alle emner i 1. og 2. studieår må være bestått for å starte i praksis VER308-G.
For å starte i VER310-G må alle forutgående emner unntatt VER309-G være bestått.

Se ellers forkunnskapskrav i den enkelte emnebeskrivelse.

Tittel: Fullført studium gir graden bachelor i vernepleie og grunnlag for å søke autorisasjon som vernepleier i henhold til lov om helsepersonell.

Yrkesmuligheter: Som ferdig utdannet vernepleier kan en arbeide i den kommunale helse- og sosialtjenesten, i barnehager og skoler. En finner også mange vernepleiere tilsatt i psykiatrien, i rusomsorgen, i oppsøkende ungdomsarbeid, i barnevernet, i habiliterings-/rehabiliteringstjeneste, ved kommunale / statlige kompetansesentre og i flyktningarbeid.

Videre utdanning: Det finnes mulighet for videre studier på videreutdannings- og masternivå ved høgskoler og universiteter. Aktuelle fagområder er psykisk helsearbeid, pedagogisk veiledning, rehabilitering/habilitering, sexologi, folkehelsearbeid, pedagogikk/spesialpedagogikk, administrasjon og ledelse, målrettet miljøarbeid, sosialt arbeid og andre samfunnsfag.

Yrkesmuligheter: Som ferdig utdannet vernepleier kan en arbeide i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, i barnehager og skoler. En finner også mange vernepleiere tilsatt innenfor psykisk helsearbeid og psykiatri, i rusomsorgen, i oppsøkende ungdomsarbeid, i barnevernet, i habilitering- og rehabiliteringstjeneste, ved kommunale/statlige kompetansesentre og i flyktningarbeid.

Videre utdanning: Aktuelle fagfordypninger på Institutt for psykososial helse ved UiA er særlig relevante for vernepleiere. Master- eller videreutdanning i miljøterapeutiske tilnærmingsmåter er spesielt tilpasset med tanke på å utdanne seg videre fra bachelorgrad i vernepleie. Det stilles ikke krav om praksis for å bli tatt opp ved denne master-/videreutdanningen. Det finnes flere andre muligheter for videre studier på videreutdannings-, master- og ph.d.-nivå ved Universitetet i Agder og ved andre utdanningsinstitusjoner.

Andre aktuelle videreutdanninger og mastergrader for vernepleiere kan være pedagogisk veiledning, rehabilitering/habilitering, sexologi, folkehelsearbeid, pedagogikk/spesial-pedagogikk, administrasjon og ledelse, målrettet miljøarbeid, sosialt arbeid og andre samfunnsfag.