Helseinformatikk, erfaringsbasert masterprogram

• Minimum 3-årig helse- og/eller sosialfaglig utdanning på høyere nivå
• To år med 100% jobb i relevant yrkespraksis etter avsluttet utdanning. Dette må dokumenteres i søknadsprosessen

Som relevant yrkespraksis regnes erfaring som for eksempel sykepleier, radiograf, lege, vernepleier, barnevernspedagog, bioingeniør, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom og tannlege, eller erfaring fra andre relevante stillinger i helse-, omsorgs-, og/eller velferdssektoren

Det gis ikke betinget opptak til masterprogrammet i helseinformatikk.

Generelt opptakskrav er bachelorgrad eller tilsvarende utdanning av minimum tre års omfang (180 studiepoeng).

Faglig grunnlag er:

a) Minimum 3-årig helse- og/eller sosialfaglig utdanning på høyere nivå, og;

b) To år i 100% relevant yrkespraksis etter avsluttet utdanning. Som relevant yrkespraksis regnes erfaring som for eksempel sykepleier, radiograf, lege, vernepleier, barnevernspedagog, bioingeniør, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom og tannlege, eller erfaring fra andre relevante stillinger i helse- og/eller sosialsektoren

For øvrig skjer opptak etter forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Agder https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-11-24-3370?q=uia

Det gis ikke betinget opptak til masterprogrammet i helseinformatikk.

Problembasert læring er en sentral læringsform i programmet. Læring forutsetter at studenten jobber selvstendig, samtidig skjer læring også i samhandling med andre, i et læringsfellesskap der både medstudenter, lærere og andre inngår.

Det benyttes ulike former for studentaktive undervisnings- og læringsformer som:

• Fysiske ukesamlinger på universitetet hvert semester kombinert med nettbasert undervisning
• Veiledning både under ukesamlingene og i mellomperiodene
• Gruppearbeid, prosjektarbeid og rapportskriving

I arbeidet med oppgaver deltar studentene i prosjektseminarer. Her legges det særlig vekt på progresjon i arbeidet med oppgaven, blant annet gjennom presentasjon av problemstilling og metodevalg med respons fra medstudenter og lærere.

Det stilles krav om at alle studenter ved UiA har egen bærbar datamaskin til bruk i undervisning og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d

• Nettbasert studium med to ukesamlinger på universitetet hvert semester
• Veiledning både under ukesamlingene og i mellomperiodene
• Gruppearbeid, prosjektarbeid og rapportskriving
• Selvstudium
• Undervisningsspråk er i hovedsak norsk. Undervisningsspråk for masteroppgaven er engelsk. Litteratur: skandinavisk og engelsk

Dette er studiet for deg som ønsker å bidra i arbeidet med å forbedre arbeidsprosesser og tjenestetilbudet i helse- og omsorgssektoren ved bruk av ulike e-helse løsninger.

Om studiet

Helseinformatikk studiet gir deg kompetansen som kreves for å designe, implementere og evaluere IKT-løsninger som kan forbedre både arbeidsprosesser og tjenestekvalitet. Studiet kombinerer teoretisk kunnskap med praktisk anvendelse, og forbereder deg for en karriere der du kan bidra til innovasjon og effektivisering innenfor helsesektoren.

Hva lærer du?

Gjennom masterprogrammet i helseinformatikk får du en dyp sosioteknisk forståelse for hvordan teknologi kan utnyttes for å møte endringer og behov innen helse-, omsorgs-, og velferdssektoren. Du vil lære om viktige temaer som teknologiforståelse, systemutvikling, prosjektstyring, og evaluering, samt innsikt i endringsledelse og organisasjonsdynamikk.

Samspillet mellom teknologi, mennesker og organisasjoner står sentralt, og du vil utvikle evnen til å bidra aktivt i utformingen av fremtidens informasjonssystemer.

Jobb- og karrieremuligheter

Med en master i helseinformatikk åpner det seg et bredt spekter av karrieremuligheter i både offentlig og privat sektor.

Som utdannet fra dette programmet kan du blant annet jobbe med prosjektledelse, systemutvikling, IKT-konsulenttjenester, forskning, fagutvikling og/eller undervisning innen helseinformatikk. Du vil være attraktiv for stillinger i helseforetak, kommuner, offentlig forvaltning og privat næringsliv, hvor det er behov for din ekspertise.

Masterstudiet i helseinformatikk er et samarbeid mellom Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Fakultet for teknologi og realfag og Fakultet for samfunnsvitenskap. Studiet bygger på en problemorientert tilnærming, sentralt i dette er kritisk analyse, refleksjon og forskningsmessig tilnærming til problemstillinger i helse- og sosialfaglig praksis. Forskningsmetode og prosjektarbeid er sentralt i programmet.

Studiet er bygd opp av sju emner fordelt over tre studieår. I alle studieår er ett av emnene organisert som prosjektarbeid.

Fakultet for helse- og idrettsvitenskap legger til rette for studentutveksling gjennom etablerte mobilitetsprogrammer. Det er lagt opp til at studentene kan søke om utvekslingsopphold ved en av fakultetets samarbeidsinstitusjoner i utlandet i ett eller to semestre mens masterprosjektet gjennomføres.

Betydelige deler av pensum er på engelsk, og studentene lærer slik engelsk fagterminologi. Noe av undervisningen blir også gitt på engelsk. Emnet HSI501-G Master’s Project kan gjennomføres på engelsk, og er tilgjengelig for innreisende utvekslingsstudenter.

Studiet gir grunnlag for tilsetting i stillinger hvor helseinformatikk er en sentral kompetanse i arbeidet med å forbedre tjenestetilbudet i helse-, omsorgs- og velferdssektoren.

Annet aktuelt arbeid er undervisning, forskning, fagutvikling i helsetjenestene eller vitenskapelige stillinger ved universiteter og høgskoler, samt lederstillinger.