Spesialsykepleie, masterprogram

• Bachelorgrad i sykepleie
• Minimum to års erfaring som autorisert sykepleier
• Eventuell tidligere videreutdanning i anestesi-, barn-, intensiv-, operasjons- eller kreftsykepleie kan gi grunnlag for opptak til masterprogrammet

Andre krav i løpet av studiet

• Du må ha en politiattest, du vil få mer informasjon om dette etter studiestart.
• Løpende skikkethetsvurderingav studenten foregår i løpet av hele studiet.

Søkekoder for ulike spesialiseringer:

• Anestesisykepleie: 9905
• Barnesykepleie: 9908
• Intensivsykepleie: 9906
• Kreftsykepleie: 9902
• Operasjonssykepleie: 9907

Grunnlag for opptak til masterprogrammet i spesialsykepleie med spesialisering i anestesi-, barne-, intensiv-, operasjon- eller kreftsykepleie er bachelorgrad i sykepleie og minimum ett års ansiennitet som autorisert sykepleier i 100 % stilling.

Ordinært gjennomføres praksis i Agder. I enkelte av spesialiseringene kan det bli tilbudt opptak til programmet med kvoter for gjennomføring av praksis i andre fylker.

Opptak skjer etter Forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Agder.

I masterprogrammet legges det til rette for faglig utvikling slik at studentene i løpet av studiet kan utvikle profesjonell kompetanse og identitet som spesialsykepleier. Studiet legger vekt på integrering av teoretisk kunnskap og klinisk erfaring og vektlegger varierte undervisnings- og læringsformer.

Et bredt spekter av lærings- og undervisningsformer tas i bruk for læring av praktisk og teoretisk kunnskap, både i campusbaserte og kliniske studier. Det benyttes ulike former for studentaktiv undervisning. Dette inkluderer blant annet forelesninger, gruppearbeid, simulering, øvelser, veiledning samt innlevering av oppgaver.

Ved at studentene møtes som ansvarlige deltakere i egen læring, legges det til rette for et læringsmiljø preget av sosialt og akademisk fellesskap mellom studenter, lærere og praksisveiledere.

I kliniske studier vil fokus være på funksjonsdyktighet og handlingskompetanse i forhold til spesialsykepleiers ansvarsområde. Studentene skal utvikle kompetanse i å drive kunnskapsbasert praksis. De praktiske studiene er veiledede i den forstand at hver student følges opp av praksisveileder ved praksisstedet og praksislærer fra universitetet.

Det benyttes varierte vurderingsformer for å sikre sammenheng med de ulike emnenes læringsutbytte og arbeidsform og for å sikre helhet og kvalitet i utdanningen. Teoretiske emner vurderes gjennom skoleeksamen, hjemmeeksamen og masteroppgaven. Alle eksamener skal besvares individuelt, med unntak av masteroppgaven. Denne kan leveres individuelt eller som gruppeoppgave.

Kliniske studier vurderes i formelle samtaler som dokumenteres i vurderingsskjema. De formelle samtalene er samtaler mellom student, lærer og praksisveileder. Hensikten er å vurdere studentens kliniske kompetanse i forhold til gjeldende læringsutbytte.

• Teoriundervisningen på campus er fordelt mellom Kristiansand og Grimstad. De kliniske studiene avholdes i hovedsak ved Sørlandet sykehus HF (SSHF) sine virksomhetssteder i Kristiansand og/eller Arendal. Studenter kan få praksis ved begge steder i løpet av studiet. Studenter ved spesialiseringen i kreftsykepleie gjennomfører også praksis ved kommuner i Agder.
• Studentene må legge frem politiattest ved opptak til studiet.
• I programmet foregår det løpende skikkethetsvurdering av studentene gjennom hele studiet. Denne skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helsepersonell. Det er viktig at du som student er orientert om dette. Du finner ytterligere informasjon om skikkethetsvurdering her: https://www.uia.no/studier/for-studenter/administrer-dine-studier/skikkethetsvurdering.html
• Det stilles krav om at alle studenter ved UiA har egen bærbar datamaskin til bruk i undervisning og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d.
• Det tas forbehold om oppstart av alle spesialiseringer hvert år.

Læringssyn

Studiet bygger på et sosiokulturelt læringssyn som vektlegger læring som felles virksomhet og som sosial praksis. Læring forutsetter at studenten jobber selvstendig, men læring skjer også i samhandling med andre, i et læringsfellesskap der både medstudenter, lærere og andre inngår.

Læring er også forstått konstruktivistisk, det vil si at den som lærer, selv må konstruere sin egen kunnskap gjennom egen virksomhet. Tanken er at studentene lærer best når de inngår i forpliktende fellesskap med andre studenter, med lærere og andre ressurspersoner, og når deres læring er koordinert slik at det de arbeider med er tematisert og konsentrert i tid og rom. Det konstruktivistiske premisset innebærer at den lærende konstruerer sin egen forståelse av stoffet, presenterer det i en eller annen offentlighet og får feedback på slike utkast raskt slik at han/hun kan komme videre i å konstruere sin innsikt. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding, formativ vurdering og veiledning være sentrale virksomheter som driver læringen framover.

Læring betraktes som en prosess, der målet er endret kunnskapsforståelse, atferd og holdninger. Lærere, praksisfelt og studenter har sammen ansvar for å skape et godt og åpent læringsmiljø som skal bidra til personlig og faglig utvikling og dermed påvirke læringsresultatene.

Arbeidsformer

Studiet legger vekt på integrering av teoretisk kunnskap og klinisk erfaring og vektlegger varierte undervisnings- og arbeidsmåter og tett oppfølging av den enkelte student. Det gis tilbakemeldinger underveis i form av ulike evalueringssamtaler, flere mindre eksamener samt innlevering av oppgaver.

Det benyttes ulike former for studentaktive metoder som nettbasert undervisning, gruppearbeid, seminar-, refleksjons- og veiledningsgrupper, simulering, kliniske studier og selvstudium. I tillegg gis det forelesninger.

I arbeidet med masteroppgaven deltar studentene i ulike veiledningsgrupper og seminarer. Her legges det særlig vekt på progresjon i arbeidet med masteroppgaven, blant annet gjennom presentasjon av problemstilling og metodevalg med respons fra medstudenter og lærere.

I kliniske studier skal funksjonsdyktighet og handlingskompetanse i spesialsykepleie oppnås. Studentene skal utvikle kompetanse i å drive kunnskapsbasert praksis. Spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke krever bl.a. en god kunnskapsbase for å tilegne seg kompetanse i å få rask oversikt over pasientsituasjonen, evne til å gjøre raske beslutninger, sette tiltak ut i handling og vurdere/evaluere dem - samtidig som etiske vurderinger gjøres underveis.

For å oppnå dette anvendes veiledning i form av "mester-svenn-læring", refleksjonsgrupper, refleksjonsnotat og integrering av forskningsbaserte kunnskap i samhandling med praksisveiledere, lærere og medstudenter. For å utvikle handlingskompetanse som spesialsykepleier vil det være en stadig veksling mellom teoretisk spesialisering og kompetanseutvikling i det kliniske felt.

Funksjonsdyktighet kan beskrives som metodekompetanse, fagkompetanse, sosial kompetanse og læringskompetanse. Disse fire kompetanseelementene utvikles gjennom teoretiske og kliniske studier, og utgjør det som kalles handlingskompetanse (Pettersen og Løkke, 2004).

Metodekompetanse går på å vite hvorfor og hvordan. Utføre og begrunne handlinger.

Fagkompetanse omfatter evne og ferdighet i å observere, analysere og reflektere den faglige teoretiske forståelsen og innsikten systematisk. Forklare og begrunne handlingsstrategier.

Sosial kompetanse omfatter evne til å etablere, gjennomføre og vedlikeholde relasjoner. I masterprogrammet vil det si både til pasienter, pårørende og kollegaer.

Læringskompetanse omfatter "å lære det å lære". Det innebærer evnen til å løse nye og ukjente problemer basert på tidligere erfaring og ny kunnskap. (Pettersen og Løkke, 2004)

Studentene i masterprogrammet er allerede autoriserte sykepleiere med opparbeidet kompetanse gjennom utdanning og praksiserfaring, og studentene preges av erfaringskunnskap. Forskning viser blant annet at erfaringskunnskap er knyttet til konkret handling, til konkrete situasjoner, eksempler og fortellinger. Arbeidsformene i studiet er derfor basert på både teoretisk fremstilling av feltets problemstillinger og refleksjon over egne og andres praksiserfaringer. I kliniske studier, forelesninger og ulike grupper vil man problematisere, reflektere over og til dels praktisere metoder som er sentrale i klinisk spesialsykepleie.

Som spesialsykepleier åpner du dørene til avanserte roller innen helsevesenet. På UiA kan du velge mellom spesialisering som anestesisykepleier, barnesykepleier, intensivsykepleier, operasjonssykepleier eller kreftsykepleier.

Om studiet

Vår master i spesialsykepleie er utviklet for å møte de høye kravene i dagens helsevesen, med fokus på å utdanne spesialsykepleiere som kan yte omsorg til akutt kritisk syke pasienter, og medvirke i utvikling av kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde.

Her kan du lese mer om studiets fire spesialiseringer, hver rettet mot å utvikle dyptgående ferdigheter og kunnskaper innenfor hvert felt:

• Anestesisykepleie
• Barnesykepleie - neste oppstart høst 2026
• Intensivsykepleie
• Kreftsykepleie
• Operasjonssykepleie

Vår tilnærming integrerer faglig teori med praktiske ferdigheter, sikret gjennom simuleringer og laboratoriearbeid som speiler virkelige scenarier.

Hva lærer du?

Programmet består av felles og fagspesifikke områder, og metode og vitenskapsteori. Samlet gir dette kunnskap og ferdigheter for å gjennomføre forskningsprosjekt med relevans for akutt og kritisk sykepleie. De spesialiserte emnene utforsker de unike utfordringene og mestringsstrategiene knyttet til å være akutt eller kritisk syk, med en betydelig del av studiene viet til kliniske erfaringer. Masteroppgaven står som et selvstendig vitenskapelig arbeid, og tilbyr en mulighet til å bidra til feltets forskning og utvikling.

Jobb- og karrieremuligheter

Studiet gir grunnlag for en rekke avanserte roller i spesialist og kommunehelsetjenesten og i helsevesenet, fra spesialavdelinger i sykehus til ledelse, undervisning, og forskning.

Etter fullført utdanning kan du jobbe som anestesisykepleier, barnesykepleier, intensivsykepleier, operasjonssykepleier eller kreftsykepleier. Ytterligere muligheter inkluderer roller innen undervisning, forskning, ledelse, eller i kommunehelsetjenesten, hvor du vil ha en avgjørende rolle i å forbedre pasientomsorgen.

Hensikten med masterprogrammet er å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere som kan utøve spesialsykepleie til pasienter i alle aldre som skal opereres, har fått en skade, er rammet av akutt og/eller kritisk sykdom, kreftsykdom eller har fått en forverring av langvarig sykdom og bistå deres pårørende i og/eller utenfor et høyteknologisk miljø. Studiet møter krav som i dag stilles innen spesialsykepleie og er i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier.

Studiet skal bidra til å øke teoretisk, praktisk og forskningsbasert kunnskap innen spesialsykepleie og legge grunnlag for at spesialsykepleieren benytter relevant forskning og bidrar aktivt i direkte pasientkontakt, undervisning og forsknings- og fagutviklingsarbeid. Videre skal studenten kvalifiseres i kritisk analyse, refleksjon og forskningsmessig tilnærming i spesialsykepleiefaget.

Programmet består av fellesemner og fagspesifikke emner. Fellesemner skal gi innsikt i kvalitative og kvantitative forskningstradisjoner og metoder med spesiell relevans for forsknings-, utviklings- og kvalitetsforbedrende arbeid innenfor helsefaglig arbeid generelt og arbeid med akutt og/eller kritisk syke spesielt. De fagspesifikke emnene skal gi innsikt i felles temaer som opplevelser, reaksjoner og mestringsstrategier i å være akutt, kritisk og/eller alvorlig syk og fagspesifikke tema i forhold til utøvelse av spesialsykepleie i de ulike spesialiseringene. Kliniske studier utgjør 45 studiepoeng (i kreftsykepleie 30 studiepoeng) av programmet og fremkommer som egne fagspesifikke emner. Masteroppgaven er en sentral del av studiet og er et selvstendig vitenskapelig arbeid innenfor spesialsykepleie, der studenten må benytte relevant forskning og får mulighet til å bidra til forsknings- og fagutviklingsarbeid.

Studiet bygger på forskriftene om nasjonale retningslinjer for anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie, fastsatt av Kunnskapsdepartementet.

Emnehefter med spesifisering av emneinnhold vil bli gjort tilgjengelig for studentene via UiA sin læringsplattform.

Fakultet for helse- og idrettsvitenskap legger til rette for studentutveksling i Europa gjennom etablerte mobilitetsprogrammer som Erasmus+ og Nordplus, men også gjennom bilaterale avtaler med universiteter i land utenom EU, for eksempel i Afrika, Australia og USA. Utveksling kan foregå blant annet i forbindelse med gjennomføring av masteroppgaven, men det kan også legges til rette for utveksling på andre tidspunkter. Studenter kan delta i ordningen med internasjonalt sertifikat: International Certificate of Learning (CIL).

Undervisningsspråket er hovedsakelig norsk. I noen emner vil deler av undervisningen foregå på engelsk, og i emnene inngår engelskspråklig pensum.

Utveksling, både for innreisende og utreisende studenter, kan foregå i forbindelse med kliniske studier eller arbeid med masteroppgaven.

For spesialiseringene i anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie gjelder: Faglig spesialiseringsemne i 1. semester og kliniske studier i 1. og 2. semester må være bestått før studentene kan starte i kliniske studier i 3. og 4. semester. Emnet ME-440 Vitenskapsteori og metode må være bestått før studenten kan få veiledning på masteroppgaven. Alle emner bortsett fra kliniske studier III må være bestått før masteroppgaven kan leveres.

For spesialisering i kreftsykepleie gjelder: Faglig spesialiseringsemne i 1 semester og kliniske studier i 2 semester må være bestått før kliniske studier i 3 semester. Alle emner bortsett fra SY-451 må være bestått før masteroppgaven kan leveres.

Se ellers den enkelte emnebeskrivelse.

Spesialsykepleiere med spesialisering i anestesisykepleie er kvalifisert for arbeid på sykehus i anestesiavdeling, intensivavdeling og i akuttmottak, og har en plass i prehospitalt arbeid samt ved transport av akutt og/eller kritisk syke pasienter.

Spesialsykepleiere med spesialisering i barnesykepleie har sitt arbeid i neonatal-, barne- og intensivavdelinger, poliklinikker og voksenavdelinger med sengeplasser for barn. Habiliteringsavdelinger, kommunehelsetjenesten og barne- og ungdomspsykiatri vil også være aktuelle arbeidsområder.

Spesialsykepleiere med spesialisering i intensivsykepleie arbeider primært i spesialavdelinger på sykehus, dvs. intensiv-, overvåknings- og postoperativavdelinger. De kan også arbeide ved nyfødtavdelinger, ambulansetjenesten, AMK-sentraler, akuttmottak, dialyseavdelinger og transport av akutt og/eller kritisk syke pasienter.

Spesialsykepleiere med spesialisering i operasjonssykepleie er kvalifisert for arbeid i sykehusenes operasjonsavdelinger, dagkirurgiske enheter, kirurgisk poliklinikk, akuttmottak/skadestuer, legevakt, katastrofeteam og sterilsentral. Spesialsykepleieren arbeider selvstendig og samarbeider nært med annet helsepersonell som kirurg, anestesisykepleier og anestesilege.

Spesialsykepleiere med spesialisering i kreftsykepleie kan arbeide innenfor spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, i rehabiliteringsinstitusjoner og ulike private virksomheter.

Andre aktuelle arbeidsområder for spesialsykepleiere er undervisning, forskning, fagutvikling i sykehus eller vitenskapelige stillinger ved universiteter og høgskoler, samt lederstillinger. Spesialsykepleiere er videre kvalifisert for arbeid i kommunehelsetjenesten. Spesialsykepleiere er også kvalifisert for internasjonalt arbeid, arbeid med bistandshjelp ved humanitære kriser av ulik art globalt.

Studiet kvalifiserer for opptak til doktorgradsstudier.

Studenter som avslutter utdanningen etter 90 studiepoeng, har fullført videreutdanning i anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- eller kreftsykepleie og er kvalifisert for arbeid som spesialsykepleier, samt til å medvirke i utvikling av kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde.